– Dette er den beste eksportmåneden for norsk sjømat noensinne. Eksportverdien for oktober i år er 600 millioner kroner, eller 6 prosent, over forrige verdirekord fra oktober 2016, sier administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.
Det samlede eksportvolumet var 12 prosent lavere i oktober enn i samme måned i fjor, men verdien av sjømateksporten økt med 10 prosent. Hittil i år har Norge eksportert 2,2 millioner tonn sjømat til en verdi av 80,7 milliarder kroner – 6 prosent økning i volum og 4 prosent, tilsvarende 3,2 milliarder kroner, i verdi.
Også norske lakseeksport nådde ny «all time high» i oktober, ifølge Sjømatrådet. 104.000 tonn laks for 6,5 milliarder kroner ble sendt ut av landet.
– Oktober måned slår alle rekorder, og det har flere årsaker. Det var en litt svak septembermåned, men eksporten har tatt seg kraftig opp nå i oktober. Polen og Nederland, som først og fremst er videreforedlingsmarkeder, hadde i oktober en volumvekst på henholdsvis 43 og 29 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges Sjømatråd.
Den norske lakseeksporten økte i volum med 8 prosent og i verdi med 15 prosent, tilsvarende 827 millioner kroner, fra oktober i fjor. Aandahl mener prisøkningen skyldes at etterspørselen etter norsk laks igjen vokser internasjonalt. Polen og Frankrike var de største markedene for laks.
Hittil i år har Norge eksportert 862.000 tonn laks for 55,8 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 7 prosent, mens verdien økte med 5 prosent eller 2,5 milliarder kroner, fra samme periode i fjor.
– Det var eit lite familieselskap, og eg har gått nede på gulvet her sidan eg var fem år gamal. Den gangen var det veldig dårlege forhold samanlikna med i dag. Det var kaldt – og det var nesten like mykje vinter inne som ute. Det var ein oppstart, og det var mange periodar kor me ikkje hadde råvarer. I dag produserer me laks kvar einaste dag, seier Jacobsen til iLaks.
Slik oppsummerer han, kort, forandringane i Bakkafrost sidan hans far (Hans) og onkel (Róland) skipa selskapet tilbake i 1968. Då var Regin to år gamal. Tre år seinare sprang han rundt i dei gamle lokala i Glyvrar.
Kom rett frå skulebenken
– Eg kom inn i selskapet i 1982, med ansvar for økonomi. Då var eg 16 år, og jobba etter skuletid samstundes som eg studerte, seier han.
I 1989, 23 år gamal, vart han administrerande direktør. Det skjedde ti år etter at selskapet byrja med oppdrett av laks.
Bakkafrost-direktør Regin Jacobsen. FOTO: Ole Alexander Saue.
Strategiendring på 90-talet
– Først produserte dei sildeprodukt, av sild fanga på Færøyane. Me hadde lokale ressursar som me produserte til filet, glas-produkt, karrisild, krydra sild, marinert sild og med vinsaus. Den var spesiell, og fekk høgare verdi. Det var idéen.
Etter kvart byrja dei å produsere andre produkt. Laksen skulle vise seg å ta selskapet til nye høgder.
– Dei største utfordringane for oss var perioden på slutten av 1980-, og byrjinga av 1990-talet. Me fekk sjukdom på Færøyane, og store deler av næringa gjekk konkurs. Det var ein vanskeleg periode, òg for Bakkafrost, legg han til.
– På midten av 90-talet endra me strategi, og byrja å fokusere meir på verdikjeden. Det er den same strategien me byggjer på i dag.
– Tida etter ILA-krisa på byrjinga av 2000-talet var vanskeleg. Me tok nokre riktige avgjerder om å fusjonere og kjøpe opp selskap. Det var ein vanskeleg periode frå 2003 til 2009. Eg har ikkje oversikt over kor mange selskap me kjøpte opp, men det var mange.
