Lavere høstet volum, samt lavere prisoppnåelse for laks og ørret, er de viktigste drivere for resultatnedgangen. Ekskludert inntjening fra Villfangst, tilsvarer dette et driftsresultat per kilo før biomassejustering på 20,8 mot 25,8 kroner i samme periode i fjor, opplyser selskapet i en børsmelding tirsdag morgen.
– Jeg er tilfreds med resultatet vi oppnår i første kvartal 2018. Etterspørselen etter sjømat er sterk, og dette har gitt en positiv utvikling i prisene i første kvartal 2018, sier konsernsjef Henning Beltestad i en kommentar.
Konsernets resultat før skatt og før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble i første kvartal 2018 på 1.018 millioner kroner.
Fangst
Totalt fangstvolum i Havfisk var 22 268 tonn i første kvartal 2018, mot 20 586 tonn i samme periode i 2017. Av hovedarter var 9 275 tonn torsk, 3 686 tonn sei og 6 545 tonn hyse. Sammenlignet med første kvartal 2017 steg gjennomsnittlige priser for alle arter med 11 prosent i første kvartal 2018.
Fangstsegmentet bidro med et driftsresultat på 178 millioner kroner i første kvartal.
– Havfisk sin nyeste tråler, «Nortind», ble levert fra verftet i januar i år og har fungert svært tilfredsstillende. Dette, sammen med økt fangstvolum og høyere gjennomsnittlige priser, har bidratt til et godt kvartal for Havfisk, sier Beltestad.
– Bearbeding av hvitfisk i Norge er krevende. Konsernet har iverksatt en rekke tiltak og gjort investeringer både innen produksjon og på markedssiden for å bedre inntjeningen, men dette er et langsiktig arbeid der det vil ta tid å se betydelige forbedringer.
Høye kostnader
Segment Havbruk oppnådde et driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på 740 millioner kroner, etter å ha slaktet 38.000 tonn i første kvartal. EBIT/kg ble 19,7 kroner.
– Vi har fortsatt for høye kostnader i Lerøy Sjøtroll, mens utviklingen i Lerøy Midt og Lerøy Aurora er svært god. Per i dag ventes videre positiv utvikling i uttakskostnader i 2018, der effektene forventes å bli større i andre halvdel av året, forteller Henning Beltestad.
Vekst
Lerøy mener det er rom for driftsmessige forbedringer i alle de tre regionene hvor konsernet har havbruksaktivitet. Konsernets investeringer vil gi organisk volumvekst i alle regionene og betydelig reduserte produksjonskostnader i to av regionene. Per i dag forventes et høstet volum i 2018, inkludert andel av LSG sitt volum fra tilknyttede selskap, på 179.000 tonn.
I fangstleddet er konsernets beste estimat er fortsatt et fangstvolum av hvitfisk og reker i 2018 på om lag 65.000 tonn.
Styret forventer per i dag en sterk inntjening også i andre kvartal 2018 og for året 2018 som helhet.
– Kobberforurensing er svært alvorlig for miljøet i sjøen. Heldigvis stiller EUs vanndirektiv veldig strenge krav. Hvis kobberforurensningen er stor nok, kan situasjonen i fjordene være i strid med direktivet, sier Haltbrekken til BT.
Opphoping av kobber
Det er Fylkesmannen i Hordaland som har kartlagt en sammenheng mellom tettheten av oppdrettsanlegg og forurensning av kobber.
Oppdrettsnæringen bruker kobber som antibegroingsmiddel på nøter i matfiskanleggene.
Rengjøring av nøtene skjer ofte ved høytrykksspyling, som i sin tur fører til utslipp og opphoping av kobber rett under merdene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Måling av kobber i sjøen
Målingene i Radfjorden er gjort på 174 meters dybde. Her var kobbernivået 75 milligram kobber pr. kilo i sediment. Øverste grensen er 84 milligram kobber pr. kilo, før miljøforskriftene brytes.
Nest dårligste fjord er Hissfjorden som er en del av Hardangerfjorden nord for Varaldsøy. Der er det målt 50 milligram kobber pr. kilo.
Deretter følger Austfjorden (43 milligram), Fusafjorden (34 milligram), Kvinnheradsfjorden (30 milligram), Halsnøyfjorden (29 milligram) og Hjeltefjorden (22 milligram).
