– Du ser det er mye tørt her.
Petoro-sjef Grethe Moen kikker på oversikten over letebrønnene statens eget oljeselskap deltar på i år. Tallenes tale så langt er glassklar og knusende: I de fleste brønnene som er boret, er det verken funnet olje eller gass. De er tørre, som det heter på oljespråket.
Petoro ivaretar statens direkte eierandeler på norsk sokkel. Selskapet er partner på 35 felt og har eierandeler i 200 lisenser på norsk sokkel, men er aldri operatør.
Så langt i år har selskapet vært partner på 17 letebrønner – 10 i Nordsjøen, 4 i Barentshavet og 3 i Norskehavet. 11 av brønnene har vært tørre.
– Det er skuffende, det er jo det, sier Moen til Sysla.
Blant funnene som er gjort, er det heller ikke mye å juble for.
– Ingen av dem er særlig store. Noen kan kanskje kobles opp mot andre funn, men ingen er i nærheten av å forsvare en selvstendig utbygging, sier Moen.
Stort fall
Mangelen på store funn har lenge vært en bekymring hos bransjen og Oljedirektoratet (OD).
Gigantfeltet Johan Sverdrup, som startet produksjonen 5. oktober, fører til en markant økning i oljeproduksjonen på norsk sokkel de neste fem årene. Men deretter er det ventet kraftig fall i produksjonen. Ifølge tall fra analysehuset Rystad Energy kan produksjonen halveres på 15 år uten nye storfunn.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Også Moen er uroet over at nye funn uteblir.
– Det er jo det som skal gi framtidig produksjon, så enkelt er det. Spørsmålet er jo om det er noe stort igjen å finne, sier Moen.
– Tror du det?
– Det er vanskelig å si, men vi har et omfattende leteprogram de neste årene, sier Petoro-sjefen.
Svakt i nord
Hvis det skal gjøres store funn, er det størst sannsynlighet for at det skjer i Barentshavet, som er den minst utforskede delen av norsk sokkel. Ifølge OD ligger om lag to tredjedeler av de oppdagede ressursene der. De siste årene har flere selskaper styrket satsingen helt nord, men resultatene har vært nedslående for de som håper på funn av olje og gass.
– Det har vært stadig skuffelser der, sier Grethe Moen.
Derfor fortsetter oljeselskapene å lete til tross for skuffelser i nord
– Hvor lenge opprettholdes tålmodigheten?
– Så lenge det kommer opp områder med stort potensial, vil viljen til å lete være der. Men så fort det ikke lenger er tilfelle, vil det bli vanskeligere å få til noe i Barentshavet, sier Moen.
Omstridt boring
Fortsatt gjenstår fire leteforsøk for Petoro i år – alle i Norskehavet. Blant dem er den omstridte brønnen Toutatis på Trænarevet utenfor Helgelandskysten. Leteboringen har fått mye oppmerksomhet fordi det fra flere hold har kommet kraftige protester.
Natur og Ungdom, Bellona og Norges Kystfiskarlag klaget på at operatør Wintershall Dea fikk tillatelse til å bore brønnen, men i forrige uke ga Klima- og miljødepartementet sitt endelige klarsignal.
Miljøorganisasjonene har varslet aksjoner for å stoppe boringen.
– Vi stoler på myndighetenes vurderinger og operatør Wintershall Dea, som har gjort et skikkelig arbeid for at dette skal skje uten utslipp og annen risiko, sier Moen om den betente saken.
Sju milliarder kroner mindre fra Petoro til statskassen så langt i år
Samtidig pågår det en større debatt om oljenæringens framtid: Bør vi i det hele tatt lete etter mer olje og gass når klimaet er i krise og fossile brensler er en stor del av problemet?
– Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at framtiden er fornybar. Så kan man jo spørre seg om det er slik at forbruket går ned hvis Norge slutter å produsere olje og gass.
Moen peker på at det både finnes forskning som svarer ja og nei på det spørsmålet.
– Personlig tror jeg ikke forbruket går ned dersom vi stopper. Men jeg er veldig fornøyd med at mange oljeselskaper jobber med energieffektivisering og å finne nye energiformer, sier hun.
