Rettsaken som gikk i november omhandler tildelingen av lisenser for oljeleting i Barentshavet.
Sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon gikk Greenpeace og Natur og Ungdom til sak mot staten fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112.
Organisasjonene mener også at 23. konsesjonsrunde er i strid med Parisavtalen.
Les også: Besteforeldre vil at Statoil skal avvikle all ny letevirksomhet
Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Klimaprofessor Eystein Jansen fra Bjerknessenteret i Bergen, klimaforsker Bjørn Samset fra Cicero, professor Knut Einar Rosendahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og SSB-forsker Mads Greaker har vitnet i saken.
Havvind er den sektoren som vokser raskest innen fornybar energi, skriver Sintef i en pressemelding.
I oktober åpnet Statoil offisielt verdens første flytende vindpark. Hywind leverer nå strøm til det skotske strømnettet med turbiner satt sammen på Stord.
Tyskland, Danmark og Storbritannia leder an med utbygginger av nye havvindparker hver sommer. Så langt har denne veksten basert seg på offentlige subsidier, men nå ser dette ifølge Sintef ut til å endre seg. I en pressemelding konkluderer forskningsorganisasjonen at havvind uten subsidier er mulig.
Danske Ørsted fikk nylig tillatelse til å bygge tre offshore-vindprosjekter i Nordsjøen, som har en total kapasitet på 590 MW.
– Dette nullstøttebudet er et gjennombrudd for offshore vind. Vindprosjektene demonstrerer teknologiens massive vekstpotensial, som en hjørnestein i det økonomisk levedyktige skiftet til grønne energisystemer, sier Østeds konserndirektør for vindkraft, Samuel Leupold på firmaets egen nettside.
Utbygging av havvind i Norge
Temaet er ytterligere aktualisert gjennom at Stortinget åpner opp for utbygging av havvindparker også i Norge.
– Med våre egne vindparker, vil vi kunne utvikle teknologien enda et hakk videre og industrien får enda større muligheter til å vise seg fram som leverandør, sier John Olav Tande, sjefsforsker i Sintef Energi i pressemeldingen.
Han får støtte fra NTNU.
– Dette gir store muligheter for næringsutvikling. Flytende havvindteknologi kommer fra olje- og gassnæringen. Store konstruksjoner som flyter i havet, er også noe som er svært relevant for havbruksnæringen. Dette samspillet kan gi nye muligheter for næringsvirksomhet for Norge i tida framover, sier Johan Hustad, direktør for NTNU Energi.
Globale markedsmuligheter
Beslutningen om å bygge vindparken Hywind utenfor Skottland ble tatt for to år siden.
– Erfaringene fra Hywind Scotland vil bane vei for nye globale markedsmuligheter for flytende havvindkraft. Gjennom myndighetens støtte til å utvikle Hywind Scotland-prosjektet er Storbritannia og Skottland nå i front innen utviklingen av denne spennende nye teknologien. Statoil ser fram mot å utforske nye framtidige muligheter innen flytende havvind, uttalte Irene Rummelhoff, Statoils konserndirektør for forretningsområdet Nye energiløsninger i den forbindelse med åpningen.
I februar er det tre år siden regjeringen foreslo å slutte seg til EUs klimaplan for det kommende tiåret.
Men diskusjonene med EU om hvordan samarbeidet skal se ut, er ennå ikke i mål. Grunnen er at EU fram til nå har vært opptatt med interne forhandlinger.
Først i desember ble de siste kompromissene banket igjennom i Brussel.
– Det er veldig gledelig. Det er all grunn til å gratulere EU med å ha bygget bro over ganske store motsetninger, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB.
Ny fase
EU-enigheten betyr at diskusjonene mellom EU og Norge kan gå inn i en ny fase. Helgesen håper på rask framdrift.
– Det vil være veldig bra å få dette i havn i løpet av første halvår, sier han.
Erfaring tilsier derimot at prosessen kan trekke ut. Det skyldes vanskelige diskusjoner om spesialtilpasninger i regelverket fordi Norge ikke er medlemsland i EU.
– Hvis EU bare aksepterer forslagene våre, så skal dette gå fort, sier Helgesen spøkefullt.
Uavklarte spørsmål
Første oppgave for forhandlerne blir å regne ut nøyaktig hva EUs regelverk vil bety for Norge.
