Kategoriarkiv: Gronn

Rapport: – Havvind kan dekka verdas totale energibehov

Energi frå havet, og då først og fremst vind, med både botnfast og flytande havvind. Men også offshore solkraft, bølgje- og tidevasskraft blir ein viktig del av løysinga på klimakrisa, ifølgje ein fersk rapport. – No slår forskarane fast at havvind kan dekka verdas totale energibehov, seier Helgesen. Den tidlegare klimaministeren jobbar no internasjonalt med berekraftig havøkonomi. Berekraftig havøkonomi Denne veka heldt han forelesinga «Mot ein berekraftig havøkonomi» på eit havseminar ved Universitetet i Bergen. Der viste han også til dei enorme vindressursane i havet som ei potensiell løysing på verdas behov for grøn energi. Den tidlegare klima- og miljøministeren er no norsk spesialrepresentant i eit internasjonalt høgnivåpanel for berekraftig havøkonomi. Panelets forskargruppe har kartlagt verdas havvindressursar, og slår i ein fersk rapport fast at: «Offshore vindenergiresursar vil vera tilstrekkelege til å dekka heile verdas elektrisitetsbehov i 2050». Sheringham Shoal utenfor kysten av Norfolk i England. Foto: NTB Scanpix 14 nasjonar er med i Havpanelet, som blir leia av Erna Solberg. 165 forskarar sit i forskargruppa som skal gi politikarane eit fagleg fundament. Fakta Forlenge Lukke Havpanelet Det internasjonale høgnivåpanelet for berekraftig havøkonomi består av president eller statsminister i: Australia, Canada, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Kenya, Mexico, Namibia, Noreg, Palau og Portugal. Lenge har ein meint at havet er så stort at det ikkje vil bli vesentleg påverka av klimaendring og temperaturstiging. I rapporten skriv forskarane at mange forskingsarbeid har slått fast kor viktig havet, som dekker 70 prosent av jordoverflata, er for klimaet på jorda. Norsk vinnarlodd No har dei også slått fast at klimaendringane alt påverkar verdshava sterkt og negativt med temperaturstiging og forsuring. Helgesen meiner det då er viktig å visa at havet også byr på løysinga. Noko rapporten har som eit viktig tema. – Det er mykje som skal til for å lykkast. Det handlar om finansiering, eit skatteregime med karbonavgifter og ikkje minst infrastruktur og ein etablert kraftmarknad, seier den tidlegare ministeren. Les også: Nå har Equinor og partnerene besluttet å investere fem milliarder i havvindparken Hywind Tampen Han peikar på at også her har Noreg trekt eit vinnarlodd. – Vi har fiskeresursane, vasskrafta og olja. No viser det seg at vi også har store vindressursar i havet. Dessutan ligg vi alt langt framme på offshore teknologi, og vi har ein kraftmarknad, seier Helgesen. Ligger vi så godt an, eller kan det tenkes at Norge allerede er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av.  Hør episoden her:  – Må bli industri Ikkje alle havområde er like eigna for vindkraft. I Stillehavet og Karibia, som årleg blir ramma av orkanar, er det vanskeleg å få til offshore kraftproduksjon. – Men flytande vindkraft er ikkje konkurransedyktig. Equinor måtte ha 2,3 milliardar kroner i støtte til dei elleve turbinane på Tampen? – Dette vil endra seg når vi får ei industrialisering. Equinor har fått den enorme utbygginga på Doggerbank. Dei skal byggja turbinar utanfor New York og Kværner ser på eit havprosjekt utanfor California. Vi er langt framme i Noreg, og det skjer mykje globalt, seier Helgesen. Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr Equinor-topp: Urealistisk at havvindparken Hywind Tampen vil bli lønnsom