Blir stadig verre
Fylkesmannen har funnet at kobberforurensningen blir stadig verre i flere fjorder, og at det er en sammenheng mellom oppdrettstetthet og forurensning.
I Radfjorden i Nordhordland er forurensningen nå så høy at grensen for en akseptabel miljøtilstand er i ferd med å passeres.
Samme negative utvikling bekreftes i andre oppdrettsfjorder i Hordaland.
Kvinnheradsfjorden, Halsnøyfjorden, Hjeltefjorden, Austfjorden, Fusafjorden og Hissfjorden er undersøkt.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil ha svar på hva fiskeriministeren vil gjøre med kobberforurensning av fjordene. FOTO: ARE FØLI, SCANPIX
– Ikke akseptabelt
Forbruket av kobler i oppdrettsnæringen er mer enn fordoblet siden 2005.
Miljødirektoratet har beregnet at rundt 85 prosent, cirka 1000 tonn, lekker ut i miljøet hvert år.
SV vil nå ha svar på om situasjonen er den samme i oppdrettsfjorder andre steder i landet.
– Om det ikke finnes tilsvarende målinger i resten av landet, mener vi det er behov for det. Vi kan ikke sitte rolig å se på at denne forurensningen brer om seg. Her må både klima- og miljøministeren og fiskeriministeren på banen. En slik forurensning av matfatet er ikke akseptabel, sier Haltbrekken.
Les hele saken hos BT.
Oppdrettsdivisjonen og VAP-segmentet hadde en operasjonell EBIT på 216,8 millioner danske kroner, som tilsvarer en EBIT per kilo på 22,92 norske kroner.
FOF-segmentet (fiskemel, olje og fôr) fikk en operasjonell EBIT på 86,4 millioner danske kroner, etter at fôrfabrikken Havsbrún hentet inn 130.100 tonn råmateriale.
Alle tre
– I forrige kvartal leverte Bakkafrost godt i alle tre segmenter. Til sammenligning har Bakkafrost hentet fisk fra anlegg som har gjort det svakere i første kvartal 2018, og det påvirker produksjonskostnadene negativt i kvartalet. På den andre siden har lakseprisen vært sterk, og vi har sett en kraftig økning i prisen under en relativt kort periode, sier konserndirektør i Bakkafrost, Regin Jacobsen.
Bakkafrost guider et slaktevolum for 2018 på 51.000 tonn sløyd vekt.
Bakkafrost forventer å sette ut 13,9 millioner smolt i 2018, opp fra 9,9 millioner smolt i 2017. Selskapet skriver at smoltutsettet er et viktig element for å forutsi Bakkafrosts fremtidige produksjon.
Videre skriver selskapet at det har som mål å være selvforsynt med 500 gram smolt i 2020. Det nye klekkeriet som er under oppbygging i Strond, Klaksvík, er en viktig del av denne planen. Klekkeriet er forventet å starte drift i løpet av 2018 og være i full drift fra 2020.
Laksemelfabrikk
Bakkafrost har signert kontrakter for rundt 13 prosent av det forventede slaktevolumet i 2018. Kontraktdekningen er en nedgang fra i fjor. Den langsiktige strategien er å selge 40-50 prosent av slaktevolumene som VAP produkter på fastpriskontrakter.
Utsiktene for produksjon av fiskemel og fiskeolje avhenger av tilgang på råmateriale. Selskapet forventer relativt høy produksjon av disse i 2018.
Havsbrúns salg av fiskefôr forventes å være rundt 85.000 tonn, avhenging av eksternt salg.
Selskapet vil starte driften i inneværende kvartal for den nye laksemel og -oljefabrikken tilknyttet foredlingsanlegget ved Glyvrar.
Bak på dekket på den blåhvite arbeidsbåten «Lunnøy» arbeider trente røktere. Tauliner kledd med løvtynn lysebrun, nær gjennomsiktig sukkertare vinsjes om bord. Taren høstes og samles i containerne som står stablet på den åpne dekksplassen.
– De har høstet i to uker. Idag er siste høstningsdag. Og det har gått over all forventning, forteller Harald Sveier til iLaks.
Fakta
Ocean Forest AS er et samarbeid mellom Lerøy og Bellona.
