Under et tokt for Universitetet i Bergen fikk forskningsbåten «Kristine Bonnevie» en mine i trålen i Sognefjorden onsdag, melder Havforskningsinstituttet.
Forskere og studenter ble satt i land i Rutledal, og militært personell uskadeliggjorde minen, før den ble senket.
– Mannskapet har håndtert denne situasjonen på en god måte, og i tråd med retningslinjene for uventede hendelser, sier rederisjef Per Nieuwejaar.
Politiet er varslet om hendelsen, og militært personell kom raskt til Rutledal.
Minen er engelsk og fra andre verdenskrig.
Etter at den var uskadeliggjort, ble den senket i fjorden på ti meters dyp på vestsiden av Rutledal.
Da minen var fjernet og dekket ryddet rundt klokken 20, kunne toktet fortsette som planlagt.
Mens milliardfartøyet lå på det italienske verftet Fincantieri var det i høst 400 – 500 personer på jobb daglig for å få skipet ferdig.
Nå er det kun en liten gjeng verftsarbeidere som er om bord for den siste innspurten i Norge.
Kronprins Haaon er fortsatt i det italienske verftets eie. Foto: Sigrid Haaland.
– Det er langt roligere nå enn da skipet var Italia. Det er enklere å gjøre jobben når det ikke er så hektisk, sier Arni i Toftum fra Neptun Maritime.
570.000 meter kabel
Han er elektroinspektør og sjekker at alt er på stell med 570.000 meter med kabel som er strekt ut om bord. Han startet jobben allerede mars 2016, mens skipet fortsatt var på Fincantieri-verftet.
Fakta
Forlenge
Lukke
“Kronprins Haakon”
Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy.
Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet, som skal driftes av Havforskningsinstituttet. Norsk Polarinstitutt er formell eier, på vegne av den norske stat.
Polarskipet Kronprins Haakon har en kostnadsramme på ca. 1,5 milliarder kroner og bygget på Fincantieri i Italia.
Det anslås at rundt 70 prosent av utstyret på det norskdesignede skipet er fra norske leverandører, som blant annet:
Fremdriftspakken er fra Rolls Royce, som også har levert designet.
Kraner og vinsjer kommer fra Seaonics i Ålesund.
Navigasjonsinstrumenter og vitenskapelig instrumentering kommer fra Kongsberg.
Innredningen fra Maritim Montering.
Livbåtene leveres av Harding.
Kjeler kommer fra Parat.
Labroatorieinnredning og utstyr fra Kilab.
Fiskehåndtering fra Optimar.
Ice load monitoring system fra Light structures.
Vakumsystem fra Jet.
Hydraulisk opererte luker fra McGregor.
Ventilasjon fra Novenco.
Dører fra Libra.
Trålsonarer fra Scanmar.
Vard Elektro gjennomfører alt av elektrisk installering
– Jeg sørger for at alt den elektriske installasjonen er i henhold til norske lover og byggespekk. Vi merker at det har vært press, men det blir helt i henhold til kravene.
Arni Itoftum med den største frekvensomformeren som Rolls-Royce har levert i en modul. Foto: Sigrid Haaland
Polarskipet er designet av Rolls-Royce, men bygget i Italia.
Se også: Bli med ned i skipets hjerte
Det ble spetakkel her hjemme da kontrakten på Norges nye forskningsskip forsvant ut av landet.
Fartøyet som ble vedtatt i Stortinget har en kostnadsramme på 1,5 milliarder. Når man stiger om bord er det likevel lett å se at norske leverandører har kapret leverandørkontrakter. Båten er spekkket med norsk utstyr. Det er anslått at 70 prosent av innholdet stammer fra Norge.
Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann gjør seg kjent med utstyret på bro fra Kongsberg og Rolls-Royce. Foto: Sigrid Haaland.
Sofa fra møre, motor fra Bergen, kjeler fra Flekkefjord. På hvert dekk er det spor av leverandører langs kysten. Den gigantiske kranen til Seaonics i Ålesund ble installert i fjor. Hardings livbåter er også på plass.
Med sine 9800 bruttotonn skal fartøyet tråle, skyte seismikk, operere ROV, bryte is, ta ned helikopter og frakte inntil 20 containere til arktiske strøk.
Styrecontainer
Med de fjorten laboratoriene om bord og lugarplass til 40 ekstra, er skipet rustet for å ha en stor gjeng med forskere og studenter med seg.