Deretter er det spesielt to spørsmål som må avklares:
* Avtaleformen: Norge foreslo først en bilateral avtale med EU, men dette ble umiddelbart skutt ned i Brussel. Norge svarte ved å foreslå at regelverket kunne innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. EU-kommisjonen mener regelverket bør innlemmes i EØS-avtalen på vanlig måte, men har sagt seg villig til å diskutere det norske kompromissforslaget.
* Kontrollsystemet: Et eget system for rapportering, overvåking og kontroll må komme på plass for å sikre at Norge følger reglene. En mulig løsning kan være å gi enkelte av oppgavene til EØS-tilsynet ESA.
Skal kutte 40 prosent
EUs overordnede mål er å kutte utslippene av klimagasser til 40 prosent under 1990-nivå innen 2030. Norge har samme mål.
Hovedverktøyet er et system for handel med klimakvoter mellom bedrifter. Der er Norge allerede med.
Kvotesystemet skal strammes kraftig inn i perioden fra 2021 til 2030. Samlet antall kvoter skal kuttes med 2,2 prosent i året. Samtidig skal et stort antall overskuddskvoter slettes eller gjemmes vekk. Det betyr høyere kvotepris.
Sektorer som transport, bygg, jordbruk og avfall ligger utenfor kvotesystemet. I tillegg har EU et eget regelverk for skog og arealbruk.
Regjeringens plan om klimasamarbeid med EU betyr at Norge det neste tiåret også skal bli med i EUs ordninger for disse sektorene.
Store kutt i vente
EUs system er lagt opp slik at Norge i teorien kan slippe å kutte utslippene hjemme. I stedet kan vi betale andre europeiske land for å ta kuttene for oss.
Regjeringen har likevel varslet at den vil ha hovedvekt på innenlandske kutt i arbeidet for å nå målene.
Arbeidsmålet for transportsektoren er et kutt på 35–40 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Det legges også opp til kutt i utslippene fra andre sektorer utenfor kvotesystemet.
EUs skogregelverk vil trolig føre til at Norge må bokføre netto utslipp fra denne sektoren. Dette kan veies opp ved hjelp av kvotekjøp fra andre land.
– For meg vil ein suksess vere at vi skaper arbeidsplassar gjennom miljøvenleg og berekraftig hausting av ressursane i havet.
Bøyer på rekkje og rad der det er festa dyrkingstau som taren veks frå. Totalt har Tango Seaweed konsesjon på taredyrking over 160 dekar ved Skarveskjeret i Herøy. Foto: Kjetil Haanes
– Det er viktig også å tene pengar, men verdiskaping er mykje meir enn berre pengar. Her er det også snakk om mat til folk i verda.
Saman med Bjørn Otterlei i selskapet Polar Seafrozen har Chapman starta tang- og tareselskapet Tango Seaweed, skriv Nett.no.
To konsesjonar
Selskapet har sikra seg to konsesjonar i Herøy, den eine ved Skarveskjeret ikkje langt frå Herøybrua, den andre i Måløystraumen på Leikong.
Les også: Mange vil drive oppdrett av tang og tare
Ved Skarveskjeret er det lagt ut fire kilometer med tau som det skal dyrkast tare på. Anlegget er godt synleg frå land, med ei lang rekkje raude og kvite bøyer med dyrkingstau mellom, og med store gule flottørar rundt som avgrensar området.
– Anlegget er festa og merka om lag på same måte som eit oppdrettsanlegg, seier Chapman.
Rask vekst
På dyrkingstaua er det ved hjelp av eit spesiallaga biologisk lim festa tett i tett med bittesmå sporofyttar (‘tarefrø’) som no er mindre enn ein millimeter store.
Alt om eit par veker er taren truleg eit par centimeter lang, og etter tre-fire månader er håpet at kvar tareplante er på to-tre meter.
Det er i første omgang butare og sukkertare det vert satsa på.
Store mengder sporofyttar vert blanda saman med eit spesiallaga biologisk lim, som seinare vert festa til dyrkingstaua. Foto: Tango Seaweed
– Det er rundt 450 ulike sortar makroalgar i Norge, så vi har nok å velje mellom, men butare og sukkertare er av dei vi veit mest om når det gjeld dyrking, forklarer Chapman.
Les også: Her dyrker de 100 tonn tare i året
Avling av lokal tare
Vaksen butare vart hausta på Remøya, og sukkertare ved Herøy gard, og deretter sende til eit firma i Nederland som tok seg av formeringsprosessen og produksjon av millionar av sporofyttar.