Norsun trekker permitteringsvarsel i Årdal

Produksjonen er i gang igjen ved fabrikken til Norsun i Årdal, etter strømbruddet som rammet fabrikken 8. oktober. Selskapet trekker dermed tilbake permitteringsvarselet, som ble sendt ut til 230 ansatte etter at produksjonsstansen i tilfelle fabrikken måtte ha en lengre nedstengning. Les også: 230 ansatte i Årdal kan bli permittert Fabrikken måtte opprinnelig ta ut 49 av de 71 smelteovnene, eller trekkerne, på fabrikken. Nå er 60 tilbake i drift. – NorSun har god framdrift i arbeidet med å starte opp krystalltrekkerne etter det omfattende strømbruddet og spenningsforstyrrelsene. Av våre 71 trekkere er 60 alt tilbake i normal drift, sier administrerende direktør Svenn Ivar Fure i en pressemelding.  Selskapet jobber videre for å sikre trygg oppstart av de resterende trekkerne før helgen,  legger han til.  Gransker strømbruddet Strømbruddet er fremdeles under gransking, men bruddet skjedde på sentralnettet til Statnett. Statnett bekreftet til Sysla forrige uke at strømbruddet skjedde som følge av en feil i transmisjonsnettet, som de har ansvaret for. Hendelsen kom under planlagt arbeid ved Fortun transformatorstasjon som ligger i området, ifølge pressevakt Martha Hagerup Nilson i Statnett. Les også: Smelteovndrama hos solcelleprodusent I forbindelse med strømbruddet ble elektronisk utstyr og batteribanker i styrings- og sikkerhetssystemene til Norsun skadet.  Dette gjorde at manuell nødkjøling av produksjonsenhetene måtte igangsettes for første gang i selskapets historie. Flere av trekkerne fikk synlige merker på utsiden. Som en følge av dette, måtte trekkerne gjennomgås nøye før oppstart. 

Norge gir 3 milliarder til renere hav

Inkludert i beløpet er 2,3 milliarder kroner til ENOVA til utvikling av Equinors flytende havvindpark Hywind Tampen, et tiltak som ble kjent tidligere i år. Pengene kommer i perioden 2020 – 2024, og tiltakene kunngjøres under Our Ocean-konferansen, som begynner i Oslo onsdag. Den samler 500 ledere og 100 ungdomsrepresentanter fra rundt 100 land. Statsminister Erna Solberg er hovedtaler på konferansen. – Vi må både beskytte havet mot forurensing og legge til rette for fortsatt mat- og energiproduksjon fra havet. Det er bare gjennom en bærekraftig forvaltning av havområdene og ved å ta i bruk ny teknologi, at vi vil lykkes med å skape nye jobber og næringer. Alle land må bidra mer, og Norge vil trappe opp innsatsen både nasjonalt og internasjonalt, sier Solberg. Les også: Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea – Havet gir mat Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er vert for konferansen. – Havet gir mat, energi, arbeidsplasser og velferd for mennesker over hele verden. Men forskning viser at havet er blitt varmere, surere og mindre salt. Dette har alvorlige konsekvenser for livet under vann, fiskerinæringen, havnivået og værforhold. Mange av disse endringene skjer raskere enn vi tidligere har trodd. Derfor må vi samarbeide på tvers av landegrensene og styrke partnerskap mellom næringsliv, forskning, myndigheter og organisasjoner. Denne konferansen er nettopp en slik møteplass, sier Eriksen Søreide. Egen ungdomsdel Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) åpner ungdomsdelen av konferansen, «Youth Leadership Summit». – Fremtidens ledere må bli hørt i klima- og miljøsaker. Blant annet skal de ta opp arbeidet mot plast- og annen marin forsøpling, sier utviklingsministeren. Blant de andre tiltakene er støtte til null- og lavutslippsløsninger i innenriks skipsfart, som det skal brukes 100 millioner kroner på. Norge skal også etablere bistandsprogrammet Green Voyage 2050 sammen med FNs sjøfartsorganisasjon, noe som får 50 millioner kroner. Det brukes også 225 millioner kroner for å ferdigstille et forprosjekt for et CO2-lager i Nordsjøen.