Tang- og tareproduksjon integreres med tradisjonell lakseoppdrett.
Tanken er at det oppdrettsanleggene slipper ut av næringssalter og organisk stoff, kan brukes til å dyrke tare og blåskjell, som igjen kan bli mat og fôr.
Han leder Lerøy og Bellonas felleseide selskap Ocean Forest hvor ett av hovedfokusområdene er fangst av nitrogen-, fosfor- og CO2 ved produksjon av tare nær oppdrettsanlegg. Flatøyflu, en kort båttur fra fergeleiet på Hufthamar, er en av to lakselokaliteter Lerøy-konsernet har satt av til dette formålet.
Ressurser
Ideen er å introdusere nye oppdrettsarter til produksjon for humankonsum og fôr.
– Vi vil fange ressurser på avveie, og skal passe på at det blir biologisk og økonomisk bærekraftig. Planter trenger CO2, fosfor, nitrogen og sollys for å vokse. Det er det en betaler for i dyre dommer på Plantasjen. Dette slippes ut fra fisken.
Tunge grå skydotter driver fra Nordsjøen og inn over det austevollske øyriket. Regnbygene slipper ikke taket. Taren vokser best på våren. Da er den særlig proteinrik. Utover sommeren utvikles mer karbohydrater, samtidig som andre arter i varmere vann vokser på taren – og med det forurenser den. Derfor er våren et ideelt høstningstidspunkt.
Skal tjene penger
– I mandatet fra Lerøy ligger også en forventning om at en skal tjene penger på satsingen. I år tror jeg vi nesten går med overskudd, drister Sveier seg til å si.
Ocean Forest omsatte for 4,6 millioner kroner i fjor. Salget ble fordelt på 40 tonn tare. I år blir det mer.
– Taren brukes som en grønnsak, til smakstilsetning/krydder, tørkeflak (chips) og fôrtilsetning til dyr. Vi vil i år produsere 115 tonn. Det er relativt enkelt å oppskalere. Vi bruker ikke kjemikalier og avgir ikke næringssalter.
Kvalitet
Sukkertare er mer nøytral i smaken enn eksempelvis butare, som selskapet produserer ved Rongøy, lenger nord i Hordaland. Kvalitet er sentralt. Etter at taren er høstet har den svært kort holdbarhet på land – kun 24 timer.
– Vi har en produksjonslinje på Austevoll Laksepakkeri hvor taren blir fermentert eller frosset. Det er flere tareselskaper i Austevoll og på Sotra. Det er en gryende interesse og næringsvirksomhet, sier Sveier, og legger til at taren viser best tilvekst i overflaten. Produksjon foregår ned mot ti meters dyp.
Lerøy Ocean Harvest skal stå for den kommersielle produksjonen.
Mulig
Partneren Bellona ser med optimisme på verdiene som kan ligger i tareproduksjon.
– Vi tror dette blir en stor næring i Norge, og det vi har fått til her i Ocean Forest viser at en kan øke produksjonen betydelig. Dette er fullt mulig å industrialisere i stor skala, sier Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver havbruk i Bellona, til iLaks.
Les også: Dette håper Lerøy skal bli ny industri
– Ettersom vi tror at olje gradvis går tilbake, tror vi en trenger råvarer til biodrivstoff, materialer, petrokjemisk industri og tekstiler, legger han til.
Foto: Trine Forsland
Han står på kjøpesenteret i Bekkjarvik i Austevoll og venter på følget til sin japanske kollega Ken Saito.
Japanerne kommer med charterbåt fra Bergen og skal lære hvordan oppdrettsbransjen i Asia kan vokse.
Nei fra fiskeriministeren
Sandberg er tydelig på hva som ikke er veien å gå: En ny skatt på havbruk og oppdrett i form av en grunnrenteskatt, noe hans egen regjering nå skal utrede.
Siden nyheten om den nye oppdrettsskatten ble kjent før helgen, har aksjekursene på lakseselskapene slitt på Oslo Børs.
Det er stort flertall på Stortinget for at oppdretterne må beskattes hardere for bruken av fjordene. Regjeringen utreder en såkalt «overskuddsbasert grunnrenteskatt» som alternativ til en skatt på hver kilo produsert fisk, som SV har foreslått.
