– Den første helikopterturen var veldig spennende. Det var mye adrenalin, og jeg både gruet og gledet meg, alt på en gang, sier Turid Elin Tjoland.
Kjemiprosess-lærlingen fra Tysvær i Rogaland har nylig kommet tilbake fra sin aller første tur offshore på Gullfaks A. Her skal hun jobbe de neste to årene som lærling i Equinor.
Turid er én av 151 utvalgte som i høst fikk lærlingplass i Equinor. I år mottok oljegiganten hele 1700 søknader, det høyeste antallet på fem år.
Utreisen falt på selveste 18-årsdagen.
– Det første som slo meg var hvor stort alt var. Jeg husker jeg var veldig stolt og tenkte at jeg endelig får leve ut drømmen min, forteller hun.
Turid Elin Tjoland feiret 18-årsdagen med sin første tur offshore til Gullfaks A. Foto: Privat
Høye forventninger
Fremme ble Turid tatt imot av plattformsjef Roy Ivar Nielsen.
– Da jeg kom visste alle at jeg hadde bursdag, så jeg fikk en veldig fin velkomst. Det var veldig kjekke folk, og det ble til og med tid til litt feiring med kake og gaver, forteller hun.
– Noe av det som overrasket meg mest, er hvordan vi som jobber her ute blir en liten familie hvor alle tar vare på hverandre.
Til tross for mange nye inntrykk, har 18-åringen på forhånd hatt klare forventninger om å få lære og delta mest mulig i arbeidet.
– Jeg har fått en veldig god fadder. Han har forventninger til meg, og jeg har forventninger til ham, så jeg har fått vært med på utrolig mye og har en god opplæringsplan, og det er jeg veldig glad for. Det er noe annet å gjøre arbeidet selv med egne hender, og jeg tror aldri før jeg har lært så mye som disse dagene, forteller hun.
– Stolt av valget mitt
I høst har debatten rundt den såkalte «oljeskammen» satt sitt preg på bransjen. I september dukket det blant annet opp profilbilder på Facebook med teksten «stolt oljearbeider». Som fersk offshore-lærling har også Turid fått spørsmål om yrkesvalget.
– Jeg merket at kollegene mine er veldig stolte av yrket sitt. Å være der ute gir deg et annet innblikk i hvordan det egentlig er å jobbe i bransjen. Når folk spør meg om hvordan jeg kan velge et slikt yrke når oljeindustrien etter hvert skal fases ut, merker jeg at jeg har et litt annet perspektiv. Jeg er veldig stolt over valget mitt, sier hun.
The post Her er Turid (18) offshore for første gang appeared first on SYSLA.
Det var i 2015 at den tidligere Equinor-ansatte ingeniøren pådro seg en håndskade da han skulle flytte to kasser med dokumenter på jobb.
Mannen ble tilkalt da naboavdelingen skulle flytte. To kasser som tilhørte hans avdeling sto igjen i naboavdelingen og måtte hentes for å unngå makulering. Mannen bestemte seg derfor for å flytte kassene selv, har han forklart i retten.
På vei ut av døren traff dørhåndtaket armen hans slik at hånden kom i klem. Ingeniøren mistet dermed grepet og prøvde å ta imot å ta imot kassene som veide opp mot 30 kilo med motsatt hånd, noe som førte til at leddbåndet røk.
Avslo krav
På ulykkestidspunktet var mannen ansatt i en landbasert stilling med noe reising offshore, men etter skaden har han vært ute av stand til å jobbe offshore.
Et halvt år etter hendelsen sendte ingeniøren skademelding til Storebrand, som noen måneder senere avslo kravet. Også NAV avslo å godkjenne hendelsen som en yrkesskade. Vedtaket ble videre påklaget til Trygderetten som senere stadfestet NAVs vedtak.
I den ferske dommen fra Bergen tingrett får mannen nå medhold i at skaden er en yrkesskade. Selv om det påpekes at det finnes noe tvil knyttet til bevisvurderingen, mener likevel ikke retten at forsikringsselskapet skal fratas kostnadsansvar.
