Tema for oljemessen OTD er «The Optimism is Back» og viser til at markedet og næringen er på vei opp igjen etter oljeprisfallet i 2014, ifølge arrangørene.
– Det merkes at interessen er større enn tidligere. OTD19 er over 20 prosent større enn i 2017 i Stavanger og hele 40 prosent større enn i Bergen i 2018, sier Daniel C.E. Hägglund som er kommunikasjonssjef.
Leverandørenes oljemesse
OTD er først og fremst oljeleverandørenes møteplass. Det er mye de samme folkene som besøker messen. «Alt som kan krype og gå» blant leverandørselskapene til olje og gassindustrien, i Norge og internasjonalt, ifølge Hägglund.
På messen viser de fram nye produkter, tjenester og konsepter – og ikke minst bygger nettverk.
Blant annet kan utstillende selskaper booke en-til-en møter (kalt BusinessHub) med nøkkelpersoner fra operatører som Equinor, Oceaneering, Wintershall dea, Neptune Energy, Spirit Energy, Vår Energi og IKM. På årets BusinessHub er det booket nesten 400 slike en-til-en møter, ifølge arrangøren.
Konferansen «Digitalization Day» og et eget program for studentene kalt «OTD Students» er hovedelementer i programmet.
Equinors Rune Nedregaard som er vice president for Johan Sverdrup-prosjektet åpner messen på Tjensvoll onsdag formiddag.
Bergen vs Stavanger
OTD arrangeres annethvert år i Bergen og Stavanger. «All time high» for antall besøkende ble satt i 2015, før bransjen kollapset under oljeprisfallet.
– Vi er alltid større i Stavanger enn i Bergen, sier Hägglund.
Les også: Rekordstor interesse for OTD i Stavanger
Fornybar? Ja, takk
Stavangers største og mest kjente konferanse er ONS som på folkmunne fortsatt kalles «oljemessen». ONS arrangeres annethvert år, nesten gang i 2020.
På ONS har Fornybar energi tatt mer og mer plass og 2020-utgaven skal gå enda mer i bredden og i dybden, ifølge ONS-generalen Leif Johan Sevland.
– All time high for OTD var nok i Stavanger i 2015. Da var vi vel oppe i 20.000–25.000 besøkende. Så får vi se hvor mange som kommer i år, sier Daniel C.E. Hägglund som er kommunikasjonssjef. Det ventes cirka 15.000 besøkende i løpet av onsdag og torsdag denne uken. Foto: OTD
OTD er også opptatt av fornybar. Det er i den retningen det går, sier Hägglund.
– Men vi kan ikke avslutte olje- og gassproduksjonen med en gang. Vi tror nøkkelen til å mer fornybar energi ligger i kompetansen som er i olje og gass. Alle i industrien er opptatt av dette, av klima og miljø. Norsk olje og gass er også best på dette, mener Hägglund.
Utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet har betydd enormt for norske leverandører, og for optimismen i norsk oljebransje. Hør hele historien, fra funn til produksjon, i siste episode av Sysla-podden Det vi lever av:
Den grønne energirevolusjon er i full gang. Biler, busser og båter skal bli utslippsfrie, flere hus får solceller og vindturbiner popper opp, enten man liker det eller ikke.
Eksperter i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterer nå en ny kraftmarkedsanalyse frem til 2040.
Her er fem av funnene:
1. Kraftprisen øker og skal bli enda høyere
Kullkraft blir dyrere å produsere, som her i Tyskland. Det påvirker også kraftprisen i Norge. Foto: BT-ARKIV
De norske kraftprisene har steget mye de siste årene. Strømprisen påvirkes ikke bare av værforholdene. Den viktigste grunnen er at det er blitt dyrere å slippe ut klimagasser på det europeiske markedet. Prisen på klimakvoter i EU er femdoblet på to år.
Hva er en klimakvote?
En kvote tilsvarer utslippet av ett tonn CO?, og disse kvotene kan kjøpes og selges i markedet. Kvotene blir dyrere fordi etterspørselen er større enn tilbudet. Nå har EU også bestemt at det skal utstedes færre kvoter til markedet enn før. Det vil drive prisen videre oppover.
Hvorfor er dette viktig?