Under dekk er undervannsfarkosten Ægir (til høyre i bildet). ROV’en er utstyrt med to kraftige gripearmer, som kan ta prøver, hente eller sette ut utstyr. Foto: Sigrid Haaland
Fra en knallblå container på dekk kan ROV-piloten styre den avanserte undervannsfarkosten “Ægir” hele 6000 meter ned i det iskalde polarhavet.
På utsiden ser det ut som en hvilken som helst container som kan frakte gods. Når man stiger inn kommer Star Wars-følelsen sigende. Her sitter ROV-piloten Stig Vågenes komfortabelt i pilotstolen.
– Det krever en enorm konsentrasjon når ROV’en skal opereres. Vi er derfor seks mann som roterer på 24-timers operasjoner med en times skift hver, sier Vågenes.
Undervannsfarkosten fra Universitetet i Bergen rigges for å bli med på neste tokt. Vågenes har tidligere vært på tur fra Nigeria i sør til Svalbard i nord, men gleder seg til å oppleve Antarktis.
Mannskapet venter fortsatt på mer utstyr.
Snart vil den ubemannede undervannsfarkosten Hugin være på plass i “garasjen” sin på dekk.
Hugin trenger verken mannskap eller kabel for å styres. Den ubemannede undervannsfarkosten finner sin vei gjennom havdypene på egen hånd, eller etter et programmert mønster for å utforske havet og undersøke havbunnen. Og ganske snart er mannskapet klart for ta over båten og seile ned til isødet.
I april 2017 ble Johnny Peder Hansen ansatt som kaptein på Kronprins Haakon, men han har enda ikke fått seilt Havforskningsinstituttets milliardskip ute på havet.
– Det er ikke mange kapteiner som får et splitter nytt skip, så jeg gleder meg til å ta henne i bruk og teste skipet i isen.
Hansen har lang erfaring fra sjøen.
Kaptein Johnny Hansen har lang erfaring fra å operere i is. Foto: Sigrid Haaland.
Fra han på 70-tallet dro ut som 16-åring var det mange år i kjemikalietransport, bananfrakt, passasjertrafikk og som los, før han gikk over til forskningsskipet Lance.
– Jeg har ti sesongers erfaring i arktisk med R/V Lance og fem sesonger med passasjerfartøy i arktisk, men det kribler i fingrene for å dra ned til Antarktis med Kronprins Haakon. Dette er det mest rå som er bygd av forskningsskip, forteller Hansen.
– Dette skipet kan seile helt til Nordpolen. Men det jeg liker aller mest foruten om selve skipet er at vi har det norske flagget aller øverst.
Siden nyttårsaften har Norges nye forskningsskip vært i Bergen. Selv om Kronprins Haakon har ankommet norske farvann er det fremdeles i det italiensk verftets eie.
Fortsatt er gulv og vegger dekket av papir og maskeringstape, møbler beskyttet, utstyr monteres og tester utføres.
Mannskapet som styrer skuta er innleid norsk besetning fra OSM. Utenom en gjeng italienske verftsarbeidere, går norske leverandører rundt i gangene for de siste monteringene. Innimellom tar skipet korte testturer.
Til kai i Bergen. Foto: Susanne Rislå Andersen
Håndsydde luer
Etter overlevering ut på vinteren tar Hansen og hans norske besetning over. Overstyrmann Øyvind Nilsen har allerede kommet om bord. Nå får han betalt for å sitte på google. Månedsvis i is langt fra folk krever god utrustning.
– Mye må letes opp på nettet for å kunne sette opp alt vi trenger til handlelisten. Den blir omfattende når skipet skal utstyres for Antarktis. Vi bruker blant annet selskinnsluer for å holde varmen, og disse håndsys av noen få aktører.
Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann Øyvind Nilsen på bro. Totalt har Kronprins Haakon 8 ulike steder hvor det er mulig å navigere Kongsberg-utstyret. Foto: Sigrid Haaland
Når skipet legger ut på tokt vil det i tillegg til et fast mannskap på 16, være opptil 39 ekstra forskere.
Uansett om skipet er i Antarktis eller i Arktis blir det svært øde. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
– Det er 102 tanker til ballastvann, drivstoff og ferskvann om bord. Drikkevannet produseres på skipet av sjøvann ved hjelp av omvendt osmose. Det er kapasitet til vannproduksjon på 45 kubikk.
