Kategoriarkiv: fem på fredag

Fornybart billigst «all over» i 2020

Anne Jortveit Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Om to år vi all kommersiell kraftproduksjon fra fornybare kilder være rimeligere enn de fossile. Det er konklusjonen i en ny rapport fra International Renewable Energy Agency (IRENA) publisert i Independent denne uken. Adnan Amin, IRENAs generaldirektør, kaller dette et «betydelig skifte i energiparadigmet». Årsaken til prisfallet i det fornybare er først og fremst kontinuerlige teknologiske forbedringer.  Han sier at tallene viser at å velge fornybar kraftforsyning fremfor fossil ikke bare er en miljøbevisst beslutning, men også overveldende smart økonomisk. Rapporten slår fast at utviklingen ikke bare er gefundenes fressen for investorene, men at kostnadskuttene i det fornybare snart vil komme forbrukerne til gode. Du kan laste ned IRENAs rapport her. KINAS SOLREKORD GA GLOBALT FONYBARLØFT: Svimlende 53 gigawatt ny installert solenergi i Kina sørger for at investeringene i fornybar energi verden over i 2017 er nesten like høye som i rekordåret 2015. Det viser foreløpige investeringstall fra Bloomberg New Energy Finance. BNEF understreker at 2017-tallene er særlig bemerkelsesverdige når man tar med i betraktningen at kapitalkostnadene for solenergi har falt betraktelig på to år. Med andre ord fikk man mye mer energi per investerte krone i 2017 enn i 2015. Alt i alt ble det investert ny fornybar kapasitet for 333,5 milliarder dollar i fjor. 2017 ga investeringsrekord for fornybar energi i Kina. I artikkelen sier Justin Wu – leder for BNEFs avdeling for området Asia-Stillehavet – at Kina i 2017 installerte om lag 20 gigawatt mer solkapasitet enn planlagt. Mye av dette var desentral småskala solpanel på folks tak. I en twittermelding oppsummerer solgründer Andreas Thorsheim BNEFs nyhet om Kinas solbonansa slik: Kineserne bygde ut 1GW med solkraft hver uke i 2017. Det tilsvarer litt over 1,5TWh/år i ny kraft, eller 1% av Norges vannkraft hver eneste uke. Rimelig sykt! HØYNER TYSKERNE FORNYBARMÅLENE? Dessverre skrives det lite om tysk og europeisk politikk i norske medier, så også om de langdryge forhandlingene om å få på plass en ny og levedyktig regjering i Tyskland. Men forrige uke meldte DN om «gjennombrudd for storkoalisjon i Tyskland» og at «det går mot at forbundskansler Angela Merkel fortsetter som regjeringssjef». Fra vårt perspektiv er det interessant at nettstedet Reneweconomy denne uken skriver at et notat som er lekket fra forhandlingene mellom forbundskansler Angela Merkel (CDU), Horst Seehofer (Bayerens ministerpresident) og Martin Schulz (SPD-leder) inneholder gode nyheter om økte fornybarambisjoner. I følge notatet vil storkoalisjonen øke 2030-målet for fornybar elektrisitet til 65%. Det gamle 2030-målet var 50%. Tyskland har allerede nådd sitt 2020-mål for fornybarandelen og sånn sett kan man si at de økte ambisjonene står i stil med utviklingen i markedet, påpeker Reneweconomy. I følge nettstedet skal tyske myndigheter auksjonere ut 4 GW landbasert vind, 4 GW solceller og også ikke kvantifiserte mengder offshore vind – halvparten i 2019 og resten i 2020. Leser du tysk kan du laste ned notatet fra de tre partiene her. Så er spørsmålet om det at tyskerne setter seg høyere fornybarmål kan det tenkes å påvirke dragkampen som pågår mellom EUs Rådet og Europaparlamentet – om hvilke mål unionen skal ha både for fornybarande og energieffektivisering – omtalt i Fem på fredag 1. desember. KAN KONSENTRERT SOLKRAFT TRUE KULLET OG GASSEN? Et av de virkelig godene med det grønne skiftet er all den forskningen som foregår i mange verdenshjørner for å finne bedre og billigere løsninger for fremstilling, bruk og lagring av ren energi. I en artikkel på nettstedet Insideclimatenews kan du denne uken for eksempel lese om pilotprosjekter som kombinerer produksjon av konsentrert solkraft – CSP – med lagring av energi i salttårn. (CSP kan for eksempel produseres ved å bruke speil til å samle og konsentrere lys fra sola på ett område.) Dersom forskerne og ingeniørene klarer å utvikle kostnadseffektiv lagring av energien i salttårn, kan CSP-anlegg levere strøm mer eller mindre døgnet rundt. Da minsker behovet for balansekraft som vindenergi og solenergi er avhengige av dersom de da ikke understøttes av gigabatterier. I artikkelen kan du lese at kostnadene synker raskt også på konsentrert solkraft. I følge en artikkelen vil nye prosjekter i Australia og Emiratene kunne få frem energi som er så rimelig at CSP kan konkurrerer både med fossil energi, vind og solenergi. Kostnadsfallet innen konsentrert solkraft understøttes av IRENA-rapporten som kom denne uken, men CSP er fremdeles bare for en miniatyr å regne sammenliknet med all strømmen som nå leveres fra solcellepanel verden over. TULLETALL FRA EIA OG IEA: Mange har i årenes løp geberdet seg over International Energy Agency’s (IEA) mangel på evne – eller vilje – til å presentere troverdige tall i sine estimater særlig for fremtidig installert solenergi. Denne uken publiserte USAs politiske nettavis The Hill en klagesang  over IEA og ikke minst egne energimyndigheters grove feilberegninger av kapasitetsøkningen innen solenergi. The Hills artikkelforfatter Daniel Cohan har skrevet den interessante forhåndssaken i forkant av at USAs Energy Information Administration (EIA) skal gi ut den såkalte «Annual Energy Outlook». Cohan forteller at den årlige energirapporten fra energimyndighetene betegnes som den «mest innflytelsesrike krystallkulen for fremtidige energitrender i USA». Etter overskriften «Energy Department is seriously underestimating solar power abroad» fortsetter Cohan slik – og jeg tar dette på engelsk simpelthen fordi det gjør seg mye bedre akkurat her: -If trends in solar power around the world deserve a theme song, it’s “Here Comes the Sun.” But as foreign solar rises, the Department of Energy seems to be “Blinded by the Light.” And those blind spots could leave us unprepared for solar’s brightening future. Dette er noen av eksemplene på spinnville spådommer fra EIA: Latin-Amerika vil i 2021 ha installert solenergi tilsvarende 40 gigawatt – det er fem ganger mer enn det EIA mener regionen skal få i 2050 – tre tiår senere. Installert sol i Brasil har allerede overgått EIAs prognose for 2050. Kinas mål er å nå 1300 GW innen 2050, EIA mener derimot at Kina det året vil kunne skilte med 306 GW – et nivå Kina vil ligge på om bare få år. Daniel Cohan skriver også i artikkelen at da han studerte «søsterrapporten» – IEAs «International Energy Outlook» – fant han at IEAs beregninger av installert og planlagt solenergi i andre land var så elendige at de lett kunne avsløres ved et enkelt Google-søk. Les artikkelen og bli frustrert! Og send en vennlig tanke til andre som for eksempel tidligere nevnte BNEF – som sørger for å oppdatere omverdenen med mer virkelighetsnære estimater for sol og vind enn det EIA og IEA til tider legger for dagen. BONUSSAK PÅ TAMPEN OM EX-STATSRÅD, SKOG OG SUPERPOWER: En av Vidar Helgesens siste twittermeldinger før overlevering av nøkkel til den nye klima- og miljøministeren Ola Elvestuen lød som følger: – Stadig mer dokumentasjon av skogens enorme betydning for klodens klima.  Helgesen viser til en ny rapport omtalt på Mongabay.org – i en artikkel med overskriften –Study reveals forests have yet another climate-protection superpower. Studien ble publisert i forrige uke i Nature Communications, og viser at skogene kan ha betraktelig større avkjølende effekt på klimaet enn det vi har lagt til grunn til nå.