– Det er viktig at avlingane kjem av tare frå same området som tareproduksjonen foregår, slik at vi mellom anna ikkje får framand genetisk innblanding, seier Chapman.
Ho har arbeidd med tang og tare heilt sidan ho studerte og tok doktorgrad ved Universitetet i Hamburg i 1995. Etter at ho kom til Norge i 2008, var ho forskar ved Runde Miljøsenter, seinare ved Møreforsking og har mellom anna leia eit stort internasjonalt forskingsprosjekt der målet er å kartleggje korleis ein kan utnytte tang og tare til menneskemat og dyrefôr.
Les også: Har fått to millioner til å lage mat av tare
Mange bruksområde
Ho seier at bruksområda er mange.
– Stadig fleire brukar no tang og tare som ingrediensar til middagsrettar. Her har både Maki og Klippfiskakademiet vist stor interesse, og Orkla Foods er no også på bana.
– Men tang og tare kan også nyttast innanfor kosmetikk, i medisinsk samanheng og i område vi enno ikkje veit.
Fakta
Tang og tare
Kan blant anna brukast til:
Mat og helsekost
Fôr og fôringredienser
Kosmetikk
Farmasøytiske produkt
Biokjemikalier
Bioenergi
Mineral
Gjødsel og jordforbedring
Miljøgevinster ved dyrking av tang og tare:
Produksjon av biomasse som kan erstatte produkt laga av fossile råstoff
Erstatning av fôproteiner dyrket på areal som opphavleg har vore regnskog
Nye habitat for oppvekst av yngel
Re-etablering av tapte tareøkosystem
Kilde: Norsk senter for tang- og tareteknologi
Bruken av tang og tare er ikkje ny i Norge. Fjøreartane grisetang og blæretang er nokre av dei som tidlegare vart brukte til husdyrfôr, menneskeføde og gjødsel, og ein har forska ein del på bruk av tare til biodrivstoffproduksjon.
– Allereie vikingane brukte tang og tare på sine turar som middel mot sjørbuk, seier Chapman.
Norsk eksplosjon
Internasjonalt er tang og tare-produksjon store næringar, og no kjem Norge raskt etter.
– Det er snakk om ein eksplosjon. No er det vel rundt 50 lokalitetar i Noreg, neste år er vi kanskje på det doble, og det er mange som har planar.
For konsesjonen ved Skarveskjeret planlegg Tango Seaweed å utnytte direkte rundt 100 dekar av det 160 dekar store området ein har fått konsesjon på.
Viktig gjennomstrøyming
Hittil er det sett ut butare og sukkertare på 20 dekar.
– Her driv vi mykje med testing. Mellom anna testar vi no ut seks ulike tautyper. Vi vil også prøve oss med andre tare- og tangartar. Til dette treng vi resten av arealet, samt at vi er opne for samarbeid med andre aktørar i området, til dømes til testing av andre typar dyrkingsteknologi.
I Måløystraumen på Leikong er planen å starte opp om to år.
Annelise Chapman testar veksten på eitt av dyrkingstaua. Seks ulike tautyper vert testa, for å sjå kva som gir best avling. Foto: Kjetil Haanes
– Dette ser vi på som ein svært god lokasjon med god tilgang til næringssalt fra eit oppdrettsanlegg.
– All næringa tang og tare får, er næringssalt som kjem med havstraumen, så når ein ikkje har opplagde kjelder, treng ein i det minste god gjennomstrøyming.
Asiatisk interesse
Den første produksjonen av tang og tare skal etter planen tørkast. Den første marknaden for produktet er restaurantar og spesialbutikkar i Europa, men ein forventar på sikt stor interesse frå asiatiske kundar.
Les også: Austevollinger satser på tang og tare
I Kina, Japan og Korea finst ein mykje større tradisjon for å ete tang og tare til vanleg, og Chapman seier at potensialet for å få sjå produkta i Asia er stort.
Vil utnytte sommar-sesongen
I tillegg til tørking er også frysing av råstoffet aktuelt, men her trengst det først meir kunnskap og utvikling rundt stabilisering av råstoffet.
Chapman ser ikkje vekk frå at det kan verte meir enn tolv tonn tare på dei fire kilometer med tau som no ligg ute.
– Ja, på Færøyane opererer ein med langt høgare tal per meter, men der kan dei i tillegg hauste tre gongar årleg. Her på Vestlandet er det så mykje groe i perioden mai til oktober at det har lite for seg å drive med dyrking då.
– Men næringa vil i framtida fokusere på korleis ein kan utnytte sommar-sesongen betre også her.