Les også: Offshorearbeider fikk sparken da han nektet å barbere seg
– Kunne bedt om hjelp
Retten mener mannens forklaring stemmer overens med tidsnære bevis fra fagfolk. Legen som opererte mannen har i retten forklart at skaden ikke er forenelig med slitasje eller belastning over tid, men har oppstått brått og uventet.
For at hendelsen skal gi rett til yrkesskadeerstatning må det nemlig foreligge en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.
Slike forhold mente ikke Storebrand at det forelå i saken. Forsikringsselskapet hevdet også at flyttingen av kassene ikke var utenfor mannens arbeidsoppgaver, slik han selv mener, og at han kunne bedt andre kolleger om hjelp for å redusere skaderisikoen. Tingretten mener imidlertid at det foreligger en «plutselig og uventet ytre hendelse», og at vilkårene for arbeidsulykke og yrkesskade dermed er oppfylt.
Les også: Idar la seg ut med Equinor-ledelsen. Nå skal saken opp for retten.
– Grundig dom
Storebrand dømmes til å betale 160.495 kroner i sakskostnader til den tidligere Equinor-ansatte ingeniøren. Det er foreløpig ikke kjent om forsikringsselskapet anker dommen.
Mannens advokat, Bjørn Eirik Ingebrigtsen er fornøyd med utfallet.
– Denne saken handlet om å få avklart at skaden faller inn under yrkesskadeerstatningsloven. Det er en grundig og god dom, og vi er så klart enig og fornøyd med resultatet, sier han til Sysla.
Ingebrigtsen vil ikke uttale seg om de økonomiske konsekvensene av utfallet, men påpeker at dette er noe det vil tas stilling til dersom dommen blir stående.
Sysla har vært i kontakt med advokaten til Storebrand Forsikring AS, men har foreløpig ikke lyktes med å få en kommentar.
The post Equinor-ansatt bar flytteesker da leddbåndet røk. – Yrkesskade sier tingretten. appeared first on SYSLA.
– Dette må kunne kalles et massivt ordførerkrav, mener Torfinn Opheim, leder av Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK).
Mange av ordførerne som har undertegnet oppropet er med i LVK, men også andre distriktsordførere stiller seg bak. De er alle enige i prinsippet om at kommunene må tjene på å ofre naturressurser.
Forslagene fra kraftskatteutvalget, som ble ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, er møtt med mye kritikk etter at det ble lagt fram for en måned siden. Utvalget foreslår å droppe skatteinntektene som går rett til vertskommunene der kraftanleggene ligger. Til gjengjeld skal staten ta inn mer naturressursskatt, som rikspolitikerne så kan dele ut til kommunene igjen.
Bakgrunn: Ekspertutvalg vil droppe kommunal skatt fra vannkraft
Taper milliarder hvert år
Vertskommunene vil tape 3,66 milliarder kroner årlig på å miste «sine» skatteordninger, og Operud har ingen tro på at de vil få pengene igjen.
– Det er som å tro på julenissen, sier Ap-politikeren.
Les også: – Torpederer lokal vilje til å legge til rette for kraftproduksjon
«Bykommuner uten naturinngrepene blir de store vinnere, og vertskommuner de store tapere», heter det i oppropet.
Ordførerne mener hele utvalget har mislyktes i oppdraget de fikk. Bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt, var nemlig rapporter om at skattesystemet gjør det ulønnsomt å oppgradere kraftverkene – noe som kunne gitt Norge enda mer kraft. Men verken bransjeorganisasjonen Energi Norge eller Småkraftforeninga tror utvalgets forslag vil gjøre det lettere å investere i anleggene.
– Må få noe igjen
Ordførerne mener det er nødvendig å endre skatteregimet, men ber rikspolitikerne starte på nytt og samarbeide med både kraftkommunene og kraftbransjen. Mange kommuner og fylker har selv store eierinteresser i kraftselskapene.
Opheim mener Sanderud-utvalgets forslag bryter med den historiske samfunnskontrakten, der vertskommunene får kompensert tapet av natur.
