We live in uncertain times
Erna Solberg, under opninga av Nor-Shipping 2019
Seglskipa på Sørlandet har gjeve oss ein av dei mest kjente lærdomane i norsk økonomisk historie. Frå midten av 1800-talet, då dampskip framleis var ny og kostbar teknologi, satsa sørlandsreiarane tungt på seglskip.
Lenge gjekk det bra. I 1880 var Arendal landets største skipsfartsby, målt i tonnasje. Men seks år seinare markerte Arendalskrakket byrjinga på slutten. Dampskipa utkonkurrerte gradvis seglskipa på fart og pålitelegheit. Arendal gjekk frå velstand til djup krise.
I alle år sidan har dette vore ei forteljing til skrekk og åtvaring: Den bedrifta som ikkje tør å satse på ny teknologi, sjølv om det på kort sikt verkar usikkert og dyrt, vil døy.
Eg vart påmint denne historia under opninga av den store skipsfartsmessa Nor-Shipping, som gjekk av stabelen i Lillestrøm og Oslo denne veka. Det var drama i lufta.
– 40 prosent av all olje, som de fraktar, går til transportsektoren. Alt det skal bort, sa professor Ramez Naam frå Singular University, til den internasjonale skipsfartseliten i salen.
– Takk for at du drap næringa vår, kvitterte president Lasse Kristoffersen i Norges Rederiforbund. Det var sikkert meint humoristisk, men eg såg ikkje noko smil.
Kåringa av «Color Hybrid» til årets skip under Nor-Shipping-konferansen viser at fornybar-vinden bles i skipsfarten. Ill: Color Line
Utfordringa skipsfartsnæringa står framfor no, er både teknologisk og regulatorisk. Klimakrisa driv fram stadige nye reguleringar, for å bremse klimautsleppa. Samstundes driv reguleringar og subsidiar fram eit ras av teknologiske nyvinningar, som i seg sjølv vil endre spelereglane.
I fjor vedtok til dømes den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO eit mål om å fjerne 50 prosent av CO?-utsleppa frå skipsfarten innan 2050. Målet er ambisiøst, men kanskje likevel for lågt. Den mykje omtalte rapporten frå FNs klimapanel som kom i fjor, viste at klimautsleppa må ned til null i 2050 om den globale oppvarming skal haldast under 1,5 grader.
Men det er ikkje berre framdrifta av skipa som må endrast. Næringa risikerar, som Naam er inne på, òg at oljefrakt og andre delar av marknaden forsvinn.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Eit gjennomgangstema på opningskonferansen var at næringa sjølv må gripe fatt i utfordringane, og kome med løysingar. Underforstått: Viss ikkje risikerer ein at politikarane trer løysingar ned over hovudet på dei.
Den nobelprisvinnande økonomen Paul Romer brukte den vellykka kampen for å redde ozonlaget på 1980-talet som døme. Lærdomen til skipsfartsnæringa var: Lag reglane sjølve, og få styresmaktene til å handheve dei.
Mykje skil dagens utfordringar og overgangen til damp på 1800-talet. Likevel er det lærdom å hente frå dei for lengst døde seglskipsreiarane: Det kan vere svært vanskeleg å satse på noko nytt så lenge det går bra med det gamle.
Reiarar som satsar langsiktig på frakt av olje, gass og kol vil i det lengste tru, og kjempe for, at klimaendringane ikkje er noko ein treng å ta omsyn til. Fornekting er på mange måtar eit naturleg, om enn ikkje særleg rasjonelt, forsvar.
Les også: Hans K. Mjelva: Klimaløysing i havgapet
Sjølv om olje har teke over som Noregs viktigaste eksportnæring, er framleis skipsfarten svært viktig for landet. Ikkje minst langs kysten.
Skal ein dømme etter den dominerande rolla klima og teknologi har på Nor-Shipping, får ein tru at næringa tek utfordringane på alvor. I alle høve her i landet.
I messa på Lillestrøm var det flust med grøn skipsteknologi. Artig nok er seglskip igjen blitt eit alternativ. Det vil seie fleire moderne variantar som kombinerer motor med store loddrette blad, som kan fange vinden.
Les også: Om noen år kan dette bli et vanlig syn i norske fjorder
På ein annan stand stod NCE Maritime CleanTech, Vestlandets eiga grøne næringsklyngje for skipsfart, med hovudkontor på Stord. Noreg er allereie i front internasjonalt i grøne løysingar for skipsfarten, noko som lovar svært godt for framtida til norsk maritim næring.
For ikkje så lengje sidan fortalde ein kar høgt oppe i eit stort norsk selskap (ikkje shipping) at han var lei av at vi i Noreg heile tida skal redde verda. Tema var klimatiltak.
