Det er første gang en havvindpark integrerer et slikt energilagringssystem for å stabilisere frekvensen på kraftnettet i Storbritannia, heter det i en pressemelding.
Batterilagringssystemet er på 2 megawatt og skal støtte integrasjon og overføring av kraft fra Burbo Bank offshore vindpark nær Liverpool i Storbritannia.
Vindparken på 90 MW har vært i drift siden 2007 og kan forsyne inntil 80 000 britiske boliger med strøm.
ABBs batterilagringsløsning skal bidra til å stabilisere nettfrekvensen og støtte pålitelig kraftforsyning fra vindparken.
– Vi er glade for å implementere denne innovative løsningen som muliggjør integrasjon av ren vindkraft uten å gå på akkord med nettstabilitet og strømkvalitet for utstyret som benytter kraften, sier Giandomenico Rivetti, leder for høyspenningsprodukter i ABBs divisjon Power Grids i meldingen.
– Energilagring spiller en nøkkelrolle i evolusjonen av kraftnettet og er et strategisk fokusområde for ytterligere å styrke vår posisjon som foretrukken partner for sterkere, smartere og grønnere kraftnett, fortsetter han.
To unge bergensgründere vil lage det ekstremt verdifulle materialet karbonnanofiber, som hele verden vil ha, ved å bruke CO?, som alle vil bli kvitt. I forrige uke flyttet de inn hos BKK på Kokstad, som tror at gründerne vil kunne lage stor industri på Vestlandet ved bruk av metoden sin, skriver Bergens Tidende.
De har allerede vært i kontakt med Statoil for å kunne bruke CO2-utslippene fra testsenteret på Mongstad til å produsere det verdifulle materiale, som har helt unike egenskaper, og vil blant annet kunne doble rekkevidden i batteriene til elbiler.
Columbi-egg
Gründer Finn Blydt-Svendsen og kompisen Jan B. Sagmo utviklet konseptet under sin bacheloroppgave ved Høyskolen i Bergen, for et drøyt år siden.
– Egentlig hadde vi en plan om å gå inn i oljen, men etter hvert har det dreid helt over på miljø, sier Blydt-Svendsen.
Oppgaven deres beskriver en metode til å lage råstoffet karbonnanofiber ved bruk av CO? fra luft, og store mengder ren vannkraft. Det er derfor BKK Grønn Invest har gått inn på eiersiden med to millioner kroner i gründernes selskap Bergen Carbon Solutions AS.
90 dollar per gram
– For oss er ikke kapitalen og eierskapet det viktige her. Men potensial som ligger i vannkraftforbruket, og ikke minst en helt ny industrisatsing på Vestlandet, sier leder for BKK Grønn Invest, Monika Inde Zsak.
Hun mener det her er snakk om en fantastisk råvare, som er omtrent på samme utviklingsstadium som plasten var før krigen. Zsak mener det har potensial til å danne helt nye produkter og tjenester her på Vestlandet.
Karbonnanofiber har i dag en pris på opp mot 90 dollar per gram.
Målet er å kunne produsere en god kvalitet av stoffet til en langt billigere penge gjennom metoden de har utviklet. Gründerne har blant annet vunnet SPIR-prisen for metoden sin.
Les hele artikkelen hos bt.no.
Her kan du høre innovasjonsdirektør Ingrid von Streng Velken i BKK fortelle mer om tanken bak Grønn Invest.
Podcast link
GreenMobility sikter mot å være etablert i 20 byer i løpet av 2021. En av byene på listen er Oslo. Danskene er derfor på jakt etter en partner som vil være med på satsingen i den norske hovedstaden, skriver Dagsavisen.
– Basert på vår innledende undersøkelse av Oslo, hvor vi ser på befolkning, befolkningstetthet og areal, vurderer vi at 400 biler i utgangspunktet vil være passende, sier Michelle Barosin i GreenMobility. Det er like mange biler som selskapet i dag har på veien i København.
For et par måneder siden snakket Oslo Frp varmt om den typen korttidsutleie, og transportpolitisk talsmann Tommy Skjervold sammenlignet det med den populære ordningen med bysykler.
– Bybiler kan være med på å redusere innbyggernes behov for egen bil, påpekte partikollega Morten Stordalen, som er samferdselspolitisk talsmann på nasjonalt plan.
Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg fra De Grønne ønsker GreenMobility og andre lignende initiativ velkommen til Oslo.
– For byrådet er bildeling og nullutslippskjøretøyer fremtiden, og dette høres spennende ut.
Det er omtrent 850 hurtigladere til elbil i Norge, men det er behov for 3.000 flere innen 2020, skriver Nationen og viser til beregninger fra Norsk elbilforening.
– Elbilforeningens oversikt viser at fortsatt mangler hele 300 distriktskommuner hurtigladere for elbiler. Tilgang til hurtigladning langs veinettet i hele landet er kanskje den viktigste barrieren for at folk skal velge å skifte til elbil, sier foreningens generalsekretær, Christina Bu.
Det var omtrent 120.000 elbiler på norske veier i første halvår av 2017. Om Norge skal nå utslippskuttsmålene satt av Stortinget, må det øke til rundt 400.000 i 2020, ifølge foreningen.
Elbilforeningen sier det vil koste tre milliarder kroner å bygge 3.000 hurtigladere, en milliard i året fram til 2020.
Stortingets transport- og kommunikasjonskomité vedtok før sommerferien at det skal lages en nasjonal plan for alternative drivstoff, inkludert hurtigladere. Planen skal omfatte områder der det i dag ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut blant annet slike ladere.
Det er omtrent 850 hurtigladere til elbil i Norge, men det er behov for 3.000 flere innen 2020, skriver Nationen og viser til beregninger fra Norsk elbilforening.
– Elbilforeningens oversikt viser at fortsatt mangler hele 300 distriktskommuner hurtigladere for elbiler. Tilgang til hurtigladning langs veinettet i hele landet er kanskje den viktigste barrieren for at folk skal velge å skifte til elbil, sier foreningens generalsekretær, Christina Bu.
Det var omtrent 120.000 elbiler på norske veier i første halvår av 2017. Om Norge skal nå utslippskuttsmålene satt av Stortinget, må det øke til rundt 400.000 i 2020, ifølge foreningen.
Elbilforeningen sier det vil koste tre milliarder kroner å bygge 3.000 hurtigladere, en milliard i året fram til 2020.
Stortingets transport- og kommunikasjonskomité vedtok før sommerferien at det skal lages en nasjonal plan for alternative drivstoff, inkludert hurtigladere. Planen skal omfatte områder der det i dag ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut blant annet slike ladere.
– Regjeringen ønsker at vi skal utnytte våre fornybare energiressurser. Samtidig må vi ta vare på verdifullt landskap, friluftsliv og biologisk mangfold. I denne saken har vi besluttet at hensynet til det siste må veie tyngst. At vassdraget er urørt fra fjord til fjell gjør at området har stor verdi som turområde for folk i hele regionen, sier statsminister Erna Solberg (H).
Øvre del av Øystesevassdraget er en av få elver i Kvamsfjella uten tyngre tekniske inngrep, påpeker Olje- og energidepartementet. I tillegg er det funnet rødlistede arter i naturområdet.
– Selv om de fysiske inngrepene ved en overføring er relativt begrensede, finner departementet, på bakgrunn av eksisterende vannkraftinngrep i samme fjellområde, at de samlede ulempene for landskap og friluftsliv er betydelige, og må regnes som større enn fordelene ved om lag 41,5 gigawattimer (GWh) økt regulerbar kraftproduksjon, skriver departementet.
Det var BKK og Øystese Kraft som hadde planer om kraftutbygging i vassdraget. BKK ville regulere øvre del av vassdraget, mens det lokale kraftselskapet Øystese Kraft ville utnytte nedre del.
NVE hadde innstilt på at det gis konsesjon til begge utbyggingene, men blir altså overprøvd av regjeringen.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag” og du kan abonnere på ho her.
Avslørt av eigne dokument: Exxon har til no møtt skuldingane om at selskapet bevisst har feilinformert offentlegheita om menneskeskapte klimaendringar med at kritikarane driv selektiv bevisføring.
Det blir det vanskeleg å hevde framover. Harvard-professorane Geoffrey Supran og Naomi Oreskes offentleggjorde denne veka ein studie av Exxons interne og eksterne klimakommunikasjon i perioden 1977-2014.
