Strømprisen for Norden (systempris) ble i juni levert på 44,80 €/MWh. Det er hele 80 prosent høyere enn juni-prisen vi noterte i fjor.
Det er været som må ta mye av skylden for de høye prisene. Etter den knusktørre mai-måneden, hvor vi kun fikk halvparten av normalnedbøren i Skandinavia, har ikke juni klart å kompensere. Denne siste måneden har det kommet nesten normalt med nedbør i Norge, men over grensen er det knusktørt: Sverige fikk kun halvparten av normal nedbørsmengde også i juni.
Selv om fyllingsgraden i skandinaviske vannmagasiner nesten er på normalen, er det mangel på nytt tilsig som holder prisene oppe. Spotprisen i Norden er nå høyere enn i Tyskland, noe som bidrar til å trigge import til Norden – siden det kan bli mangel på egenproduksjon utover høsten.
Høye priser også i Europa
Med lite vind og dermed begrenset produksjon av vindkraft i Tyskland, blir den importerte strømmen priset etter kullkraft og gasskraft. God vekst i de fleste verdenshjørner gjør at etterspørselen etter energi, og dermed kull og gass, er stigende. Og som vi vet: En høy kullpris betyr nærmest automatisk høy kraftpris i Tyskland.
Produksjonsbegrensninger i OPEC og oppbygning til handelskrig kan få konsekvenser for energiprisene på kort og mellomlang sikt. Men på lang sikt er det derimot mangelen på investeringer i ny kullproduksjon som kan holde prisene oppe.
Overflod i Norden – neste år
I teorien har Norden et overskudd av kraft nå, men dette er en teori som kommer med én betingelse: Her legger vi normalt inn både nedbør og temperatur i kalkylen – basert på et såkalt normalår. Så langt har ikke året vært normalt.
Det neste året vil vi se innfasing av mye ny vindkraft i Norden, samtidig som et av verdens største kjernekraftverk skal stå ferdig bygget i Finland fra neste år.
Vi i Norden er svært avhengig av været. Og slik kraftmarkedet fungerer i dag, har både nedbør og temperatur stor påvirkning både på vår selvforsyning og på strømprisen. I årene fremover vil avhengigheten av været øke. Med vekslende vær vil strømprisen variere, og Norden vil stadig oftere gå fra overflod til underskudd.
Den samme trenden ser vi i Europa, så utveksling av kraft med Europa vil kunne forsterke disse svingningene ytterligere.
De største optimistene i norsk solindustri tok feil da Norge tok sats for å ta i bruk solenergi for noen år siden. Optimistene var for pessimistiske. Totalt installert effekt i verden doblet seg i fjor. Hva har skjedd?
Det er mange årsaker til sol-boomen. Men hvem er det som leder an? Akkurat nå er det Kina som har ledertrøya, etter å ha passert de tidligere verdenslederne Japan, USA og Tyskland i solkappløpet. På siden rykker India hurtig fram, og før eller senere vil også Afrika og Sør-Amerika melde seg i tetfeltet.
Hør podkast: – Solenergi gir store muligheter for norske bedrifter
En fantastisk løsning
Einstein beviste at metall gir fra seg elektroner når det lyses på. Det fantastiske er at solpanelene bruker det metallet som vi har mest av på jordens overflate, nemlig silisium. Vi går altså ikke tom for råstoff, og sollys er sjelden mangelvare der folk flest bor.
Enda mer fantastisk er det at solpanelene settes opp tett på forbrukeren, slik at transport ikke er et problem. Solpanelene stjeler heller ikke plass fra jordbruk eller natur, det holder å bruke plassen på de utallige takene vi allerede har i verden. Og selv om virkningsgraden på panelene vil bli stadig bedre, har vi allerede den plassen vi trenger for å få rikelig ut av dagens versjoner.
Mange grønne bølger
Tilbake til sol-boomen ingen greide å forutse, og hva som egentlig har skjedd. Svaret er at flere krefter nå virker samtidig for å skape den enorme utviklingen av solkraft.
Klimautfordringen. Politikerne drar kredittkortet og gir subsidier for å innfri grønne klimakrav og sikre en bred omlegging til fornybar energi. Dette er mye tilfellet i Europa.
Luftkvalitet. Kinas industrielle utvikling gir voksesmerter i form av dårlig luftkvalitet. Industrikjempen ser at kullkraften må erstattes, og da peker solenergien seg ut.
