Selskapet fikk et resultat per kilo fisk på 30,17 kroner i andre kvartal. Driftsresultatet endte på 136 millioner kroner. Driftsresultat i samme kvartal i fjor var 168 millioner kroner, men da var resultatet per kilo fisk 25,33 kroner.
– Årsaken til det gode kvartalsresultatet er en høy laksepris, samt at Region Sør og salgsvirksomheten leverte sterke resultater, sier konsernsjef Charles Høstlund i en børsmelding.
Driftsinntektene endte på 1,2 milliarder kroner mot 994 millioner i samme kvartal i fjor.
Totalt slaktet Norway Royal Salmon 5.200 tonn sløyd laks i kvartalet. Det planlegges å slakte 34.000 tonn i hele 2017, en økning på 34 prosent fra 2016.
– Vi tror andre kvartal blir nok et veldig sterkt kvartal for lakseselskapene og forventer i snitt en resultatmargin for alle selskapene på 25,70 kroner per kilo, noe som vil være det høyeste noensinne, sier Carl-Emil Kjølås Johannessen, sjømatanalytiker i Pareto Securities, til Finansavisen.
Spotprisen vil denne uken trolig ende rundt 51 kroner per kilo, skriver avisa.
Alexander Aukner i DNB Markets forventer også rekordsterke resultater.
– Noe som også er naturlig etter et kvartal med den høyeste lakseprisen på 30 år.
Selv om det er oppgang og positivitet rundt lakseprisene på sikt, fryktes det lave priser utover høsten.
– En negativ faktor kan være at flere av oppdretterne vil dra ned slaktevolumguidingen for fullåret siden det har vært biologiske problemer i flere regioner i slutten av andre kvartal. Volumguidingen for hele året er relativt ambisiøs, sier Tore Tønseth i Sparebank 1 Markets.
– Vi har 14 båter. Nei, 15, vi fikk en båt i går.
Abyss Aqua vokser fort. Så fort at konsernsjef Victor Jensen må tenke seg om to ganger når han skal gjøre rede for den ekspanderende flåten av arbeidsbåter, skriver iLaks.
– Vi har to her i Trondheim. De ligger nede ved kaien, «Fosen» og «Amon».
Offshore
– Det spesielle med oss er at vi jobber mot subsea og oppdrett, fordelt på selskapene Abyss Aqua og Abyss Subsea. Vi er et kroneksempel på at offshore møter havbruk, sier Jensen og legger til at det er oppsiktsvekkende hvor mye mer profesjonell havbruk har blitt de siste årene.
Til AquaNor-messen stiller kristiansundfirmaet med en nyutviklet undervannsfarkost, en knallgul ROV.
– Vi har brukt over to år og ganske mange millioner på å utvikle en ROV som er skreddersydd for havbruk. Fokus er på arbeidet i merdene: Vaske nøter og inspisere nøter – og en ren inspeksjons-ROV i tillegg.
Arbeidshest
– Vi har brukt en anerkjent arbeids-ROV-produsent til å bygge den. En arbeidshest som skal gå 24 timer i døgnet hele året, sier Jensen til iLaks.
– Hovedsesongen er mai til november, med høye sjøtemperaturer som gir groe i nøtene som gjør at rensefisken heller beiter der enn å spise lus, forklarer Øystein Kjønhaug, driftssjef i Abyss Aqua.
– Denne er laget uten skarpe kanter, større vannmengde og lavere trykk. Den har ikke skjæreeffekt som skader notlinene.
– Og så er det en miljøgevinst, skyter Kjønhaug inn. – Lavere trykk gir mindre dieselforbruk. I hvertfall 30-40 prosent reduksjon i dieselforbruk, anslår han.
– 5-6 av båtene våre skal utrustes med denne. Det handler om å være mest mulig effektiv per kvadratmeter per minutt, for det er akkord stort sett på dette, bemerker Kjønhaug.
