Equinor setter seismikkundersøkelsene i Nordsjøen på pause fram til mandag etter at flere organisasjoner har uttrykt bekymring for konsekvensene for fisket. Det er meldt inn totalt åtte seismiske undersøkelser i den vestre delen av norsk sokkel denne sesongen, fem på havbunnen og tre elektromagnetiske. I tillegg er det meldt inn tre større undersøkelser med tauet seismikk på Vikingbanken og...
Source
– Vi er svært godt tilfreds med utviklingen og ringvirkningene av næringen. Utviklingen har de siste årene forsterket fiskerinæringens betydning for nasjonen, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.
Onsdag presenterte SINTEF Ocean rapporten «Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping», som viser at næringen har styrket sin posisjon som bidragsyter til samfunnsøkonomisk verdiskapning de siste årene.
30 prosent mer verdiskapning
Tallene fra den nye undersøkelsen er basert på resultatene i næringen fra fjor. Forrige ringvirkningsanalyse ble gjort med tall fra 2014. Siden da har produksjonsverdien økt med 25 prosent.
Hver krone omsatt i 2014 skapte 3,5 ganger så stor verdi ellers i samfunnet, mens tallene nå viser at dette tallet har økt til 4,88.
Samlet verdiskaping inkludert ringvirkninger i fiskerinæringen var i 2016 på 35,1 milliarder kroner, en oppgang på 30 prosent fra 2014.
10.000 fiskere
Den fiskeribaserte verdikjeden representerer en sysselsetting på 27.280 årsverk. Det betyr at hvert årsverk som gjøres av en fisker skaper 2,14 øvrige årsverk.
Antallet fiskere har også økt noe de siste årene. Det er om lag 10.000 registrerte fiskere i Norge. I fjor produserte de tilsvarende 8.700 årsverk.
Analysen ble lagt fram under arrangementet «Norsk villfisk mot nye høyder» som Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd holdt under Arendalsuka onsdag.
Kvoterådet fra ICES for 2018 for den nordøstatlantiske torsken lyder på 712.000 tonn som i hovedsak skal fordeles mellom Norge og Russland. Årets kvote er på 890.000 tonn.
– Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.
De siste årene har den økonomisk viktige torskebestanden vært i svært godt hold. Toppen ble nådd i 2013, da kvotene lå på rundt 1 million tonn. Det skyldes i hovedsak sterke årsklasser fra 2004 og 2005. Årsklassene etter dette er svakere, og vi går nå mot en naturlig nedgang i bestanden, ifølge Havforskningsinstituttet.
Godt med skrei
Det er godt med skrei i Barentshavet, understreker havforsker Bjarte Bogstad, som er bestandsansvarlig for torsk i Barentshavet.
– Det er mange eldre og store individer i bestanden, og i år fikk Havforskningsinstituttet for første gang «kaffetorsk».
Dette er en skrei på over 30 kilo og et begrep som ble innført av Lofotposten, som gir en kilo kaffe til den som dokumenterer en slik fangst.
Flere endringer
ICES anbefaler endringer i kvotene for flere av fiskeartene nord for 62. breddegrad, altså ved Stad, opplyser havforsker Harald Gjøsæter, som er Norges representant i ICES’ rådgivende komité (ACOM).
Hysekvoten anbefales redusert med 13 prosent til 202.305 tonn, mens seikvoten anbefales økt med 15 prosent til 172.500 tonn. Anbefalingen er også å redusere blåkveitekvoten med 1.000 tonn til 23.000 tonn. For snabeluer bør kvoten ikke overstige 32.658 tonn, noe som er en økning på 9 prosent. ICES anbefaler ingen bestemt kvote for kysttorsk nord for Stad, men vil i stedet at gjenoppbyggingsplanen for denne bestanden blir fulgt opp.
De endelige kvotene for torsk, hyse, snabeluer og blåkveite fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober, mens seikvoten fastsettes av Norge.