Ny rapport spår 50 prosent økning av fornybar energiproduksjon på fem år

Installeringen av solcellepaneler er satt til å ta av de neste fem årene, det skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i en fersk rapport. Drevet av kostnadsoptimering og politiske grep så vil produksjonen av fornybare energikilder øke med 50 prosent fra 2019 til 2024, fastslår byrået i sin rapport. I rapporten fremheves solenergi som vekstvinneren, med en forventet vekst på 60 prosent. I femårsperioden forventer de at andelen fornybar energi i verdens totale produksjon vil øke fra 26 prosent nå til 30 prosent i 2024. Peker på tre hindre I fjor stoppet imidlertid veksten opp, og det IEA ser bekymret på veksten som har vært. – Fornybare energikilder er allerede verdens nest største kilde til elektrisitet, men deres utnyttelse trenger fremdeles å akselerere om vi skal nå de langsiktige klima-, luftkvalitet-, og energi-målene våre, sier administrerende direktør i IEA, Fatih Birol, i en pressemelding. Rapporten peker på tre hindre som står i veien for den nødvendige økningen: Usikkerhet om politikk og regelverk Høye investeringsrisikoer Systemintegrasjon av vind og solenergi Les også: Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea Solenergi har mest potensiale Frem til 2024 forventes det i rapporten at kostnaden på solenergi vil reduseres mellom 15 og 35 prosent. Særlig trekkes det frem at kun seks prosent av dagens bygninger benytter seg av solcellepaneler. Antallet solcellepaneler på tak forventes å dobles opp til ca 100 millioner installasjoner og vil være størst per innbygger i Australia, Belgia, California, Nederland og Østerrike. Svak utvikling for fornybar i transport I dag står biodrivstoff for omtrent 90 prosent av den fornybar energi i transportsektoren, og vil øke med 25 prosent på fem år, mener IEA. Det er Asia, spesielt Kina, som vil stå for den største delen av økningen. Til tross for elektrisitetens fremvekst i transport i Norge, vil den bare være en tiendel av fornybar energi i transport i 2024. I 2024 vil fornybar energi i transportsektoren imidlertid bare stå for fem prosent, 20 prosent høyere enn hva den er i dag, gode nyheter for oljebransjen med andre ord. Hele rapporten til IEA kan leses her.  

Equinor og SSE vil bruke verdens største turbiner i gigantprosjekt

Haliade-X fra amerikanske GE har en kapasitet på 12 megawatt hver, som er omtrent en dobling av kapasiteten fra selskapets største turbiner til nå, skriver E24. Les også: Equinor skal utvikle verdens største havvindpark Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarorganisasjonen Norwea sier til nettavisen at turbinen er verdens største og mest effektive, og at det er en god investering. – Havvind handler mye om kostnadene knyttet til antallet turbiner. Jo færre turbiner, jo lavere investeringskostnader. Bigger is better, enkelt og greit, sier han. Les også: Nå starter kampen om milliardkontrakter innen havvind Equinor skal sammen med britiske SSE Renewables bygge det store havvindprosjektet, som skal forsyne 4,5 millioner husstander i Storbritannia med strøm. Prosjektet består av tre delprosjekter, hvert på 1.200 megawatt, og skal totalt koste opp mot 100 milliarder kroner. Havvindparken blir verdens største. Les også: Tror norsk offshore har undervurdert vind – Haliade-X er et stort sprang fremover for turbinteknologien, og vi ser fram til å jobbe med GE Renewable Energy for å maksimere innovasjonen og fordeler for leverandørkjeden i Storbritannia, sa prosjektdirektør Bjørn Ivar Bergemo for Dogger Bank-prosjektene i en melding da avtalen ble klar i september. Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Hør Det vi lever av-episoden om havvind:

Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea

Aker Solutions har sammen med EDP Renewables kjøpt en “vesentlig andel”  i utviklingsselskapet Korea Floating Wind Power, eller KFWind i kort. Det skriver selskapet i en pressemelding fredag. Les også: Tror norsk offshore har undervurdert vind Aker Solutions kjøper andelen fra WindPower Korea, som forblir minoritetseier. Selskapet Principle Power har vært viktig i å bygge opp prosjektporteføljen for KFWind, og vil bidra med fundamentteknologi i prosjektet. Signert intensjonsavtale KFWind signerte en intenasjonsavtale med byen Ulsan i januar, for samarbeid om utviklingen av flytende vindprosjekter og å støtte den industrielle utviklingen av Ulsan-regionen slik at den kan tjene som en produksjonshub for offshore vindkraft både til det koreanske markedet og resten av verden. Les også: Equinor barberer kostnadene i UK Konsortiet har en ambisjon om å utvikle en en flytende vindfarm på 500 megawatt. “Vindfarmen vil bruke den ledende WindFloat-teknologien, som tillater installasjon av flytende plattformer på dypt vann der det tidligere ikke har vært tilgjengelig, og hvor de beste vindressursene i Korea kan høstes”, heter det i meldingen. Vil bli topp fem på vindkraft Vindfarmen vil inkluderes i EDP sitt joint venture med Engie, som har som mål å bli en av de fem største selskapene for offshore vindenergi i verden. JV-et har nå 1,5 GW kapasitet under bygging, og videre 4 GW i pipeline. Les også: Aker Solutions med omsetningsvekst femte kvartal på rad Havnasjonen Norge har alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute? Hør Sysla-podkasten Det vi lever av. 