Slakteriet i Glyvrar på Færøyane. FOTO: Ole Alexander Saue.
Maritime tradisjonar
Færøyane sitt største desidert selskap er ikkje særleg stort i internasjonal målestokk. Landet står for om lag to til tre prosent av lakseproduksjonen på verdsbasis.
Dei har om lag 50.000 innbyggjarar, og over 1.100 jobbar i Bakkafrost. På Færøyane har dei livnært seg på kystnæringane sidan tidenes morgon. Det har kome Bakkafrost til gode.
– Ein av styrkane på Færøyane er at me har ein lang historie når det gjeld dei maritime miljøa. Færøyingane har tradisjon for å vere på sjøen og operere med både småbåtar og skip. Me har gode folk som kan handtere alle moglege maritime oppgåver. Ein er interessert i det som skjer på sjøen. Det er enkelt å få ein med røynsle frå sjøen til å bli dyktig med oppdrett, seier Regin Jacobsen.
– No vert det færre og færre som kjem frå fiskeri til oppdrett. Fleire – og yngre folk – kjem direkte til oppdrett. Generelt har ein stor forståing for oppdrett på Færøyane, så det er relativt enkelt å finne folk.
I fjor nådde Optimar 1,1 milliardar kroner i driftsinntekter. Målet er å bli minst tre gangar større innan få år, sa Sætre då han møtte Stortingets næringskomite førre veke. Det skriv Nett.no.
Optimar lagar utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringa og skal vekse både i dei marknadane selskapet er i dag, og ved å gå inn på nye område.
Fleire jobbar
I dag har Optimar-konsernet 456 tilsette, fleirtalet av dei i Noreg. Og det skal bli enda fleire, sjølv om veksttakten for arbeidstokken truleg ikke blir like stor som dei to siste åra, ifølgje Sætre.
Omsetninga passerte ein milliard i 2016, og konsernet hadde nesten 650 millionar det året.
Framover ventar Sætre at selskapet kjem til å trenge mange folk med kompetanse selskapet ikkje har i dag, først og fremst for å bidra til større automatisering og digitalisering.
Akkurat kor raskt selskapet skal bli tre gangar større vil ikkje Sætre vere meir presis på enn å seie at det skal skje «i løpet av dei neste åra».
– Eg vil ikkje konkretisere det , for det skal ikkje gå på bekostning av kvalitet, seier Sætre til Nett.no.
Mjøl og olje
I dag lagar Optimar anlegg for handtering og bearbeiding av fisk for større fiskebåtar, for fiskeindustrien på land og for oppdrettsnæringa, der selskapet er mest kjent for sitt eigenutvikla avlusninganlegg.
Selskapet lagar og fabrikken i Aker Biomarines nye krilltrålar. Kunnskapen derifrå gjer at selskapet og vil satse på anlegg for å lage fiskemjøl- og fiskeolje, seier Sætre.
Kva andre område selskapet eventuelt skal gå inn på vil Sætre ikkje kommenter, men peikar på at Optimar pr. i dag har rundt 20 ulike produkt under utvikling som selskapet førebels ikkje har vist fram i marknaden.
Optimar har hovudkontor på Valderøya i Giske kommune på Sunnmøre og er eigd av Haniel, eit tysk familieigde selskap, som kjøpte aksjemajoriteten i Optimar i desember i 2017.
Styret har besluttet et kvartalsutbytte på 2,60 kroner per aksje som følge av et godt resultat, gode markedsutsikter og en solid finansiell posisjon.
– Dette har vært et meget godt kvartal for Marine Harvest. Etterspørselen etter laks fortsetter å øke globalt, noe som øker verdien på våre produkter og har gitt et rekordhøyt operasjonelt resultat i tredje kvartal, sier konsernsjef, Alf-Helge Aarskog, i en pressemelding.
