Det har blitt flagga som det store alternativet til å bygge vindkraftverk: Ved å fornye eksisterande vasskraftverk kan Noreg auke kraftproduksjonen med opp til 30 terawattimar (TWh), ifølgje ein NTNU-rapport som kom i vår. Til samanlikning produserte norske vindkraftverk til saman 3,9 TWh i 2018.
Problemet er berre at kraftselskapa ikkje investerer på langt nær nok i vasskraftverka. Ein hovudårsak er at skattesystemet ikkje oppmuntrar til det. Det er betre å dele ut pengar til eigarane enn å investere i nytt utstyr.
Difor var det ein milepæl då eit regjeringsoppnemnd ekspertutval la fram sine råd til regjeringa på ein pressekonferanse nyleg.
Men finansminister Siv Jensen hadde knapt fått rapporten i nevane før kritikken regna over utvalet frå både kraftkommunar og kraftprodusentar.
Låge investeringar
Utvalet foreslår å skrote dei skattane som hindrar investeringar, altså dei som gjer at elles lønsame investeringar blir ulønsame. Dei vil endre eigedomsskatten og fjerne dei to eldste skattane (meir om det nedanfor).
Det offentlege skal hente inn att inntektene ved å auke den statlege grunnrenteskatten, frå 37 til 39 prosent. Ein god del av dette blir så overført til kommunane, gjennom den såkalla naturressursskatten.
Kraftselskapa meiner utvalet ikkje løyser problemet med låge investeringar, fordi selskapa heller ikkje no får skrive av nok av investeringane på skatten. På det punktet er utvalet interessant nok delt, der fleirtalet vil føre vidare dagens modell.
Store økonomiske interesser
Utvalet meiner sjølvsagt at dei har løyst problemet, og at endringane vil motivere til investeringar. Men dette er kompliserte skattetekniske greier, så eg skal ikkje gje meg ut på å felle nokon dom. Her står openbert store økonomiske interesser på spel, også for staten.
Det viktigaste for samfunnet er at systemet blir forma ut slik at ein faktisk når målet alle er samde om, om at investeringane faktisk aukar.
Les også: Tror norsk offshore har undervurdert havvind
Eit annan punkt kraftselskapa heller ikkje vil bli glade for, er eit forslag om å innføre den ekstra grunnrenteskatten på verdipapiret «opphavsgarantiar». I fjor tente norske kraftverk to milliardar kroner på sal av slike verdipapir. Her vil skatten auke frå 22 til 61 prosent.
Mest dramatisk er forslaga for småkraftverka. Mindre kraftverk (under cirka 10 MW) har til no sleppt grunnrenteskatt. Det vil utvalet endre på. Småkraftverk er allereie i ferd med å bli utkonkurrert av vindkraft. Eksisterande småkraftverk vil få overgangsordningar, men 39 prosent skatteauke vil truleg bety at nye prosjekt blir skrinlagde.
Heller ikkje kraftkommunane var nådige i sin dom over utvalets rapport. Dei ser mørkt på at utvalet vil fjerne dei to viktigaste skatteordningane for kommunane, sjølv om utvalsleiar Per Sanderud på pressekonferansen forsikra at dei vil kome like godt ut som før.
Utvalet foreslår å fjerne konsesjonsavgifta, ein særskatt på 0,5 øre pr. kilowattime, og konsesjonskrafta. Den siste går ut på at vertskommune og fylke får kjøpe 10 prosent av krafta til sjølvkost, som dei kan selje vidare. Til saman er det snakk om 2,2 milliardar kroner i inntekter som forsvinn.
Men dette skal kommunane og fylka få tilbake ved at grunnrenteskatten blir auka. Kommunane får sin del av denne tilbake frå staten gjennom den såkalla naturressursskatten.
For å sikre at kommunane får nøyaktig like mykje som før, kan ein i tillegg legge inn eit tillegg i dei vanlege statlege overføringane til kommunane, ifølgje utvalsleiar Sanderud. Men dette er mindre sikre pengar enn dagens system. Slike overføringar kan enkelt endrast i statsbudsjettet.
Les også en tidligere kommentar av Hans K. Mjelva: Billigsal av ein norsk konkurransefordel
Skatten på vindkraft gjer ikkje utvalet noko med. I dag sit vertskommunar for vindkraft att med småpengar i høve til vasskraftkommunane. For vindkraft er eigedomsskatt den einaste inntekta, i tillegg til eventuelle frivillige avtalar.
Men dette låg ikkje innanfor mandatet til utvalet. Dei nøyer seg difor med å foreslå at politikarane vurderar å innføre eit liknande system med grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraft.