Nødvendig erfaring
På syv plasser fra bro, i tillegg til mulighet for å manøvrere fra dekk 10, kan kapteinen styre skipet.
Når de kommer i isen er det likevel erfaring som teller mest. Kapteinen tar ut iskart, beregner vær og vindretninger for å navigere. Likevel er det vanskelig å forutse drift av is.
– Jeg har kjørt meg fast i isen mange ganger, men alltid kommet løs. Alt avhenger av vind og strømforhold i områder hvor man ferdes.
Et 4,4 centimeter tykt skrog skal hjelpe Kronprins Haakon til å knuse seg gjennom islagte farvann.
– Skrogformen er laget for å gå i is, og noe av det sterkeste som finnes på skip som ikke er rene isbrytere. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er utrolig manøvrerbart blant isråkene. Jeg har aldri vært borti noe slikt før.
Katrine Husebø fikk drømmejobben på Kronprins Haakon. Foto: Sigrid Haaland.
Unik mulighet
Det var nettopp muligheten til å operere i is som trigget mange til å søke jobb på Kronprins Haakon.
Katrine Husebø er fersk både på båten og i rederiet. Da Havforskningsinstituttet skulle ha nye sjøfolk ble det telefonstorm. 27-åringen trakk det lengste strået blant flere hundre
– Dette er en sjanse man ikke får ofte i livet. Jeg gleder meg til å komme til Antarktis, sier Husebø.
– Etter planen skal Kronprins Haakon seile av gårde nå før jul. Det er beregnet at seilasen vil ta rundt ti dager, men det avhenger av både vær og testing underveis, sier rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar på Havforskningsinstituttet.
Hjemmehavn er Tromsø, men første stopp er Bergen.
– Det er indikert at skipet vil ankomme rundt 30. desember. Det kan også bli på nyttårsaften.
I høst har 500 personer vært i sving på det italienske verftet Fincantieri for å ferdigstille «Kronprins Haakon».
Testes i Norge
Nå står testing i norske farvann for tur.
– Det har hele tiden vært meningen at sluttprøvene gjøres i Norge. Mye av utstyret befinner seg her, så det var ikke hensiktsmessig og frakte det ned til Italia og tilbake igjen, sier Nieuwejaar.
– I Bergen skal det testes integrasjon med rov, bunntråling og annet utstyr. Etterpå skal undervannsstøyen måles i Herdlafjorden. I tillegg blir det istesting og test av trekkkraft i Ålesund.
Det har vært søkerstorm for å få jobb på det nye skipet. Nå er alle stillingene besatt, men opp til Norge skal fartøyet seiles av verftets egne folk.
– Overlevering blir sannsynligvis en gang i februar når alle tester er gjennomført. Hvis det er noe som ikke stemmer skal det utbedres før vi tar over skipet.
Ut å tygge is
Det nye forskningsfartøyet kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is, og er bygd for å operere i polare strøk.
I tett samarbeid med Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, skal Havforskningsinstituttet på tokt i Antarktis med polarskipet som har blitt omtalt som et råskinn.
Senhøstes 2018 settes kursen sørover igjen for dra på tok i Antaktis.
Med skipets isbryterkapasitet og utstyr til å undersøke hva som skjer under isen, åpnes det nye muligheter for forskningsinstitusjonene i de krevende farvannene i Sørishavet.
Havforskningsinstituttet får en egen pott til å seile i iskalde farvann med Kronprins Haakon. Det er satt av 11 millioner i kommende statsbudsett til krilltokt i Antarktis.
Voldgift
Det er et skip til rundt 1,4 milliarder kroner som nærmer seg overlevering. Lenge etter opprinnelig plan da investeringsbeslutningen ble tatt.
Den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy høsten 2012.
Først i juni 2015 var det brennstart på selve byggeprosessen i Italia, og i slutten av juli i år kunne kapteinen endelig testkjøre “Kronprins Haakon” på sjøen.
I følge Teknisk Ukeblad har kulturforskjeller, språkproblemer og diametralt forskjellig oppfatning av hva «basic design» er og inneholder, vært blant elementene som har medført forsinkelser hos italienske Fincantieri.