Viss ein hentar levebrødet frå fossilt brensel, direkte eller indirekte, er det sjølvsagt ikkje så rart at ein får slike tankar. At vi i Noreg er meir enn gjennomsnittleg opptatt av klima, og dermed legg press på næringslivet, er likevel ein stor fordel. Det er med på å setje norsk industri i førarsetet i ei omvelting som vil kome, same kor mykje ein skulle ønskje det motsette.
Så vil tida vise kven i norsk skipsfart som tilpassar seg den nye tida tids nok, og kven som følgjer strategien til 1800-talets sørlandsreiarar.
NEK gjennomførte det første møtet i Landstrømsforum 12. april i år, et initiativ av NEK i samarbeid med Enova. Der ble det klart at man har langt igjen om klimamålene skal nås i 2030, men med de tre arbeidsgruppene som er etablert har utfordringene en løsning.
I et fullsatt Landstrømsforum var både rederier, havner, verft, nettselskap, leverandører og myndigheter representert. Gjennom dagen fikk mange av de ulike interessentene presentere sine tanker og løsninger, og det ble tydelig at forumet hadde truffet skipsfartsnæringene på pulsen.
– Dette har faktisk gått over all forventning forteller Tor S. Andersen som er NEKs prosjektleder for Landstrømsforum. Over 60 deltakere vitner om en svært høy interesse for elektrifisering av skipsfarten. Kanskje ikke så rart når vi vet at det må store endringer til i næringen om vi skal klare klimamålene innen 2030.
Landstrømsforum viser tydelig at veien fram mot 2030 ikke er rett, og i mange tilfeller heller ikke kort. De tekniske løsningene er i stor grad på plass og utviklingen pågår for fullt, men vilje og ressurser til å ta de i bruk er i mange tilfeller utilstrekkelig.
Det tar for lang tid mener Erik Lansen, administrerende direktør i Selfa Artic, som har bygd verdens første elektriske fiskefartøy. – Med denne farten vil vi aldri nå klimamålene og tiden er i ferd med å løpe fra oss. Derfor er det uhyre viktig at Landstrømsforum er etablert, slik at vi kan få opp tempoet betraktelig. Alle utfordringene for å elektrifisere skipsfarten må på bordet, så må vi finne løsninger.
Under forumet ble det tydelig at det må arbeides hardt dersom man skal få bred tilslutning for løsninger som kan øke tempoet i elektrifiseringen. Deltakerne på Landstrømsforum ble derfor invitert til å delta i tre ulike arbeidsgrupper, som skal dekke de viktigste utfordringene. De tre arbeidsgruppene får i oppgave å utrede standardisering, kapasitetsbehov og rammevilkår.
– Klarer vi å løse disse problemstillingene har vi kommet svært langt, sier Arild Røed, fagsjef i NEK. Alle de impliserte partene har en stemme inn i arbeidsgruppene og alt ligger til rette for å finne gode løsninger. Døren til arbeidsgruppene er heller ikke lukket og vi vil ønske nye deltakere hjertelig velkommen.
Sommeren 2013 pågrep belgisk politi 15 personer i en samkjørt politiaksjon i både Belgia og Nederland. Ifølge politiet hadde personene gjennomført sofistikerte dataangrep mot havnen i Antwerpen i en toårsperiode.
Angrepene gjorde det mulig for de kriminelle å overvåke og manipulere havnens datasystemer, og få informasjon om når visse containerlaster ankom den belgiske havnebyen.
Dermed visste de kriminelle når og hvor de måtte være for å få tilgang til de enorme mengdene kokain og heroin som de i disse containerne hadde smuglet inn i landet fra Sør-Amerika.
Dette er foreløpig en av få kjente historier om hvordan hackere, de digitale piratene, har utnyttet svakheter i den digitale strukturen som shipping-næringen benytter seg av.
Advarer bransjen
Sjansen er stor for at det vil bli langt flere lignende historier å fortelle i fremtiden, mener John Titmus. Han er teknisk direktør for CrowdStrike, et datasikkerhetsselskap som nylig ble verdsatt til over en milliard dollar, ifølge TechCrunch.
John Titmus fra CrowdStrike Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv om selskapets navn kanskje ikke er kjent for de fleste, har nok de fleste hørt om noe av det arbeidet selskapet har gjort. Det var nemlig CrowdStrike som utarbeidet flere av rapportene som pekte på russisk innblanding i den amerikanske valgkampen.
På NorShipping advarte Titmus bransjen mot den pågående digitaliseringen.
Vil ikke snakke om hacking
– De endringene som nå skjer i shipping-næringen er ikke til å komme utenom. Alle sektorer må fornyes, og jeg sier på ingen måte at digitaliseringen ikke er bra. Poenget er bare at man samtidig må være bevisst på farene dette åpner for, sier Titmus til Sysla.