The post Bom på 11 av 17 letebrønner for Petoro så langt i år appeared first on SYSLA.
– Styret har vedtatt å godkjenne Aramcos søknad om registrering og tilbud av deler av sine aksjer, opplyste Saudi-Arabias markedsregulator Capital Market Authority søndag morgen.
CMA har ikke oppgitt detaljer for når en børsnotering kan finne sted, men det antas at Aramco kan gå på børs i midten av desember.
Aramco kan bli verdens største børsnoterte selskap med en verdi på 1,7 billioner dollar, nærmere 15.500.000.000.000 kroner med dagens kurs. Kronprins Mohammed bin Salman har forsøkt å få Aramcos børsnotert siden 2016, men prosessen har blitt utsatt flere ganger. Han skal ha ment at Aramcos verdi bør anslås til 2.000 milliarder dollar.
Kronprinsen håper salg av det statlige oljeselskapet kan bidra til å gjøre landet mindre avhengig av en oljebasert økonomi.
Utenlandsk børs
Kilder med nært kjennskap til planen forteller til nyhetsbyrået AFP at det antas at 5 prosent av selskapets aksjer vil bli børsnotert. 2 prosent av aksjene blir notert på Tadawul-børsen i desember, og de øvrige 3 prosentene skal noteres på en ennå ikke kunngjort utenlandsk børs, ifølge kildene.
– Saudi Aramco bekrefter sin hensikt om å bli notert på Tadawul-børsen, skriver selskapet på Twitter.
– Når det gjelder utenlandsk børsnotering, vil vi gi informasjon om det når den tid kommer. Så langt gjelder dette bare Tadawul, sa styreleder Yasir al-Rumayyan på en pressekonferanse søndag.
Aramco kaller den varslede børsnoteringen en «betydelig milepæl» i selskapets historie.
The post Saudi-Arabias statlige oljeselskaps plan om børsnotering får grønt lys appeared first on SYSLA.
Kommunikasjonsdirektør i Norges Rederiforbund, Christine Korme, sier til avisen at alle de kidnappede er filippinske statsborger.
Rederiet melder om kapringen på sine nettsider.
Ifølge DN er familiene til skipets besetning informert om situasjonen.
Saken oppdateres.
The post DN: Skip fra Ugland-rederiet kapret i Benin appeared first on SYSLA.
Det ble klart lørdag, etter en rapport fra energimyndighetene Oil and Gas Authority (OGA) der det konkluderes med at det er umulig å forutsi sannsynligheten for eller størrelsen på skjelv forårsaket av boring etter skifergass.
All fracking ble lagt på is i Storbritannia etter rystelser i Lancashire i august, ifølge BBC , noe som blant annet fikk statsminister Boris Johnson til å si at han hadde «svært betydelige bekymringer» med tanke på videre utvinning av skifergass.
Nå følger regjeringen opp med et midlertidig forbud, med henvisning til risikoen for jordskjelv, opplyser arbeids- og energiminister Andrea Leadsom.
Umulig å spå
– Etter å ha gjennomgått rapporten om nyere seismisk aktivitet på Preston New Road, er det klart at vi ikke kan utelukke fremtidige uakseptable innvirkninger på lokalsamfunnet, sier Leadsom og henviser til energiselskapet Cuadrillas aktivitet i Lancashire nordvest i England.
– Derfor har jeg konkludert med at vi bør innføre en midlertidig stans for fracking i England med umiddelbar virkning, sier hun.
Avgjørelsen kommer bare få uker før Storbritannia går til valgurnene i det som ventes å bli et svært viktig stort valg, og saken ventes å bli et tema under valgkampen.
Klar sammenheng
Den britiske regjeringen gikk i 2012 inn for å oppheve det daværende forbudet mot fracking – hydraulisk frakturering – som er en omstridt metode for utvinning av skifergass. Den konservative regjeringen håpet at utvinning av skifergass skulle gi Storbritannia nye forsyninger av gass etter hvert som utvinningen av olje og gass i Nordsjøen nærmer seg slutten.
Fracking går ut på at kjemikalier, sand og vann pumpes ned i grunnen. Motstanden mot skifergassboring var allerede stor og er doblet blant innbyggerne i Storbritannia siden 2013, fra om lag 21 prosent som sa nei da til 40 prosent nå.