Det har endt i voldgiftssak og krav om ekstrabetaling. Saken er avsluttet, men hvordan det ender får partene trolig ikke vite før langt ute i februar.
– Det var et høydepunkt å se at skipstegningene faktisk har blitt til et verktøy, sier kaptein Karl Robert Røttingen fra Havforskningsinstituttet.
Han er sjef på det nye polarskipet Kronprins Haakon. I slutten av juli fikk Røttingen endelig testkjøre det kommende forskningsskipet.
– Jeg gleder meg som en unge til å ta henne i bruk.
Siden 2013 har Røttingen fulgt prosjektet. Han har et stort eierskap til båten.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om Havforskningsinstiuttet / “Kronprins Haakon”
Havforskningsinstituttet har ca 750 ansatte på land og sjø, og hovedkontor i Bergen.
Flåten er på havet over 1600 døgn i året. Forskningsfartøyene er de viktigste redskapene for innsamling av data innen marine resurser og miljø.
Instituttet har ansvar for driften av fem store forskningsfartøy, og leier i tillegg kommersielle fartøy med nærmere 1000 toktdøgn i året.
Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy. Polarskipet Kronprins Haakon har en kostnadsramme på ca. 1,4 milliarder kroner og bygges i Italia. Det anslås at rundt 70 prosent av utstyret på det norskdesignede skipet er fra norske leverandører.
Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet. Norsk Polarinstitutt er formell eier, på vegne av den norske stat.
Skulle opprinnelig leveres i 2015, men ble forsinket. Målet er nå høsten 2017, og klart for vitenskapelige tokt i begynnelsen av 2018.
Fra 2015 har arbeidsplassen vært på det italienske verftet Fincantieri i Genova. For en sjømann blir det lenge på land, og savnet etter sjøen har vært der hele tiden.
– Det var en befrielse å få komme ut og kjøre båt. Det er hovedsaklig verftet som har testkjøringen, men jeg fikk både manøvrert og testet kreftene.
Se testkjøringen av polarskipet “Kronprins Haakon” from Sysla on Vimeo.
– Et råskinn
Det over 100 meter lange skipet i Rolls-Royce-design har kostnadsramme på 1,4 milliarder kroner.
I februar rullet skroget ut av byggehallen og kom i vår på vannet.
– Etter planen settes kursen mot Norge i oktober for sluttesting av båt og utstyr.
Skipet blir ett av verdens mest avanserte forskningsfartøy, og kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is. Røttingen har tidligere kalt polarskipet for et råskinn.
– Testkjøringen endret ikke inntrykket mitt. Skipet var imponerende. Veldig stabil og overraskende stille, siden det ofte er mye støy med thrustere. Uten at vi har gjort målinger er mitt inntrykk at båten er veldig stille.
I 65 dager kan polarfartøyet seile uten å bunkre. Skipet har en maksfart på 15 knop, mens testene viste over 13 knop aktover.
– Dette sier noe om kreftene som er i sving .
Saken fortsetter under bildet.
Se video: Slik skal det ny polarskipet bryte isen
Fra 30 pluss til 30 minus
Når forholdene egner seg skal det til vinteren sjekkes hvordan “Kronprins Haakon” oppfører seg i en isbrytertest.
– Under testkjøringen hadde vi tredve plussgrader, mens jeg fikk melding om at det på Troll-stasjonen i Antarktis var minus 32 grader. Det er altså helt andre forhold vi skal operere i. Men det er flott med en testperiode i varmen for å åpenbare eventuelle kondensproblemer, sier Røttingen.
Skipet blir Havforskningens andre flåtetilskudd i år, etter at nye Dr. Fridtjof Nansen kom fra det spanske verftet i januar.
“Kronprins Haakon” er eid av Norsk Polarinstitutt, med Universitetet i Tromsø som største bruker. Inntil 40 forskere skal bruke fartøyets femten laboratorier.
I rundt tre-fire måneder skal mannskapet teste alt utstyret før forskerne kommer om bord. Mye må sjekkes før det bærer langt av gårde på tokt i polare strøk.
– Vi vil enten være helt nord eller langt, langt sør. Hvert tredje eller fjerde år vil vi dra til Antarktis.
Bemannes opp
Forskningskipet kan huse 55 personer i 38 lugarer. For å operere selve fartøyet skal det bemannes av 16 sjøfolk på hvert skift.