Positive sideeffektar
Chapman seier at ho hittil berre har hatt velvilje rundt prosjektet. Heller ikkje fiskarane har vore negative, sjølv om taredyrking bandlegg store areal.
– Dyrkingsfelt av tare trekkjer til seg mykje fisk, mellom anna leppefisk og rognkjeks, og vi ser også på om det er muleg å kombinere taredyrking med fiske.
– Etter dagens kunnskap, har også tareproduksjonen ein del positive effektar på miljøet rundt, mellom anna på same måten som verdas regnskogar er viktige for klima og miljø.
– Men det vil også viktig å følgje med når tareanlegga etter kvart blir større for å unngå mulige negative miljøeffektar, som ikkje vi veit om i dag, seier Chapman som opplyser at Tango Seaweed er inne i fleire forskingsprosjekt som har fokus på miljø.
Angrar ikkje
Chapman angrar ikkje på at ho hoppa av forskarlivet og starta sjølv som forretningskvinne.
– Nei, eg synst dette er veldig kjekt og interessant, der ein får bruke den teoretiske kunnskapen i praksis.
Ho seier at det er ein god del kostnader knytt til å starte opp kommersiell tareproduksjon.
– For meg er det snakk om mykje pengar, men det er visstnok ikkje så mykje for ein del andre her ute.
– Uansett vil vi nok invitere inn fleire investorar etter kvart, seier Annelise Chapman.
Ukens grønne nyheter
Austevollrederiet North Sea Shipping vil gjøre konstruksjonsfartøyet North Sea Giant mer konkurransedyktig og bygger om til hybriddrift fra Wärtsilä. Rederiet fikk i høst Enova-støtte til å installere batterier på nordsjøgiganten.
Ferger på Sunnmøre får 30 millioner i Enova-støtte til lademuligheter på land. Nå kan fylkeskommunen stille strengere krav framover.
I Enovas fjerde runde med landstrøm-støtte ble det delt ut over 47 millioner kroner ut for at ni havner skal få nye landstrømanlegg på plass. I konkurransen vant havner fra Egersund i sør til Hammerfest i nord frem.
Batteriferger og landstrøm har også ført til kontraktsrush hos Westcon Power & Automation. Selskapet har de siste ukene fått oppdrag for rundt 100 millioner kroner.
Snipp, snapp, snute – denne uken var Statkrafts havvindeventyr ute. Kinesere kjøper Statskrafts andel i den britiske Dudgeon-parken. Statkraft kvitter seg med siste rest av havvind for 6,2 milliarder, og har i år solgt seg ut av havvindprosjekter for nærmere 13 milliarder kroner.
Få også med deg:
Kineserne har lansert sitt system for klimakvoter. Når Kinas klimakvotesystem nå er klart har startskuddet gått for det som vil bli verdens største marked for handel med utslippskvoter.
Til sammen 21 rederier har blitt anmeldt og tre svovelsyndere har betalt bøter i Danmark etter at svoveldirektivet ble innført for tre år siden.
Når verdensøkonomiens appetitt etter fossile brennstoffer når toppen vil det få stor betydning for shippingbransjen og hva som fraktes på skipene, konkluderer DNV GL i en ny rapport. (Finansavisen)
Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (NRK)
Statkraft har inngått en avtale om å være balanseansvarlig for det store vindkraftprosjektet Valhalla (357 MW) i midtre deler av Sverige (SE2). (Montel)
Den irske regjering har vedtatt en plan for utvikling av et offshore test-område, for utprøving av bl.a. ny teknologi innen flytende vindmøller. 13 konkrete energiprosjekter ønsker å benytte det nye området. (Energiwatch).
Flere organisasjoner mener nye kraftkabler til utlandet vil tappe norske vassdrag på kort tid. De ber om stans i byggingen av Statnetts kabel til England. (E24)
Fra oljeanalytiker til grønn energi. Den profilerte oljeanalytikeren Thina Saltvedt forlater oljen til fordel for grønn energi til neste år. (E24)
Norges største livsforsikringsselskap, KLP, har besluttet å selge seg ut av oljesandprosjekter. Statoil solgte seg ut av sine oljesandprosjektericanadiske Alberta i 2016 (Hegnar).
Ikke gå glipp av Energi og Klimas ukentlige oppsummering av ukens viktige grønne nyhetssaker, Fem på fredag.