Det er Finansdepartementet som gjør utredningsjobben, basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Fiskerministeren sier nei.
Blindet av høye priser
– Politikerne er blindet av høye laksepriser og store overskudd hos oppdretterne. Dette er en beskatning jeg ikke ønsker, sier Sandberg til BT.
Japans fiskeriminister, Ken Saito, følger skipper Tor Magne Drønen og daglig leder Stig Østervold om bord i fiskebåten «Haugagut» i Torangsvåg på Austevoll. FOTO EIRIK BREKKE
Han skylder på de andre partiene på Stortinget.
– Stortingsflertallet har skapt situasjonen fordi Ap, Sp og KrF har hoppet av forliket om at man ikke skulle innføre produksjon- eller arealavgift når Havbruksfondet ble etablert, sier Sandberg.
– Utreder ting hele tiden
Havbruksfondet ble til i 2015 og gir kommuner med oppdrettsanlegg inntekter når produksjonen i anleggene økes eller det gis nye oppdrettskonsesjoner.
Fakta
Grunnrentebeskatning i havbruk
En pressemelding fra Finansdepartementet mandag varslet at departementet holder på med en utredning om grunnrentebeskatning i havbruk. Departementets utredning er basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk.
Begrepet brukes også i oljebransjen, som har en grunnrenteskatt på 55 prosent, i tillegg til bedriftsbeskatning på 23 prosent.
– Dette betyr altså at du som fiskeriminister er imot en skatt som din egen regjering og din egen finansminister nå vurderer å innføre?
– Regjeringen utreder ting hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange anmodningsforslag regjeringen får fra Stortinget hvert år. Det er hundrevis og gjelder også saker som vi er mot. Dette er rutine.
Imponert
Det japanske følget har fått omvisning på fiskebåten «Haugagut» hos Drønen Havfiske i Torangsvåg, og besøkt oppdretterne Lerøy og Sjøtroll i Djupevika.
Nå er det lunsj og miniseminar med norske forskere og fiskerifolk i Bekkjarvik.
Fiskeriminister Ken Saito er opptatt av hvordan den norske oppdrettsnæringen de siste tiårene har vokst, og regjeringens mål om å femdoble produksjonen av laks og ørret frem til 2050.
– Jeg er imponert over det vi har sett. Norge har hatt en enorm utvikling, men vi har også lært at det har vært en smertefull prosess som har kostet mye og gitt utfordringer, sier Saito.
Les hele saken hos BT.
– Men eit viktig spørsmål er: Søker kvinnene? Me må oppfordre kvinner til å ta utfordringane. Skal ein generalisere litt, søker dei kanskje mest det trygge, kor dei er sikre på at dei er kvalifiserte og kan gjere ein god jobb, seier Ellingsen til iLaks.
Ho meiner med det at det med andre ord ikkje naudsynlegvis er leiinga i norske oppdrettsselskap det er eit problem med. No vonar ho at fleire kvinner tek steget opp på toppnivå i norsk oppdrett.
Har blitt undervurdert
Sjølv har ho vore sjef i Ellingsen Seafood sidan året ho fylte 28 år – i 1997. Det har stort sett gått fint, men éi spesifikk hending hugsar ho godt.
– Det har vore nokre artige situasjonar. Eg hugsar eg tok med meg produksjonsleiaren vår på eit møte, og så henvendte motparten seg konsekvent til produksjonsleiaren. Det tykte han var ubehageleg, og til slutt måtte han seie «snakk til ho, det er ho som er direktøren her», seier Ellingsen.
Elles har det stort sett gått greit. Likevel vedgår ho å ha blitt undervurdert ved fleire høver.
– Men det vel eg heller å tru har ein samanheng med at eg var ung, og ikkje fordi eg var kvinne. Eg hugsar eg vart så lykkeleg då eg fylte 30. Då fekk eg med ein gang litt meir pondus, seier Ellingsen og ler.
– Forstår det ikkje
Tilbake til statistikken: Som iLaks-artikkelen synte i går, er berre to av dei 20 største oppdrettsselskapa i Norge styrt av ei kvinne.
Berre 12,9 prosent av personane i leiinga i dei børsnoterte selskapa er kvinner.
– Det er for dårleg. Eg forstår ikkje kvifor det er slik. Der må det vere at damene ikkje søker. Det håpar eg iallfall er grunnen.
