– Det er visjonsløst, sier SVs partileder Audun Lysbakken. Han mener regjeringens forslag til statsbudsjett fullstendig mangler de grepene som trengs for å nå klimamålene Norge har satt seg for 2030. Samtidig viser budsjettforslaget svart på hvitt at klimaforlikets 2020-mål ikke kommer til å bli nådd. – Det var i dag vi skulle ha feiret at vi nådde målene fra Stortingets klimaforlik. I stedet er det parkert, konstaterer Lysbakken. For høye utslipp Budsjettforslaget fikk klimakritikk fra både miljøbevegelse og opposisjon da det ble lagt fram mandag. De kritiske røstene viser spesielt til en tabell på side 89 i nasjonalbudsjettet. Der kommer det fram at de norske utslippene av klimagasser ventes å ligge på 51 millioner tonn i 2020. Det er 3–5 millioner tonn mer enn målet fra klimaforliket, som var at norske utslipp skulle kuttes til mellom 46 og 48 millioner tonn innen 2020. Høyres finanspolitiske talsperson Henrik Asheim innrømmer nederlaget. – Men vi har fått til ganske mye på klima selv om vi ikke når det målet, og nå er det 2030 som gjelder, sier han. Les også: Martin Linge-prosjektet sprekker med ytterligere åtte milliarder Uklarhet om 2030 I budsjettforslaget anslås det videre at klimautslippene vil ligge på 45 millioner tonn i 2030. Det er bare 12,1 prosent under 1990-nivå og milevis fra Norges offisielle mål, som er at utslippene skal kuttes med minst 40 prosent innen 2030. Blir utviklingen slik, vil Norge bli avhengig av store kvotekjøp fra utlandet for å gjøre opp for seg. Men regjeringen mener tallene allerede er utdaterte og viser til at framskrivningene kun baserer seg på vedtatt politikk, mens for eksempel landbruksavtalen og varselet om årlig økning i CO2-avgiften er ikke tatt hensyn til. Les også: Dette er de viktigste maritime nyhetene fra statsbudsjettet Bekymret Miljøbevegelsen er derimot bekymret og etterlyser svar på hvordan kuttene skal skje. – Tida burde være over for dårlige klimabudsjetter. Det er ikke til å tro at regjeringen ikke tar dette inn over seg, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge. – Dette er et budsjett som fører oss dypere inn i klimakrisen, advarer han. Framtiden i våre hender mener regjeringen framstår nærmest som handlingslammet. – Det er bra at regjeringen endelig vil øke CO2-avgiften, men endringen er altfor liten for at det skal utløse de klimakuttene som vi trenger for å nå klimamålene våre, sier leder Anja Bakken. Klimakur i vente Men viktige svar er i vente de kommende månedene. Fra regjeringens side er det blant annet opprettet en egen faggruppe som skal utrede hvilke tiltak Norge trenger for å nå 2030-målene. Dette kalles «Klimakur 2030», og gruppen skal levere sin rapport innen 15. desember. Neste år skal Norge dessuten innrapportere oppdaterte klimamål til FN, samtidig som det er ventet at EU vil oppjustere sine mål. De fire regjeringspartiene Frp, Høyre, KrF og Venstre har signalisert at de i så fall vil slå følge med EU. I løpet av 2020 eller 2021 skal det etter planen også tas en beslutning om hvorvidt vi skal gå videre med planene om karbonfangst og -lagring, såkalt CCS, fra norsk industri. Lurer du på hvordan klimaendringene kommer til å påvirke norsk økonomi?

Fra nå av vil ikke KLP investere i selskaper som har over fem prosent av inntektene sine fra oljesand. Det kommer etter at de i mai valgte å droppe investeringer i kullselskaper. – Vi fortsetter å redusere eksponeringen mot selskaper som er involvert i aktiviteter som ikke er i tråd med togradersmålet fra Parisavtalen, og velger nå å gå helt ut av oljesand. Utvinning av oljesand er like skadelig for klima og miljø som kull. Ved å være helt fri for kull og oljesand sender vi et sterkt signal om hvor viktig det er å skifte fra fossil til fornybar energi, sier Marte Siri Storaker, rådgiver for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning, i en pressemelding. KLP skriver at grunnen til at de har satt grensen for inntektene fra oljesand til fem prosent, er at det er vanskelig å ha nøyaktig informasjon fra selskaper om alle inntekter under dette nivået til enhver tid. Selskapene som nå utelukkes, er Cenovus Energy, Suncor Energy, Imperial Oil (CompagniePetroliere Imperiale LTEE), Tatneft’ PAO og Husky Energy Inc.