Samarbeid
– Det er en frittflytende ROV, noe helt annet enn en notvasker. På grunn av formen kommer den til over alt. Vi har vasket med den i et halvt år, og er veldig godt fornøyd. Videre har vi bestilt to nye, en større og forbedret versjon, fortsetter Jensen.
– Vi er bare i startgropen på hva en kan bruke en på en sånn farkost, spår han.
– Siden vi opererer i markedet, vil nok ikke våre konkurrenter kjøpe produkter av oss. Så vi har inngått et samarbeid med Pump Supply, som selger pumper og koblinger og full pakke til hele verden.
1. Resultatene øker
Oppdrettselskapenes resultater steg i været i fjor. Også driftskostnadene økte, men ikke like mye, noe denne grafen viser:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["xleqv"]={},window.datawrapper["xleqv"].embedDeltas={"100":356,"200":330,"300":304,"400":304,"500":278,"600":278,"700":278,"800":278,"900":278,"1000":278},window.datawrapper["xleqv"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-xleqv"),window.datawrapper["xleqv"].iframe.style.height=window.datawrapper["xleqv"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["xleqv"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("xleqv"==b)window.datawrapper["xleqv"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
2. Produksjonsverdien øker mer enn salget
Grafen under viser hvordan salget av laks bare har økt litt fra 2014 til i fjor. I 2014 ble det solgt 9,7 millioner kilo laks, i 2016 var tallet 11 millioner. Verdien av laksen som produseres er samtidig nesten doblet, fra 366 millioner kroner til 638 millioner.
3. Produksjonskostnadene øker
Samtidig som verdien på laks har økt, har også produksjonskostnadene økt. En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg er 78,5 prosent høyere i 2016. Noe av årsaken er kampen mot sykdommer og lakselus.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["UREV8"]={},window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas={"100":580,"200":580,"300":580,"400":554,"500":554,"600":554,"700":554,"800":554,"900":554,"1000":554},window.datawrapper["UREV8"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-UREV8"),window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["UREV8"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("UREV8"==b)window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
4. Kostnadene øker
Det samme har dermed kostnad per kilo produsert fisk, fra 25,83 kroner per kilo i 2014 til 34,29 kroner per kilo i fjor:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["UREV8"]={},window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas={"100":580,"200":554,"300":554,"400":554,"500":554,"600":554,"700":554,"800":554,"900":554,"1000":554},window.datawrapper["UREV8"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-UREV8"),window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["UREV8"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("UREV8"==b)window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
5. Det eksporteres mindre
Mengden eksportert laks fra Norge har falt de siste årene:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["coEHs"]={},window.datawrapper["coEHs"].embedDeltas={"100":623,"200":571,"300":571,"400":545,"500":545,"600":545,"700":545,"800":545,"900":545,"1000":545},window.datawrapper["coEHs"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-coEHs"),window.datawrapper["coEHs"].iframe.style.height=window.datawrapper["coEHs"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["coEHs"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("coEHs"==b)window.datawrapper["coEHs"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
6. Verdien øker
Men selv om mengden laks og ørret som eksporteres minker, har verdien økt.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["rrfRu"]={},window.datawrapper["rrfRu"].embedDeltas={"100":678,"200":652,"300":626,"400":600,"500":600,"600":600,"700":600,"800":600,"900":600,"1000":600},window.datawrapper["rrfRu"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-rrfRu"),window.datawrapper["rrfRu"].iframe.style.height=window.datawrapper["rrfRu"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["rrfRu"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("rrfRu"==b)window.datawrapper["rrfRu"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
7. Produksjon per årsverk går ned
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse viser at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon pr. årsverk var på 302 484 kg i 2016.
Kilde: Fiskeridirektoratet
8. Driftsmarginen er rekordhøy
Driftsmarginen i næringen i fjor var den høyeste siden Fiskeridirektoratet lønnsomhetsundersøkelsen i 1982. Kun to ganger tidligere er det registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010.
