Teknologisenteret drives av statsforetaket Gassnova og selskapene Equinor, Shell og Total. Ved senteret har de utviklet, testet og kvalifisert CO2-fangstteknologi siden 2012. Den nåværende avtalen ville utløpe i august 2020, og den nye avtalen gjelder fra utløpet av den og ut 2023. – Teknologisenteret er en viktig del av det norske satsingen på CO2-håndtering og bidrar sterkt til utviklingen av denne teknologien som et nødvendig, globalt klimatiltak, sier olje- og energiminister Tina Bru (H). The post Regjeringen forlenger støtte til Teknologisenteret for CO2-fangst appeared first on SYSLA.

Fredag morgen offentliggjør Lundin Petroleum AB (Lundin Petroleum) at 50 prosent av Metsälamminkangas (MLK) vindkraftprosjekt, som ligger i sentrum av Finland, er solgt til Sval Energi AS (Sval), et investeringsselskap som tilhører HitecVision. 31. januar 2020 kjøpte Lundin Petroleum 100 prosent eierandel i MLK vindkraftprosjekter, en total investering på til sammen 200 millioner dollar. Les også: Norsk hydrogenteknologi-selskap henter 130 mill. Prosjektet vil produsere rundt 400 GWh årlig, brutto fra 24 landbaserte vindturbiner, når den ble tatt i bruk i 2022, ifølge en pressemelding. Sval har kjøpt 50 prosent av MLK, tilsvarende en verdi på 100 millioner dollar, som inkluderer anskaffelseskost og fremtidige investeringskostnader, og på de samme vilkår som Lundin Petroleum kjøpte prosjektet fra OX2. The post Hitecvision-selskap med milliardoppkjøp i vindkraft appeared first on SYSLA.

Store fremskritt blir gjort innen karbonfangst og -lagring på Kollsnes Næringspark utenfor Bergen. Nå får et norsk hydrogenteknologiselskap, Zeg Power, ytterligere 130 millioner kroner i en nylig gjennomført emisjon. Det store karbonfangst og lagrings-prosjektet Northern Lights skal foregå fra Kollsnes Næringspark og vil kjøre store mengder CO2 ned langt under bakken. Prosjektet tiltrekker seg også andre aktører, som Zeg Power. Selskapet vil etablere en hydrogenproduksjon med integrert karbonfangst på Kollsnes, og skal ha en daglig produksjon å 700 kilo hydrogen fra 2022. I 2024 vil selskapet ha et større anlegg og kunne møte økende etterspørsel etter hydrogen fra maritim og landbasert transport, heter det i en pressemelding. Les også: Varsler storsatsing på hydrogenproduksjon på Kollsnes I emisjonen går det statlige investeringsselskapet Nysnø inn med 30 millioner kroner, sammen med eksisterende investorer Ife Invest og Stratel, Sparx Group og Coast Center Base (CCB). Totalt henter teknologiselskapet inn 130 millioner kroner. Hydrogen regnes av mange som en viktig del av det grønne skiftet, og man bruker hydrogen også, blant annet, til å produsere ammoniakk. The post Norsk hydrogenteknologi-selskap henter 130 mill. appeared first on SYSLA.