Høye kvotepriser gjør at lønnsomheten blir dårligere for produsenter av fossilkraft. Kullkraft vil for eksempel forsvinne i mange europeiske land frem mot 2040.
NVE-ekspertene tror kraftprisen vil øke noe i Norge, fra 40 øre pr. kWh i 2022 til 43 øre i 2040. (I prisen du betaler til strømleverandøren, kommer som kjent nettleien og avgifter i tillegg).
2. Vindkraft-boom demper prisveksten
Vindturbiner høster storm mange steder i Norge, og NVE tør ikke spå hvor mye som blir utbygd i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Den voldsomme striden om vindkraft i Norge, på grunn av naturinngrepene, gjør det usikkert hvor mye som blir utbygd fremover. NVE har derfor laget tre fremtidsbilder som spenner fra full stopp i nye konsesjoner til høy utbygging, som også inkluderer havvind.
I det siste scenarioet vil vindkraftproduksjonen i 2040 være på hele 38 TWh. (1 TWh tilsvarer forbruket til 50.000 husstander).
Det forventes at den fornybare kraftproduksjonen i Norden vil øke med hele 100 TWh mot 2040.
Det aller meste av denne økningen vil komme fra bygging av vindkraftverk i våre skandinaviske naboland. Solenergi har den største prosentvise økningen.
For kjernekraft antas det at produksjonen i Norden vil bli redusert med 41 prosent. Årsaken er at svenskene ikke har planer om å bygge nye anlegg ved endt levetid for dagens reaktorer.
Hvorfor er dette viktig?
Når det skal kuttes i klimagassutslippene, må samfunnet gjennom en omfattende elektrifisering i industri og transport. Biler, båter og ferger skal over på strøm. Men selv om vi kommer til å bruke mer kraft, vil produksjonen i Norden øke enda mer.
Resultatet er en dobling av det nordiske kraftoverskuddet. Det demper økningen i norske priser som vi ellers opplever på grunn av høyere kvotepris i Europa.
3. Våtere vær = mer vannkraft
Flere flommer og mer nedbør øker vannkraftpotensialet. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
Når det regner mer, drypper det også ekstra på kraftselskapene. De har allerede opplevd en markant økning i produksjonen de ti siste årene. Det skyldes økt tilsig til kraftverkene.
Hvor mye av dette som skyldes klimaendringer og hvor mye som er naturlige svingninger, er uvisst. For årene som kommer, har man imidlertid tatt høyde for et såkalt klimapåslag på grunn av økt tilsig.
Hvorfor er dette viktig?
Mer tilsig kan øke vannkraftproduksjonen i Norge øke med 6,3 TWh de neste 20 årene, sammenliknet med perioden 1981–2010. Det er nesten like som det BKK produserer ved sine 28 kraftverk.
Større og hyppigere flommer enn før kan også by på utfordringer. Mye vann kan gå til spille fordi mye av flomvannet må slippes forbi kraftverkene.
4. Modernisering gir økt produksjon
Ekspertene strides om hvor mye modernisering av gamle kraftverk kan gi av økt produksjon. Bildet er fra Frøland kraftverk i Samnanger. Arkivfoto: Eirik Brekke
Det blir ofte fremholdt at opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.
Men NVEs eksperter mener potensialet er langt mindre, faktisk bare om lag en femtedel så mye som det forskere ved NTNU har beregnet.
Uansett vil et slikt tiltak bidra til å øke tilførselen av fornybar kraft til markedet.
Hvorfor er dette viktig?
Ved å ruste opp og utvide vannkraftverkene kan man øke produksjonen med 5 TWh ny kraft frem til 2040. Men for at det skal skje, må kraftprisene være høye nok. Dessuten sier energiselskapene at de trenger bedre skatteregler og betingelser for at de vil igangsette slike tiltak.
5. Europa-kabler gir større prisvariasjoner
Utenlandskabler har skapt mye politisk bråk og steile fronter. Overføringsforbindelser mellom Tyskland og Storbritannia til Norge er under bygging og står ferdig i løpet av to år. Kablene vil øke den såkalte utvekslingskapasiteten med utlandet med 40 prosent. Utvekslingen mellom Norden og Europa blir enda sterkere med en dobling frem til 2030.
Hvorfor er dette viktig?