Det er i Brussel det skjer: Dei som vil vite kva rammer norsk klima- og energipolitikk skal operere innafor fram mot 2030, må henge med på kva som no og skjer i EU. Også denne veka har det kome viktige vedtak frå Brussel. Her er tre av dei:
På tredje forsøk blei Europaparlamentet og Rådet torsdag einige om klimapolitikkens rammer i ikkje-kvotepliktig sektor. Målet er at unionens samla utslepp frå transport, jordbruk, bygg og avfall skal reduserast med 30 prosent innan 2030 samanlikna med 2005. Partane blei også samd om den interne byrdefordelinga (sjå lista her) og reglar for fleksibilitet. Ifølge Euractive opnar dei fleksible mekanismane for at medlemslanda lett kan sno seg unna dei årlege utsleppsmåla.
Kommisjonen presenterte for eit år sidan eit forslag til ny energipolitikk i EU («Clean Energy for All Europeans»). Forslaget inneheldt i alt åtte omfattande politikkpakkar. Denne veka blei Parlamentet og Rådet einige om den første av dei åtte pakkane – energistandard i bygg. Det overordna målet er at bygningssektoren i unionen skal vere tilnærma utsleppsfri i 2050. Kvart medlemsland blir i den nye avtalen pålagt å utarbeide vegkart for å klare dette – med konkrete delmål for 2030 og 2040. Avtalen inneheld også krav om tilrettelegging for elbil-lading og bruk av smart energistyring. «EU-systemet tager stort skridt mod energivenlige bygninger», meldar det danske nyheitsbyrået Ritzau. EUs bygningar står i dag for 40 prosent av unionens samla energiforbruk.
Rådet klargjorde måndag posisjonane sine på fire andre område – deriblant fornybar energi mot 2030. Mens Europaparlamentet no viser vilje til å heve fornybarambisjonane i 2030, står Rådet fast ved målet om 27 prosent. Forhandlingane mellom Rådet og Europaparlementar om fornybar energi og dei andre uløyste delane av energipakken er venta å skje i 2018.
Kinas kvotesystem tek form: Alt er stort i Kina. Det gjeld også det planlagde kvotesystemet som omsider har fått litt meir detaljar om. Tysdag kunngjorde myndigheitene at første fase vil rette seg mot elektrisitetssektoren, skriv Reuters. Det involverer om lag 1700 kraftselskap og tre milliardar tonn CO2. Til samanlikning dekker EUs kvotesystem 1,4 milliardar tonn CO2. Elektrisitetsproduksjon står for om lag ein tredel av Kinas samla karbonutslepp. Det er ikkje kjent når kvotehandelen vil starte opp eller korleis kvotene vil bli tildelt. New York Times siterer kjelder som trur Kina vil vere rause i tildelinga av utsleppskvoter i starten, for så å stramme til etter kvart.
Fornybarrekord i Tyskland: Tyskland går mot fornybarrekord i 2017. Det skriv Clean Energy Wire denne veka. Den Berlin-baserte journalistikktenesta viser til energibransjeforeininga BDEW som har rekna ut at fornybar energi vil stå for 33 prosent av tyskaranes elektrisitetsforbruk i 2017 – opp frå 29 prosent i 2016 (sjå originalsak på tysk). Ser ein på produksjonen av elektrisitet utgjer fornybar energi nesten 36 prosent, men sidan ein del av dette vert eksportert er talet for forbruk litt lågare. BDEWs estimat viser også at kolkraften tapar marknadsdelar. Kol vil gå frå 40,3 prosent av elektrisitetsproduksjonen i 2016 til 37 prosent i år. Bloomberg har ein interessant sak om tyske strømprisar i lys av fornybarveksten. Sjølv om det vert produsert stadig meir strøm frå billege solceller og vindturbinar, er det historisk dyr kolkraft som set prisane.
Kongressen vernar elbil-rabatten: Donald Trumps skattereform blei formelt godkjent av Senatet og Representantanes hus denne veka. For interesserte har Washington Postein informativ oppsummering – med reaksjonar frå ulike aktørar. Ifølge avisa vil den foreslåtte reduksjonen i selskapsskatten spare olje- og gasselskapa for cirka ein milliard dollar i året. Skattereforma gir også lette til selskap innan fornybar energi, minner PV Magazine oss om. Fornybarbransjen kan også glede seg over at Kongressen ikkje svekker skattefordelane ved investeringar i sol- og vindkraft, slik det opphavlege forslaget la opp til. Heller ikkje skatterabatten ved kjøp av elbil på 7500 dollar, som Obama innførte, blei fjerna.