Marine Harvest genererte 990 millioner euro i driftsinntekter i tredje kvartal 2018. Dette er det høyeste selskapet har oppnådd i et tredjekvartal.
Totalt slaktevolum i kvartalet var 109 896 tonn. Estimert slaktevolum for 2018 er uendret på 380 000 tonn. Selskapet forventer å slakte 430 000 tonn i 2019.
Marine Harvest Norway oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 2,25 euro i kvartalet, mens Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på henholdsvis 1,36 og 1,05 euro. Marine Harvest Chile oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,28 euro i kvartalet.
Marine Harvest Fish Feed fikk et operasjonelt driftsresultat på 7,3 millioner euro. Consumer Products rapporterte et operasjonelt driftsresultat på 16,0 millioner euro.
– Marine Harvest Fish Feed produserte rekordmye fôr i tredje kvartal, og jeg er veldig fornøyd med at veksten fortsetter med oppstart av en ny fôrfabrikk i Skottland i 2019. Veksten og marginoppnåelsen i vår videreforedlingsvirksomhet i USA og Asia er også svært gledelig, sier Aarskog.
En lettmatros på brønnbåten Øysund havnet i sjøen sør for Haugesund, 16. november i fjor. Mannen omkom på sykehus dagen etter. Han var 54 år gammel og kom fra Hordaland.
Havarikommisjonen har undersøkt ulykken siden 29. november i fjor. I rapporten fra Statens havarikommisjon får rederiet Sølvtrans to såkalte sikkerhetstilrådninger. Havarikommisjonen mener følgende var mangelfullt:
Rederiet og skipsledelsen hadde ikke etablert dokumenterte retningslinjer eller rutiner for bruk av kommunikasjonsmidler eller personlig sikkerhetsutstyr ved opphold eller arbeid på dekk.
Rederiets «mann over bord»-prosedyrer var ikke tilstrekkelig implementert. Blant annet hadde ikke livbåten redskaper om bord som kunne hjelpe mannen opp i båten.
Sølvtrans blir nå rådet om å revidere prosedyrene, og gjennomføre en ny risikovurdering av farene ved ferdsel på dekk.
– Vi har sett rapporten og har ikke noen kommentarer utover den. Vi er enige i tiltakene de har presentert, og hadde allerede før ulykkens startet med utbedringer, sier Sølvtrans-sjef Roger Haslebakk til Sysla.
– Ikke gode nok retningslinjer
Havariinspektør Anett Nyberg i Havarikommisjonens sjøfartsavdeling sier at både retningslinjer og implementering av prosedyrer var for dårlig.
– Rederiets retningslinjer for ferdsel på dekk og bruk av kommunikasjons- og personlig sikkerhetsutstyr var ikke gode nok. I tillegg var MOB-øvelsene noe mangelfulle, og mannskapet må øve på mer realistiske situasjoner i henhold til prosedyrene, sier Nyberg til Sysla.
– Vi mener at rederiet må utarbeide de overordnede retningslinjene for ferdsel på dekk, og fartøyet må selv vurdere de lokale forholdene, som for eksempel værforhold og hvem som skal utføre arbeidet, og basert på dette identifisere nødvendige sikkerhetstiltak i det konkrete tilfellet.
Sannsynligvis truffet av bølge
Brønnbåter som Øysund har styrhus foran og maskinrom bak på båten. Det er lavt fribord i fullastet tilstand, noe som ofte medfører overvann på dekk under seilas i grov sjø.
Lettmatrosen som omkom hadde gått akterover på dekk for å hjelpe en annen i mannskapet som hadde fått en fot i klem. Det var da lettmatrosen mest sannsynlig falt over bord etter at en bølge slo inn over dekk.
Han lå i vannet og ble reddet opp av mannskapet i Øysunds mann-over-bord-båt.
I rapportens konklusjon viser Havarikommisjonen til 13 punkter som sammen kan ha vært medvirkende det tragiske utfallet.