Han presenterer seg som «et hår i suppen» under Nordeas sjømatseminar under AquaNor-messen i Trondheim onsdag ettermiddag. Trønderen er daglig leder i Suempol Norge, innkjøpsselskapet til den store polske foredleren Suempol.
– Det går så det suser – for noen. Det går ikke akkurat så det suser om du jobber med foredling, sier Høyem. – Vi jobber med røykelaks, og har en fabrikk helt øst i Polen. Vi produserte i fjor 40.000 tonn. Jeg kjøpte laks her fra Trondheim for roughly to milliarder kroner.
Markedet
Han kikker ut over forsamlingen i storsalen på Scandic Nidelven, bestående av et par hundre mennesker tilknyttet norsk oppdrettsnæring, før han sier: – Mange av dere lurer sikkert på hva jeg mener om lakseprisen i tiden fremover. Jeg tror lakseprisen blir liggende på 5,5 euro (51 kroner) per kilo i andre halvår.
– Ingen snakker om markedet, fortsetter Høyem, og legger ikke skjul på at dette er av hans kjepphester.
– Spør vi næringen fra vår side om hvilke utfordringer som ligger i bransjen, så vil alle nevne kostnader. Lus, sykdommer og produksjonsbegrensninger. For oss som sitter i markedet er det litt forstemmende.
Kontrast
– Våre kunder, tyske supermarkeder, er på sin side opptatt av bærekraft, sporbarhet, pris, matttrygghet og innovasjon. Våre utfordringer er at denne gjengen er så fjernt fra hverandre.
Høyem retter så pekefingeren mot oppdretterne i salen.
– Vi har aldri før hatt så store utfordringer på produktkvalitet som nå, og vi har heller aldri hatt så høye laksepriser. Det er sikkert en sammenheng der, sier han, og viser særlig til lusebehandling som en sentral årsak.
– Vi har aldri sett så mye melaninflekker og blek farge heller. Farge og tekstur er alfa omega for oss som driver med foredling. Å betale 70, 80 og 90 kroner kiloet for dette – det er hverdagen vår.
Mellom barken og veden
Samtidig kommer røykeriene, som Suempol, mellom barken og veden mellom leverandører og kunder, idet de har lange avtaler med supermarkedkjedene, men sparsomt med kontraktsmuligheter hos oppdretterne.
– Å ikke ha anledning til å få kontrakter er litt spesielt. 2016 ble et ganske utfordrende år for oss, av den grunn.
– Men så sier folk; kan dere ikke inngå finansielle kontrakter da? spør han retorisk, før han selv svarer: – Hvordan kan en råvarebørs som omsetter 90.000 tonn i året sette prisen når Norges lakseproduksjon er 1,2 million tonn? Kun én prosent av lakseomsetngen går gjennom det systemet der. De har ukekontrakter på 50 tonn, mens jeg gjerne gjør fem ganger det, sier han og peker på en trang likviditetsflaskehals.
Samtidig faller laksesalget (i volum) som en funksjon av høye laksepriser i flere sentrale markeder.
– I Tyskland, vårt hovedmarked, har lakseprodukter falt med 11 prosent. Røykelaks har falt med 12 prosent. I Polen, hvor vi holder hus, er salget ned 32 prosent, sier Høyem.
– Vi er svært godt tilfreds med utviklingen og ringvirkningene av næringen. Utviklingen har de siste årene forsterket fiskerinæringens betydning for nasjonen, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.
Onsdag presenterte SINTEF Ocean rapporten «Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping», som viser at næringen har styrket sin posisjon som bidragsyter til samfunnsøkonomisk verdiskapning de siste årene.
30 prosent mer verdiskapning
Tallene fra den nye undersøkelsen er basert på resultatene i næringen fra fjor. Forrige ringvirkningsanalyse ble gjort med tall fra 2014. Siden da har produksjonsverdien økt med 25 prosent.