New York tar saken

Lars Ursin Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. The Big Apple vs. Big Oil: Borgermester Bill de Blasio kunngjorde onsdag at New York trekker seg ut fra fossile investeringer, og samtidig går til sivilt søksmålmot fem store oljeselskaper: BP, Chevron, ConocoPhillips, ExxonMobil, og Shell. Bymyndighetene har i en årrekke vært under press fra flere klimaorganisasjoner, blant annet 350.org, som har jobbet for nedsalg av fossile investeringer i blant annet byens omfattende pensjonsfond. – I dag ble New York hovedstad i kampen mot globale klimaendringer, sa en av grunnleggerne av 350.org, Bill McKibben, i går. Kjernen i søksmålet er blant annet at siden selskapene står bak et vesentlige bidrag til den menneskeskapte økningen av CO2 i atmosfæren, har deres egne eksperter lenge erkjent sammenhengen mellom fossile brensler og global oppvarming. Dette har imidlertid selskapene forsøkt å fornekte utad, ifølge saksøker, skriver New York Times. Samtidig har de samme selskapene truffet forholdsregler for å beskytte egen infrastruktur mot klimaendringer. Derfor mener New York at oljeselskapene må dekke også deler av byens kostnader i forbindelse med klimatilpasning. Dette er en argumentasjon som ikke er helt ulik en rekke andre amerikanske byers søksmål mot oljeselskaper. Tidligere saker som har forfulgt liknende strategier har imidlertid ikke vunnet i retten, minner Washington Post om. ExxonMobil reagerer spesielt negativt på søksmålet – de tilbakeviser relativt kontant argumentene til saksøker på sin egen blogg. Ifølge både Washington Post og Forbes er ExxonMobil også i ferd med å forberede egne søksmål mot byer i California som saksøkte dem i fjor – oljeselskapet hevder blant annet at fremtidige utgifter byene påberoper seg til klimatilpasning i søksmålet, ikke fremgår av prospekter for de samme byenes obligasjoner. I Østen stiger sol og vind: Offshore vind-markedet ventes å vokse med 16 prosent årlig mot 2030. Det vil resultere i et marked som er seks ganger større dagens, ifølge prognoser fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). De går dermed ut fra at superåret 2017 ikke var noen bølgetopp, men starten på en langvarig trend for offshore vind, ifølge Offshore Wind Journal. Inside Climate News merker seg også at mens enkelte europeiske oljeselskaper – Statoil, Ørsted og Shell nevnes spesielt – ser potensialet i å diversifisere i vindkraft til havs, har amerikanske selskaper så langt sittet på gjerdet. Det kan imidlertid være i ferd med å endre seg, blant annet takket være at stadig flere amerikanske underleverandører satser på vind. Inside Climate News nevner for eksempel Zentech, som har leverer blant annet oljerigger og boreskip, som nå skal bygge installasjonsfartøy for vindindustrien. Mens britene leder på installert kapasitet i dag og ventes å vokse jevnt og trutt, er det Kina som ventes å være størst i 2022 og i all overskuelig fremtid deretter, ifølge BNEF. Kina leder for øvrig også i generelle internasjonale fornybarinvesteringer i 2017, ifølge en rapport fra tankesmien IEEFA som omtales av EcoWatch. Selv om Kina først og fremst har utmerket seg inntil nylig som en formidabel kullinvestor utenfor egne grenser, noe vi også skrev om sist måned, øker altså takten på fornybarinvesteringer utenlands. Faktisk i så stor grad at de ventes å øke dominansen sin ytterligere neste år, ifølge The Guardian. Det må de nok også, skal de nå målet om å ha investert 2,5 billioner yuan (drøyt tre billioner kroner) i fornybar energi i perioden 2016-2020. Mindre lystige gassutsikter: Den britiske kullkollapsen er nok godt kjent for faste lesere av Energi og Klima. Foruten å hjelpe britene til et solid utslippskutt, bidro den også til oppsving for naturgass. Gassen er i dag den største energikilden i britisk el-miks, men det vil muligens ikke vare lenge. Ifølge fremskrivinger for klimautslipp og energietterspørsel gjort av det britiske energidepartementet, vil fornybare kilder passere gass i el-miksen allerede i 2020. Dermed vil behovet for nye gasskraftverk frem mot 2030 være bare halvparten av det som ble stipulert i fjor, og en fjerdedel av det man trodde i 2015, ifølge Carbon Brief. Et lite aber er at på grunn av metodikken bygger fremskrivingene på gamle beregninger som kan gi noen rare resultater. Blant annet er det for eksempel ikke tatt høyde for økt last i nettet på grunn av flere elbiler, til tross for at forbrenningsmotorbiler skal forbys fra 2040 av. Samtidig er det verdt å nevne at britene nå også vil forby all kullkraft fra 2025 som slipper ut mer enn 450 g CO2/kWh. Det vil i praksis bety alle kullkraftverk som ikke er utstyrt med karbonfangstanlegg, ifølge The Guardian. Mer i dette notatet fra det britiske energidepartementet. Dårlige nyheter om havet: Tre foruroligende artikler om verdenshavenes tilstand skapte nyheter sist uke: Først en fra tidsskriftet Science, sitert blant annet i National Geographic og The Guardian om deoksygenering. Store områder i verdenshavene inneholder mindre oksygen enn tidligere, først og fremst fordi vannet varmes opp. Lavoksygensoner i havene er ikke unaturlig i seg selv, men de har vokst de senere årene, og den økte utbredelsen vil til syvende og sist påvirke hva som lever i havet, hvor det lever, og hvilke vilkår det lever under. I sin ytterste konsekvens kan det bli dramatisk: I følge en artikkel i PLOS Biology kan økt oppvarming blant annet gi overvekst av cyanobakterier, også en kilde til deoksygenering, noe som potensielt kan ødelegge hele økosystemer. Det kan få alvorlige konsekvenser for oss alle. En annen artikkel fra Science, omtalt blant annet i CarbonBrief og The Atlantic, handler om korallbleking. Dette skjer når vannet rundt et korallrev blir varmere, og levende koraller plutselig støter ut algene de lever i symbiose med og er helt avhengige av. Kjøles vannet raskt ned igjen, og algene vokser til, kan korallen overleve og revet etterhvert returnere til sin tidligere helsetilstand. Men det er en prosess som gjerne tar ti år. Nå kommer blekingsepisodene så hyppig at revene ikke rekker å heles i mellomtiden. Elbil-nytt: For å avslutte på en litt mer optimistisk tone: CES, det årlige, store elektronikkshowet i Las Vegas, er etter hvert også blitt årets første og et av de største fesjåene for biler, og kanskje spesielt nye, utslippsfrie biler. CES var opprinnelig en messe først og fremst for hjemmeelektronikk som lommeradioer og videospillere, men elbilen er jo blitt den nye supergadgeten. I alle fall hvis vi regner kinesisk-produserte Byton som representativ. Bytons helelktriske konsept-SUV skal i alle fall være så tettpakket av elektronikk at du aldri vil trenge å strekke deg etter telefonen mens du kjører, skal vi tro Fortune og Wired. Det vil si, i den grad du faktisk kjører i det hele tatt: Autonome kjøretøy er i vinden, og de fleste elbil-konseptene går nettopp den veien. Sveitsiske Rinspeed viser for eksempel frem modulbaserte Snap, best beskrevet som et skateboard i minibuss-størrelse som kan påmonteres ulike moduler: Til passasjerer, varetransport eller til og med mobile butikker. Smart Vision EQ ForTwo er en mikrobil ment for bildeling, også for dem uten førerkort. Også sporstbilentusiaster får sitt på CES, med Fisker EMotion, også den klar for autonom kjøring. Blir dette for futuristisk og livsfjernt, kan du glede deg til Kias nye elektriske Niro, eller Hyundais nye hydrogen-SUV, konseptet som skal erstatte dagens Tucson i brenselcelle-utgave. Les mer om alle disse på HybridCars.