– Dette er ytelse mot ytelse. Her yter kommunene natur, da må de få noe igjen. Kommunene skal også ha del i den verdiskapingen som blir tatt ut av kommunene.
The post Over 170 ordførere ber rikspolitikerne skrote vannkraftforslag appeared first on SYSLA.
Wintershall DEA har tildelt Solstad Offshore en mellomlang kontrakt som skal støtte selskapets drift i Norge.
Les også: Solstad Offshore med solid kvartalstap
Kontrakten er del av en etablert rammeavtale, og vil vil starte opp i løpet av fjerde kvartal 2019.
Den ventede varigheten er mellom 120 og 200 dager. Det er PSV-en Normand Skude som vil dekke kontrakten, skriver selskapet.
Les også: Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid
The post Solstad får mer jobb for Wintershall DEA appeared first on SYSLA.
En rekke plattformer på norsk sokkel skal få strøm fra land. Det vil medføre solide kutt i CO?-utslipp, siden plattformene ellers ville fått kraft fra gassturbiner.
Helt sentralt i dette står utbyggingen på Utsirahøyden i Nordsjøen, vest for Stavanger. Her er gigantfeltet Johan Sverdrup nylig kommet i produksjon – og her ligger plattformene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Stortinget vedtok i 2014 at disse fire plattformene skal få kraft fra land, og nylig ble det klart at enda flere felt får strøm fra land, skriver Stavanger Aftenblad.
Lundin drifter ett av disse – Edvard Grieg-feltet. I forbindelse med at selskapet torsdag la fram de siste kvartalstallene, kommer det fram at det kjøper seg inn i et vannkraftprosjekt.
Forklaringen er at strømmen, som skal holde feltene Johan Sverdrup og Edvard Grieg i gang, ikke bare kommer fra fornybar produksjon. Andelen ikke-fornybar oppgis til å ligger på rundt én tredel.
Les også: Flere Equinor-plattformer får kraft fra land
Investerer 550 millioner
Lundin varsler nå at for å kompensere for dette, investerer selskapet i fornybar energi for å minske klimapåvirkningen. En avtale er inngått med Sognekraft AS om å kjøpe 50 prosent i prosjektet Leikanger Kraftverk, som skal i drift fra 2021.
Investeringen er på 60 millioner dollar, rundt 550 millioner norske kroner.
Les også: Når regnet kommer, vet Ola Borten Moe at han må være ferdig
Lundin varsler også at selskapet vil søke flere muligheter for klimakompensasjon for andelen av ikke-fornybar energi som blir brukt til å drive Johan Sverdrup og Edvard Grieg (når dette feltet blir elektrifisert).
Kvartalsresultatet til Lundin viser at selskapet har doblet inntektene i tredje kvartal i år sammenlignet med i fjor – fra 604,6 millioner dollar (5,58 milliarder kroner) til 1,2 milliarder dollar (11 milliarder kroner).
Men driftsresultatet (EBITDA) holder ikke følge. Mens det i samme periode i fjor var på 476,8 millioner dollar (4,4 milliarder kroner), ble det i år på 411,3 millioner dollar (4,8 milliarder kroner).
Resultatet for tredje kvartal endte på 45,4 millioner dollar (419 millioner kroner – justert for salg av andel på 2,6 prosent i Johan Sverdrup-feltet til Equinor), mot 75,1 millioner dollar i fjor (693 millioner kroner).
The post Lundin kjøper vannkraftverk for å kompensere for skitten strøm til oljeplattform appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i resultatet for tredje kvartal som ble offentliggjort torsdag.
DNO melder om inntekter på 227 millioner kroner, en økning på 33 prosent fra samme periode i fjor. Likevel ender selskapet på et underskudd på 96 millioner dollar, tilsvarende 880 millioner kroner.
Dette er en kraftig nedgang fra fjoråret da selskapet var 68 millioner dollar i pluss. På forhånd hadde analytikerne forventet et overskudd på 57 millioner dollar, ifølge Infront Data skriver E24.