Ulykker. Kjernekraftulykken i Fukushima gjorde at Japan stengte sine 52 kjernekraftverk på dagen. Nå investerer «soloppgangens land» tungt i tryggere alternativer.
Utslippsjuks. Tysk bilindustri må legge over til elbiler. Milslukende fossilsjåfører på Autobahn er fremdeles skeptiske, men miljømyndighetene vil nå følge California og innføre kvotekrav for å øke andelen elbiler til 70 prosent.
Fattigdomsbekjempelse. Solenergi lokalt gir mulighet for leselys og utdanning for millioner av mennesker. Statsminister Modi i India gikk til valg på at 300 000 indiere skulle få elektrisitet og han er i ferd med å gjennomføre dette.
Forbrukermakt. I USA er straks alle tak på Wal-Mart dekket av solceller. Selskapene gjør seg så grønne som mulig for å vinne markedsandeler blant klimabevisste kunder.
Effektivisering. En ny bransje for å levere solceller vokser frem. Nå effektiviseres verdikjeden med salg, bestilling, montering, oppfølging, styring og service. Dette var koden som måtte knekkes for å få fart i USA.
Innovasjon: Industriproduksjon av rent silisium skjer mer effektivt enn noen gang. Elkem Solar i Norge driver energieffektiv produksjon under kontinuerling forbedring.
Solceller i Norge er lønnsomt allerede
Huseiere i Norge er forlengst i gang. Du slipper nettleie, får litt støtte, og finner kraftleverandører som kjøper solenergi du ikke bruker selv, til en pris som ligger over produksjonskostnad. Dette er lønnsomt i Norge i dag, gitt at det er sol der du bor og at taket ligger riktig vei. Men du tar også en viss risiko, siden vi ikke vet hvordan nettleien og kraftprisene vil utvikle seg.
Vi er bare i startgropa
Når alle disse kreftene virker samtidig, oppstår en skalaeffekt på global basis som presser prisene ned. Resultatet: Sol blir konkurransedyktig energiproduksjon, senest bevist ved solparken Bhadla Solar Park som dekker 40 km2 i India. Vi har trolig bare sett starten. Bare vent til folk kobler solcellene til sine brukte elbilbatterier!
Søndag holdt det på å galt igjen.
Foto: Privat
Dahn sto på broen på det nederlandske frakteskipet Eems Coast, som var på vei gjennom Rosfjorden i Lyngdal til Hausvik, for å laste 1500 tonn stein.
Plutselig kom en småbåt inn fra babord mot det 78 meter lange skipet.
Losen la seg på fløyta, men småbåtføreren gjorde ingen tegn til å ville endre kurs, forteller han.
– Vi kunne bare håpe at han hadde beregnet riktig. Det var for sent for oss å slå av fart eller skifte kurs, da vi skjønte at han planla å kjøre inn foran oss, sier Dahn til Fædrelandsvennen, som omtalte saken først.
– Samme hvert år
Dahn anslår at det gikk et halvt minutt før småbåten kom ut av blindsonen igjen, og han kunne puste ut.
– Det var en veldig ubehagelig opplevelse, sier losen gjennom 26 år.
Det er slett ikke første gang han opplever nestenulykker på jobben. Videoen under filmet han da det holdt på å gå galt utenfor Kristiansand i 2014.
Her krysser småbåten like foran container-skipet from Sysla on Vimeo.
– Jeg har ikke noe statistikk på det, men dette skjer hvert år. Og så tar det seg opp mot sommeren. Det virker som de som ferdes på sjøen vinterstid har litt mer forstand, sier Dahn.
Dette er heller ikke det verste han har opplevd fra broen.
– Det har vært hendelser der jeg har hatt hjertet i halsen vel så mye som her. Men det har aldri gått galt, bank i bordet, sier losen.
– Et problem vi må få bukt med
Uvettig kjøring blant småbåtførere er et hyppig samtaletema blant dem som ferdes til sjøs som profesjonelle.
– Det er ikke bare losene som sliter med dette. Jeg registrerer at danskefergen fra Kristiansand må gjøre kuvendinger, og kapteinene på fergene sliter også med dette. Det er et allment problem som vi absolutt må få bukt med.
Men Dahn tror ikke skjerping av regelverket er veien å gå.
– Alle vet at de skal vike for nyttetrafikk, og for skip som kommer fra styrbord. Det er ikke kunnskapen som er problemet, det er heller holdningene, og forstanden. Derfor har jeg mer tro på informasjon og holdningsskapende arbeid, enn på flere lovparagrafer, sier han.