Les mer om hva fracking er i denne saken
Skepsisen økte blant annet kraftig da amerikanske forskere i 2015 påviste en klar sammenheng mellom olje- og gassutvinning ved hjelp av fracking og stadig flere jordskjelv i Texas og Oklahoma.
Oklahoma opplevde hele 585 jordskjelv med en styrke på over 3 i 2014, mot 109 året før. Før 2008 og praksisen med fracking var det bare et par jordskjelv i året i delstaten.
Amerikansk skiferolje har revolusjonert oljemarkedet. Hør mer i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post Storbritannia forbyr skifergass-boring på grunn av risiko for jordskjelv appeared first on SYSLA.
– Av og til er det vel verdt å bruke ekstra tid på å finne en enda smartere, bedre og mer effektiv metode for å løse en utfordring, sier A/S Norske Shells administrerende direktør Agnete Johnsgaard-Lewis.
I sommer ble det kjent at Schlumberger-selskapet OneSubsea skulle levere havbunnsutstyr til Ormen Lange.
Torsdag signerte Norske Shell en rammekontrakt for havbunnskompresjon med OneSubsea.
Prosjektet skal øke utvinningsgraden på det enorme gassfeltet i Norskehavet.
OneSubsea-kontrakten omfatter blant annet prosjektering og design, leveranse og installasjon av et kompressorsystem.
Verdien av kontrakten er foreløpig ikke kjent, men OneSubsea bekrefter til Sysla at kontrakten er av en «betydelig størrelse».
Da Aker Solutions inngikk kontrakt med Statoil om å levere et undersjøisk gasskompresjonssystem til Åsgard-feltet i 2010, hadde kontrakten en verdi på rundt 3,4 milliarder kroner.
Også Equinor sitt prosjekt med samme teknologi kostet i 2015 rundt tre milliarder kroner.
Etter det Sysla kjenner til vil det tilsvarende Ormen Lange-prosjektet etter all sannsynlighet være et enda større prosjekt.
– Vi er veldig stolte, men også ydmyke. Dette muliggjør betydelig økt utvinning av gass på en energieffektiv måte. Vi har jobbet tett sammen med Shell innenfor subsea prosesseringssystemer både i Norge og globalt tidligere, og gleder oss å ta fatt på dette prosjektet sammen med dem og vår alliansepartner Subsea 7, samt vår norske og internasjonale leverandørkjede, sier administrerende direktør for One Subsea i Bergen, Mads Hjelmeland.
Kan gi 50 milliarder i økte inntekter
Teknologien ble først tatt i bruk av Equinor på Gullfaks-feltet, hvor den allerede har bidratt til økt utvinning.
Det skal installeres to kompresjonsstasjoner på 850 meters dyp. Ifølge Shell kan kompresjonssystemet bidra til rundt femti milliarder kroner i økte fremtidige inntekter fra Ormen Lange.
Sammenlignet med gasskompresjon på land eller plattform er havbunnskompresjon mer energieffektivt, noe som kan bidra til å redusere kraftbehov og gi betydelige kutt i CO2-utslipp i offshore gassproduksjon, ifølge OneSubsea.
Flerfasekompressor: Undervannsvåtgasskompressor fra OneSubsea. Foto: OneSubsea
Sikrer betydelig antall norske arbeidsplasser
Teknologien er utviklet i Norge, og det er forventet at kontrakten vil gi arbeidsplasser og positive ringvirkninger i distriktene. Over 80 prosent av teknologien i prosjektet forventes nemlig å være norskprodusert.
Arbeidet begynner i november 2019 med prosjektering i Bergen, mens teknologikvalifisering og sammenstilling vil skje ved OneSubseas anlegg på Horsøy i Askøy kommune utenfor Bergen.
Kontrakten representerer et betydelig antall arbeidsplasser over de neste fem årene. bekrefter OneSubsea ovenfor Sysla.
Framo Flatøy skal levere flerfasekompressorene for prosjektet, mens Luster Mekaniske Industri vil stå for rørfabrikasjon. Utover dette planlegges flere verftsfabrikasjonstjenester utført hos norske verft, og flere kontrakter forventes tildelt i tiden som kommer, opplyser selskapet.