Hver krone omsatt i 2014 skapte 3,5 ganger så stor verdi ellers i samfunnet, mens tallene nå viser at dette tallet har økt til 4,88.
Samlet verdiskaping inkludert ringvirkninger i fiskerinæringen var i 2016 på 35,1 milliarder kroner, en oppgang på 30 prosent fra 2014.
10.000 fiskere
Den fiskeribaserte verdikjeden representerer en sysselsetting på 27.280 årsverk. Det betyr at hvert årsverk som gjøres av en fisker skaper 2,14 øvrige årsverk.
Antallet fiskere har også økt noe de siste årene. Det er om lag 10.000 registrerte fiskere i Norge. I fjor produserte de tilsvarende 8.700 årsverk.
Analysen ble lagt fram under arrangementet «Norsk villfisk mot nye høyder» som Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd holdt under Arendalsuka onsdag.
Nyleg fekk dei løyve av Hordaland fylkeskommune til å auke produksjonen på lokaliteten på Skålvik i Fjell kommune. Søknaden gjaldt utviding av akvakulturløyve til produksjon av settefisk av laks og aure frå ein biomasseproduksjon på 100 tonn i året, til 1000 tonn i året.
– Me har generelle planar om å utvide settefiskproduksjonen. Me har fleire smoltanlegg og skal auke og sikre kapasiteten i smoltanlegga, fortel Øyvind Blom til iLaks.
Selskapet hans, som driv smoltproduksjon på Askøy og Sotra gjennom selskapa, høvesvis, Strømnes Akvakultur AS og Austefjorden Smolt AS, er nemlig i ei utbyggingsprosess kor dei skal få fart på smoltproduksjonen.
Pågåande prosess
– Me søkjer om å auke produksjonen på alle anlegga. Det er ein del av eit større smoltutbyggingsprosjekt me driv med, seier Blom vidare.
No held dei på og ruste opp anlegg, før dei skal setja ut større kar i hallane. – Det er ein pågåande prosess i alle anlegga, og me har i tillegg fått utvida konsesjonen på Askøy òg, held han fram.
Store investeringar
På Sotra-anlegget skal dei investera i om lag 25-30 millionar kroner, ifølgje Blom. Kor dyr satsinga blir totalt, på begge anlegga, vil han ikkje talfesta.
– Men me har betydelege investeringar i smoltanlegga, slår han fast.
Som ein del av satsinga vil dei òg få behov for arbeidskraft.
– Ja, det vil koma nytilsetjingar, seier Blom på spørsmål frå iLaks om det vil bli behov for fleire folk.
Ny teknologi
– Det viktigaste for oss no blir likevel å få både meir, og større, smolt. Me ønskjer å minimere tida i sjøvatn. Det er det viktigaste me held på med om dagen.
På Askøy-anlegget skal dei utvikla RAS-teknologi (Recirculating Aquaculture Systems), kor vatnet vert resirkulert og nytta fleire gongar.
«Det er planlagt å bruke sjøvatn i produksjonen, noko som vil redusere ferskvassuttaket. I tørre periodar kan fisken kjørast på reint sjøvatn», heiter det i søknaden iLaks har fått innsyn i. Løyvet vart innvilga 4. august, medan søknaden vart send alt i oktober i fjor.
Det slår professor Trond Bjørndal ved NTNU Ålesund og Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH fast ovanfor Dagens Næringsliv, skriv iLaks.
Saman med forskningsassistent Amalie Tusvik har han forfatta ein fersk rapport som konkluderer med at landbasert oppdrett kan bli meir lukrativt enn tradisjonell lakseoppdrett, dersom fisken skal transporterast med fly til USA eller Kina.