Fem på fredag: Kapital for klima

Lars Ursin Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker. Her er mine utvalgte. Kapitalmønstring for klima: Verdensbanken kutter nye fossile prosjekter: De annonserte på klimatoppmøtet i Paris at de skal slutte å finansiere all oppstrømsaktivitet ved utgangen av 2019. Samtidig fastslo de at planen fra 2015 om at 28 prosent av låneporteføljen skulle være forbeholdt klimaprosjekter, er i rute. – Det er vanskelig å overdrive betydningen av denne historiske kunngjøringen fra Verdensbanken, sier Stephen Kretzmann fra Oil Change International til The Guardian. Det er kommet flere initiativ fra og med store finansaktører under toppmøtet. Forsikringsagenten AXA benyttet for eksempel anledningen til å annonsere at de vil bort fra klimafiendtlige investeringer. De skal i stedet høyne innsatsen innen såkalte grønne investeringer fra 3 til 12 milliarder euro innen 2020. Samtidig skal de selge seg ut av det de omtaler som «karbon-intensive energiprodusenter». Mer presist: Kull, oljesand og infrastruktur til utvinning av slikt. Samtidig skal de fase ut forsikringer for kull- og oljesandselskaper. – En +4°C-verden kan ikke forsikres. Som en global investor og forsikrer, vet vi at vi spiller en nøkkelrolle, uttaler toppsjef Thomas Buberl på AXAs hjemmesider. AXA er også med i gruppen “Climate Action 100+”, som skal bruke investeringsmakten sin til å få verdens største utslippere til å gjøre mer for klimaet. De 100 foretakene som står for de største klimagassutslippene skal være mål for innsatsen, herunder norske Statoil. Blant finansgigantene som skal jobbe for klimaet finner vi flere av verdens største kapitalforvaltere. For eksempel sveitsiske USB, tyske Allianz og amerikanske PIMCO – men ikke Oljefondet. Norges Bank Investment Management er imidlertid invitert med i en arbeidsgruppe med statlige investeringsfond. Den skal utarbeide retningslinjer for hvordan slike fond skal håndtere klimarisiko. Kulltriksing i Kina: Kina hylles for sine investeringer i egen fornybar energi. Ser en på investeringer i utenlandske prosjekter er bildet et ganske annet, i følge en ny rapport fra tankesmien The Natural Resources Defense Council (NRDC). Der settes G20-landenes investeringer i fornybar energi og kull både innenlands og utenlands under lupen. Kina kommer ikke spesielt godt ut. Til sammen har G20-landene de siste tre årene investert 38 milliarder dollar i utenlandske kullprosjekter. Av dette står Kina alene for rundt 40 prosent. Kinas fornybarportefølje i utlandet var til sammenlikning på en halv milliard dollar i samme periode. Tankesmien argumenterer for at G20-landenes investeringer i kullprosjekter i utviklingsland gjør det bare mer utfordrende for utviklingslandene å nå egne utslippsmål. Hele rapporten kan lastes ned her (PDF). Samtidig har Kinas hjemlige innsats mot luftforurensning fra kullkraft båret frukter: Luftkvaliteten i Beijing var historisk god i november måned. Et direkte resultat blant annet av at myndighetene byttet kulloppvarming med naturgass i provinser rundt hovedstaden. Det har fått konsentrasjonen av svevestøv på et lavere nivå enn noensinne målt tidligere, ned 54 prosent fra november i fjor. Men det har kostet: Mangel på naturgass, kraftig prisøkning på LNG og restriksjoner på kull har gjort at mange kinesere nå fryser. Mens flere først måtte trosset sensuren og ty til sosiale medier for å ventilere, har nå også statlige medier fordømt den hastige iverksettelsen av kullforbudet. Muligens kan det tolkes som et tegn på at det snart fyres med kull igjen i kinesiske byer. Mildt Arktis er den nye normalen: Høyere temperatur og mindre og tynnere isdekke er den nye normalen i Arktis, ifølge den amerikanske statsetaten National Oceanographic and Atmospheric Administriation (NOAA). Årlig gir de ut en egen skussmålsrapport for nordområdene, og årets Arctic Report Card 2017 kom ut denne uken. Der ble det blant annet dokumentert at utbredelsen av vinteris i mars 2016 var den minste som noensinne er målt. Og at overflatetemperaturen i Barentshavet og Tsjuktsjerhavet (nord for Beringstredet) var 4°C varmere enn normalt i august. Rapporten ble fremlagt på årsmøtet til American Geophysical Union i New Orleans onsdag. NOAAs forskningsdirektør Jeremy Mathis sa ingenting tydet på at det tidligere forutsigbare isdekket var på vei tilbake. Han understreket også at endringene vi nå ser også vil merkes over resten av kloden. – Dette betyr at vi må leve med mer ekstremvær, høyere matvarepriser og at vi må ta hånd om klimaflyktninger, sa han under lanseringen. Rapporten er nå overlevert Trump-administrasjonen. Du finner et sammendrag her, den fulle rapporten i PDF-format kan lastes ned her. Kull kan bli kostbart pengesluk: 54 prosent av EUs kullkraft opplever negativ kontanstrøm nå, ifølge en ny rapport fra Carbon Tracker Initiative. Der hevdes det også at 97 prosent av kullkraftvirksomheten vil være tapsmaskiner i 2030. Strengere utslippskrav, lavere pris på sol- og vindkraft og karbonskatt oppgis som årsaken. Likevel har EU-landene bare konkrete planer om utfasing av 27 prosent av EUs totale kullkraftkapasitet innen 2030. Det er en tabbe, mener forfatterne: EU kan spare 22 milliarder euro dersom de trapper ned på kullkraften raskere og i tråd med Paris-avtalen. Hele rapporten kan lastes ned her (PDF) (merk at det krever registrering, som er gratis). Kjøttskatt: Både kostholdsråd og klimahensyn taler for at kjøttkonsumet bør ned i den vestlige verden, men gode råd går ikke alltid helt hjem hos forbrukere. Farm Animal Investment Risk & Return (FAIRR) foreslår derfor i en fersk rapport å skattlegge kjøtt på samme måten som man skattlegger sukker, alkohol og tobakk i mange land. Implementert riktig kunne det presset ned forbruket, bedret folkehelsen, motvirket antibiotikaresistens og bidratt til å nå Paris-målene. Skatt på rødt kjøtt er ikke et helt ukjent debattema her hjemme. Det ble foreslått innført i Norge av Grønn skattekommisjon i 2015, også MDG og Civita har tatt til orde for ulike kjøttavgifter av klimahensyn. Også i Sverige og Danmark er avgifter debattert, og forskere ved SLU i Sverige utreder nå hvilken effekt en slik avgift ville hatt. Hvordan man konkret skal innrette en kjøttskatt i de enkelte land er imidlertid ikke nødvendigvis helt enkelt. Det kompliseres også av at det ikke er likegyldig hva dyrene selv spiser. I et ekspertintervju fra årets 2°C forteller for eksempel UiB-professor Vigdis Vandvik at det ikke gir automatisk klimagevinst å bare kutte ut alt kjøtt fra menyen. Beitende klovdyr kan nemlig i bestemte landskapstyper gi netto positiv klimagevinst.