DNV GL, som hovedsakelig driver med godkjenninger og verifisering av båter, oljeplattformer og lignende, oppretter nå et såkalt venture investeringsfond. Selskapet vil særlig investere i selskaper innen fornybar energi og digitalisering. Fondet vil investere mellom 5 og 20 millioner kroner i hvert selskap, og ta eierandeler på opp til 20 prosent. Målet er å ha investert i mellom 15 og 20 selskaper innen fire år. Les også: Fossile investeringer vil bli dyrere Kaare Helle, som vil lede fondet i DNV GL, sier de vil fokusere på selskaper som vil bidra til å endre industrien, og måten vi bruker energi på. – Det skjer nå ekstreme revolusjoner på to områder. Den ene revolusjonen er energiomstillingen, og den andre er den digitale revolusjonen i industrien. Når det er så mye endring ligger forholdene også til rette for stor vekst, sier Helle til Sysla. Kaare Helle, direktør for DNV GL Ventures. Foto: DNV GL Maritim sektor og fornybar DNV GL startet som et selskap som godkjenner og sertifiserer båter og skip. Siden har de blitt store på det samme innen olje og gass, og senest også innen fornybar energi. Helle sier selskapet vil trekke veksler på denne bagasjen når de velger hvilke selskaper de skal skyte penge i. Reiser til Bergen Neste uke drar helle til Bergen for å se nye selskaper presentere seg selv på den såkalte Demo-dagen til Vestlandets Innovasjonsselskap. Helle sier det skjer mye interessant langs vestlandskysten. Hydrogen og karbonfangst og lagring er eksempler på områder de vil følge med på fremover. Les også: Øker inntektene og sikter mot lavere klimautslipp Han viser til DNV GLs egne beregninger som viser at verden bil bruke mer fornybar energi fremover, og at hydrogen vil bli en viktig brikke i det. – Når vi tror hydrogen blir viktig fremover, så tror vi også at det vil være gode investeringsmuligheter der. Og det skjer også mye interessant for eksempel på Mongstad, sier Helle. Fremover vil fondet bruke energien på å kartlegge forskjellige interessante miljøer. Fare for interessekonflikter Ettersom DNV GL i all hovedsak driver med godkjenninger og klassifiseringer av andres utstyr og virksomheter, og er avhengig av å være en uavhengig tredjepart, er det en åpenbar fare for interessekonflikter når de nå skal gå inn som investor i tilstøtende virksomheter. Les også: Norsk industri vil tjene på strengere klimakrav, ifølge ny rapport Dette vil legge klare begrensninger på hva fondet kan investere i, sier Helle. – Vi sertifiserer for eksempel vindturbiner, så vi kan ikke investere i det direkte. Men vi kan gå inn i ting som er rundt. For eksempel løsninger som optimaliserer driften, sier Helle. Finansiering av grønn virksomhet har tidligere vært tema i Podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post DNV GL vil investere opp til 400 millioner i ny energi og maritime selskaper appeared first on SYSLA.

DNV GL, som hovedsakelig driver med godkjenninger og verifisering av båter, oljeplattformer og lignende, oppretter nå et såkalt venture investeringsfond. Selskapet vil særlig investere i selskaper innen fornybar energi og digitalisering. Fondet vil investere mellom 5 og 20 millioner kroner i hvert selskap, og ta eierandeler på opp til 20 prosent. Målet er å ha investert i mellom 15 og 20 selskaper innen fire år. Les også: Fossile investeringer vil bli dyrere Kaare Helle, som vil lede fondet i DNV GL, sier de vil fokusere på selskaper som vil bidra til å endre industrien, og måten vi bruker energi på. – Det skjer nå ekstreme revolusjoner på to områder. Den ene revolusjonen er energiomstillingen, og den andre er den digitale revolusjonen i industrien. Når det er så mye endring ligger forholdene også til rette for stor vekst, sier Helle til Sysla. Kaare Helle, direktør for DNV GL Ventures. Foto: DNV GL Maritim sektor og fornybar DNV GL startet som et selskap som godkjenner og sertifiserer båter og skip. Siden har de blitt store på det samme innen olje og gass, og senest også innen fornybar energi. Helle sier selskapet vil trekke veksler på denne bagasjen når de velger hvilke selskaper de skal skyte penge i. Reiser til Bergen Neste uke drar helle til Bergen for å se nye selskaper presentere seg selv på den såkalte Demo-dagen til Vestlandets Innovasjonsselskap. Helle sier det skjer mye interessant langs vestlandskysten. Hydrogen og karbonfangst og lagring er eksempler på områder de vil følge med på fremover. Les også: Øker inntektene og sikter mot lavere klimautslipp Han viser til DNV GLs egne beregninger som viser at verden bil bruke mer fornybar energi fremover, og at hydrogen vil bli en viktig brikke i det. – Når vi tror hydrogen blir viktig fremover, så tror vi også at det vil være gode investeringsmuligheter der. Og det skjer også mye interessant for eksempel på Mongstad, sier Helle. Fremover vil fondet bruke energien på å kartlegge forskjellige interessante miljøer. Fare for interessekonflikter Ettersom DNV GL i all hovedsak driver med godkjenninger og klassifiseringer av andres utstyr og virksomheter, og er avhengig av å være en uavhengig tredjepart, er det en åpenbar fare for interessekonflikter når de nå skal gå inn som investor i tilstøtende virksomheter. Les også: Norsk industri vil tjene på strengere klimakrav, ifølge ny rapport Dette vil legge klare begrensninger på hva fondet kan investere i, sier Helle. – Vi sertifiserer for eksempel vindturbiner, så vi kan ikke investere i det direkte. Men vi kan gå inn i ting som er rundt. For eksempel løsninger som optimaliserer driften, sier Helle. Finansiering av grønn virksomhet har tidligere vært tema i Podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post DNV GL vil investere opp til 400 millioner i ny energi og maritime selskaper appeared first on SYSLA.