– Det er 13 punkter i vår konklusjon, og vi mener at de to sikkerhetstilrådningene oppsummerer ganske godt det vi har funnet av forbedringstiltak fra hendelsen, sier Nyberg.
Tre brasilianske selskaper innen fiskefôrbransjen knyttes til grov kriminalitet. Disse leverer soyaproteinkonsentrat til fem norske selskaper.
Det er i en ny rapport utarbeidet av Framtiden i våre hender og Regnskogfondet, med bistand fra organisasjonen Reporter Brasil, at opplysningene kommer fram, skriver Dagbladet.
Rapporten beskriver alvorlig miljøkriminalitet, slavelignende arbeidsforhold, voldelige konflikter om landområder, ulovlig avskoging, bruk av ulovlige og illegale sprøytemidler, soya dyrket på urfolksterritorier og landområder gitt til jordløse.
Det er de tre selskapene Caramura, Selecta og Imcopa som får kritikk i rapporten. Disse tre leverer soyaproteinkonsentrat til flere store norske fiskefôrgiganter.
De brasilianske selskapene bestrider i all hovedsak anklagene i rapporten. Caramura innrømmer imidlertid at de har kjøpt soya fra en kontroversiell produsent, mens Imcopa sier at de har kuttet kraftig ned på leveransene fra denne produsenten. Selecta bestrider anklagene og mener det som framkommer i rapporten er feil
Dagbladet har kontaktet de norske selskapene Marine Harvest, Cargill, Polarfeed, BioMar og Skretting, som alle får leveranser fra de tre selskapene nevnt i rapporten. Samtlige sier de tar funnene svært alvorlig – og flere varsler oppvaskmøter og sier avtaler kan være i fare, skriver avisen.
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mener at soyaproduksjonen i Brasil truer livsgrunnlaget til fattige småbønder og urfolk.
– Dette kan vi ikke akseptere. Vi forventer at norske myndigheter satser på de bærekraftige råvarene og at fiskefôrprodusentene faser ut soyaen, sier hun.
Havila Kystruten seier ja, Hurtigruten seier nei.
No seier Marine Harvest, verdas største oppdrettsselskap, eit klart ja til Stad skipstunnel.
– Stad skipstunnel er viktig for oss for å sikre logistikken mellom våre anlegg og fabrikken på Eggesbønes, seier regiondirektør Asgeir Hasund i Marine Harvest til Nett.no.
Hasund er regiondirektør i Region Midt, som går frå Nordhordaland til og med Nord-Trøndelag.
Fremmar veksten
På Eggesbønes på nordsida av Stadlandet ligg eitt av verdas største mottaksanlegg for laks, og Marine Harvest har planar om å byggje fabrikken vidare ut.
Asgeir Hasund viser til at Norge har som mål å vekse kraftig innanfor sjømat, og han meiner at bygging av tunnelen er viktig for å fremme denne veksten.
– Vi er avhengige av gode og sikre transportløysingar for å ta unna denne veksten. Difor støttar vi Stad skipstunnel, seier Hasund.
Han opplyser at årleg har Marine Harvest 300-400 rundingar av Stad med ulike fartøy.
– I snitt vert 15-25 av desse påverka av vêrtilhøva.
Kritisk med levande laks
Han seier at mest kritisk er frakt med levande laks.
– Dette utgjer rundt 150 lastar per år, og vi må alltid vere ekstra på vakt når det er dårlege vêrmeldingar.
– Stad er ei utfordring for både servicefartøy, behandlingsfartøy og ikkje minst slep av utstyr til næringa som må gå over det utsette havområdet.
– Framtidsretta prosjekt
Hasund viser også til at tunnelen også vil gi betre forhold for transport av smolt og reinsefisk.
– Stadhavet er utfordrande, og tunnelen gir betre sikkerheit også for mannskapet på båtane.
Han håper tunnelen vert bygt.