Verdas auge er retta mot Oslo tingrett

Lars Henrik Paarup-Michelsen Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Spalten heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her. Klimarettssaka mot den norske stat som startar i Oslo ringrett neste tysdag har allereie fått stor internasjonal merksemd. Financial Times sin Norden-korrespondent Richard Milne skriv i ein kommentar (abo) at sjølv om det er stor usikkerheit om sjølve utfallet, er søksmålet symbolsk viktig og eit varsko mot oljeindustrien: «It is a warning to oil companies that drilling in environmentally sensitive areas such as the Arctic is likely to become more and more controversial. That in turn may intensify questions about the desirability and profitability of drilling in the far north.» Milne minner også leserane om at Noreg ikkje er kven som helst – men ein fossil stormakt i europeisk målestokk: «What is more, no country — aside from perhaps Russia — has been so aggressive in opening up the Arctic to oil exploration.» Ein av grunnane til at klimasøksmålet i Oslo vekker minst like store interesse utanfor landets grenser som innafor, er at liknande prosessar er på trappene fleire i andre land. Reuters har meir dette. Nokon av dei som kjem til å følgje ekstra godt med på det som skjer i Oslo neste veke er partane i Juliana v. U.S. – ein rettssak som startar i Oregon tingrett i februar neste år. Bak søksmålet står 21 barn – deriblant barnebarnet til den kjende klimaforskaren James Hansen. Barna meiner myndigheitenes manglande handtering av klimaproblemet krenkjer deira medfødde fridomar og grunnleggande rettar. National Geographic har i samband med COP23 i Bonn intervjua Hansen om kvifor han meiner klimaklimasøksmål er heil nødvendig. EU-semje om å stramme til kvotemarknaden Etter år med kniving blei EU-institusjonane torsdag morgon einige om korleis EUs kvotesystem (EU ETS) skal sjå ut etter 2020. Kvotesystemet er hovudverktøyet i det europeiske klimaarbeidet – men til no eit lite effektivt verktøy på grunn for låge CO2-prisar som følge av stort overskot av kvoter. I det nye regimet vil ein mellom anna doble talet på kvoter som frå 2019 skal takast ut av marknaden og plasserast i kvotereserven – Market Stability Reserve – som EU-landa bestemte seg for å etablere for nokre år sidan. Frå og med 2023 vil ein byrje å slette kvoter permanent frå reserven. Utover dette kan medlemsland på eige initiativ slette kvotar frå marknaden i samband med nedlegging av fossile kraftverk. Sjølv om ein også fram mot 2030 vil dele ut gratis utsleppskvoter, og reforma er polstra med solide støtteordningar for industrien, blei partane einige om at fossile energiselskap som hovudregel ikkje skal ha tilgang til omstillingsmidlar frå det såkalla moderniseringsfondet (dette fondet får pengar frå kvote-auksjonar). Unnataka gjeld for dei to fattigaste landa i unionen, Bulgaria og Romania. For meir om innhaldet i kvotemarkandsreforma, sjekk til dømes Bloomberg og Platts. Marknaden reagerte positivt på nyheita om dei nye avtalen (kvotepris +3,4 prosent), mens EU-kommisjonen skriv at endringane er i samsvar med klimaambisjonane satt for 2030. Carbon Market Watch er imidlartid ikkje imponert. I ein pressemelding skriv dei at nasjonale myndigheiter no må ta grep og innføre eigne prismekanismar. Det er særleg tempoet i kvotereforma dei reagerer på. Endringane må formelt godkjennast av Europaparlamentet og medlemslanda før endringane kan bli ny lov. Krev meir ambisiøse fornybarmål i EU Vi held oss til europeisk klimapolitikk. Seks store europeiske kraftselskap har denne veka brukt klimaforhandlinga i Bonn til å snakka opp EUs fornybarmål. Bakteppet er den pågåande debatten i EU om nytt fornybardirektiv (RED II). Målet som i dag ligg på bordet er at minst 27 prosent av EUs totale energikonsum skal kome frå fornybar energi innan 2030. Dette kallar kraftselskapa lite ambisiøst, meldar Reuters. Dei ønsker å heve fornybarmålet til 35 prosent og peikar på meir elektrifisering av transport og oppvarming som opplagte grep for å klare dette. Fleirtalet i Europaparliamentets «Miljøkomite» røysta nyleg for å heve fornybarmålet til 35 prosent, mens «Industrikomiteen», som er fagkomiteen i dette spørsmålet, skal avgjere sitt syn i slutten av november. Guide til klimaforhandlingane i Bonn Denne veka tok klimaforhandlinga i Bonn til – det som på stammespråket går under namnet COP23. Forhandlingane varer frå 6.-17. november, men kva vert det eigentleg forhandla om, og kven er pådrivarar og bremseklossar? Svara på alt du lurar på om agenda og aktørar på COP23 får du i dette ekspertintervjuet med Ciceros forskingsdirektør Steffen Kallbekken. Det er også interessant å følge med på alt som skjer ved sida av dei formelle forhandlingane, slik som lanseringa torsdag i regi av Deutshe Bank (DB): Saman med det amerikanske selskapet Four Twenty Seven har DB utvikla eit verktøy som rangerer over 1 million industrifasilitetar globalt ut frå kor utsett dei er for klimarelaterte katastrofar. For investorar som er oppteken av klimarisiko kan dette bli eit nyttig verktøy. NASA oppdaga varmekjelde under isen i Antarktis Tysdag la NASA ut ein interessant artikkel som har blitt mykje omtalt denne veka: Hot News from the Antarctic Underground. Her kan ein lese at NASA no kan ha funne svar på kvifor det er så mykje vatn som sildrar under isen i Antarktis. Ved hjelp av (det som for meg framstår som svært avansert) modellering, har forskarane klart å dokumentere at det finst ein geotermisk varmekjelde under den delen av Antarktis som heiter Marie Byrd Land (Vest-Antarktis). Artikkelen understrekar at varmekjelda ikkje er ein ny eller veksande trugsel, men det kan vere forklaring på den ustabiliteten ein ser i dag. Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.