Philip Gulliksen (21) fra Forus og Irma Denic (20) fra Hillevåg i Stavanger har et åpnere kontorlandskap enn de fleste – i toppen av 96 meter høye vindturbiner i Nordsjøen. De to 20-åringene jobber offshore i den Equinor-opererte vindparken Sheringham Shoal utenfor kysten av Storbritannia, hvor de har fått lærlingplass som energioperatører. – Jobben går ut på å holde vindturbinene i gang ved å ha jevnlig service på dem. Vi bytter blant annet slitedeler, fyller på olje og gjennomfører generelle kontroller, forklarer Philip. Tror på fast jobb Irma og Philip er Equinors første fornybarlærlinger i et felt som bokstavelig talt er i vinden om dagen. I september inviterte Erna Solberg til toppmøte i Bergen om havvind, hvor hun ble møtt med et unisont ønske om å komme raskt i gang med utbygging av flytende havvind på norsk sokkel. Da hadde Equinor nylig blitt tildelt 2,3 milliarder kroner i statlig støtte for å realisere havvindproskektet Hywind Tampen. Nylig ble det også kjent at Equinor har inngått havvindsamarbeid i Kina og at selskapet skal utvikle verdens største havvindpark i Nordsjøen. Fakta Forlenge Lukke Vindparken Sheringham Shoal Åpnet av Kronprins Haakon i 2011. Bunnfast vindpark lokalisert mellom 17-23 kilometer utenfor kysten av Norfolk. Vindparken er operert av Equinor. Dekker et område på rundt 35 kvadratkilometer. Består av 88 vindturbiner med en total kapasitet på 317 MW som lever strøm til 220.000 boliger. Lengde på turbinblader: 52 meter. Høyde på turbintårn: 80 meter. Kilde: Sheringham Shoal Irma Demic (20) er lærling i energioperatør-faget og har fått lærlingplass i Equinor. Foto: Privat Med prosjektene som er lansert den siste tiden, ser Irma og Philip for seg å jobbe med fornybar energi resten av karrieren. Begge har tro på å få jobbtilbud når lærlingtiden er over. – Det hadde selvsagt vært veldig kjekt. Det føles uansett fantastisk å være de første lærlingene som jobber med fornybar energi, og på den måten kunne forme læretiden i Equinor fremover, sier Philip. Irma Demic (20) på vei opp i en av de 88 vindturbinene på Equinor-opererte Sheringham Shoal. Foto: Privat Pendler med tidevannet Læretiden på Sheringham Shoal byr på svært variable arbeidsdager. Hver dag reiser Equinor-lærlingene ut med båt til vindparken som ligger om lag 20 kilometer utenfor kysten av Norfolk. Turen tar mellom 40-60 minutter, avhengig av bølgene. Derfra tar Irma og Philip seg opp i toppen av de nesten hundre meter høye vindturbinene. – Vi har heldigvis heis inne i vindturbinene som vi vanligvis bruker, men det hender også at vi må klatre opp, forklarer Irma. Skiftene er dessuten avhengig av tidevannet. – Vi begynner gjerne 05.30 og er hjemme klokken 17 eller 18. Dagen etter blir skiftet forskjøvet frem en time, og slik holder vi på i en uke eller to, forklarer de to. Å tilbringe arbeidsdagen i høye vindturbiner i Nordsjøen kan ha sine praktiske utfordringer. – Tidligere måtte vi påkalle en båt dersom vi måtte på toalettet, men nå har vi heldigvis fått en slags toalett-bøtte som gjør det litt enklere, ler Irma. Irma på plass oppe i en av vindturbinene på Sheringham Shoal. Foto: Privat Havnasjonen Norge har alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av, som du kan høre her: Fagprøve i februar Etter åtte måneder i den britiske byen Norwich drar lærlingene i oktober tilbake til Mongstad, hvor de skal jobbe frem til de skal ta fagprøven i februar. – Vi fikk reise hjem til 17. mai, og har hatt et par turer hjem i løpet av denne perioden. Det går ganske greit, men det er jo annerledes når man er vant til å se familie og venner hver dag, sier Irma. Med arbeidsplassen nesten to timer unna blir det heller ikke så mye tid til overs når de først har fri. Likevel angrer ikke de to på karrierevalget. –  Det er dette som er fremtiden, og det er veldig fint å kunne være med i utviklingen fra starten av, sier Philip.