Når vi blir tettere knyttet til kraftmarkedet i Europa, vil også norske strømkunder være avhengig av prisnivået på CO?-utslipp (kvoteprisen) og prisen på gass. Mer uregulerbar kraft – som vind og sol – fra landene vi er koblet sammen med, forsterker prisvariasjonen både mellom år og på kort sikt, fra uke for uke.
Det blir også økte prisforskjeller på kraft innad i Norge i fremtiden.
Kraftprisene i de forskjellige prisområdene har ulik utvikling. Prisforskjellene i Norge er antatt å øke mot 2030, før de reduseres mot 2040. (Kilde: NVE)
Folk i Nord-Norge kan forvente lavere kraftpris enn søringer i fremtiden. Rundt 2030 kan forskjellen være på ni øre kWh.
Årsaken er at prisnivået i Sør-Norge vil ha tettere kobling til flere av landene på kontinentet og Storbritannia.
Kilder: Rapporter fra NVE: «Langsiktig kraftmarkedsanalyse til 2040» og «Kraftproduksjon i Norden til 2040».
– Tingretten har lagt til grunn at de ansatte skulle ha undersøkt pensjonen sin selv, men det er urimelig å kreve, mener Terje Hernes Pettersen, jurist i Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat.
– Sjøfolkene fikk i ansettelsesavtalen opplyst at selskapet hadde lovpålagte pensjoner i orden, og i årsregnskap var det uttrykkelig opplyst at selskapet hadde obligatorisk tjenestepensjon, OTP. Da måtte de ansatte kunne stole på det, understreker Hernes Pettersen.
Les også: 10 sjøfolk går til sak mot Rødne
Rødne Trafikk hadde tilbudt sine ansatte å få tilbakebetalt pensjon i tre år, fra 1. januar 2016, noe de ansatte ikke aksepterte og ville ha full tilbakebetaling fra juli 2006. Hernes Pettersen gjør det klart at dette ikke er en akseptabel for sjøfolkene, og han sier forbundet har besluttet at saken skal ankes til lagmannsretten.
I slutten av august skrev Aftenbladet om at rundt 50 sjøfolk i Rødne var rammet av manglende pensjonsinnbetalinger fra 2006. I 2006 trådte nemlig loven om obligatorisk tjenestepensjon, OTP, i kraft.
Bedrifter skulle da sørge for at de ansatte hadde en pensjonsordning, og arbeidstakere i privat sektor kunne dermed opptjene rettigheter til pensjon utover det som opptjenes i folketrygden.
I saken som gikk i Stavanger tingrett i 17. og 18. september 2019 var det 10 medlemmer fra Sjømannsforbundet som gikk til sak for å gå tilbakebetalt pensjonsinnbetaling fra 1. juli 2006 til 2018 da Rødne tegnet ordning i OTP for sine ansatte.
Da Aftenbladet skrev om saken i august, påpekte Rødne-ansatt Endre Waage at det var litt tilfeldig at det ble oppdaget at Rødne ikke hadde satt av penger til OTP til sine ansatte.
I samme forbindelse gjorde leder Johnny Hansen i Sjømannsforbundet det klart at de Rødne-ansatte har blitt rammet økonomisk og ikke vil få den framtidige pensjonen de har krav på som følge av at penger ikke ble satt av.
Stavanger tingrett legger til grunn i dommen at de ansatte ikke har handlet med tilstrekkelig aktsomhet. Retten mener at de burde selv, eller gjennom sine tillitsvalgte, ha stilt spørsmål om OTP-lovens betydning for egne pensjonsrettigheter.
Ut fra bevisførselen mener retten at Rødne ikke har opptrådt klanderverdig og forsøkt på unndragelse av pensjonspengene.
«Tvert om må det legges til grunn at Rødne var opptatt av likhet i pensjonsutgifter, og dermed trådte feil etter misforståelse av overenskomsten, slik selskapet har hevdet».
Dette var også det Lars A. Rødne, daglig leder i Rødne Trafikk AS, påpekte da Aftenbladet omtalte saken. Han sa at selskapet hadde levd i den tro om at sjømannspensjonen var det riktige for de ansatte og ikke OTP.
Basert på den prosessen som har vært, har Rødne tatt ansvar for vår misforståelse og besluttet å etterbetale OTP for alle ansatte i Rødne Trafikk tilbake til 1. januar 2016, sa Rødne til Aftenbladet.