Utsatt prosjektet
Ormen Lange-partnerne Shell, Petoro, Equinor, INEOS og Exxon Mobil bestemte seg i 2014 for å stoppe en tidligere versjon av undervannskompresjon på feltet. Ifølge operatør Shell var det på dette tidspunktet for mange åpne spørsmål om teknologien og økonomien i prosjektet. I tillegg var 2014 preget av høye priser i leverandørmarkedet. Det nye konseptet er derimot slanket, både i vekt og pris, ifølge Shell.
– Prosjektkostnaden er redusert med mer enn 60 prosent sammenlignet med det opprinnelige prosjektet. Vekten på utstyret er også redusert med 60 prosent og antallet moduler er halvert. Likevel har estimatet for økt utvinning gått opp. Forventede inntekter øker, mens risikoene reduseres, sier Shells leder av prosjektet, Richard Crichton i en melding.
OneSubseas installasjons- og testanlegg på Horsøy. Foto: OneSubsea
The post OneSubsea lander gigantavtale med Norske Shell appeared first on SYSLA.
1. Havvind-milliarder
Torsdag signerte Equinor kontrakter for en samlet verdi til 3,3 milliarder kroner for den flytende havvindparken Hywind Tampen som skal forsyne Gullfaks og Snorre med strøm. Kontraktene går til Kværner, Siemens Gamesa Energy, JDR Cable System og Subsea 7. Kværner har fått oppdraget med å designe og produsere elleve flytende betongskrog for turbinene, til en verdi av 1,5 milliarder kroner. Kværner-kontrakten omfatter også marine operasjoner som skal gjennomføres i samarbeid med Dof Subsea.
Tidligere denne uken kom også nyheten om at Equinor og SSE har tildelt Aibel kontrakt for to omformerplattformer til havvindprosjektet Doggerbank. Verdien av kontrakten skal være minst 2,5 milliarder kroner.
2. Bestiller skip til havvind-satsing
Østensjø Rederi har nylig bestilt fire nye skip som skal støtte utbyggingen av vindkraft til havs. Skipene er klare til å kunne gå på hydrogen fra 2025, dersom oppdragsgivere og myndigheter spiller på lag. Rederiet mer enn dobler dermed flåten som skal betjene fornybar energi til havs, og vil ha syv skip under fornybar-fanen.
3. Utsetter skjebnedato
Offshorerederiet Solstad er i krise. Om lag en tredjedel av selskapets forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip ligger i opplag uten arbeid. Selskapets største problem er en enorm gjeld. Ifølge rapporten fra andre kvartal er den samlede gjelden på om lag 30 milliarder kroner. Det var inngått avtale med flere kreditorer om rente- og avdragsfrihet fram til 31. oktober, men da fristen gikk ut torsdag denne uken, sendte selskapet ut en børsmelding om at fristen er forlenget. Bankene går med på utsette fristen og gir selskapet en ny frist til 31. mars 2020 for å få orden på gjeldsproblemene.
Solstad-skip i opplag utenfor Avaldsnes. Foto: Fredrik Refvem
4. Ordførere vil skrote vannkraftforslag
Tidligere i høst la kraftskatteutvalget, ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, frem forslag om å droppe skatteinntektene fra vannkraft som går rett til kommunene hvor kraftanleggene ligger. Til gjengjeld skal staten ta inn mer naturressursskatt, som rikspolitikerne så kan dele ut til kommunene igjen. Forslaget er møtt med mye kritikk, og denne uken undertegnet mer enn 170 ordførere et opprop til Stortinget, hvor de ber rikspolitikerne om å skrote forslaget. Vertskommunene vil tape 3,66 milliarder kroner på forslaget, og ordførerne har liten tro på at de vil få pengene igjen fra staten, slik utvalget foreslår.
– Dette må kunne kalles et massivt ordførerkrav, mener Torfinn Opheim, leder av Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK).
5. Utvikler lukket, lusefritt oppdrettsanlegg
Tidligere denne uken kom også nyheten om at Nekkar, tidligere TTS Group, er i gang med å utvikle en lukket fiskemerd i samarbeid med en av de store fiskeoppdretterne på Oslo Børs. Ifølge selskapet vil det føre til at anlegget blir rømningssikkert, lusefritt og miljøvennlig med god fiskevelferd.
– Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla.
Havmerder og offshore oppdrett er også tema i den ferskeste episoden av podkasten vår Det vi lever av. De siste årene har sykdommer, lus og miljøproblemer satt en stopper for videre vekst i en av våre viktigste eksportnæringer, og i denne episoden stiller vi spørsmål om fremtiden til næringen ligger offshore? Hør episoden her:
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest denne uken:
Equinor-ansatt bar flytteesker da leddbåndet røk. – Yrkesskade sier tingretten.
Årevis med offshore-investeringer kan ha vært «verdiløse»
Her er Turid (18) offshore for første gang
Ukens resultater
Tilbakegangen fortsetter for Aker
Oppgang for OKEA
DNO nær milliardunderskudd
Tre strake år i minus for oljeleverandøren Weatherford
Kværner fornøyd med tredje kvartal, men venter lavere inntekter i 2020
Rekordhøy omsetning for Mowi – men bunnlinjen skuffer
Ukens kontrakter
Solstad får mer jobb for Wintershall DEA
Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen
Inngår samarbeid med Kværner. – Et strategisk gjennombrudd
Aibel får milliardkontrakt med Equinor og SSE på Doggerbank
The post Havvind-milliarder, gjeldsutsettelse og lusefri oppdrett appeared first on SYSLA.
Nedgangen tilsvarer en reduksjon på 450.000 tonn CO2-ekvivalenter ifølge tall fra SSB.
Det største bidraget til nedgangen i 2018 ligger i andre kilder som inkluderer bruk av HFK-gasser, som blant annet brukes i klimaanlegg i biler og bygninger. Utslipp av disse gassene hadde en samlet reduksjon i fjor på 143 tonn HFK, tilsvarende 540.000 tonn CO2-ekvivalenter. De samlede utslippene for fjoråret er nedjustert fra tallene som ble publisert i juni i år.
– Det er gledelig å se at utslippstallene gikk ned også i 2018. Regjeringen vil fortsette innsatsen for å kutte utslipp. Vi skal øke tempoet for å utvikle nullutslippsløsninger og vi skal kutte utslipp i alle sektorer, både i Norge og internasjonalt, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Regjeringens klimamål for 2030 er å redusere de norske utslippene med 40 prosent.
– Norge skal kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Da må vi fortsette å utvikle nødvendige teknologier og nye næringer uten utslipp, som samtidig gir oss økt, grønn konkurransekraft, sier Elvestuen.
Veitrafikkutslipp økte
Selv om de samlede tallene viser en nedgang fra 2017 til 2018, økte utslippet i noen sektorer.
Utslipp fra veitrafikk økte med 2,8 prosent. Det skyldes en betydelig reduksjon i andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen dette året.
I samme periode økte også utslipp fra traktorer, anleggsmaskiner og annen motorredskap med 9,3 prosent som følge av økt bruk av anleggsdiesel. Tilsvarende var det også en økning innen innenriks sjøfart og fiske på 3 prosent på grunn av økt bruk av marine gassoljer.
De to største utslippskildene, olje- og gassutvinning og industri og bergverk, hadde en reduksjon på henholdsvis 1 og 0,5 prosent i fjor. Lavere olje- og gassproduksjon og nedgang for enkelte industriområder (jern, stål og ferrolegeringer, oljeraffineri og sementindustri) førte til dette.
Hvordan Norge skal halvere utslippene fra innenriks skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her:
Laveste siden 1995
Klimagassutslippene i 2018 var 1,1 prosent høyere enn i 1990, men 8,7 prosent lavere enn i toppåret 2007.
Fjorårets utslipp er de laveste siden 1995 og er på et lavere nivå enn før finanskrisen i 2009. Økningen fra 1990 til 2018 skyldes først og fremst utslipp fra olje- og gassutvinning som har hatt en oppgang på 73 prosent.
Også veitrafikk har økt kraftig i løpet av perioden og i fjor var utslippene 26 prosent høyere enn i 1990. Industri har hatt en utslippsreduksjon på 39 prosent fra 1990 til 2018.