Havforskningsinstituttet måtte opprette egen “hotline” for å ta unna telefonstormen fra interesserte. Det har vært søkerrekorder for å sikre seg jobb om bord.
Mye av mannskapet er på plass, men det blir fortsatt ansettelser utover høsten.
– Vi fordeler det slik ikke at ikke alle starter samtidig. Det er jeg glad for fordi det er mye å holde styr på.
Hver av bøyene koster mellom 200.000 og 800.000 kroner, avhengig av hvilke sensorer som kobles på dem. Bøyene måler blant annet temperatur, saltholdighet og trykk, og dataene sendes i sanntid til land.
– Bøyene kan måle både om sommeren og vinteren i krevende forhold som i Polhavet. Fra før har vi færre målinger vinterstid fordi det da er mer utfordrende å gjøre målinger fra båt, sier forsker Kjell Arne Mork ved Havforskningsinstituttet.
En milliard
Siden 2002 har Havforskningsinstituttet satt ut over 20 slike Argo-bøyer som en del av et internasjonalt samarbeid. Ti av dem er fremdeles aktive i dag.
Nå vil Mork og kollegene sette ut 100 nye Argo-roboter. For å få til det er de avhengige av støtte fra Forskningsrådet, og fredag kom meldingen om at prosjektet er ett av dem som skal dele på en milliard som Norges Forskningsråd nå skal dele ut til ny forskningsinfrastruktur.
Fakta
Forlenge
Lukke
Argo-prosjektet
I 1999 startet det internasjonale Argo-programmet — en systematisk, globalt koordinert og i nær sanntid overvåking av havklimaet.
Roboten som ble valgt, var Argo-bøyen som er en selvstyrt, sylinderformet undervannsbøye.
Alle Argo-data blir samlet i to globale databaser i Frankrike og USA, og er fritt tilgjengelig innen 24 timer.
Målet om 3000 aktive Argo-bøyer ble nådd i 2007, og i dag er det nesten 4000 aktive bøyer i verdenshavene.
Over 30 land har bidratt med utsetting. USA er klart den største aktøren med litt over 2000 aktive bøyer.
De nye norske bøyene skal plasseres i Norskehavet, Islandhavet, Grønlandshavet, Barentshavet og Polhavet.
92 prosjekter søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner. Nå er 19 av dem invitert til kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet.
– Hvis vi får de 87 millionene vi har søkt om, kan vi sette ut 100 bøyer, sier Mork.
– Må ha kompetanse
Den første kan komme i sjøen fra årsskiftet.
– Dette hadde vi ikke hatt rom for på våre vanlige budsjetter, sier direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet.
En av de mest avanserte sensorene på Argo-robotene produseres av Aanderaa i Bergen. Næringsminister Monica Mæland er opptatt av at tildelingen til ny forskningsinfrastruktur kan gi nye arbeidsplasser.
– Vi skal gjennom et grønt skifte. Det vil være krevende for industrien og næringslivet, og kreve en helt annen måte å jobbe på. Da må vi ha kompetanse til å greie å satse på kunnskap, forskning og utvikling, sier hun til Sysla.
– Gir nye muligheter
Hun synes det er positivt at en del av midlene fra Forskningsrådet går til teknologi som skal gi ny informasjon om havet.
– De tre havnæringene er veldig store og viktige i Norge, og vi må bygge videre på dem, sier hun.
Havforskningsdirektøren er også glad for at de har sluppet gjennom nåløyet.
– Det er helt fantastisk, og gir helt nye muligheter. Det betyr at vi kan satse på nytt utstyr, og ta opp helt nye problemstillinger, sier Rogne.
Klima og fornybar energi
Milliarden som skal deles ut til forskningsinfrastruktur går til prosjekter innen næringsliv, helse, klima og fornybar energi.
I ett av prosjektene har akademia og industri gått sammen om å etablere Norwegian Manufacturing Research Laboratory, som skal utvikle avanserte produksjonsmetoder. Infrastrukturen skal bidra til omstilling i norsk næringsliv og å realisere digitalisering i bransjer som olje og gass, havbruk, maritim og vare- og tjenesteproduksjon.
Tre av prosjektene er innenfor fornybar energi, og alle er knyttet til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
Alle de 19 som er valgt ut skal nå gjennom kontraktsforhandlinger som vil avgjøre nøyaktig hvor mye hvert prosjekt får tildelt.