– Det er litt rart at ikkje fleire kvinner er med i ein så spanande bransje. Me er trass alt i 2018, held ho fram.
Les heile saken hos iLaks.
Av dei 20 største norske oppdrettsselskapa finn ein berre to selskap med kvinneleg leiar. Det er Salmonor og Ellingsen Seafood, som er høvesvis 17. og 18. størst.
– Det er ikkje mange kvinner i toppen i SinkaBerg-Hansen, det er ikkje det, seier Finn Sinkaberg, dagleg leiar i selskapet, til iLaks.
Og der er han ikkje åleine. Likevel understrekar han, som dei fleste andre, at valet ikkje er bevisst, og at dei tilsetter dei beste kandidatane.
Direktørar blant dei 20 største oppdrettsselskapa:
Marine Harvest: Alf-Helge Aarskog
Lerøy Seafood: Henning Beltestad
SalMar: Olav Andreas Ervik
Cermaq: Knut Folmer Ellekjær
Grieg Seafood: Andreas Kvame
Norway Royal Salmon: Charles Høstlund
Nordlaks: Inge Berg
Nova Sea: Odd Strøm
Bremnes Seashore: Einar Eide
SinkaBerg-Hansen: Finn-Wilhelm Sinkaberg
Alsaker Fjordbruk: Gerhard Alsaker
Midt-Norsk Havbruk: Frank Øren
Eidsfjord Sjøfarm: Roger Dagfinn Simonsen
Firda Seafood: Ola Braanaas
Måsøval Fiskeoppdrett: Asle Rønning
Lingalaks: Erlend Haugarvoll
Salmonor: Vibecke Bondø (kvinne)
Ellingsen Seafood: Line Ellingsen (kvinne)
Emilsen Fisk: Roy Emilsen
Erko Seafood: Leif Rune Pedersen
Av dei 20 utvalde selskapa er altså 90 prosent representert ved ein mannleg toppleiar.
– Dette heng nok igjen etter gamalt av. Bransjen har historisk vore mannsdominert, seier Sinkaberg vidare.
Finn Sinkaberg. FOTO: SinkabergHansen
Lederskapsundersøkelsen frå 2015, utført av Statistisk Sentralbyrå, viste at 88 prosent av toppleiarar i næringslivet er menn. Oppdrettsbransjen er soleis ikkje verre enn andre bransjar.
Akkurat dét kan likevel fort endre seg.
– Det er mange fleire kvinner som utdannar seg no. Det er òg fleire kvinner som søkjer, seier Sinkaberg.
Børsnoterte menn
I alle dei fem børsnoterte selskapa – Marine Harvest, Lerøy Seafood, Grieg Seafood, SalMar, Norway Royal Salmon – er det menn på toppen.
Ikkje berre i toppstillingane er det mannsdominert. Ser me på konsernleiinga elles er det òg svært mannsdominert. Marine Harvest kjem best ut – med 30 prosent kvinner.
Marine Harvest: Sju menn, tre kvinner.
Grieg Seafood: Sju menn, éi kvinne.
SalMar: Fem menn, null kvinner.
NRS: Fire menn, null kvinner.
Lerøy Seafood: Fire menn, null kvinner.
Totalt er det berre fire kvinner fordelt på dei 31 posisjonane. Det utgjer knapt 13 prosent.
– Då har vi fått grønt lys! No startar dialogen om kor mange konsesjonar vi får, men dette er ein fantastisk mogelegheit for oss.
Det seier Martin Ramsdal ein av dei to partnarane i oppdrettsselskapet Nekst i Sogn og Fjordane til BT.
Selskapet meiner dei har funne løysinga på dagens utfordringar med lus og rømming i norske oppdrettsanlegg, og går alt etter planen skal dei byggje verdas største oppdrettsanlegg på land.
Der skal laksesmolten vekse til 2,7 kilo, før laksen vert sett ut i sjøen i Nekst sine «Havlilje»-merdar. Merdane, eller liljene, har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under havoverflata. Slik unngår laksen lusebeltet.
Det er desse merdane som no er blitt godkjende under utviklingskonsesjonane til Fiskeridirektoratet.