Eit av dei mest kontroversielle punkta i skattereforma har ingenting med skatt å gjere. Det gjeld vedtaket om å fjerne eit fleire tiår gamalt forbod mot å bore etter olje i nasjonalparken Arctic National Wildlife Refuge i Alaska. New York Times diskuterer i denne artikkelen kva det betyr.
Fornybaråret 2017 – eit samandrag: Tradisjonen tru avsluttar Michael Liebreich i Bloomberg New Energy Finance året med ein årskavalkade. Liebreich konkluderer med at 2017 stort sett har vore eit bra år, med nokre viktige reservasjonar. Elbil-salet har gjort det skarpt, det same kan seiast om investeringar i, og utbygging av, fornybar energi. Men sjølv om skipet har riktig kurs, er vi på ingen måte i Eldorado ennå. Det er skjer i sjøen, som Trump-administrasjonen, og vi har problem med å halde farten i omstillinga oppe. I tilbakeblikket gjer Liebreich og medforfattar Angus McCrone også opp status over spådommane dei gjorde for 2017 i januar i år. Dei gir seg sjølve full score for mellom anna å spå at elbilsalet ville bikke ein million og at installert vindkapasitet ville stagnere i 2017. Derimot tok dei feil då dei spådde at kol- og oljeprisane ville gå ned.
Kinesiske myndigheter har lansert sitt system for klimakvoter, melder Miljødirektoratet.
Utviklingen av det nasjonale kvotesystemet i Kina vil skje gradvis. I første omgang innlemmes kraftsektoren, som står for rundt tre milliarder tonn CO2 av landets utslipp.
Til sammenlikning var Norges samlede utslipp av klimagasser litt over 53 millioner tonn i 2016.
Les også: – Fakling står for to prosent av Norges samlede CO2-utslipp
Operativt om et år
Det er likevel rundt et år til klimakvotehandelen er i gang.
Før systemet er operativt, skal virksomhetens klimagassutslipp verifiseres. Det er en prosess som er ventet å ta cirka 12 måneder, ifølge Kinas planleggings- og utviklingsdepartement (NDRC), som offentligjorde nyheten i dag.
Miljødiretoratet rådgir
Miljødirektoratet har bistått kinesiske myndigheter siden 2012 for å få det kinesiske kvotesystemet opp og stå.
«Vi har blant annet bidratt til utvikling av et registrer for kjøp og salg av klimakvoter, systemer for hvordan man skal måle, beregne og rapportere klimagassutslipp fra bedriftene og regler for tildeling av gratiskvoter», skriver Miljødirektoratet i pressemeldingen.
Kinesernes langsiktig mål er at alle klimagassutslipp i landet skal reduseres mye gjennom en kombinasjon av klimakvoter, avgifter og andre virkemidler.
Statkraft har inngått en avtale om å selge sin eierandel på 30 prosent i vindparken Dudgeon Offshore Wind til et konsortium ledet av det kinesiske statseide selskapet China Resources (Holdings) Company Limited.
Forsyner 410.000 britiske hjem
Havvindparken Dudgeon ligger utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia, med en kapasitet på 402MW.
22. november var det offisiell åpning av Dudgeon-parken som kan forsyne 410.000 britiske hjem med fornybar energi.
I fjor vår startet installasjonsarbeidet, og i september i år var siste turbin på plass.
De første husstandene fikk levert strøm allerede i begynnelsen av februar. Siden har turbin etter turbin startet opp på parken hvor Statoil eier 35 prosent, Masdar 35 prosent og Statkraft har hatt 30 prosent frem til nå.
555 millioner pund
Prisen på den 30 prosent store aksjeposten er 555 millioner britiske pund, basert på en estimert balanse pr. 31.12.2017 og vil bli justert for avvik mellom den faktiske og den estimerte balansen.
Hvis avtalen godkjennes av kinesiske og tyske konkurransemyndigheter, samt at det antas å være betinget av aksept fra koreanske konkurransemyndigheter, skal den gjennomføres i løpet av 1. kvartal 2018.
Ferdig med havvind
Avtalen er i tråd med Statkrafts strategi om ikke å investere i nye havvindprosjekter og å selge eierandelene i eksisterende havvindparker.
Med gjennomføring av denne avtalen har Statkraft solgt seg ut av alle engasjementer
i havvind.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker. Her er mine utvalgte.