– Vi meiner at dette er eit framtidsretta prosjekt som vil gi store positive ringvirkningar – ikkje minst for norsk sjømatnæring.
– Dette er en sak som har en vanskelighetsgrad langt utover det vanlige. Den er juridisk sett svært krevende, sier førstestatsadvokat Lars Fause til NTB.
Han forteller at han har gjort hjemmeleksene grundig foran ankesaken som tirsdag kommer opp til behandling i Høyesterett. Saken gjelder den latviske båten Senator, som i januar i fjor ble tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse.
Senator hadde med seg EU-lisens, men ble likevel ilagt millionbot i Norge.
EU-fartøyer ble kastet ut
Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015.
Les også: Snøkrabbe kan sette store interesser på spill
Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge.
Det provoserte EU, som nektet å godta forbudet. Som mottiltak begynte EU å gi egne lisenser til EU-fartøyer. Disse lisensene ble blankt avvist av Norge.
To parallelle spor
Arrestasjonen av Senator førte til en kraftig tilspissing av konflikten. Siden har saken fulgt to parallelle spor – det ene i rettsvesenet, det andre i diplomatiet.
Men EU har ikke opptrådt som noen enhetlig aktør i konflikten, mener Andreas Østhagen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Sammen med FNI-kollega Andreas Raspotnik har han sett nærmere på hvordan EU-siden har gått fram.
Konklusjonen er at særinteresser nærmest klarte å «kuppe» EUs interesse, forteller Østhagen.
– Opprinnelig var ikke dette en sak der EU som system gikk inn for å utfordre Norge. Men saken ble drevet fram av enkeltinteresser, hovedsakelig i Latvia, Litauen og Polen, som sakte, men sikkert fikk tannhjulene i gang, sier han.
Steile fronter
Etter hvert ble alle de store EU-institusjonene trukket inn: EU-kommisjonen, ministerrådet og EU-parlamentet. Konflikten vokste til å bli en kraftig hodepine i forholdet mellom EU og Norge.
Men i ministerrådet er det i første rekke enkeltland med berørte fiskere som har presset på. Flere andre land har ifølge Østhagen ønsket å dempe konfliktnivået. På samme måte er saken blitt løftet opp i EU-parlamentet av noen få representanter med stort personlig engasjement, med fiskelobbyen som aktiv pådriver i kulissene.
EUs fiskerisjef Karmenu Vella har sagt at de steile frontene gjør det vanskelig å finne en løsning. Forhandlingene mellom EU og Norge har i praksis stått bom fast siden i fjor.
Uenighet om Svalbardtraktaten
Det bakenforliggende problemet er uenighet om hvordan Svalbardtraktaten skal tolkes.
EU mener traktaten gir europeiske fiskere rett til å fange like mye snøkrabbe utenfor Svalbard som Norge. Det avvises av Norge, som mener Svalbardtraktaten ikke gjelder i de fjerne havområdene der fangsten foregår.
Har EU rett, kan det i siste instans bety at Norge også må dele på olje- og gassressursene i området.
Men saken mot Senator kan trolig avgjøres uten at Høyesterett trenger å ta stilling til hvordan Svalbardtraktaten skal fortolkes, mener Fause.
Han foretrekker å holde storpolitikken utenfor.
– Min oppgave er å prosedere en straffesak mot en skipper og et rederi. Jeg ønsker å holde saken på det nivået, sier han.
Har du fått med deg podkasten Det vi lever av? Denne episoden handler om etableringen av landanlegg for oppdrett, og hva det kan bety for den norske oppdrettsnæringen.
– Hydrogensulfid har vært et stort problem både for produksjon av storsmolt og landbaserte oppdrettsanlegg, sier sjømatanalytiker i DNB Markets, Alexander Aukner.
Han mener denne giftige gassen er en av de største biologiske utfordringene i oppdrett på land.
– Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort, og mye av fisken dør, forteller han.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Utfordringen kan oppstå på grunn av problemer knyttet til designet.
– Det kan være vanskelig å rengjøre under et filter, og det blir liggende slaggstoffer og annet, og det bygger seg hydrogensulfid. Kall det gjerne for en boble. Når den boblen sprekker, blir det et plutselig utslipp av en giftig gass som tar livet av fisken relativt kjapt, forteller han.
Gå ikke glipp av denne episoden av podkasten Det vi lever av: Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen?
Må lære av feil
I fjor døde rundt 300.000 laks i Atlantic Sapphires landanlegg i Hvide Sande i Danmark på grunn av hydrogensulfid i kombinasjon med oksygenmangel. Selskapet har i etterkant av hendelsen innhentet tekonologi fra oljeindustrien for overvåking.
Ved Fredrikstad Seafoods skal de snart sette den første fisken i vannet ved sitt landbaserte oppdrettsanlegg. Roger Fredriksen, sjef for produksjon ved anlegget, forteller at hydrogensulfid er en kjent problemstilling.
– Vi jobber selvfølgelig hardt for å både forebygge og avdekke dette. Jeg har inntrykk av at dette er noe bransjen har fokus på, sier han.
Nekst-gründer sier at det kan spøke for landanlegget
Av konkurransehensyn vil han ikke utdype mer konkret om hvordan de jobber rundt dette. Han mener en av de største fallgruvene for bransjen vil være å ikke lære av det som har blitt bygget så langt.
– Teknologien og biologien må prate sammen i designfasen. Der har næringen hatt noen smeller, det har vært noen uhell de siste årene, sier han.
Slik skal anlegget i Fredrikstad se ut. Illustrasjon: Nordic Aquafarms
Prøver å forebygge
Fredriksen peker også på tidlig kjønnsmodning og geosmin som utfordringer.
– Tidlig kjønnsmodning jobber vi hardt med hele veien for å finne gode løsninger på. Det har vært, og kan bli en utfordring, der konsekvensen kan bli betydelig, både med tanke på redusert tilvekst og kvalitet, sier han.
Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder
Det er geosmin som forårsaker dårlig smak på fisken. Om problemet oppstår, kan man løse det ved å rense fisken ved å la den gå i en annen type vann før slakting. Men dette er kostbart.
– Nøyaktig hvor geosmin kommer fra, og hvordan den akkumulerer i systemet, prøver vi å finne ut av. Kanskje kan vi klare å forebygge dette, sier han.
Finpusser fremdeles
I tillegg trekker Fredriksen fram teknisk svikt som et risikomoment.
– Det er komplisert teknikk, så risikoen for teknisk svikt vil alltid være der. Det kan redusere vannkvaliteten vesentlig, med økt dødelig og redusert tilvekst som resultat. Men dette er ting man kan løse ved backupsystemer og godt trent personell, påpeker han.
Han understreker at de i Fredrikstad er godt forberedt like før oppstart.
– Og vi har ennå litt tid til å finpusse formen, sier han.
Flere landanlegg
Stadig flere landanlegg for oppdrett er under planlegging, både på verdensbasis og i Norge. Men ennå vet vi ikke om denne produksjonsmodellen kan være på et stabilt høyt nivå over tid, påpeker Aukner i DNB Markets.
– Spørsmålet er om man kan gjøre det i en skala som er økonomisk attraktiv, det vet man ikke før man har noen som produserer i stor skala, sier sjømatanalytikeren.
Få også med deg denne episoden om Det vi lever av, som handler om skattlegging av oppdretterne. Er det på tide at de betaler mer til fellesskapet?
Ved den gamle hvalstasjonen på Eikeilen i Øygarden har selskapet Salmo Terra store planer om oppdrett av laks og ørret på land.
– Vi har kommet langt. Om det blir byggestart i år eller neste år er vanskelig å si, men vi håper å ha fisk i anlegget helt i slutten av 2019, sier daglig leder, Harald Schreiner Fiksdal.
Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene.
Skal bygge for 300 millioner
Salmo Terra har fått tillatelse til en kapasitet på 8000 tonn på Eikeilen.
Første fase av utbyggingen er anslått til rundt 300 millioner kroner, og selskapet jobber fortsatt med å få fullfinansiering av fase 1 på plass.
Illustrasjon av anlegget i Øygarden. Illustrasjon: Salmo Terra
– Vi tror landbasert oppdrett er en veldig god måte å ta fatt i en del utfordringer som oppdrettsnæringen har, som lakselus og andre miljøproblemer. Vi har tro på en kombinasjon av oppdrett på land og i sjøen, sier Schreiner Fiksdal.
Første byggetrinn vil omfatte bygging av to haller på 3000 kvadratmeter.
– Det er viktig at norske aktører deltar i denne utviklingen, slik at vi kan være i forkant, forstå teknologien og beholde det fortrinnet vi har innen oppdrett i dag, sier Kai André Stæger-Holst i Salmo Terra.
100 millioner laksemåltider
Andre som satser stort på land i Norge er Salmon Evolution, som i juli fikk tillatelse til et landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy i Fræna i Møre og Romsdal.
Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året.
Daglig leder i Salmon Evolution, Ingjarl Skarvøy, håper på byggestart for det første byggetrinnet i løpet av 2019.
Før byggingen kan settes i gang er Salmon Evolution avhengige av å få på plass finansieringen. Prislappen for full utbygging vil passere 3 milliarder kroner.
– Vi jobber videre med konseptet og tar sikte på en emisjon nå i høst, slik at vi kan komme i gang med prosjektering på nyåret, sier Skarvøy.
Anlegget skal ligge på Indre Harøy i Fræna. Foto: Salmon Evolution
Støtte fra Innovasjon Norge
I Florø har Havlandet Havbruk fått konsesjon til 200 tonn laks i året til sitt pilotanlegg, som har byggestart i 2019.
Vel 30 millioner kroner er investert i pilotanlegget, med 15 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, samt aksjonærer i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebanken Vest.
Målet er et fullskala landbasert anlegg, med årlig produksjon på 10.000 tonn slakteklar laks.
– Vi begynner med moderat produksjon for å dokumentere at det er mulig kommersielt. Deretter vil vi øke produksjon hvis det er lønnsomt, sier Halvard Hovland, daglig leder for Havlandet Marin Yngel.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
– Kapitalkrevende prosjekter
Fakta
I landbaserte oppdrett avles fisken i vanntanker på land, i stedet for i merder eller i lukkede anlegg i sjøen.
Oversikten fra Fiskeridirektoratet viser selskaper som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land.
De fleste oppdrettsselskaper driver allerede med oppdrett på land kalt smoltproduksjon, hvor fisken avles opp i kar før den settes ut i sjøen.
Lengst fremme blant aktørene som satser på landbaserte anlegg i Norge er Fredrikstad Seafood, som er klar for oppstart før jul. Nordic Aquafarms, som i hovedsak eier Fredrikstad Seafoods, satser også knallhardt i USA.
– Dette er kapitalkrevende prosjekter. I Fredrikstad er det snakk om flere hundre millioner, sier administrerende direktør Bernt-Olav Røttingsnes.
Norske banker har tidligere vært negative til finansiering av denne typen anlegg, og DNB har tidligere uttalt at de ikke gir lån til landbasert lakseproduksjon.
Røttingsnes forteller at finansiering av anleggene fortsatt er krevende.
– Jeg tror man generelt sett vil oppleve at interessen for landbaserte oppdrettsanlegg er ganske god om dagen, men det er trolig ikke lett å finansiere utbygging av denne typen anlegg i Norge. Da er det nok lettere å få finansiering til anlegg som er nærmere markedet, sier han.