Skriver ned over en milliard
Resultatet er inkludert nedskrivninger på 138 millioner dollar, tilsvarende over 1,2 milliarder kroner i kvartalet. Nedskrivningene er tilknyttet Brasse-feltet i Nordsjøen og Ketch-feltene i Storbritannia, hvor Brasse-feltet står for 89 millioner dollar av nedskrivningene. Dette skyldes reduserte reserveestimater, opplyser selskapet i kvartalsrapporten.
Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) endte på 109 millioner dollar i tredje kvartal, mot 143 millioner dollar i samme periode i 2018. Også dette er betraktelig svakere enn ventet.
Ifølge estimater innhentet av Infront Data for TDN Direkt var det på forhånd ventet at olje- og gasselskapet ville rapportere en EBITDA på 153 millioner dollar.
Les også: DNO skal investere 1,3 milliarder på norsk sokkel i år
I sommer meldte selskapet at de hadde planer om å bore 36 brønner i løpet av året, hvor 6 skulle bores i Nordsjøen i andre halvår.
Tidligere denne måneden fikk oljeselskapet utviklingstillatelse til å bore en avgrensningsbrønn tre kilometer vest for Heidrun-feltet.
DNO har gjort comeback på norsk sokkel etter å ha sikret seg kontrollen over Faroe Petroleum i vår.
The post DNO nær milliardunderskudd appeared first on SYSLA.
DOF Subsea har inngått et 50/50 joint venture med Kværner for å samarbeide og levere marine operasjoner til Hywind Tampen. Det opplyser selskapet i en melding torsdag.
Les også: Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen
Omfanget av prosjektet inkluderer blant annet prosjektledelse, prosjektering, ledelse av sammenstillingsområdet og installasjon av de flytende vindturbinene på Tampen-området.
Kværners opplyser torsdag at de har fått en kontrakt for Hywind Tampen med en verdi på rundt 1,5 milliarder kroner. De marine operasjonene tilknyttet prosjektet vil bli utført i partnerskapet mellom Kværner og DOF Subsea som en underleveranse til denne hovedkontrakten.
Skandi Skansen
Flere konstruksjonsskip vil anvendes, blant annet Skandi Skansen, opplyser selskapet.
Konsernsjef Mon Aase i Dof Subsea sier Hywind Tampen vil være vesentlig for industrialiseringen av havvind-løsninger og reduksjonen av kostnader for fremtidige havvindprosjekter.
Les også: Equinor-topp: Urealistisk at havvindparken Hywind Tampen vil bli lønnsom
– Markedet for dypvanns flytende fornybar er på kanten av kommersialisering, og derfor har denne kontrakten strategisk verdi for DOF Subsea, sier Aase.
Kontrakter for 3,3 milliarder kroner
Torsdag morgen signerer Equinor kontrakter for en samlet verdi til 3,3 milliarder kroner for havvindsatsingen Hywind Tampen.
Les også: – Hywind Tampen er viktig for norske leverandører
Kontraktene går til Kværner, Siemens Gamesa Energy, JDR Cable System og Subsea 7.
The post DOF Subsea og Kværner inngår 50/50 partnerskap for Hywind Tampen appeared first on SYSLA.
Onsdag signerer Equinor kontrakter for en samlet verdi til 3,3 milliarder kroner for havvindsatsingen Hywind Tampen.
Kontraktene får til Kværner, Siemens Gamesa Energy, JDR Cable System og Subsea 7.
– Signering av fem store kontrakter er en viktig milepæl i arbeidet med å realisere pionerprosjektet Hywind Tampen. Kontraktene er vunnet i internasjonal konkurranse og viser at olje- og gassindustrien også er konkurransedyktig innen fornybarprosjekter. De tildelte kontraktene vil gi betydelige ringvirkninger i Norge, sier Anders Opedal, konserndirektør i Equinor for Teknologi, prosjekter og boring.
1,5 milliarder
Kværner skal levere elleve flytende betongskrog for turbiner til en verdi på rundt 1,5 milliarder kroner. Arbeidet vil starte på Kværners spesialiserte anlegg på Stord før bunnseksjonene og vindturbinene ferdigstilles i Vindafjorden og i Gulen.