I dag har Equinor 50 prosent eierandel i vindparken som ligger i den tyske delen av Østersjøen. Nå har selskapet inngått en avtale om å selge 25 prosent for et samlet vederlag på om lag 500 millioner euro, tilsvarende om lag 5 milliarder norske kroner til fond håndtert av Credit Suisse Energy Infrastructure AG. Det opplyser selskapet i en melding torsdag. Etter transaksjonen vil Equinor beholde en eierandel på 25 prosent. Det er RWE Renewables som er operatør for vindparken, og selskapet har en eierandel på 50 prosent. – Nedsalget viser Equinors evne til å skape verdier fra utviklingen av havvindprosjekter. Aktiv porteføljeforvaltning gjennom prosjekters levetid er en viktig del av vår havvindstrategi. Arkona ble levert på tid og under budsjett, og har vist gode resultater siden vindparkens oppstart. Nå er prosjektet kommet over i driftsfasen og utbyggingsrisikoen er fjernet, og vi er da glade for å ønske Credit Suisse Energy Infrastructure Partners velkommen som samarbeidspartner, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye energiløsninger i Equinor. Equinor gikk inn som eier i Arkona-prosjektet i april 2016. Sluttføring av transaksjonen forutsetter godkjenning av myndighetene og forventes å finne sted senere i 4. kvartal 2019, opplyser Equinor.

Jo flere flyturer, jo dyrere? Det må bli dyrere å fly hvis Storbritannia skal klare sine klimamål, advarer regjeringens klimaråd Committee on Climate Change. Antall flyvninger kan med dagens trender øke med 50 prosent og gjøre luftfart til landets største utslippskilde innen 2050. Blant forslagene for å snu utviklingen er en egen skatt på folk som flyr mye. Bruk av fly som transportmiddel er sosialt skjevt fordelt. Bare 1 prosent av Englands innbyggere er ansvarlig for nesten 20 prosent av alle utenlandsreiser. 48 prosent av befolkningen hadde ikke en eneste utenlandsreise med fly i 2018. Tall fra USA viser et lignende mønster: Omtrent halvparten av befolkningen satte ikke sine ben i et fly i 2017. En tredjedel fløy én til fem ganger, mens 12 prosent fløy seks eller flere ganger. De sistnevnte sto da for to tredjedeler av alle flyvninger. En egen skatt på «frequent flyers» kunne gi hver innbygger én «skattefri» tur per år, mens skatten øker progressivt med hver videre flyvning. Blant andre forslag fra klimarådet er økt flyavgift generelt og endring av skatteregimene for fly, tog og bil. Klimadiplomatiet fortsetter denne og neste uke med forhandlinger i FNs luftfartsorganisasjon ICAO i Montreal (der Greta Thunberg var ventet til dagens Fridays For Future-demonstrasjon). På dagsordenen er utslippsverktøyet CORSIA, som skal hjelpe flyselskaper til å stabilisere sine utslipp fra 2020. Flyselskapene skal kunne kjøpe kompensasjon (offsets) for utslipp. USA er blant landene som støtter ordningen, men er samtidig imot at flyselskapene skal møte karbonavgifter i enkeltland. Dette kan ramme EU, der flytrafikk internt i unionen er del av kvotehandelssystemet. EU-kommisjonen advarer medlemsland mot å stemme for noe som kan hindre unionens egne ordninger på luftfartsfeltet. Den varmeste femårsperioden Årene 2015-19 ligger an til å bli den varmeste femårsperioden som er målt. Veksten i CO2-innholdet i atmosfæren er nesten 20 prosent høyere enn i de foregående fem årene. Havstigningen akselererer også. Dette er noen av hovedpunktene i en rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om det globale klimaet i 2015-19 som ble lagt frem under FN-møtet i New York denne uken. Global temperatur har steget 1,1 grader siden førindustriell tid, og 0,2 grader sammenlignet med 2011-15. Foreløpige data indikerer at global