Kapitalmønstring for klima: Verdensbanken kutter nye fossile prosjekter: De annonserte på klimatoppmøtet i Paris at de skal slutte å finansiere all oppstrømsaktivitet ved utgangen av 2019. Samtidig fastslo de at planen fra 2015 om at 28 prosent av låneporteføljen skulle være forbeholdt klimaprosjekter, er i rute.
– Det er vanskelig å overdrive betydningen av denne historiske kunngjøringen fra Verdensbanken, sier Stephen Kretzmann fra Oil Change International til The Guardian.
Det er kommet flere initiativ fra og med store finansaktører under toppmøtet. Forsikringsagenten AXA benyttet for eksempel anledningen til å annonsere at de vil bort fra klimafiendtlige investeringer. De skal i stedet høyne innsatsen innen såkalte grønne investeringer fra 3 til 12 milliarder euro innen 2020. Samtidig skal de selge seg ut av det de omtaler som «karbon-intensive energiprodusenter». Mer presist: Kull, oljesand og infrastruktur til utvinning av slikt. Samtidig skal de fase ut forsikringer for kull- og oljesandselskaper.
– En +4°C-verden kan ikke forsikres. Som en global investor og forsikrer, vet vi at vi spiller en nøkkelrolle, uttaler toppsjef Thomas Buberl på AXAs hjemmesider.
AXA er også med i gruppen “Climate Action 100+”, som skal bruke investeringsmakten sin til å få verdens største utslippere til å gjøre mer for klimaet. De 100 foretakene som står for de største klimagassutslippene skal være mål for innsatsen, herunder norske Statoil. Blant finansgigantene som skal jobbe for klimaet finner vi flere av verdens største kapitalforvaltere. For eksempel sveitsiske USB, tyske Allianz og amerikanske PIMCO – men ikke Oljefondet. Norges Bank Investment Management er imidlertid invitert med i en arbeidsgruppe med statlige investeringsfond. Den skal utarbeide retningslinjer for hvordan slike fond skal håndtere klimarisiko.
Kulltriksing i Kina: Kina hylles for sine investeringer i egen fornybar energi. Ser en på investeringer i utenlandske prosjekter er bildet et ganske annet, i følge en ny rapport fra tankesmien The Natural Resources Defense Council (NRDC). Der settes G20-landenes investeringer i fornybar energi og kull både innenlands og utenlands under lupen. Kina kommer ikke spesielt godt ut. Til sammen har G20-landene de siste tre årene investert 38 milliarder dollar i utenlandske kullprosjekter. Av dette står Kina alene for rundt 40 prosent. Kinas fornybarportefølje i utlandet var til sammenlikning på en halv milliard dollar i samme periode. Tankesmien argumenterer for at G20-landenes investeringer i kullprosjekter i utviklingsland gjør det bare mer utfordrende for utviklingslandene å nå egne utslippsmål. Hele rapporten kan lastes ned her (PDF).
Samtidig har Kinas hjemlige innsats mot luftforurensning fra kullkraft båret frukter: Luftkvaliteten i Beijing var historisk god i november måned. Et direkte resultat blant annet av at myndighetene byttet kulloppvarming med naturgass i provinser rundt hovedstaden. Det har fått konsentrasjonen av svevestøv på et lavere nivå enn noensinne målt tidligere, ned 54 prosent fra november i fjor. Men det har kostet: Mangel på naturgass, kraftig prisøkning på LNG og restriksjoner på kull har gjort at mange kinesere nå fryser. Mens flere først måtte trosset sensuren og ty til sosiale medier for å ventilere, har nå også statlige medier fordømt den hastige iverksettelsen av kullforbudet. Muligens kan det tolkes som et tegn på at det snart fyres med kull igjen i kinesiske byer.
Mildt Arktis er den nye normalen: Høyere temperatur og mindre og tynnere isdekke er den nye normalen i Arktis, ifølge den amerikanske statsetaten National Oceanographic and Atmospheric Administriation (NOAA). Årlig gir de ut en egen skussmålsrapport for nordområdene, og årets Arctic Report Card 2017 kom ut denne uken. Der ble det blant annet dokumentert at utbredelsen av vinteris i mars 2016 var den minste som noensinne er målt. Og at overflatetemperaturen i Barentshavet og Tsjuktsjerhavet (nord for Beringstredet) var 4°C varmere enn normalt i august.
Rapporten ble fremlagt på årsmøtet til American Geophysical Union i New Orleans onsdag. NOAAs forskningsdirektør Jeremy Mathis sa ingenting tydet på at det tidligere forutsigbare isdekket var på vei tilbake. Han understreket også at endringene vi nå ser også vil merkes over resten av kloden.