Før jul gikk boreriggen «West Hercules» i gang med å bore prøvebrønnen sør for Troll-feltet i Nordsjøen. Hensikten var ikke å finne olje eller gass, men å undersøke om reservoaret i den dyptliggende Johansenformasjonen er egnet som lager for CO?. Den 2500 meter dype brønnen er en del av prosjektet Northern Lights, som er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total. Les også: For første gang håper Equinor på tørr brønn Lovende resultater Nå har Equinor og partnerne avsluttet boringen, og de foreløpige resultatene er positive. Med det er man et steg nærmere å realisere prosjektet som ordføreren i Øygarden har karakterisert som et «globalt miljøfyrtårn». Boreresultatene skal nå analyseres nærmere før oljeselskapene tar en investeringsbeslutning. Konklusjonen er ventet i løpet av våren, opplyser Equinor. – Dette er en viktig milepæl i arbeidet med å realisere muligheten for et CO?-lager på norsk sokkel, sier direktør for prosjektutvikling i Equinor, Geir Tungevik i en pressemelding. Også olje- og energiminister Tina Bru (H) uttrykker stor begeistring. Les også: Norge åpner for å ta regningen for CO?-lagring selv Mottaksanlegg i Øygarden Dersom oljeselskapene velger å gå i gang med prosjektet, skal brønnen i første omgang brukes til injeksjon og lagring av CO? fra Norcems sementproduksjon i Brevik og Fortum Oslo Varme sitt energigjenvinningsanlegg i Oslo. Gassen skal så omdannes til flytende form og fraktes langs kysten i tankskip til Kollsnes i Øygarden. Der skal den mellomlagres i store tankanlegg før den blir pumpet gjennom rør ut til brønnen i Nordsjøen. Den skadelige klimagassen skal så pumpes videre nesten tre kilometer under havbunnen. Her, under skiferlaget, regner geologene med at den vil bli til evig tid. Brønnen vil også kunne brukes for lagring av CO? fra fangstanlegg i andre land. Les mer: – Her får vi eit globalt miljøfyrtårn På neset bak Kollsnes Næringspark er det satt av hundre mål til mottaksanlegget for CO?-håndtering. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Dyrere enn planlagt Kostnadene for brønnen er delt mellom staten, Equinor, Shell og Total. CO?-brønnen er allerede blitt dyrere enn planlagt for norske myndigheter. Før jul økte bevilgningen med 30 millioner kroner til 329 millioner kroner. Vurderer driftsstøtte Torsdag opplyser Olje- og energidepartementet at staten også er i forhandlinger med industrien om eventuell støtte til investering og drift. I tillegg til at Equinor og de andre oljeselskapene må ta en investeringsbeslutning, må prosjektet vedtas i Stortinget – Etter målrettet arbeid fra industrien og regjeringen gjennom flere år, begynner underlaget å falle på plass. Jeg jobber nå med å ferdigstille et fullstendig beslutningsunderlag for regjeringen og Stortinget, sier olje- og energiministeren i en pressemelding. Første fase av utbyggingen av selve mottaksanlegget på Kollsnes er beregnet å koste 6,35 milliarder kroner, med en slingringsmargin på 30 prosent. Her skal det blant annet bygges en 100 kilometer lang rørledning fra mottaksanlegget til injeksjonsbrønnen i Nordsjøen. Driftskostnadene er beregnet til 179 millioner kroner per år. Kapasiteten fra denne fasen planlegges til 1,5 millioner tonn CO? fra høsten 2023. The post Ett steg nærmere CO?-lagring i Nordsjøen appeared first on SYSLA.