Scatec Solar tredobler resultatet

Solenergiselskapet Scatec Solar fikk et resultat før skatt på 87 millioner kroner i tredje kvartal. Til sammenligning fikk selskapet et resultat på 27 millioner i andre kvartal, og 60 millioner i samme kvartal i fjor. – Vi har avsluttet nok et begivenhetsfullt kvartal med fortsatt vekst og høy aktivitet i alle regioner, sier konsernsjef Raymond Carlsen i en pressemelding. Les også: Ukraina satser på norsk solkraft Inntektene gjør et kraftig hopp til 512 millioner kroner i kvartalet, opp fra 376 millioner kroner i andre kvartal og 294 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Det er en økning på hele 88 prosent fra fjoråret. Hovedårsaken er at nye solcelleparker har blitt koblet til strømnettet, blant annet i Honduras, Egypt, Malaysia og Ukraina, skriver selskapet. Selskapet fikk samtidig et negativt bidrag på -20 millioner fra joint ventures i Brasil og Argentina. Les også: Equinor og Scatec Solar overtar solprosjekt i Argentina Økte guidingen Selskapet økte vekstmålene sine på en kapitalmarkedsdag i september, fra 3,5 GW installert kapasitet innen utgangen av 2021 til 4,5 GW. Selskapet skal deretter ha en årlig vekst på 1,5 GW installert kapasitet per år. Scatec Solar setter opp og drifter solcelleparker i hele verden. Equinor eier i underkant av ti prosent av selskapet. Les også: Equinor har kjøpt 11.020.000 aksjer i Scatec Solar

Smelteovndrama etter strømbrudd i Årdal

– Vi hadde et strømbrudd, og var ute i ni minutt, sier Steinar Talle, fabrikksjef på Norsuns silisiumsmelteverk i Årdal, til Sysla. Ovnene på smelteverket holder 1500 grader celsius, og kjøles ned med vannpumper som går på strøm. Når strømmen forsvinner så forsvinner også denne kjølingen. – Vi vet ikke helt hvorfor det skjedde. Vi ble koblet inn og ut flere ganger, før vi gikk i brudd, sier han. Fabrikken har to såkalte UPS-er, strømsikrere som skal sørge for en uavbrutt strømtilførsel. Også disse sviktet. – Vi har doble kretser og begge gikk i svart, sier Talle. Dermed sto ovnene i fare for å bli overopphetet. – Vi mistet styringen, sier Talle. Gikk til manuell kjøling Verket har tilsammen 71 smelteovner som hver holder opp mot 1500 graders varme. Åtte pumper sørger for vann for å kjøle de ned. Da pumpene sluttet å virke, måtte fabrikken gå over til nødkjøling. – Vi gikk ut og åpnet ventiler manuelt, sier Talle. Foto: Rune Sævig Fabrikken fikk da inn vann via et rør fra en vannkilde i nærheten. Her var det tyngdekraften, og ikke vannpumper, som gjorde jobben. Overoppheting Resultatet ble at flere av ovnene ble overopphetet. Flere av ovnene fikk missfarginger, som kunne ses på malingen på utsiden av ovnen. For å kunne ta ovnene i bruk igjen, må de undersøkes grundig, sier Talle. Fabrikken tok først ut 49 av de 71 ovnene fra driften. En uke senere er 31 av ovnene i drift. Strømbruddet skjedde åttende oktober, så ovnene har nå vært ute av drift i litt over en uke. To eksperter er flydd over fra produsenten i USA for å bistå i testingen, og sammen med vedlikeholdspersonell på fabrikken er nå 20 personer i sving for å få ovnene tilbake i produksjon. Jobber døgnet rundt med å teste ovnene Nedetid er dyrt for en fabrikk som Norsun, der produksjonen vanligvis går døgnet rundt. Både kunder og ansatte merker nå konsekvensene. 230 ansatte har fått varsel om mulig permittering. – Det er klart det er dramatisk for de som kan komme i permittering. Å kjenne at arbeidsgiver ikke har bruk for deg, det er dramatisk. Men vi holder folk godt informert, og jobber for å komme i drift igjen, sier Talle. Foto: NORSUN Permitteringen kan tre i kraft 14 dager etter varselet blir sendt ut. Målet er å løse problemet før det. Talle sier de vil gjøre løpende vurderinger fremover, og må se an hvor mye de får tilbake i drift. Testingen består blant annet i å sette på trykk, og sikre at alt er tett. – Det tar en del timer å teste hver ovn, og så er det enkelte avvik på hver av de som må adresseres. Når det er rundt 50 ovner som skal testes så tar det litt tid. Men vi jobber døgnet rundt med dette nå, sier han. Får økonomiske konsekvenser Også fabrikkens kunder merker hendelsen. Fabrikken lager silisiumskiver, som går inn i solcellepaneler, og er den eneste i Europa med en slik produksjon. Fabrikken har planlagte leveranser til kundene, som nå må snu seg rundt og finne andre leverandører. – Det vil nok få økonomiske konsekvenser for oss. Vi er jo forsikret, men det er for tidlig å snakke om summer, sier Talle. For dårlig leveringssikkerhet Dette er imidlertid ikke første gang Norsun har problemer med strømtilførsenen. – Vi har hatt alt for mye driftsforstyrrelser, brudd og fall i strømtilførselen. Det er ekstra utfordrende for oss, sier Talle. Hendelsen granskes nå av Statnett og Hydro. – Nå skal vi doble kapasiteten her, og vi har planer om å femdoble deretter. Leveringssikkerheten må være på et helt annet nivå, sier Talle. Jobber kontinuerlig med forsyningssikkerheten Statnett bekrefter at strømbruddet forrige uke skjedde som følge av en feil i transmisjonsnettet, som de har ansvaret for. Hendelsen kom under planlagt arbeid ved Fortun transformatorstasjon som ligger i området, sier pressevakt Martha Hagerup Nilson i Statnett. – Vi beklager hendelsen for alle berørte, sier Nilson til Sysla. Ifølge Statnetts sin statistikk er det imidlertid mindre enn ett avbrudd i året som følge av feil på transmisjonsnettet i området. Statnett anser derfor forsyningssikkerheten som god. Norsun er ikke en kunde av Statnett direkte, men av Norsk Hydro. Norsun er koblet til en nettstasjon på Årdalstangen som er driftet av dem, forklarer kommunikasjonsdirektør Erik Brynhildsbakken i Norsk Hydro. Brynhildsbakken understreker at de jobber systematisk sammen med blant andre Statnett for å forbedre strømtilførselen. Statnett har en linje inn til Fortun der transformatoren som forårsaket bruddet i forrige uke ligger. Deretter går det en linje til Øvre Årdal, der Norsk Hydro har et anlegg, og derfra går en linje til Årdalstangen, hvor Hydro har en nettstasjon som Norsun er koblet til. – Det er det mange aktører i området, med mye produksjon og forbruk, og vi er en stor produsent. Alt dette må fungere sammen, og vi jobber hele tiden med å bedre forsyningssikkerheten. Den er avgjørende også for oss, sier Brynhildsbakken.                