Rødne regner med at det dreier seg om rundt 1 million årlig i ikke innbetalt OTP fra 2006 til og med 2017.
Ankefristen er satt til 2. november, og saken kommer sannsynligvis opp igjen i rettssystemet i løpet av våren 2020.
Nå melder forsikringsselskapet til rederiet at de ikke klarer å fjerne vraket av den havarerte reketråleren før tidligst neste år.
Det betyr enda en vinter hvor Austevoll-båten må ligge fastfrossen i isøde ved Svalbard.
Les også: – Det er mitt andre hjem. Nå lå den der, som et nediset spøkelsesskip.
Kystverket har allerede pålagt rederiet å fjerne vraket og forsikringsselskapet Gard hyet på vegne av rederiet inn bergingsselskapet SMIT Salvage til å gjøre jobben.
På kartet under ser man hvor «Northguider» befant seg da mannskapet mistet kontroll over båten:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["8l8tc"]={},window.datawrapper["8l8tc"].embedDeltas={"100":579,"200":537,"300":495,"400":495,"500":495,"700":495,"800":495,"900":495,"1000":495},window.datawrapper["8l8tc"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-8l8tc"),window.datawrapper["8l8tc"].iframe.style.height=window.datawrapper["8l8tc"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["8l8tc"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("8l8tc"==b)window.datawrapper["8l8tc"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Tidligere har Sysla meldt at skadeomfanget var større enn antatt, og ble ikke godt nok avdekket før arbeidet med fjerningen startet.
I tillegg har bergingsmannskapene slitt med vanskelige is- og værforhold.
Kystverket skriver at de holder fast ved pålegget om å fjerne vraket, og skal følge opp forsikringsselskapet når de lanserer en ny plan for arbeidet.
Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
Bulandet Miljøfisk er nå klar for første byggetrinn og en treårig pilotfase for å dokumentere miljøteknologi.
Planen er å bygge oppdrettsanlegget i øysamfunnet ytterst i Askvoll i Sunnfjord. Her skal fisken vokse opp til slaktemoden størrelse på fire-fem kilo.
– Samarbeidet med Innovasjon Norge er direkte utløsende for realisering av prosjektet. Vi har tidligere fått tilsagn om banklån under forutsetning av risikoavlastning. Nå kan vi for alvor starte opp arbeidet med neste fase, sier styreleder Hans Haddal i meldingen.
I 2017 fikk selskapet fem gratiskonsesjoner for å starte produksjon av 5500 tonn laks i året på land.
Selskapet skal nå rekruttere driftsleder til anlegget.
– Bulandet Miljøfisk sitt pilotanlegg representerer en unik mulighet til å dokumentere en ny oppdrettsmodell basert på norske fortrinn. Sammen med Akvahub skal vi dokumentere fiskevelferd og utarbeide driftsprotokoll for produksjon av en svært robust postsmolt og matfisk, sier Sigurd Handeland, amanuensis ved Universitetet i Bergen i pressemeldingen.
Anlegget på Bulandet skal graves og sprenges inn i fjellet. Laveste nivå skal være syv meter under havoverflaten, og høyeste nivå tre meter over fjære sjø.
Fjordene er vårt store fortrinn som oppdrettsnasjon. Betyr det at det er over og ut for oppdrettsnæringen slik vi kjenner den, om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd?
Det viser tall fra Oljedirektoratet tirsdag.
Foreløpige produksjonstall for september viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1.574.000 fat olje, NGL og kondensat.
Også salget av gass var lavere i september, med et salg på 5,8 milliarder standard kubikkmeter gass, ned 2,4 milliarder fra måneden før.
Oljeproduksjonen er 7,7 prosent under direktoratets prognose for september og 4,1 prosent under prognosen for produksjonen så langt i 2019.
De viktigste årsakene for at produksjonen er lavere i september er tekniske problemer og vedlikeholdsstans på enkelte felt, skriver Oljedirektoratet.
Årsaken er at fabrikkens smelteovn, som brukes til å smelte silisium, er ute av drift, ifølge Firda.
Eksperter fra USA skal prøve å fikse problemet. Håpet er at det skjer før permitteringen trer i kraft om to uker.