Presset mot Tysklands kullfyring tiltar

Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. De neste par ukene er den gamle vesttyske hovedstaden Bonn arena for FNs årlige klimamøte, COP 23. Foran møtet øker presset mot Tyskland som tross stor vekst og fremgang innen fornybar energi fortsatt har et av de mest skitne kraftsystemene i Europa. «Europe Beyond Coal» er en ny kampanje som nå startes opp – målet er et kullfritt Europa i 2030. Tyskland har syv av de ti mest forurensende kullkraftverkene. En tilsvarende kampanje har oppnådd mye i USA. – Gjestene våre vil være overrasket over hvor avhengige vi er av kull, sier Annalena Baerbock, som er klimatalsperson for De Grønne. Tysklands to ansikter i klimapolitikken er beskrevet hos Politico. Like utenfor Bonn ligger et av de brunkullfyrte kraftverkene som er blant de mest forurensende i Europa. Her er en analyse av kullets fremtid fra Thomson-Reuters. Den nære forbindelsen mellom kullkraft og det øvrige energisystemet, og virkningene for CO2-prisen, gjør at all klima- og energipolitikk påvirkes sterkt av hva som skjer med kullet. Ifølge Thomson-Reuters utgjøres nesten 40 prosent av utslippene innen kvotesystemet av kullkraft. Utfasing av kullet vil derfor føre til lavere CO2-priser, noe som betyr lavere utslippskostnader for industrien – men heller ingen stimulans til å kutte utslipp. Det publiseres mange forhåndssaker før COP23, og vi tar med denne fra Deutsche Welle som forteller om mye aktivitet og initiativ fra globalt næringsliv – og er vinklet på at Donald Trump ikke klarer å drepe klimaavtalen. For sakte, for sent FNs miljøprogram UNEP, som ledes av Erik Solheim, leverer hver høst sin «Emission Gap Report» som gjennomgår hvordan verden ligger an med sikte på å nå klimamålene. Ikke overraskende viser rapporten at det er et stort behov for å akselerere avkarboniseringen av økonomien dersom verden skal komme på kurs mot målene man satte i Paris. Rapporten sier at det trengs mer aktiv innsats både på kort og lang sikt. Utfasing av kull og raskere utbygging av fornybar energi er det som skal til. Men det er muligheter for å få til en raskere omstilling – en av sakene fra ukens rapportslipp er at vekst i investeringene fra privat sektor kan bringe verden på en kurs som samsvarer med klimamålene. Uken er heller ikke uten nyheter innen klimarisiko. Carbon Tracker Initiative har laget en ny analyse som viser hvordan en klimapolitikk i tråd med Paris-målene kan gi stor overkapasitet innen oljeraffinering. Klimaflyktninger Flere titalls millioner mennesker vil bli drevet på flukt de kommende tiårene på grunn av klimaendringer, konkluderer en rapport fra Environmental Justice Foundation som ble sluppet denne uken. «Hvis Europa tror de har et problem med migrasjon i dag… vent 20 år», sier den pensjonerte amerikanske generalen Stephen Cheney. Les omtalen av rapporten i The Guardian. Rapporten viser til at klimaendringer bidro til forspillet til krigen i Syria, der tørke drev 1,5 millioner mennesker inn til landets byer fra 2006-11. Mange av disse manglet pålitelig tilgang til mat, vann og arbeid som gjorde at de kunne sikre sitt utkomme. På den andre siden av jorden varsler New Zealand at det kan bli aktuelt å utstede visum til klimaflyktninger fra øystater i Stillehavet som rammes når klimaet endres og havet stiger. Klima og helse Klimaendringer representerer en stor helsemessig trussel for millioner av mennesker over hele verden, konkluderer en ny analyse som er presentert i det medisinske tidsskriftet Lancet. Dette er et prosjekt hvor Lancet har satt seg fore å presentere data og informasjon som knytter klima og helse sammen – «Tracking progress on health and climate change». Ekstrem hete er i seg selv en helserisiko, men det påvirker også produktiviteten særlig knyttet til manuelt arbeid i mange land i tropene. Klimaendringer påvirker også matproduksjon negativt i deler av verden og bidrar til underernæring der avlingene svikter. Forbi uslippstoppen Skal togradersmålet være innen rekkevidde, må «peak CO2» passeres i mange land og utslippene falle raskt i årene fremover. Carbon Brief har sett på en rapport fra World Resources Institute som viser at utslippstoppen er passert i 49 land som til sammen står for 36 prosent av de globale utslippene. Saken hos Carbon Brief har gode interaktive verktøyer som viser hvilke land som passerte sin topp på ulike tidspunkter, og hvilke land som er forventet å nå sin topp de nærmeste årene. Ved siden av en del vesteuropeiske land var tidligere Sovjet-stater først ute med å passere sin «peak CO2», mens Costa Rica var det første landet utenfor Europa og ex-Sovjet til å oppleve at utslippene vender nedover. Canada, USA og Australia har også passert toppen, mens Sør-Korea og Japan er ventet å komme inn i denne kategorien før 2020. I Kina har utslippene som kjent vært flate de siste par årene, men det er ikke for gitt at det forblir slik. Rapporten fra WRI – og andre rapporter sluppet før Bonn-møtet – er omtalt i denne bloggen fra Greenbiz. Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.