Tanken er å ende opp med et fullt ut bærekraftig produkt. Larvene fôres med ulike typer avfall og restråstoff, før de males opp og blir protein og fett som kan erstatte fiskemel i fiskefôr.
Men helt der er ikke InvertaPro ennå.
– Vi er i en startfase, og vil finne ut om dette er mulig å få til i hordalandsområdet, sier daglig leder Alexander Solstad Ringheim i InvertaPro.
Tester og analyserer
Så langt er de i gang med en testfasilitet på Voss, der ulike typer fôr til larvene testes. Når larvene er fullvokst, males de opp og sendes til testing hos Havforskningsinstituttet i Bergen.
– Vi er i gang med et forprosjekt som er støttet av Norges forskningsråd, og jobber med å teste de ulike fôrtypene vi får inn på insektene. Det er alt fra kafferester til bryggeriavfall, grønnsaker, frukt og meieriavfall. Gjennom analysene hos Havforskningsinstituttet lærer vi mye om hva som er viktig når vi skal ale opp en koloni, og får testet råstoffene som er tilgjengelig i Hordaland, sier Ringheim.
Fakta
InvertaPro
Jon Gjerde, som også er involvert i Kitemill, er en av eierne.
Ideen fikk gründer Alexander Solstad Ringheim i Tanzania, og InvertaPro har et søsteranlegg der.
I 2016 ble InvertaPro Norge dannet, og i desember det året var testfasiliteten på Voss i gang.
Lån fra Bir
Nylig inngikk det bergenske renovasjonsselskapet Bir et samarbeid med InvertaPro, som blant annet innebærer kapital og ressurser til prosjektet.
– Det gjør vi fordi vi er opptatt av hvordan vi skal utnytte matavfallet vi samler inn i Bir. I dag går mye av matavfallet til forbrenning, og noe til kompostering, sier Toralf Igesund, forvaltnings- og utviklingssjef i Bir.
Tidligere produserte Bir svinefôr av matavfallet, men dette ble forbudt som følge av regelendringer etter utbrudd av kugalskap i Storbritannia.
– Nå kommer det ny teknologi og en ny måte å utnytte matavfallet på ved å dyrke insektlarver. Det synes vi er veldig spennende, sier Igesund.
Pilotanlegg neste år
I løpet av året skal InvertaPro finne ut om det er nok ressurser av god nok kvalitet i Hordaland til å ale opp insekter til fôr, om det er økonomi i det og hvilken teknologi som må til for at det skal gå rundt. Til neste år er planen å bygge et pilotanlegg i Hordaland.
Selskapet har vært nominert til priser som Climate Launch Pad og Spirprisen, og har fått en lokal pris av Sparebanken Vest.
– For oss betyr det at folk faktisk har tro på det vi gjør, at det ikke bare er en god idé, sier Ringheim.
Trinnvis utbygging
Fra starten av 2019 antar de å tjene penger på driften. Dette året er det også planlagt oppskalering til et storskala anlegg.
Hvert anlegg vil bestå av fire-seks mindre produksjonsenheter på forskjellige steder, som leverer inn til en prosesseringsavdeling. Pilotanlegget vil tilsvare én slik produksjonsenhet.
I første omgang vil fett og protein fra larvene bli levert til kjæledyrfôr. Årsaken er at kvantumet i starten er for lite til å kunne gå inn i fiskefôr.
– Vi må ta det trinnvis, og selge til det markedet som tar i mot produktet først. Men når vi klarer å møte kravene oppdrettsnæringen stiller, vil vi også å selge til dem.
Fiskemel sørger blant annet for protein i fiskefôret, og har tradisjonelt blitt laget av marine arter. Næringen er på jakt etter ressurser å erstatte disse med, og har blant annet gått over til planteolje og alger. Insekter ble testet ut av Nifes for tre år siden.
– Vi ser på avfall som ressurs, samtidig som vi kan bytte ut fiskemel med insekt basert på oppriktig bærekraftige fôringredienser. Det er veldig spennende, sier Ringheim.
Frydenbø Industri AS, Hanøytangen, er tildelt en rammeavtale for leveranse av mekanisk vedlikehold til Havforskningsinstituttets fartøyer ved Bergen Havn.
Innlegget Frydenbø Industri inngår kontrakt med Havforskninsinstituttet dukket først opp på Petro.no.