I samandraget skriv forfattarane at jo meir offentleg kommunikasjonen var, desto større tvil sådde selskapet om klimaendringane.
Til dømes fann dei at mens 80 prosent av Exxons interne dokument slo fast at klimaendringa var ekte og forårsaka av menneskeleg aktivitet, uttrykte 81 prosent av selskapets annonsar tvil om det same. «We conclude that ExxonMobil misled the public», skriv Supran og Oreskes.
Rapporten vil bli grundig lest av etterforskarane som no undersøker Exxon. Studien har fått brei omtale internasjonalt, som i The Guardian og New York Times.
Kina 1: Til krig mot dårleg luft: Kinesiske myndigheiter annonserte denne veka at luftkvaliteten komande vinter skal bli mykje betre, skriv Reuters.
Løftet gjeld luftkvaliteten i Beijing og 27 andre byar i nordlege Kina. I perioden oktober-mars skal konsentrasjonen av svevestøv (PM 2,5) i snitt ligge 15 prosent lågare enn året før.
På tiltakssida står mellom anna tøffe krav til byane om vinterstenging av forureinande industri og kraftproduksjon. Aluminiumsproduksjon kan bli redusert med 400 000 tonn i 2017 som følge av vinterstenginga.
Kina 2: Lynrask solcelleutbygging: Ved utgangen av dette året vil Kina ha passert landets solenergimål for 2020 med god margin, skriv PV Magazine.
Offisielle tal frå China’s National Energy Administration (NEA) viser at 24,4 GW i ny solcellekapasitet blei installert i årets seks første månader. I juli åleine blei det montert solcellepanel med samla kapasitet på 10,52 GW.
Analytikarar trur ein samla for 2017 kan kome opp i 40-45 GW i nyinstallert solcellekapasitet – like mykje som Kinas akkumulerte kapasitet var ved utgangen av 2015.
Frikjenner fornybar energi: USAs energiminister Rick Perry fekk mykje kritisk merksemd då han i april bad embetsverket sitt undersøke om «regulatoriske byrdar» (les: utsleppskrav og støtte til fornybar energi) er skuld i at så mange kol- og kjernekraftverk blir stengt ned, og med det bidreg til å svekke forsyningstryggleiken i USA.
Men den endelege rapporten som blei offentleggjort onsdag var langt frå så fornybar-kritisk som det mange hadde frykta. Eit viktig bodskap i rapporten er at det er billig gass – og ikkje fornybar energi – som er kolkraftindustriens største trugsel.
Og vidare: Elektrisitetsmarknaden i USA fungerer, trass i stadig meir sol og vind i miksen. Redaktør Stephen Lacey i Greentech Media og Liam Denning i Bloomberg skriv godt om dette.
Når kol- og kjernekraftlobbyen likevel er nøgd med energidepartementets rapport, så skuldast det forslaget om å kompensere «services that are necessary to support reliable grid operations». Om/korleis dette blir følgt opp i praksis er ikkje godt å seie. Reuters har meir.
Cava mot klimakrise: Vi avsluttar med boblar i Spania. Ein ny forskingsartikkel omtalt i Carbon Brief diskuterer vinproduksjon i Catalonia i møte med eit varmare og tørrare klima. Ein av konklusjonane er at vekstsesongen blir kortare og at ein i framtida vil måtte hauste druene langt tidlegare enn i dag.
Dette vil igjen kunne påverke druenes smak og aroma, og kanskje også alkoholinnhaldet. Det er stor skilnad om modninga skjer når sommaren er varmast eller tidleg om hausten. Druene som er studert er Macabeo, Parellada og Chardonnay.
Dei to første er dei mest brukte sortane i produksjonen av Cava saman med Xarel-lo (som ikkje blei undersøkt), men også Chardonnay blir ofte blanda inn. Forskningsartikkelen er publisert i tidsskriftet Agricultural and Forest Meteorology.
Denne artikkelen vart først publisert hos Energi og Klima.
Resultat etter skatt er på 494 millioner kroner, en økning på 78 millioner fra andre kvartal i fjor.