I presentasjonen sin hevdet Titmus at det skjer to datainnbrudd, på tvers av sektorer verden rundt, hver eneste time.
Se noe av teknologien som ble vist fram på Nor Shipping i videoen under.
Det estimeres, ifølge Reuters, at dataangrep vil koste olje- og gasselskapene 1,9 milliarder pund, eller 20,6 milliarder kroner i 2018.
Se utfyllende statistikk nederst i saken!
Grunnen til at det foreløpig er få kjente eksempler på dataangrep innenfor den maritime sektoren, er ifølge flere sikkerhetseksperter som nyhetsbyrået har snakket med, at selskapene selv ikke ønsker å offentliggjøre informasjon om angrep.
Kan ta styringen
Titmus mener potensialet for digitale angrep er særlig stort innenfor shipping. Grunnen til dette er at shipping-industrien kan utsettes for både en fysisk og en digital trussel.
På den ene siden kan skipenes data brukes til “piratenes” fordel på mange ulike måter. Men i tillegg kan også skipet selv utsettes for fare.
– Fremveksten av “påkoblede skip” og det som ofte omtales som “Internet of Things” gjør at skip ofte på en eller annen måte er koblet til internett i en eller annen form. Dette har mange fordeler, man kan også innebære at inntrengere får tilgang til deler av virksomheten som før var umulig å påvirke.
Stadig mer av shippingindustrien digitaliseres. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Kan du gi et eksempel?
– Ta skipets navigasjonssystemer, for eksempel. Før var dette ofte noe som kun de på broen hadde tilgang til, men slik er det ikke lenger. Om en hacker skulle klare å trenge seg inn i disse systemene, kan man for eksempel føre skipet ut av kurs. I et verst tenkelig scenario kan et skip føres til usikre farvann, før hackerne slår ut skipets navigasjonssystem totalt. Deretter kan inntrengere fysisk ta seg ombord i skipene, sier Titmus.
– Hackerne følger med
Selv om han ikke kan vise til konkrete eksempler hvor lignende hendelser har skjedd, mener Titmus at industrien blir nødt til å ta høyde for at potensialet for slike angrep eksisterer. Og til en viss grad, har han inntrykk av at selskapene gjør dét, i dag.
– Jeg er ingen ekspert på shipping-industrien, men jeg ser at stadig flere snakker om dette. Samtidig kan man alltid bli bedre. Angrepene blir stadig mer sofistikerte, og man må holde tritt med utviklingen for å ikke bli et enkelt mål.
Ifølge Titmus er det slett ikke usannsynlig at de med uhederlige hensikter følger nøye med på den digitaliseringsprosessen som pågår i shipping-sektoren akkurat nå.
Digitale pirater
– Enhver industri som representerer så store verdier som shipping gjør, vil være utsatt. Digitaliseringsprosessen som pågår er i stor grad åpen informasjon. Den som vil, kan enkelt lese seg opp på hva selskapene tar i bruk av digitale løsninger. Dette betyr at inntrengere enkelt kan tilegne seg kunnskap om hvordan de skal utnytte de smutthullene som finnes, sier han.
Et eksempel er omtalt i flere medier, i kjølvannet av en rapport signert det amerikanske Verizon Risk Team publiserte i 2016, omhandler den samme fremgangsmetoden.
Et ikke-navngitt shipping-selskap ble angrepet av fysiske pirater ved flere anledninger. Etter å ha utført en rekke undersøkelser i selskapets digitale systemer, fant man ut at digitale pirater på forhånd hadde tatt seg inn i selskapets databaser.
Her kunne de hente ut informasjon om lasten ombord og fremtidige fraktavtaler, ifølge Mashable.com.
Fra topp til bunn
Så det mest fornuftige er kanskje ikke å kaste seg på digitaliserings-bølgen som næringen er inne i nå?
Nei, mener Titmus.
– Hva kan man som shipping-selskap gjøre, foruten å ringe ditt selskap og betale store penger for hjelp til å løse problemet, etter at det har oppstått?
– Det viktigste i den fasen næringen er inne i nå, er bevisstgjøring. Selskapene må, etter min mening, aktivt drive opplæring av alle ledd. I våre dager kan man stjele informasjon på et utall forskjellige måter. Hvis flere som arbeider i denne sektoren blir bevisst på de potensielle farene som finnes, kan man forhåpentligvis bekjempe den på en bedre måte i fremtiden, mener Titmus.
Statistikken under viser årlige kostnader (i dollar) knyttet til datakriminalitet mot selskaper, fordelt på sektor.
Find more statistics at Statista