konsentrasjon av CO2 i atmosfæren kan nå 410 ppm på årsbasis innen utgangen av 2019. WMO-oversikten supplerer den nye rapporten fra FNs klimapanel om havet og kryosfæren, som også ble lagt frem denne uken. Se Energi og Klimas ekspertintervju med klimaforsker Lars H. Smedsrud. For den som vil dykke enda dypere ned i materialet, anbefales en grundig spørsmål-og-svar-gjennomgang fra Carbon Brief. Fredsprisen til Greta Thunberg? Den svenske klimaaktivisten er en av favorittene til å vinne årets Nobels fredspris, skriver Reuters. Dersom Greta Thunberg får prisen, blir hun den yngste vinner noensinne. Alderen kan være et motargument, siden det å få fredsprisen legger et stort press på en tenåring. Nobelkomiteen kan dempe dette ved å dele prisen på flere mottakere. Thunberg er allerede utsatt for et enormt kjør både i sosiale medier og tradisjonelle kanaler – spørsmålet er om det kan bli stort verre. Talen hennes i FN denne uken ble fulgt av en ny runde grov utskjelling, inkludert ekstreme angrep fra den amerikanske høyresiden. Buzzfeed har snakket med flere ungdommer (og deres foreldre) som har blitt skyteskive for nett-troll og klimafornektere etter at de har engasjert seg i skolestreik og klimadebatt. Virkemidlene inkluderer: Oversvømme sosiale medier-kontoer med porno, ubehagelige meldinger, hackede kontoer og drapstrusler (disse folkene burde heller ta en titt på komikeren Mark Humphries’ glimrende løsning for middelaldrende menn som blir eitrende sinna på Thunberg). Den som vil plage den unge klimabevegelsen, kan stole på de største ekspertene innen nettpåvirkning. Prosjektet EU vs. Disinfo har samlet en rekke eksempler på hvordan russiske nettsteder sprer bisarre konspirasjonsteorier om klima – og de står selvsagt ikke noe tilbake for andre i angrepene på Greta Thunberg. En tankesmie som ble grunnlagt av Russlands president i 2010 sammenligner «bruken» av Thunberg med terroristers bruk av barnesoldater. Tørke vil true hveteåkre Hvete dekker rundt en femtedel av verdensbefolkningens kaloriinntak. Mot slutten av århundret kan tørkeperioder forårsaket av global oppvarming ramme opptil 60 prosent av arealene som i dag brukes til hveteproduksjon, ifølge en studie publisert i forskningstidsskriftet Science Advances. 15 prosent av arealene rammes av tørke i dag. Afrika er regionen som vil bli hardest rammet ved midten av århundret, men også Europa, USA og Russland vil bli sterkt påvirket. Utviklingen kan true matsikkerheten og lede til politisk ustabilitet og migrasjonspress, advarer forskerne. Selv om målene i Paris-avtalen nås kan arealet som er truet av tørke, bli doblet. Gledelig kullnyhet fra Hellas Den største europeiske nyheten under FN-uken sørget Hellas’ konservative statsminister for. Kyriakos Mitsotakis kunngjorde at landet vil fase ut all kullkraft innen 2028. Tross rike sol- og vindressurser har Hellas basert mye av sin kraftproduksjon på utslippsintensivt og sterkt forurensende brunkull. En tankesmie i Athen kaller beslutningen et «energipolitisk jordskjelv» og en beslutning av historisk format. Ifølge det greske energidepartementet skal fornybar energi stå for 65 prosent av Hellas’ elektrisitet i 2030. Ungarn kunngjorde på sin side å stenge ned kull innen 2030. Landet får imidlertid i dag bare 8 prosent av sin strøm fra kullkraftverk. I Polen er kullets fremtid et hett tema i valgkampen før parlamentsvalget 13. oktober. Regjeringspartiet PiS prøver å sikre seg kullarbeidernes stemmer med en plan om å bygge nye kullgruver. Det største opposisjonspartiet vil fase ut kull innen 2040. Aksjonen Europe Beyond Coal har oppdatert et kart over kullutfasing i Europa.