Ifølgje avisa anslår forskarane at kostnaden per kilo laks i sjøen ligg på 28,50 kroner – før kostnadar til fraktebåt, slakt, pakking og transport. Til samanlikning vil det kosta om lag 39 kroner per kilo i eit landbasert anlegg.
Dersom laksen skal transporterast til USA eller Kina, om lag 14 kroner per kilo, vert det meir lønsamt å etablera anlegg på land i desse marknadane, ifølgje rapporten.
– Utfordringa er at det førebels ikkje finst nokre landbaserte anlegg for atlantisk laks som produserer 5000-10.000 tonn i året. Det er framleis nokre utfordringar som må løysast før teknologien fungerer perfekt. Men det vil skje før eller seinare, og då vil utviklinga skyte fart, meiner Bjørndal.
Det er Møre & Romsdal fylkeskommune som har finansiert rapporten «Land based farming of salmon: Economic analysis».
For noen år siden leverte Vågen, som holder til på Tysnes i Hordaland, nesten kun til oljeindustrien.
– Men i slutten av november 2014 gikk bryteren av. Det var så kontant. Vi hadde siste oljeordre da, og etter det var det stein dødt, sier salgs- og markedssjef Gisle Mikalsen.
– Hva gjorde dere da?
– Vi var litt naive, og gjorde ikke så mye. Vi håpet i det lengste at det skulle bli en kortvarig nedtur, men den ble lang.
En halv årsomsetning
Selskapet fikk likevel gode resultater dette året, men de påfølgende årene har inntektene falt. I fjor var inntektene på 16,6 millioner kroner, og resultatet endte så vidt i pluss. Nedturen har gjort at antall ansatte er redusert fra syv til fire stykker. Den siste av de fire ble ansatt denne uken.
For nå kan de glede seg over en storordre på levering til Aker Biomarines nye krillfartøy, en kontrakt de har fått gjennom Optimar som leverer fabrikken om bord.
– Den innebærer at vi kan puste lettet ut etter å ha jaget ordrer i tre år nå, sier Mikalsen.
Han vil ikke ut med verdien på kontrakten.
– Men jeg kan si såpass at den står for en halv årsomsetning for oss. Det er en betydelig kontrakt.
Skal inn i fabrikken
De 40 transportskruene skal transportere råkrill og krillmel i fabrikken.
Denne transportskruen er bare en tredel så lang som de største Vågen skal levere.
– De største skal installeres på Akers verft i Romania der skroget bygges i disse dager. De er så store at de må inn før de lukker skroget, og skal leveres nå i desember.
Transportskruene produseres i Spania og Danmark og er utviklet av Vågen, i tett samarbeid med Aker Biomarine.
– Fartøyet skal fiske i Sørishavet fra desember til september, og de er helt avhengig av at alt fungerer. Hvis en skrue blir ødelagt der nede, er det forferdelig vanskelig å gjøre noe med det. Vi må levere rett produkt første gang, sier Mikalsen.
Slik ser krillfartøyet til Aker Biomarine ut.
Øker i år
De siste årene har Vågen først og fremst levert transportskruer for borekaks og boreslam-miks om bord i oljerigger. Nå har bedriften snudd seg mot avfallshåndtering og næringsmiddelindustrien, med fiskeri- og oppdrettsnæringen som viktige kunder.
– Vi har vokst 30 prosent hvert år innen disse markedene siden 2014, sier Mikalsen.
Neste uke skal en helt ny maskin for slamhåndtering vises frem på oppdrettsmessen Aqua Nor i Trondheim.
– Slamhåndtering er en av de største utfordringene oppdrettsnæringen har i dag, vi har utviklet en maskin som skal hjelpe med avvanning av slammet.
Salgssjefen tror bedriften alt i alt har blitt styrket av oljenedturen. Årets resultat ser ut til å bli bedre enn fjorårets.
– Nå har vi solgt det vi skal i år, alt som kommer oppå blir plussresultat i bøkene. I tillegg har med oss en god ordrereserve inn til starten for neste år, sier Mikalsen.