Elbiler på kullkraft trumfer dieselbiler

Anne Jortveit Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Selv i Polen – der brorparten av strømmen kommer fra kullkraftverk – er det mer gunstig for klimaet å kjøre en elbil enn en dieselbil. Det kommer frem i en livssyklusstudie fra belgiske Vrije Universiteit Brussel (VUB). I gjennomsnitt slipper elbiler ut 50 prosent mindre CO2 enn dieselbiler, inkludert utslipp knyttet til produksjonen. Studien avliver mytene om at elbiler er like klimafiendtlige som dieselbiler også når en regner med energien som går med til produksjonen og at strømmen den kjører på kan komme fra kullkraftverk. Yoann Le Petit – talsperson for tenketanken T&E som har bestilt studien – sier til avisen The Guardian at drivstoffindustrien står bak en rekke falske nyheter om elbiler vs dieselbiler. Denne nye studien slår utvetydig fast at elbil uavhengig av hvordan elektrisiteten er fremstilt er betraktelig mer klimavennlig enn sine fossile brødre. Etter hvert som elforsyningen mer og mer blir basert på fornybare kilder, vil elbilens CO2-fortrinn naturlig nok øke ytterligere. Apropos elbiler hekter jeg på en sak fra Bloomberg Businessweek som denne uken presenterer «Kinas Elon Musk». Wang Chuanfu er sjef for BYD Co. som mest av alt er kjent for sin enorme produksjon av elbiler særlig til det kinesiske markedet. I artikkelen omtales Wang Chuanfu som den visjonære grønne teknologientreprenøren. Wang Chuanfu er ikke snauere enn at han sier at Kina vil holde samme tidsplan som de europeiske landene når det gjelder utfasing av fossile doninger og innfasing av el-kjøretøy. Null kull Kullkraft må fases ut innen 2050 om vi skal unngå risikoen for at havet stiger 1,3 meter. Det kommer frem i en artikkel publisert av forskere ved University of Melbourne, omtalt i The Guardian. I artikkelen sammenstilles den nyeste forståelsen av Antarktis’ bidrag til havnivåstigning med de ferskeste utslippsprognosene. Artikkelen bekrefter at betydelig havnivåstigning er uunngåelig og at situasjonen krever rask tilpasning. Skadene kan begrenses dersom verden oppfyller målet i Paris-avtalen om å holde global oppvarming «godt under 2C». Budskapet er altså at særlig kullet må bort så fort som råd er. Ifølge nettstedet Coalswarm er det for tiden om lag 12000 kullkraftverk i drift på verdensbasis. Nye er under planlegging og oppføring, men mange er også satt på vent. The Washington Post omtaler andre sider av Melbourne-studien under overskriften New science suggests the ocean could rise more – and faster – than we thought. Kullfritt i Italia? Italia planlegger å avskilte kullkraftverkene sine innen 2025, skriver Reuters. Landets industriminister Carlo Calenda presenterte tirsdag en ny energistrategi som – hvis den blir vedtatt og iverksatt – skal bidra til å nå målet om at 27 prosent av italienernes energiforbruk kommer fra fornybare kilder innen 2030. Strategien innebærer også at det skal bli lettere å være elbileier i Italia, målet er å få på plass 19000 ladestasjoner innen 2020. I forrige ukes Fem på fredag kunne vi lese at Nederland vil fase ut sine kullkraftverk. Vi vil tro at Angela Merkel etter det skuffende valget føler presset fra et ambisiøst og styrket De Grønne om å legge tilsvarende planer og ikke risikere å havne i kategorien «sinke» sammen med Polen. Det ene EU-landet etter det andre har presentert seriøse planer for utfasing av kull. Byer bannlyser fossile busser Tolv storbyer – med til sammen nesten 80 millioner innbyggere – lovet mandag at de fra 2025 bare skal kjøpe nullutslippsbusser. London, Paris, Los Angeles og Cape Town er blant byene som dessuten slår fast at de skal gjøre store områder til fossilfrie soner innen 2030. Det skriver The Independent. Dermed setter flere store byer seg langt tøffere klima- og miljømål enn egne regjeringer. Hensikten er både å skape bedre luft i byene samt å bidra til å innfri forpliktelsene i Paris-avtalen. Seattles borgermester Tim Burgess sa i forbindelse med mandagens offentliggjøring av bussplanene at byene har kraft til å lede an i klimaarbeidet. Det som uansett er tilfellet, er at målsettinger som dette bidrar til å etablere et større og sikrere marked for produsentene av nullutslippsbusser. Puerto Rico som utstillingsvindu for solenergi En gladsak til slutt som forteller noe om solenergiens enestående fleksibilitet. På kort tid har Tesla installert solcellepaneler og batterier som skal forsyne et barnesykehus på den orkanrammede øya Puerto Rico med strøm. Det skriver blant annet nettstedet Interesting Engineering. Mye av infrastrukturen på øya ble feid vekk under uværet for en drøy måned siden og 85 prosent av Puerto Rico er fremdeles uten elforsyning. Kollega Anders Bjartnes skrev i Fem på fredag i slutten av september at puertoricanerne er «ofre for et gammeldags og fossilt kraftsystem» og at «nesten halvparten av kraftproduksjonen på Puerto Rico er oljebasert, resten er en blanding av kull og gass. Bare 2 prosent er fornybar.» Med sin geniale kombinasjon av gave og markedsføring får Tesla vist frem at det lar seg gjøre å skaffe strøm på kort tid og uten komplisert infrastruktur. For å sitere Per Espen Stoknes – seniorforsker ved BI og vararepresentant til Stortinget for MDG – som skrev som følger da han torsdag publiserte samme artikkel fra Puerto Rico på Facebook-siden sin: – This is the future of power everywhere… could it be clearer? Forget gas, forget coal. That’s just sooo 1900’s! Artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.