– Nå står det skrevet i stein hva som er målet for 2050. Det er ikke veldig langt unna; mine barn kommer da til å være litt yngre enn jeg er nå, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen til mediene da loven formelt ble presentert. – Klimaet er en del av naturen som gir oss liv, og vitenskapen forteller os at denne naturen er alvorlig truet. Klimaloven er en del av EUs bidrag til klimahandling, fortsatte hun. Loven skal stake ut kursen for all EU-politikk og skape forutsigbarhet for myndigheter, bedrifter og borgere, skriver kommisjonen i en pressemelding onsdag. – Den skal lede oss på veien når vi bygger en bærekraftig vekstmodell, som von der Leyen uttrykte det. Miljøorganisasjoner har kritisert forslaget for å ikke skjerpe utslippsmålene for 2030. «Forslaget peker mot et tapt tiår», sier Greenpeace og sier utslippskutt de kommende ti årene er avgjørende. Det er allerede lagt inn at loven skal revideres med tanke på et nytt mål for 2030 når det er gjennomført en grundig konsekvensutredning, noe som er ventet å skje til høsten. – Vi skal gå i front, og jeg er sikker på at vi vil inspirere mange partnerne på vei mot klimatoppmøtet i november, sier EU-toppen. The post EU skal lovfeste mål om klimanøytralitet appeared first on SYSLA.

Hydrogenselskapet Nel og industriselskapet Kværner har inngått en samarbeidsavtale hvor de skal samarbeide om å utvikle større produksjonsenheter for hydrogen. I en melding fra selskapene onsdag morgen, skriver Nel og Kværner at de har identifisert en rekke prosjekter de skal samarbeide om i tiden fremover. Arbeidet er allerede i gang med å utvikle en standardisert 20 megawatt H2 produksjonsmodul. I tillegg skal det utvikles standardisert design for store produksjonsmoduler på over 100 megawatt for å imøtekomme den forventede etterspørselen etter større anlegg. – Vi er glade for å inngå denne samarbeidsavtalen med Kværner, som har lang erfaring fra store prosjekter over hele verden. Når vi nå ser prosjekter vokse i størrelse og kompleksitet, er det viktig å ha en sterk samarbeidspartner som Kværner, både for standardisering av storskala grønne hydrogenproduksjons-anlegg, og også å bygge dem, sier konsernsjef i Nel, Jon André Løkke. Les også: Kværner oppretter to nye satsingsområder – skal vokse 40 prosent på fire år Karl Petter Løken, konsernsjef i Kværner. Foto: Adrian B. Søgnen – Dette er et langsiktig samarbeid, og Kværner ser frem til å jobbe med en partner som Nel. Målet er å styrke vår konkurransekraft ytterligere gjennom å dra nytte av hverandres kompetanse og erfaring, og sikre de mest effektive og forutsigbare prosjektleveransene for kundene våre, sier Karl-Petter Løken, konsernsjef i Kværner. I september presenterte Kværner hvordan de ser for seg å nå sin planlagte vekst, gjennom å fokusere på nye markedsområder. Et av de nye områdene Kværner forventer sterk vekst i er markedsområdet Renewables, som ble etablert for å gjennomføre prosjekter innen offshore vindkraft og annen fornybar virksomhet. Les også: Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen Den nye avtalen med Nel er i tråd med denne strategien, skriver selskapet. De kommende årene forventes det at Renewables-segmentet gradvis vil bidra med en tredjedel av Kværners samlede inntekter. The post Nel og Kværner inngår hydrogensamarbeid appeared first on SYSLA.

