Tanken er å ende opp med et fullt ut bærekraftig produkt. Larvene fôres med ulike typer avfall og restråstoff, før de males opp og blir protein og fett som kan erstatte fiskemel i fiskefôr. Men helt der er ikke InvertaPro ennå. – Vi er i en startfase, og vil finne ut om dette er mulig å få til i hordalandsområdet, sier daglig leder Alexander Solstad Ringheim i InvertaPro. Tester og analyserer Så langt er de i gang med en testfasilitet på Voss, der ulike typer fôr til larvene testes. Når larvene er fullvokst, males de opp og sendes til testing hos Havforskningsinstituttet i Bergen. – Vi er i gang med et forprosjekt som er støttet av Norges forskningsråd, og jobber med å teste de ulike fôrtypene vi får inn på insektene. Det er alt fra kafferester til bryggeriavfall, grønnsaker, frukt og meieriavfall. Gjennom analysene hos Havforskningsinstituttet lærer vi mye om hva som er viktig når vi skal ale opp en koloni, og får testet råstoffene som er tilgjengelig i Hordaland, sier Ringheim. Fakta InvertaPro Jon Gjerde, som også er involvert i Kitemill, er en av eierne. Ideen fikk gründer Alexander Solstad Ringheim i Tanzania, og InvertaPro har et søsteranlegg der. I 2016 ble InvertaPro Norge dannet, og i desember det året var testfasiliteten på Voss i gang. Lån fra Bir Nylig inngikk det bergenske renovasjonsselskapet Bir et samarbeid med InvertaPro, som blant annet innebærer kapital og ressurser til prosjektet. – Det gjør vi fordi vi er opptatt av hvordan vi skal utnytte matavfallet vi samler inn i Bir. I dag går mye av matavfallet til forbrenning, og noe til kompostering, sier Toralf Igesund, forvaltnings- og utviklingssjef i Bir. Tidligere produserte Bir svinefôr av matavfallet, men dette ble forbudt som følge av regelendringer etter utbrudd av kugalskap i Storbritannia. – Nå kommer det ny teknologi og en ny måte å utnytte matavfallet på ved å dyrke insektlarver. Det synes vi er veldig spennende, sier Igesund. Pilotanlegg neste år I løpet av året skal InvertaPro finne ut om det er nok ressurser av god nok kvalitet i Hordaland til å ale opp insekter til fôr, om det er økonomi i det og hvilken teknologi som må til for at det skal gå rundt. Til neste år er planen å bygge et pilotanlegg i Hordaland. Selskapet har vært nominert til priser som Climate Launch Pad og Spirprisen, og har fått en lokal pris av Sparebanken Vest. – For oss betyr det at folk faktisk har tro på det vi gjør, at det ikke bare er en god idé, sier Ringheim. Trinnvis utbygging Fra starten av 2019 antar de å tjene penger på driften. Dette året er det også planlagt oppskalering til et storskala anlegg. Hvert anlegg vil bestå av fire-seks mindre produksjonsenheter på forskjellige steder, som leverer inn til en prosesseringsavdeling. Pilotanlegget vil tilsvare én slik produksjonsenhet. I første omgang vil fett og protein fra larvene bli levert til kjæledyrfôr. Årsaken er at kvantumet i starten er for lite til å kunne gå inn i fiskefôr. – Vi må ta det trinnvis, og selge til det markedet som tar i mot produktet først. Men når vi klarer å møte kravene oppdrettsnæringen stiller, vil vi også å selge til dem. Fiskemel sørger blant annet for protein i fiskefôret, og har tradisjonelt blitt laget av marine arter. Næringen er på jakt etter ressurser å erstatte disse med, og har blant annet gått over til planteolje og alger. Insekter ble testet ut av Nifes for tre år siden. – Vi ser på avfall som ressurs, samtidig som vi kan bytte ut fiskemel med insekt basert på oppriktig bærekraftige fôringredienser. Det er veldig spennende, sier Ringheim.