Elbiler på kullkraft trumfer dieselbiler

Anne Jortveit Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Selv i Polen – der brorparten av strømmen kommer fra kullkraftverk – er det mer gunstig for klimaet å kjøre en elbil enn en dieselbil. Det kommer frem i en livssyklusstudie fra belgiske Vrije Universiteit Brussel (VUB). I gjennomsnitt slipper elbiler ut 50 prosent mindre CO2 enn dieselbiler, inkludert utslipp knyttet til produksjonen. Studien avliver mytene om at elbiler er like klimafiendtlige som dieselbiler også når en regner med energien som går med til produksjonen og at strømmen den kjører på kan komme fra kullkraftverk. Yoann Le Petit – talsperson for tenketanken T&E som har bestilt studien – sier til avisen The Guardian at drivstoffindustrien står bak en rekke falske nyheter om elbiler vs dieselbiler. Denne nye studien slår utvetydig fast at elbil uavhengig av hvordan elektrisiteten er fremstilt er betraktelig mer klimavennlig enn sine fossile brødre. Etter hvert som elforsyningen mer og mer blir basert på fornybare kilder, vil elbilens CO2-fortrinn naturlig nok øke ytterligere. Apropos elbiler hekter jeg på en sak fra Bloomberg Businessweek som denne uken presenterer «Kinas Elon Musk». Wang Chuanfu er sjef for BYD Co. som mest av alt er kjent for sin enorme produksjon av elbiler særlig til det kinesiske markedet. I artikkelen omtales Wang Chuanfu som den visjonære grønne teknologientreprenøren. Wang Chuanfu er ikke snauere enn at han sier at Kina vil holde samme tidsplan som de europeiske landene når det gjelder utfasing av fossile doninger og innfasing av el-kjøretøy. Null kull Kullkraft må fases ut innen 2050 om vi skal unngå risikoen for at havet stiger 1,3 meter. Det kommer frem i en artikkel publisert av forskere ved University of Melbourne, omtalt i The Guardian. I artikkelen sammenstilles den nyeste forståelsen av Antarktis’ bidrag til havnivåstigning med de ferskeste utslippsprognosene. Artikkelen bekrefter at betydelig havnivåstigning er uunngåelig og at situasjonen krever rask tilpasning. Skadene kan begrenses dersom verden oppfyller målet i Paris-avtalen om å holde global oppvarming «godt under 2C». Budskapet er altså at særlig kullet må bort så fort som råd er. Ifølge nettstedet Coalswarm er det for tiden om lag 12000 kullkraftverk i drift på verdensbasis. Nye er under planlegging og oppføring, men mange er også satt på vent. The Washington Post omtaler andre sider av Melbourne-studien under overskriften New science suggests the ocean could rise more – and faster – than we thought. Kullfritt i Italia? Italia planlegger å avskilte kullkraftverkene sine innen 2025, skriver Reuters. Landets industriminister Carlo Calenda presenterte tirsdag en ny energistrategi som – hvis den blir vedtatt og iverksatt – skal bidra til å nå målet om at 27 prosent av italienernes energiforbruk kommer fra fornybare kilder innen 2030. Strategien innebærer også at det skal bli lettere å være elbileier i Italia, målet er å få på plass 19000 ladestasjoner innen 2020. I forrige ukes Fem på fredag kunne vi lese at Nederland vil fase ut sine kullkraftverk. Vi vil tro at Angela Merkel etter det skuffende valget føler presset fra et ambisiøst og styrket De Grønne om å legge tilsvarende planer og ikke risikere å havne i kategorien «sinke» sammen med Polen. Det ene EU-landet etter det andre har presentert seriøse planer for utfasing av kull. Byer bannlyser fossile busser Tolv storbyer – med til sammen nesten 80 millioner innbyggere – lovet mandag at de fra 2025 bare skal kjøpe nullutslippsbusser. London, Paris, Los Angeles og Cape Town er blant byene som dessuten slår fast at de skal gjøre store områder til fossilfrie soner innen 2030. Det skriver The Independent. Dermed setter flere store byer seg langt tøffere klima- og miljømål enn egne regjeringer. Hensikten er både å skape bedre luft i byene samt å bidra til å innfri forpliktelsene i Paris-avtalen. Seattles borgermester Tim Burgess sa i forbindelse med mandagens offentliggjøring av bussplanene at byene har kraft til å lede an i klimaarbeidet. Det som uansett er tilfellet, er at målsettinger som dette bidrar til å etablere et større og sikrere marked for produsentene av nullutslippsbusser. Puerto Rico som utstillingsvindu for solenergi En gladsak til slutt som forteller noe om solenergiens enestående fleksibilitet. På kort tid har Tesla installert solcellepaneler og batterier som skal forsyne et barnesykehus på den orkanrammede øya Puerto Rico med strøm. Det skriver blant annet nettstedet Interesting Engineering. Mye av infrastrukturen på øya ble feid vekk under uværet for en drøy måned siden og 85 prosent av Puerto Rico er fremdeles uten elforsyning. Kollega Anders Bjartnes skrev i Fem på fredag i slutten av september at puertoricanerne er «ofre for et gammeldags og fossilt kraftsystem» og at «nesten halvparten av kraftproduksjonen på Puerto Rico er oljebasert, resten er en blanding av kull og gass. Bare 2 prosent er fornybar.» Med sin geniale kombinasjon av gave og markedsføring får Tesla vist frem at det lar seg gjøre å skaffe strøm på kort tid og uten komplisert infrastruktur. For å sitere Per Espen Stoknes – seniorforsker ved BI og vararepresentant til Stortinget for MDG – som skrev som følger da han torsdag publiserte samme artikkel fra Puerto Rico på Facebook-siden sin: – This is the future of power everywhere… could it be clearer? Forget gas, forget coal. That’s just sooo 1900’s! Artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.