Fondet solgte seg ned i 16 selskaper hvor kull utgjør en relevant del av kraftproduksjonen. Samtidig kvittet fondet seg med aksjer i tolv selskaper hvor kullutvinningen utgjør en «relevant del av selskapets virksomhet». Totalt solgte oljefondet seg dermed ned i 28 kullselskaper av klimahensyn. Samtidig foretok fondet åtte såkalte risikobaserte nedsalg av menneskerettshensyn, mens ett selskap forsvant ut av fondets portefølje på grunn av korrupsjonspåstander. Fondet solgte seg ut av fem selskaper av andre hensyn, blant annet virksomhet knyttet til uakseptabel miljørisiko. Siden 2012 har fondet solgt seg ut av totalt 282 selskaper til en verdi av 32 milliarder kroner. Hvitvasking I kjølvannet av flere skandaler knyttet til hvitvasking tok oljefondet i fjor opp problemer knyttet til dette med 14 ulike banker i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning. – Hvitvasking er ett av temaene vi har hatt særlig fokus på i 2019. Selskaper som er utsatt for dette, bør ha interne retningslinjer og prosedyrer for å unngå hvitvasking, sier eierskapssjef Carine Smith Ihenacho. – Vi har blant annet innledet dialog med 14 banker som på grunn av sine produkter og tjenester kan bli misbrukt til hvitvasking, sier hun. Anslag oljefondet refererer til, tyder på at 2–5 prosent av verdens samlede brutto nasjonalprodukt (BNP) hvitvaskes hvert år. Oljefondets årlige rapport om ansvarlig forvaltning ble lagt fram tirsdag. Fondet hadde i fjor totalt 3.412 møter med 1.474 selskaper og stemte på totalt 116.777 forslag på 11.518 generalforsamlinger. Oljefondet foretok også 3.941 analyser av selskapsrapportering. Stiller krav Arbeidet med ansvarlig forvaltning drives langs tre pilarer hvor fondet setter standarder, utøver eierskap og tilpasser investeringene sine. – Vi ønsker både å få bedriftene til å fungere og få verdens kapitalmarkeder til å fungere bedre, sier oljefondets avtroppende sjef Yngve Slyngstad. Han understreker at dette er sentralt for å nå fondets langsiktige mål om høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko. I sitt arbeid med ansvarlig forvaltning utarbeider og oppdaterer oljefondet en rekke forventningsdokumenter på områder som barns rettigheter, klima og kamp mot korrupsjon, hvor hvitvasking inngår. Fem selskaper ble utelukket av fondet i fjor. Oljefondet er nå verdt i overkant av 10.000 milliarder kroner. Uro på verdens børser har på kort tid senket verdien med flere hundre milliarder kroner. Fakta Forlenge Lukke Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet, ble opprettet i 1996. Fondet er nå et av verdens største statlige fond og eier nesten 1,5 prosent av aller børsnoterte selskap i verden.  Fondets investeringer er i dag verdt nærmere 11.000 milliarder kroner. Stortinget og Finansdepartementet har fastlagt rammene for forvaltning av fondet. Fondets retningslinjer fastslår blant annet at det ikke skal investeres i selskap som er involvert i produksjon av atomvåpen, tobakk eller kullkraft. Det samme gjelder selskap som medvirker til, eller er ansvarlige for miljøskader, grove brudd på menneskerettighetene eller «krenker individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner». Finansdepartementet har opprettet det uavhengige Etikkrådet for å vurdere hvilke selskaper det ikke skal investeres i. Etikkrådet, som ledes av finansmannen Johan H. Andresen, sender sine anbefalinger til Hovedstyret i Norges Bank, som fatter vedtak om utelukkelse, observasjon eller eierskapsutøvelse. (Kilde: NTB, oljefondet, Finansdepartementet) The post Oljefondet kvittet seg med 28 kullverstinger i fjor appeared first on SYSLA.