– Kværner har som mål å bidra til bærekraftige og verdiskapende løsninger for miljøet og samfunnet. Hywind Tampen-prosjektet baner vei for flere vindkraftparker både i Norge og internasjonalt. Dagens nye kontrakt er et veldig viktig skritt i Kværners strategi om å vokse innen fornybar virksomhet, i tillegg til vår eksisterende virksomhet innen olje og gass, sier konsernsjef i Kværner, Karl-Petter Løken i en pressemelding.
Prosjektet påbegynnes umiddelbart og skal ferdigstilles høsten 2022, opplyser Kværner.
– Det var en viktig milepæl for oss da vi våren 2019 ble bedt om å delta i tidligfase-prosjektering for Hywind Tampen, og dermed bidra til å utvikle løsningen som vi nå skal begynne å bygge. I år har vi også rekruttert flere betongspesialister, fordi vi ser flere muligheter for Kværner til å delta i viktige prosjekter globalt, sier Løken.
Oppstart i 2022
Hywind Tampen-prosjektet skal installeres offshore Norge, vest for Bergen, hvor vindturbinene skal levere elektrisk kraft til olje- og gassplattformene Gullfaks A, B, C og Snorre A og B.
Olje- og gassplattformene blir de første i verden som skal forsynes med kraft fra en flytende havvindpark. Utslippene fra Gullfaks- og Snorre-feltene skal reduseres med mer enn 200.000 tonn per år, noe som tilsvarer de årlige utslippene fra 100.000 personbiler, opplyser Equinor.
Investeringen i Hywind Tampen-prosjektet vil være i underkant av 5 milliarder norske kroner. Alle kontrakter har forbehold om endelig myndighetsgodkjennelse av plan for utbygging og drift.
Oppstart av vindparken planlegges i slutten av 2022.
The post Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen appeared first on SYSLA.
Østensjø Rederi har nylig bestilt fire nye skip som skal støtte utbyggingen av vindkraft til havs.
Rederiet mer enn dobler dermed flåten som skal betjene fornybar energi til havs, og vil ha syv skip under fornybar-fanen. Til sammenligning har rederiet åtte skip innen offshore olje og gass.
Les også: Rapport: – Havvind kan dekka verdas totale energibehov
Slepebåter forblir imidlertid den største delen av selskapets flåte, med 20 større og mindre fartøy.
Hydrogen mulig fra 2025
Skipene skal leveres fra tidlig 2022. I starten skal skipene gå på diesel i kombinasjon med batteri, som sammen med nye tekniske løsninger bidra til lavere drivstofforbruk og minst 30 prosent lavere utslipp sammenlignet med lignende skip.
Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri
Samtidig forberedes skipene også på å kunne gå på hydrogen. Det vil i så fall gjøre skipene til utslippsfrie. Konsernsjef Kenneth Walland sier skipene skal kunne være klare til å gå på hydrogen etter 2025, dersom både myndigheter og oppdragsgivere bidrar med nødvendig drahjelp.
Kenneth Walland Foto: Østensjø Rederi
– Vi har en veldig fremoverlent prosjektavdeling som over en god periode har jobbet sammen med andre parter for å tilpasse skipene til hydrogendrift, sier Walland.
Han sier selskapet har fått et godt bilde av hvordan de kan løse hydrogendrift.
– Dette betinger at det er befraktere som ser behovet, for det vil ha en prislapp. I tillegg må vi ha tilgang til hydrogen. Det er en utfordring i dag, sier han.
Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen
Han sier det er en del potensielle oppdragsgivere som synes dette er spennende, og ønsker å få det på plass.
– Vi er ikke der i dag, men sånn vi leser det er det høyst aktuelt å få dette på plass i fremtiden. Vi tenker det er mulig å levere dette i 2025 dersom vi får den nødvendige drahjelp, og så får vi se om noen trykker på knappen, sier han.
Les også: Får nærmere 50 millioner til hydrogenfartøy
I tillegg vil støtte fra myndighetene, gjennom Enova og lignende, være en betingelse for at tilleggskostnaden skal bli akseptabel.
Hydrogen som maritimt drivstoff har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her, eller i din podkastapp.