Kull, ambisjoner og bitre realiteter

Lars Ursin Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Den nye nederlandske regjeringen presenterte sin regjeringsavtale forrige tirsdag, med et visst ambisjonsnivå i klimapolitikken: De vil kutte klimautslipp med 49 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2030, vesentlig strengere enn EUs krav. Dette skal de gjøre blant annet ved å fase ut all kullkraft, og dermed også stenge tre kullkraftverk som åpnet i 2017, stanse salg av nye fossilbiler og bruke CCS for å oppnå de største kuttene – de skal fange 20 millioner tonn CO2 årlig fra industri, alt innen 2030. I tillegg vil de jobbe for en minstepris på CO2 og en egen klimalov inspirert av britene. Slikt får man skryt av: Ifølge Energy Post er dette tilstrekkelig til å utrope Nederland til å føre an i europeisk klimapolitikk. Bellona jubler for de høye CCS-ambisjonene. IEEFA-kommentator Gerard Wynn skriver at planene om å legge ned kullkraftverk som har vært operative i to år viser at det finnes ingen trygge investeringer i kullkraft. Ikke alle er imidlertid like begeistrede for regjeringsavtalen: Greenpeace tror ikke tiltakene er tilstrekkelige til å nå 1,5-gradersmålet, og er blant annet skeptiske til planene om å gjøre seg avhengig av CCS. (Hvis du ikke er så stiv i nederlandsk, kan du heller lese nltimes.nl sin gjennomgang av innvendingene). Uansett gjenstår det å se om Nederland klarer å levere. I nabolandet Tyskland kan de i alle fall skrive under på at ambisjoner alene ikke er nok: En ny rapport advarer mot at landet kan bomme vesentlig på utslippsmålene for 2020. Fortsatt avhengighet av kull gjør at utslippene vil være redusert med bare mellom 31,7 og 32,5 prosent fra 1990-nivået, et stykke unna målet på 40 prosent. Det tyske miljødepartementet karakteriserer dette som en potensiell katastrofe for Tysklands internasjonale rykte som klimaleder. Grønn vekst etter Brexit Det er ikke bare Nederland som har ambisjoner: Den etterlengtede britiske miljøplanen The Clean Growth Strategy, er endelig ute, og den leverer på mange måter som forventet: Økt satsing på elbiler og fornybar energi, tiltak for å fremme energiøkonomisering, og noe mer kontroversielt, videre satsing på kjernekraft. Planen er blitt utsatt flere ganger: Først på grunn av Brexit, siden da Theresa May skrev ut nyvalg tidligere i år. Sent kan likevel være godt, skal vi tro The Guardian: «De voksne har endelig vunnet» erklærer de, men også britene må finne seg i kritikk: Energy Voice har snakket med representanter for energisektoren som mener May-regjeringen ikke går langt nok. I mellomtiden viser lokale myndigheter i Oxford at det ikke bare er regjeringen i London som legger premissene i klimapolitikken: De vil erklære sentrum av byen en nullutslippssone. Fra 2020 skal fossildrevne kjøretøy være bannlyst i deler av byen, i 2035 skal forbudet gjelde hele byen. En nullutslipssone har ligget i forslagsbunken i Oxfordshire county i flere år, men ble tidligere avfeid av bystyret i Oxford. Etter at Verdens helseorganisasjon avslørte at Oxford var blant de britiske byene med dårligst luftkvalitet, ble det imidlertid enighet om tiltaket. Kamp mot kull I Dette er ikke eneste nyheten om Storbritannia denne uken: Sammen med Canada har britene annonsert en global allianse for å fase ut kullkraft over hele planeten, og utfordrer andre land til å melde seg på under COP23-forhandlingene som starter i Bonn i november. Storbritannia har kuttet sine CO2-utslipp med totalt 36 prosent fra 1990-2016, først og fremst takket være kraftig reduksjon i bruk av kull til elektrisk kraftproduksjon. Canadas andel av kull i kraftproduksjonen er allerede lav, 59 prosent av elektrisitetsmiksen kommer fra vannkraft. Canadas utslipp har ikke sunket på langt nær så dramatisk som britenes, blant annet takket være en økt satsing på oljesand de siste årene, men landet kan skryte av verdens første fullskalaanlegg for karbonfangst og -lagring. Det er uklart hvilke land de sikter til når de inviterer andre til å bli med, slik Nederland brisker seg kan de være en naturlig kandidat. Men, som Climate Home påpeker, kan det være både politisk og teknisk vanskelig for mange utviklingsland å kaste seg på. Deriblant India, som i følge egne planer ser for seg å holde liv i egne kullkraftverk i årtier (se side 99 i dette dokumentet) Kamp mot kull II Apropos Indias kullsatsing: Et indisk prosjekt for å bygge en av verdens største kullgruver i Queensland, Australia, møter massiv motstand. Nylig ble det holdt demonstrasjoner 40 steder i Australia mot den foreslåtte Carmichael-gruven, meningsmålinger viser at flertallet av australiere er mot byggingen, og fra før er det kjent at Australias største banker er kjølige, om ikke direkte negative til å bidra til å lånefinansiere utbyggingen. Forrige uke annonserte dessuten banken Westpac at denekter å refinansiere et eksisterende lån til prosjektet. Den trange fødselen for Carmichael-gruven er i ferd med å bli en hodepine for gruveselskapet Adani, eid av Gautam Adani, en indisk industrimagnat som skal ha tette bånd med Indias statsminister Narendra Modi. Ifølge Adani er India er ikke selvforsynt med kull, og selv om India har store kullreserver, er de av tekniske årsaker avhengige av import. Om de skal få mer av kullet sitt fra Australia, ser imidlertid akkurat nå heller komplisert ut. Kamp mot kull III Til slutt til landet med presidenten som vil gjøre kull greit igjen: Den amerikanske industrimagnaten og eks-politikeren Michael Bloomberg gir 64 millioner dollar – drøyt en halv milliard kroner til arbeid mot amerikansk kullkraft, blant annet til miljøorganisasjonen Sierra Club sitt prosjekt «Beyond Coal». Gaven, som Bloomberg har gitt gjennom sitt veldedige stiftelse Bloomberg Philanthropies, kom dagen etter at USAs føderale miljømyndigheter begynte arbeidet med å avvikle en rekke klimatiltak rettet mot kraftsektoren som ble innført under tidligere president Obama, ifølge miljøminister Scott Pruitt for å hjelpe kullindustrien på fote igjen. Noe Bloomberg omtaler som «en av de dårligste ideene» som noensinne er klekket ut i Washington, «og det sier en hel del», ifølge Bloomberg.com. Michael Bloomberg var tidligere borgermester for det republikanske partiet i New York, og er en uttalt kritiker av President Donald Trump. Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.