– Dette betyr at vi må leve med mer ekstremvær, høyere matvarepriser og at vi må ta hånd om klimaflyktninger, sa han under lanseringen. Rapporten er nå overlevert Trump-administrasjonen. Du finner et sammendrag her, den fulle rapporten i PDF-format kan lastes ned her.
Kull kan bli kostbart pengesluk: 54 prosent av EUs kullkraft opplever negativ kontanstrøm nå, ifølge en ny rapport fra Carbon Tracker Initiative. Der hevdes det også at 97 prosent av kullkraftvirksomheten vil være tapsmaskiner i 2030. Strengere utslippskrav, lavere pris på sol- og vindkraft og karbonskatt oppgis som årsaken. Likevel har EU-landene bare konkrete planer om utfasing av 27 prosent av EUs totale kullkraftkapasitet innen 2030. Det er en tabbe, mener forfatterne: EU kan spare 22 milliarder euro dersom de trapper ned på kullkraften raskere og i tråd med Paris-avtalen. Hele rapporten kan lastes ned her (PDF) (merk at det krever registrering, som er gratis).
Kjøttskatt: Både kostholdsråd og klimahensyn taler for at kjøttkonsumet bør ned i den vestlige verden, men gode råd går ikke alltid helt hjem hos forbrukere. Farm Animal Investment Risk & Return (FAIRR) foreslår derfor i en fersk rapport å skattlegge kjøtt på samme måten som man skattlegger sukker, alkohol og tobakk i mange land. Implementert riktig kunne det presset ned forbruket, bedret folkehelsen, motvirket antibiotikaresistens og bidratt til å nå Paris-målene.
Skatt på rødt kjøtt er ikke et helt ukjent debattema her hjemme. Det ble foreslått innført i Norge av Grønn skattekommisjon i 2015, også MDG og Civita har tatt til orde for ulike kjøttavgifter av klimahensyn. Også i Sverige og Danmark er avgifter debattert, og forskere ved SLU i Sverige utreder nå hvilken effekt en slik avgift ville hatt. Hvordan man konkret skal innrette en kjøttskatt i de enkelte land er imidlertid ikke nødvendigvis helt enkelt. Det kompliseres også av at det ikke er likegyldig hva dyrene selv spiser. I et ekspertintervju fra årets 2°C forteller for eksempel UiB-professor Vigdis Vandvik at det ikke gir automatisk klimagevinst å bare kutte ut alt kjøtt fra menyen. Beitende klovdyr kan nemlig i bestemte landskapstyper gi netto positiv klimagevinst.
Selskapet Silva Green Fuel AS som eies av Statkraft (51 %) og Södra (49 %) skal bygge et demonstrasjonsanlegg for produksjon av avansert biodrivstoff basert på skogsråvare på Tofte i Hurum kommune. Investeringskostnaden er om lag 500 millioner kroner.
Det dansk-kanadiske selskapet Steeper Energy skal levere teknologien. Byggingen starter i februar neste år og demonstrasjonsanlegget vil stå ferdig i løpet av 2019.
Enova bidrar med om lag 25 % av finansieringen.
– Avansert biodrivstoff vil være viktig i omleggingen fra fossil til fornybar energibruk i transport-sektoren. Som Europas største leverandør av fornybar energi er det naturlig for Statkraft å være en pådriver for en industriell utvikling som bidrar til det grønne skiftet, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i en pressemelding.
Demonstrasjonsanleggets formål er å teste teknologien for kontinuerlig produksjon av andregenerasjons biodrivstoff, samt å teste ulike råvaretyper. Anlegget vil i utgangspunktet bruke råstoff fra skogsindustrien, men alt biologisk nedbrytbart materiale kan i utgangspunktet benyttes, skriver Statkraft i meldingen.
Kapasiteten på en fullskala produksjonslinje vil være rundt 100 til 150 millioner liter biodrivstoff hvert år. I første omgang vil tungtransport på vei være avtaker for produktet, men det vil arbeides for å kvalifisere biodrivstoffet for bruk i lufttransport, ifølge selskapet.
“Hvis det bygges 10 biodrivstoffanlegg i Norge og Sverige vil disse kunne produsere opp til 1,5 milliard liter årlig. Det tilsvarer 13 prosent av mengden drivstoff som i dag går til veitransport i disse markedene.”