Fortsetter vind-fokus
Supply-markedet for havvind er delt i to. En type fartøy brukes til installasjon, såkalt commisioning, og en annen brukes til vedlikehold av anlegg i drift. Der sistnevnte gjerne bygges med utgangspunkt i lange kontrakter, bygges installasjonsskipene gjerne uten kontrakt.
Les også: Offshore vind er blitt mye billigere
Ørsted er allerede en etablert aktør innen offshore vind. Seneste i fjor fikk selskapet levert to nye skip som nå går på vedlikeholdskontrakter for det danske vindselskapet Ørsted. De nyeste anskaffelsen er installasjonsskip.
Walland beskriver markedet for supplyskip til havvind som “veldig ekspansivt”, og sier det vil være behov for en god del tonnasje fremover.
Les også: Rosenberg drømmer om vind-eventyr
– På kort sikt så er det i Europa den store utbyggingen finner sted. Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark er landene som i dag har størst behov, sier han.
Østensjø har også etablert seg i USA gjennom et partnerskap med Foss Maritime. Selskapene sikter seg inn på vedlikeholdsmarkedet, ettersom det bygges ut stadig mer særlig langs østkysten.
Les også: Tror norsk offshore har undervurdert vind
For å kunne betjene vindutbygginger USA må man bruke skip som både bygges og driftes i USA. Walland utelukker dermed ikke at det kan komme meldinger om flere nybygg fremover.
Også havvind har vært tema i podkasten Det vi lever av. Hør analytiker Thina Saltvedt i Nordea og Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse analysere utviklingen i episoden under.
The post Satser på havvind med hydrogen-klare båter appeared first on SYSLA.
Den siste måneden har MS «Polarlys» gått tur-retur Bergen-Kirkenes på biodiesel. Dette er ifølge Hurtigruten første gang et cruiseskip som seiler langs norskekysten benytter biodiesel.
Testresultatene har vært positive for cruiserederiet. CO?-utslippene fra det 23 år gamle skipet er redusert med 80 prosent sammenlignet med tradisjonelle marine drivstoff.
Onsdag inviterte Hurtigruten samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til Bergen for å overvære tankingen av det nye drivstoffet.
– Vi ønsker å vise at det er mulig å få til svært store utslippsreduksjoner, også på litt eldre skip som «Polarlys». Med dette ber vi om at skipsfarten skal få de samme fordelene og subsidiene ved bruk av biodiesel som fly- og veitrafikken i dag mottar, sier konserndirektør Daniel Skjeldam i Hurtigruten til Sysla.
Konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam. Foto; Tuva Åserud
Ønsker forbud mot tungolje
Foreløpig er det bare MS «Polarlys» som går på biodrivstoff, men syv av de øvrige skipene i flåten har tilsvarende maskineri som gjør det mulig å ta i bruk biodiesel, uten at det krever ombygging.
– Samtidig er det langt flere av våre skip som vil kunne bruke biodiesel, deriblant ekspedisjonsskip som «Roald Amundsen» og de nye hybridskipene. Innen 2022 vil vi ha ti hybridskip i flåten. En kombinasjon av batteri og biodiesel vil ha en formidabel effekt på utslippene, sier Skjeldam.
Les også: Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy
Biodrivstoff er imidlertid dyrere enn fossilt drivstoff. Nå ønsker Hurtigruten et internasjonalt forbud mot bruk av billig og forurensende tungolje i Arktis og langs norskekysten.
– Kan ikke subsidiere alt
Samferdselsministeren er positiv til Hurtigrutens nye tiltak, men vil ikke love tilsvarende subsidier til skipsfarten som fly- og veitrafikkbransjen i dag mottar.
– Det er for tidlig å konkludere med det nå, men vi har registrert ønsket. Vi har allerede et bredt virkemiddelapparat for bærekraftig skipsfart.
Han påpeker at regjeringen vil ha utslippsfrie fjorder innen 2025 og at regjeringen allerede har bidratt med flere hundre millioner til grønnere skipsfart.