EU-kommisjonen la i forkant av mandagens møte fram et forslag om å redusere neste års fiskekvoter, der sild- og torskekvotene i den vestlige delen av Østersjøen skal reduseres henholdsvis med 68 og 71 prosent.
Nedgangen i Danmarks fiskekvote blir imidlertid mindre enn det kommisjonen la opp til. For Danmarks del betyr det at torskekvoten blir redusert med 60 prosent og sildekvoten blir redusert med 65 prosent, opplyser det danske miljø- og matdepartementet mandag kveld.
Les også: Får likevel fiske i islandsk sone
Fiskebestanden i Østersjøen er under sterkt press, og flere steder står den i fare for å forsvinne. I juli forbød EU-kommisjonen kommersiell fangst av torsk i østre av Østersjøen resten av året fordi arten er «sterkt truet».
Det vil fortsatt være stopp for torskefiske øst i Østersjøen neste år. Det eneste som er tillatt, er bifangst på til sammen 2.000 tonn.
Les også: Sjømateksporten på vei mot 100 milliarder
Sveriges landbruksminister Jennie Nilsson sier til TT natt til tirsdag at resultatet gikk over hennes forventning.
– Jeg gikk inn i forhandlingene med mål om at vi skulle få et resultat så nære kommisjonens forslag som mulig. Vi landet ikke akkurat der, noe jeg ikke hadde forventet, men resultatet er bra, sier Nilsson, som hadde ønsket en større reduksjon i fiskekvoten i den vestlige delen av Østersjøen.
Oljedirektoratet melder i morgentimene tirsdag at PGNiG Upstream Norway AS, operatør for utvinningstillatelse 838, har boret en undersøkelsesbrønn og en avgrensningsbrønn.
Les også: Aldri før har staten tildelt så mange letelisenser
Resultatet var et lite gassfunn i undersøkelsesbrønnen. Det hele skjedde 210 kilometer nordvest for Brønnøysund, i Norskehavet.
Totalt ble det funnet mellom 3 og 6 milloner standardkubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter.
Har du fått med deg ukens ferske podkast om Johan Sverdrup-feltet? I denne Det vi lever av-episoden følger vi feltet fra funn til produksjon.
«Funnbrønnen 6507/5-9 S traff på en total olje- og gasskolonne på om lag 85 meter i Fangst- og Båtgruppene, hvorav om lag 60 meter tykke sandsteiner hovedsakelig med god til meget god reservoarkvalitet.
Gass/olje- og olje/vann-kontakten ble påtruffet på henholdsvis 2034 meter og 2074 meter under havflaten», skriver direktoratet.
Skarv-FPSOen. Foto: Aker BP
Rettighetshaverne vil ifølge meldingen vurdere om de skal knytte funnet opp mot Skarv-innretningen.
Brønnene ble boret av Odfjell Drillings borerigg «Deepsea Nordkapp». Som Sysla skrev i går er den nå straks i gang med å bore avgrensningsbrønn i på Draugen-feltet i Norskehavet for Okea.
Mowi slaktet 117.000 tonn fisk i tredje kvartal 2019.Det er høyere enn tallet for andre kvartal, som var 98.500 tonn, og også høyere enn selskapet hadde ventet på forhånd. I rapporten for andre kvartal guidet selskapet en forventning om å slakte 113.000 tonn i tredje kvartal.
Økt produksjon i Norge
Produksjonen i Norge drar opp, der selskapet slaktet 63.500 tonn fisk i kvartalet, mot 51.500 i forrige kvartal. Også i Skottland økte produksjonen, fra 16.000 tonn til 19.500 tonn, mens produksjonen i Chile falt fra 15.000 til 14.000 tonn.
Driftsresultatet for selskapet i tredje kvartal var 146 millioner euro. Det er en god del lavere enn resultatet for samme periode i fjor, som lå på 207 millioner euro, og for forrige kvartal, som lå på 208 millioner euro.
Lavere lønnsomhet
Driftsresultatet per kilo falt i alle selskapets regioner i tredje kvartal. For den norske produksjonen fikk selskapet et operasjonelt driftsresultat på 1,65 euro per kilo, mot 2,45 euro per kilo i andre kvartal. I Skottland ble resultatet 1,35 euro pr kilo, mot 2,90 i forrige kvartal, mens resultatet pr kilo ble null i Canada, mot 0,85 euro per kilo i forrige kvartal.