Vågen AS årsresultat (tall i mill. kr.)
20162015
Driftsinntekter16,622,1
Driftsresultat0,20
Resultat før skatt0,30,05
– I arbeidet med å finne det optimale anlegget for postsmoltoppdrett har vi knekt koden for å kunne bygge et rimelig anlegg til matfiskoppdrett, uttaler daglig leder Arne Berge til iLaks.
FishGLOBEene er globeformede med flytekragen inni, og med plass til fôr og alt utstyr som trengs innunder taket. Dette anlegget for matfisk er på 44 meter i diameter og rommer 29.000 kubikkmeter.
Gründer Arne Berge. Firkantene er biter av veggplaten som er oppbygd av sammensveisede firkantrør. Foto: FishGLOBE
Patentert
FishGLOBE bygges i polyetylen. Ved å bruke den patenterte løsningen og kanalplater av dette materialet i veggen oppnås også nødvendig stivhet til å bygge så store enheter. Innledende globalanalyse viser at anlegget tåler mye bølger, og at med mindre modifiseringer kan den bli enda sterkere.
Gründeren har holdt på siden 2012 med utviklingsarbeidet, og sier at matfiskanlegg har aldri vært fokuset, men derimot et postsmoltanlegg.
– Men når resultatene fra utvikling av postsmoltanlegget ble så gode, og det lyses ut utviklingskonsesjoner, så måtte vi bare øke dimensjonene og kjøre beregninger på et matfiskanlegg også, sier han til iLaks.
Ferske beregninger viser at ved å bruke samme godstykkelse og veggtykkelse på kanalplatene på matfiskanlegget som brukes på postsmoltanlegget, så tåles bølger på 1,5 meter (Hs) og 0,85 m/s strøm.
Fakta
Forlenge
Lukke
FishGLOBE-teknologien:
FishGLOBE har en patentert løsning med utnyttelse av tilførsels- og avløpsrør som er med på holde konstruksjonen. Sammen med doble vegger gir dette en sterk struktur – den er svært rømningssikker.
Tilførselsrørene er flyttet innover i vannvolumet for å gi bedre innblanding av nytt vann, noe som gir et svært godt vannstrømningsbilde. Dette gir mulighet til å øke fisketettheten til 75kg/m3.
FishGLOBE V6 er beregnet på matfiskoppdrett, og er på 30 000 m3.
FishGLOBE V5 til postsmoltoppdrett er på 3 600m3, og har plass til 200 000 fisk a 1 kg.
I konstruksjonen til FishGLOBE er flytekragen flyttet inn i toppen av tanken, for å kunne motstå større bølgekrefter.
Globene er tette i toppen, og har en patentert løsning for flytting av fisk. All fisk tas ut i bunnen av globen ved å redusere vann volumet ved at enheten heves opp av vannet. Dette gjøres enkelt ved at globen fylles med luft med litt overtrykk.
Lukket
– Videre utviklingsarbeid vil vise hva den vil kunne tåle etter forbedringer, og hva prisen for dette blir, men alt tyder nå på at dette kan bli et lukket matfiskanlegg som konkurrerer på pris. Investeringskostnaden ser ut til å bli nesten like lav som tradisjonelle åpne merder. Dette er mulig på grunn av rimelig materiale, samt at en her slipper en fôrflåte i tillegg, da alt en trenger av utstyr finnes inne i globen. FishGLOBEene kan til og med flyttes med fisk inni, sier han.
De innvendige flytetankene utgjør også samtidig tekniske rom, som inneholder fasiliteter som fôrtank, nødstrøm, reserveoksygen, samt fasiliteter for behandling av slam og dødfisk. FishGLOBE AS, som ble stiftet i 2013, er heleid av Arne og Perly Annette Berge. Firmaet har sin forretningsadresse på Forsand i Ryfylke.