«Under sterk tvil»
Søknaden – på 16 utviklingsløyve på 12.480 tonn laks – blei sendt inn i oktober 2016. Fredag kom svaret:
«Ut fra de opplysningene som foreligger på det nåværende tidspunkt vurderer Fiskeridirektoratet under sterk tvil at det omsøkte konseptet faller innenfor ordningen med utviklingstillatelser,» står det i vedtaket.
Vidare skriv direktoratet at dei tek sikte på tildeling av ein eller fleire utviklingstillatelser.
Ikkje grunnlag for 16
Per i dag er 31 søknadar blitt avslått av Fiskeridirektoratet, medan åtte prosjekt har fått tildelt til saman 53 løyver.
Direktoratet påpeikar at dei ikkje ser grunnlag for å tildele Nekst 16 konsesjonar. Dei understrekar også at dersom Nekst skal få ein eller fleire konsesjonar, må realiseringa av prosjektet vere i tråd med ordninga om utviklingstillatelsane.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingstillatelse er særløyve til prosjekt som inneber betydelig innovasjon og investeringar.
Føremålet er å leggje til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løyse ein eller fleire av miljø- og arealproblema som oppdrettsnæringa står framfor.
Teknologien som blir utvikla i prosjekta skal delast slik at den kjem heile næringa til gode.
– Vi har ikkje snakka med direktoratet enno, men sender etterspurde opplysningar kring finansieringa i løpet av neste veke, seier Ramsdal.
– Vi går sjølvsagt for 16 løyver. Det er det optimale og mest berekraftige dersom vi skal investere i eit såpass stort anlegg.
Han får støtte frå fylkesordførar i Sogn og Fjordane Jenny Følling:
– Fylkesutvalet ber om at Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet medverkar til at det blir tildelt tilstrekkelege med utviklingskonsesjonar slik at prosjektet kan realiserast med full utbygging, seier ho.
Podsnap er Syslas måte å fortelle hva som gjemmer seg bak begreper, forkortelser og fenomener som ofte dukker opp i våre spalter. Her får du vite hva utviklingstillatelser er på fire minutter:
Podcast link
Store summar
I april kom nyheita om at Nekst hadde sikra seg intensjonsavtalar med to europeiske tungvektarar som ønska å investere. Etter det BT kjenner til, er eitt av selskapa det polske fiskeforedlingsselskapet Graal. Det andre er ei portugisisk daglegvarekjede som finst i heile Europa.
– Får vi realisert dette i fullskala vil det bety investeringar i Sogn og Fjordane til tre milliardar kroner, og over 100 arbeidsplassar, seier Ramsvik.
Nekst-eigarane Martin Ramsdal og Kjell Audun Aasen. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth
Siden oljekrisen i 2014, har Stavanger sett flere selskaper som har gått fra en oljebasert forretningsmodell til mer differensierte satsningsområder, deriblant havbruk.
Innovasjon i havbruksnæringen har blitt et nøkkelbegrep i oljebyen, i hvert fall for kommunen, Validé og Greater Stavanger. De har gått sammen i prosjektet Ocean of Opportunities for å legge til rette for innovasjon i havbruksnæringen, og fått flere storfisk på laget.
Fredag var 17 bedrifter samlet til en innsalgskonkurranse for en jury, der blant andre Akva Group, Skretting og Egersund Net satt.
Av de 17 har juryen nå valgt ut 10 bedrifter, som skal bli med videre til den såkalte hovedrunden.
– Målet er å få vekstselskaper inn i et etablert økosystem for innovasjon, hvor vi også bygger et sterkt nettverk av investorer som ser etter nettopp slike selskaper å investere i, sier Andreas Heskestad, prosjektleder for Ocean of Opportunities.
Fakta
Følgende ti selskaper blir med i hovedprogrammet:
Integrate Renewables
Askvik Aqua
Happy Prawns
Blue Lice
Seafarming Systems
Bravo Marine
Aqua Solution
Norwegian Lobster Farm
Aqua Cutter
Fish Globe
Akva Group interessert
Flere av de ti selskapene er kjent for ivrige lesere av Sysla, deriblant Blue Lice. Selskapet vil fange lakselus med en insektsfelle før lusen når laksen. De holder på med testing av produktet sitt, og vil ha flere svar på teknologien sin utover høsten.