– Samtidig kan vi ikke basere oss på at alt skal subsidieres. Tiltak som Hurtigruten her innfører er en fornuftig bro over til nullutslippsvisjonen, mener Dale.
Samferdselsministeren understreker samtidig verdien av å øke produksjonen av biodrivstoff i Norge.
– Å øke produksjonen her til lands vil gjøre det mer lønnsomt å ta i bruk mer bærekraftige løsninger. Dette er noe vi har et stort potensial for i Norge gjennom slakteavfall, en voksende fiskenæring og skogbruk som gir oss et stort potensial til å hente hjem denne industrien og minske importmengden, sier Dale til Sysla.
MS «Polarlys» tanker biodiesel ved Hurtigruteterminalen. Jon Georg Dale til høyre. Foto: Tuva Åserud
Fremstilt av slakteavfall
Langs kaien i bakgrunnen tankes «Polarlys» med biodiesel fra Louisiana. Biodieselen er fremstilt av slakteavfall fra storfe og gjenvunnet amerikansk frityrolje fra leverandøren St1.
Konsernsjefen understreker imidlertid at Hurtigruten på sikt ser for seg å kunne benytte europeisk biodiesel.
– Medregnet transportutslipp fra Louisiana reduserer vi likevel CO?-utslippene med 80 prosent på denne seilasen, forteller Skjeldam til Sysla.
Les også: Hurtigruten: – Vi skal fortsatt ha norsk flagg og bemanning
Konserndirektør Kristine Vergli Grant-Carlsen i St1, selskapet som leverer biodrivstoffet, er godt fornøyd med samarbeidet.
– Dette er første gang vi leverer biodrivstoff til skipsfart. Det å få med næringslivsaktører som Hurtigruten er helt i tråd med vår visjon, sier hun.
Biodrivstoff kan lages av en rekke ulike kilder, deriblant avfall fra matolje, slakteavfall, mais, soya eller palmeolje. Sistnevnte er imidlertid som kjent et omstridt tema, men Grant-Carlsen avviser at biodieselen de leverer til Hurtigruten fremstilles av palmeolje.
– Alt vi leverer til Hurtigruten fremstilles fra slakteavfall og går under kategorien avansert biodrivstoff som utgjør en garantert utslippsreduksjon på 80 prosent, sier Grant-Carlsen.
Nå håper hun flere av hurtigruteskipene vil ta i bruk drivstoffet på sikt, noe Skjeldam er positiv til.
Konsernsjef i St1, Kristine Vergli Grant-Carlsen, samferdselsminister Jon Georg Dale og konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam. Foto: Tuva Åserud
– Ikke dobbeltmoralsk
– Vi snakker ti år eller mer frem i tid før vi vil ha teknologien som kreves for å nå utslippsfri skipsfart. I mellomtiden er dette en meget god måte å redusere utslippene på, sier Skjeldam.
– Norske myndigheter har nå en mulighet til å komme på banen og gjøre det mer attraktivt å velge mer miljøvennlige løsninger, og den må de ta snarest. Stikk i strid med all fornuft er det lov å operere på billig, forurensende tungolje i noen av verdens mest sårbare farvann, fortsetter han.
Skipstrafikken i Arktis har økt kraftig de siste årene. Hurtigruten er selv en av aktørene som har tilbyr ekspedisjonscruise til sårbare områder som Arktis, Antarktis, Grønland og Svalbard.
Skjeldam mener imidlertid ikke det er dobbeltmoralsk av Hurtigruten å gå så hardt ut mot bransjen de selv er en del av.
– Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet for at vi seiler i Arktis og Antarktis. Når vi seiler her med ekspedisjonsskipene våre etterlater vi ingen avtrykk, samtidig som vi bidrar til å skape sysselsetting og næringsvirksomhet i arktiske områder. Når det er sagt, er også norskekysten et sårbart område, og det er ingen tvil om at skipsfarten her må få ned utslippene, sier Skjeldam til Sysla.
Hvordan Norge skal halvere utslippene i innenriks skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten det vi lever av. Hør episoden her:
The post Hurtigruten tester biodrivstoff – kutter utslippene med 80 prosent appeared first on SYSLA.