Regjeringen dropper nasjonal rammeplan for vindkraft

– Det skulle være et konfliktdempende tiltak, det har det ikke vært med de svarene vi ser. Derfor har vi tenkt å legge vekk denne nasjonale rammen og si at vi ikke skal ha noen nasjonal ramme for vindkraft fremover, sier statsminister Erna Solberg til NRK. Les også: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan Det har kommet over 5.000 høringssvar om forslaget til nasjonal ramme for vindkraftutbygging på land som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la fram i april. Les også: – De er slanke, elegante og passer godt i naturen Der pekte NVE ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene.

NVE: Klimaendringer vil gi kraftig vekst i norsk vannkraft

Det er Klassekampen som legger fram tallene fra Norges Vassdrags -og energidirektorat (NVE) sine analyser av det nordiske kraftmarkedet fram mot 2040. Klimaendringene vil gjøre at det bare vil bli våtere og våtere framover, og det vil få følger for norsk vannkraftproduksjon – og har allerede fått det. Les også: «Lettare å ruste opp gammal vasskraft enn å byggje nye vindmøller» Foto: Berit Roald / NTB scanpix Nedbøren klimaendringene har medført i 2019, har gitt en ekstra vannkraftproduksjon på 3,5 terawattimer i år, som ville gitt 175.000 husstander strøm i ett helt år. Skulle vindmøller på land dekket samme behovet, måtte man hatt 400 stykker. Les også: Slik vil vindkraft-boomen påvirke kraftprisen På lengre sikt anslår NVE at det kommer til regne så mye mer at den årlige veksten i nordisk vannkraftproduksjon kan øke til hele 12 terawattimer, hvorav 11 i Norge, fram mot 2040. Anslaget er imidlertid på 6,3 terawattimer ekstra vannkraft. Les også: NVE-analyse: Motstand i folket kan føre til stans i norsk vindkraftutbygging Utgangspunktet for beregningene for klimaeffekten på vannkraft er at verden blir i snitt 4,5 grader varmere i 2100, noe som er sannsynlig, men dystert.