Seafarming Systems er selskapet som har utviklet den lukkede merden med det kreative navnet «Aquatraz», som spiller på fengselsøyen Alcatraz. Midt-Norsk Havbruk har sikret seg fire utviklingstillatelser for den lukkede merdteknologien.
Podcast link
Andre er mer ukjente selskaper.
– Det har vært blandet drops. Alt fra store selskaper til nærmest enkeltmannsforetak, sier Trond Severinsen, jurymedlem og konserndirektør for teknologi og utvikling i Akva Group.
– Hva tror du et slikt vekstprogram har å si?
– Selskapene som sitter med gode ideer kan få både finansiering og mentorer. En god del av oss i panelet har gått i fallgruver selv når vi har startet selskaper, og det kan vi spare dem for, sier han.
Selv synes han det er spennende å se etter de kommersielle mulighetene blant oppstartsselskapene. Flere av selskapene har ideer som vekker interesse hos Akva Group.
– Jeg kan ikke kommentere hvem akkurat nå, men det er et par-tre interessante. Det er fortsatt i en tidlig fase, sier Severinsen.
– Noen trenger mer drahjelp enn andre. Og jo tidligere man går inn i et innovasjonsselskap, dess større risiko er det. Det kan ta flere år før teknologien er moden og klar for kommersialisering. Da blir spørsmålet: Hvilken hest skal du spille på?
Skal vise seg frem for investorer
Tidligere i vår skrev Sysla om Hatch, et bergensbasert selskap som legger til rette for å finne fremtidens løsninger innen havbruk. Ocean of Opportunites ligner en del, hvor skalerbare bedrifter kan få et boost i jakten på å bli det neste store.
– Mange av selskapene kan virkelig lykkes. Hovedmålsetningen med programmet er at selskaper skal som lykkes i markedet og skape arbeidsplasser i regionen, sier Heskestad i Ocean of Opportunities.
I hovedprogrammet skal selskapene bygge nettverk, ha business-to-business-møter og bli rådført av flere etablerte selskaper. Mot høsten vil det arrangeres presentasjoner for investorer som kan være interessert i de forskjellige produktene.
– Programmet viser bredden av nye teknologiselskaper som retter seg inn mot havbruksnæringen. Det er en rekke utfordringer som næringen må løse, for å få til den veksten som regjeringen legger opp til, sier Heskestad.
Videoen under ble filmet av et overvåkningsfly tidligere denne uken.
Kystverkets overvåkningsfly oppdaget denne uken et fartøy som kastet store mengder søppel rett på havet. Videoen er oversendt @Sjofartsdir, som håndterer dette videre. #renkyst #miljø pic.twitter.com/NNQ8KfGFrG
— Kystverket (@Kystverket) April 20, 2018
Den viser det myndighetene mener er et britisk fiskefartøy som dumper søppel rett på sjøen.
– Synes ikke noe om det
Saken ligger nå hos Sjøfartsdirektoratet.
– Direktoratet fikk varsel om saken fra Kystvakten, samt tilsendt kopi av opptaket. Basert på denne informasjonen gjennomførte vi torsdag en havnestatskontroll på fartøyet, sier avdelingsdirektør for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet Alf Tore Sørheim i en pressemelding.
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet sier til Sysla at havnestatkontrollen ble gjennomført da skipet ankom Tromsø i går, torsdag.
– Vi synes vi ikke noe om at det kastes søppel over bord, noe som heller ikke er tillatt, sier Aarhus.
Varsler overtredelsesgebyr
Basert på havnestatskontrollen og opptaket fra overvåkingsflyet er fartøyet varslet om at det vil bli vurdert å ilegge overtredelsesgebyr.
– Størrelsen på et eventuelt gebyr vil avhenge av flere forhold – hvilken type søppel for eksempel. Det er forskjell mellom oppløselig papp og plast eller olje, sier Aarhus.
– Men vi ser alvorlig på all type forurensing, fortsetter han.
Det er ofte vanskelig i slike saker å bevise hvem som har kastet søppel på havet, men i denne saken har en gode opptak av det som har skjedd, melder direktoratet.
– Så er det viktig å påpeke at saken skal følges opp og vurderes før endelig konklusjon rundt overtredelsesgebyr fattes, påpeker avdelingsdirektør Sørheim.