– Vi forventer imidlertid at Norden vil være preget av kraftoverskudd og relativt lave priser i årene som kommer. BKK opplever et økende konkurransepress, omgivelsene er mer uforutsigbare og endringstakten er høy. For konsernet er det derfor viktig å legge vekt på kostnadsreduksjoner og effektivisering, samtidig som vi styrker endrings- og innovasjonsevnen, sier konsernsjef Jannicke Hilland i en pressemelding.
BKK kvartalsresultat (i mill. kr.)
2017 2. kv. 2016 2. kv.
Driftsinntekter22262040
Driftsresultat886678
Resultat før skatt898692
I går protesterte ansatte mot at endringene i BKK går for fort.
– Dette er et teknologisk gjennombrudd. Ingen har tidligere klart å produsere aluminium med så lavt energiforbruk og så høy produktivitet som Hydro nå skal gjøre i fullskala produksjon, sier konsernsjef Richard Brantzæg i Hydro.
Det skal produseres 75.000 tonn aluminium på anlegget, som ifølge Hydro vil skape 50 arbeidsplasser på Karmøy i Rogaland. Hydro har beregnet at den nye teknologien reduserer energiforbruket med rundt 15 prosent.
– Hadde verden produsert aluminium med den teknologien Hydro nå har bygget, ville energi tilsvarende nær hele Norges årlige produksjon av vannkraft vært spart, sier Brandtzæg.
Åpningen skal markeres med en gratiskonsert med blant andre Alan Walker torsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal stå for den offisielle innvielsen.
Fagforeningen Industri Energi mener at anlegget er et bevis for hvor «viktig og riktig det er å foredle energien vår i Norge».
– Å videreforedle kraften i Norge, for eksport av energi i fast form som aluminium, er miljøvennlig, fremtidsrettet og svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, skriver Industri Energis samarbeidskomité for aluminium.
Sommeren 2015 la Lars R. Hole solcellepaneler i stedet for ny skifer på taket. Når han produserer mer enn han kan bruke selv, sender han strømmen tilbake i nettet, og får betalt for hver kilowattime.
Men i november 2016 skiftet Hole strømselskap fra BKK-eide Fjordkraft til Otovo. Siden da har netteier BKK ikke klart å få sende tall til Holes strømselskap om hvor mye strøm som går tilbake i nettet.
– Så lenge de ikke sender data får vi ikke betalt for levert solkraft. BKK skylder på tekniske vansker og underleverandører, men dette begynner å bli vanskelig å ta seriøst, sier Hole til Bergens Tidende.
Produserer 5000 kWh i året
Ifølge ham selv produserer solcellene om lag 5000 kilowattimer i året.
På et vanlig år bruker familien 12.000 kilowattimer, og da lader de elbilen som står parkert foran garasjen også.
– BKK gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg når de holder på slik, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Produksjon av egen strøm
De nye, smarte strømmålerne (AMS) som skal installeres hos alle strømkunder innen 2019 vil gi forbrukerne bedre informasjon om sitt eget strømforbruk.
Strømkundene vil få bedre oversikt over strømforbruket sitt og mulighet til å bruke strøm på en mer fleksibel, effektiv og miljøbesparende måte.
Strømkundene kan også bli plusskunder og produsere sin egen strøm ved for eksempel å ha solcellepanel på taket.
Kilde: NVE
Har klaget
Otovo klaget noen av de store nettaktørene inn til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få dem til å levere ut tall.
Nå vurderer de det samme med BKK. Nettselskapene er nemlig pliktige til å dele forbruk og produksjonsdata med strømselskapene.
Hos BKK peker de på at NVE har gitt Statnett i oppdrag å etablere en nasjonal datahub (Elhuben) som skal omfatte alle måledata for strøm i Norge.
Divisjonssjef Petter A. Sandøy i BKK Nett skriver i en epost:
«Når Elhuben er på plass, skal dataene fra Lars Holes strømmåler og alle andre kunder i Norge sine strømmålere gå automatisk fra nettselskap via Elhub til kraftleverandør. Dessverre er Elhuben forsinket. Opprinnelig skulle Elhuben vært i drift i 2016, men den er utsatt flere ganger – senest ble den utsatt på nytt nå i vår».
Men nettselskapet vil sette i drift en midlertidig systemløsning i løpet av august, skriver han.
Les hele artikkelen på bt.no.