The post Laveste norske klimagassutslipp siden 1995 appeared first on SYSLA.
Offshorerederiet Solstad er i krise. Om lag en tredjedel av selskapets forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip ligger i opplag uten arbeid.
Selskapets største problem er en enorm gjeld. Ifølge rapporten fra andre kvartal er den samlede gjelden på om lag 30 milliarder kroner. Det var inngått avtale med flere kreditorer om rente- og avdragsfrihet fram til 31. oktober, men da fristen gikk ut i går, sendte selskapet ut en børsmelding om at fristen er forlenget.
31. mars 2020 er selskapets nye skjebnedato.
– Viktig steg
I meldingen skriver selskapet at partene er fornøyd med framdriften i restrukturering.
“Forlengelsen er et viktig steg mot en solid finansiell plattform,” skriver selskapet.
– Det er en alvorlig situasjon. Deler av selskapet er i brudd med lånebetingelsene, og bankene har all makt her. Hvis bankene vil, kan de slå deler av selskapet konkurs og ta pant i eiendelene, sa analytiker Sven Sele i Clarksons Platou til Sysla i september.
Samtidig understreket han at konkurs er et lite sannsynlig utfall fordi det også er i bankenes interesse å holde Solstad i live.
Offshorerederienes gjeldsmareritt har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
The post Solstad Offshore får utsatt skjebnedatoen appeared first on SYSLA.
I tredje kvartal omsatte OKEA olje og gass for 612 millioner kroner, opp fra 22 millioner kroner i samme periode i fjor. Oppgangen kommer etter at oljeselskapet kjøpte Shells feltandeler i Draugen og Gjøa i fjor høst.
Kvartalstallene er derfor ikke helt sammenlignbare ettersom selskapet ikke produserte fra Draugen og Gjøa i tilsvarende periode i fjor.
Omsetningen er imidlertid nesten halvert fra forrige kvartal da Okea omsatte olje og gass for 1, 04 milliarder.
Det kom frem da oljeselskapet la frem sin kvartalsrapport fredag.
Resultatet preges blant annet av solid operasjonell drift på Draugen, men også lavere salgsvolum og kostnader tilknyttet leteaktiviteter og valutatap, heter det i meldingen.
Den totale daglige nettoproduksjonen sank fra 20 045 oljeekvivalenter i andre kvartal, til 18 125 i årets tredje kvartal. 9648 av disse kom fra Draugen, mens Gjøa stod for 8135 oljeekvivalenter daglig, opplyser selskapet.
Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) endte imidlertid på 404 millioner kroner i årets tredje kvartal, en solid økning fra samme periode i fjor da driftsresultatet lå på 42 millioner kroner.
Resultat før skatt økte også fra et underskudd på 30 millioner kroner i tredje kvartal 2018 til et overskudd på 1 million kroner.
The post Oppgang for OKEA appeared first on SYSLA.
I tredje kvartal falt nettoverdien av Aker-selskapene med 1,7 milliarder kroner fra forrige kvartal til 43, 1 milliarder kroner.
Dette utgjør en nedgang fra 603 kroner til 580 kroner per aksje fra utgangen av andre kvartal.
Fra nyttår har imidlertid verdiene i Aker ASA økt med 1,4 milliarder kroner.
Det viser resultatrapporten til Kjell Inge Røkkes børsnoterte porteføljeselskap, som har store eierandeler i selskaper som Aker Solutions, Aker BP, Kværner og Ocean Yield.
– Vår portefølje er utsatt for ustabile markeder og vil naturlig gå opp og ned, avhengig av kapitalmarkedet og råvarepriser. Selv om disse faktorene er utenfor vår kontroll, er det tilfredsstillende å se at ting vi derimot kan kontrollere – det operasjonelle og den konsistente markedsstrategien – fortsetter å bære frukter, sier Aker-sjef Øyvind Eriksen i en melding.
Resultat før skatt for Aker ASA og holdingselskapene ender på 104 millioner kroner, noe som er et kraftig fall fra samme periode i fjor da resultatet endte på 309 millioner kroner.
The post Tilbakegangen fortsetter for Aker appeared first on SYSLA.