Ekstratilskot til kommunekassa
Det arbeidet bør setjast i gang raskt. Sjølv om dei fleste ordførarane som no står i striden mot vindturbinar seier til Klassekampen at pengar ikkje vil endre deira syn, er det rart med det: Utsikten til fleire titalsmillionar i årlege ekstratilskot til kommunekassa kan fort gjere naturinngrepa meir etande.
Det er i alle fall det vindkraftnæringa sjølv trur. Tildeling av nye område for vindkraft har langt på veg stoppa heilt opp på grunn av lokal motstand. Difor er vindkraftselskapa tilhengjarar av å skatte meir til kommunane.
Les også: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med fleire skattekroner
Endringa av skatteregimet til kraftsektoren er overmogent for revisjon.
Rapporten burde legge grunnlaget for ei rask behandling i regjering og storting. Å ruste opp gamle kraftstasjonar er eit av dei minst konfliktskapande klimatiltaka ein kan gjere i Noreg.
Torsdag kveld begynte det å brenne i batterirommet på fergen, som var på vei inn til Sydnes kai på Halsnøy i Kvinnherad i Hordaland.
Tolv personer var om bord, og to ble sendt til legevakt etter å ha blitt eksponert for røyken. Brannvesenet sendte inn røykdykkere, men klarte ikke å slukke brannen. Fredag morgen oppsto en kraftig eksplosjon inne i fergen, og mannskapet ble trukket tilbake.
Bildekket bulte
Etter at brannen var slukket, ble fergen slept til verft i Ølen. Der har rederiet nå fått en oversikt over skadene.
– Vi snakker nok rundt 20 millioner kroner i reparasjoner, minst, sier regionsjef for ferger i Norled, Inge Andre Utåker, til NRK.
Han forteller at bildekket har bult ut etter eksplosjonen.
– Store deler av dekket må skjæres helt opp, sier Utåker.
Han anslår at det vil ta flere måneder før MF «Ytterøyningen» kan være tilbake i trafikk igjen.
Mannskaper fra brannvesen og politi ble trukket tilbake 300 meter etter eksplosjonen fredag morgen. Foto: Brannvesenet
Ikke batteridrift
Utåker opplyser også til NRK at batteriene på fergen ikke har vært i drift på to uker.
MF «Ytterøyningen» ble i fjor bygget om til hybridferge som kan gå både på diesel og batteri, og brannen skjedde i batterirommet og tavlerommet, som strekker seg under hele bildekket.
Som Sysla skrev fredag, er dette første gang det brenner i en batteriferge i Norge.
Undersøkelser mandag
Batteriene om bord er levert av bergensselskapet Corvus Energy, og fergen ble bygget om til hybridferge av selskapet Westcon i 2018. Begge selskaper har sendt representanter til Kvinnherad. Det samme har Sjøfartsdirektoratet.
– Så snart vi får gå om bord i fartøyet vil vår faglige ekspertise undersøke og lete etter årsaken til at dette har skjedd, sa Kari Stautland i Sjøfartsdirektoratet til Sysla fredag.
Hun omtalte brannen som en meget alvorlig hendelse.
Mandag kommer også forsikringsselskap, batteriprodusent og politi til verftet i Ølen for å begynne sine undersøkelser.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten:
I høst skal regjeringen bestemme hvilke områder som får lov til å øke produksjonskapasiteten for laks, og hvilke som må kutte.
Bakgrunnen er det såkalte trafikklyssystemet, som skal sørge for forsvarlig og forutsigbar vekst i laksenæringen.
– Jeg har tidligere varslet at trafikklyssystemet vil få konsekvenser. Senere i år skal vi fargelegge kysten. Hvis noen områder blir røde, så må oppdretterne i dette området redusere produksjonskapasiteten, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp).
Les også: Vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden
Trafikklyssystemet innebærer at landet deles inn i 13 fargelagte områder. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonskapasiteten for laks, eller om den reduseres.
Dersom påvirkningen anses å være akseptabel (grønn), kan det åpnes for vekst, er den moderat (gul) forblir kapasiteten uendret og om påvirkningen anses å være uakseptabel (rød), vil den kunne senkes.
Fargeleggingen av kysten vil skje i slutten av 2019. Fristen for å svare på forslaget er satt til 29. november.
Les også: – Å hindre lakselus er en forutsetning for at næringen skal vokse
Hywind Tampen skal forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene i Nordsjøen med strøm, og investeringen vil ligge på rundt fem milliarder kroner.
– Innretningen når det gjelder lønnsomhet er at dette er et prosjekt som i beste fall kan gå i null, noe som også er en av forutsetningene for Enova-støtte, sier Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, til Finansavisen.
Jobber med kostnadene
Statsminister Erna Solberg (H) deltok fredag på overleveringen av planer for utbygging og drift. Statsforetaket Enova har tidligere gitt tilsagn om støtte på rundt 2,3 milliarder kroner til utbyggerne. I tillegg til Enova-støtten, mottar Equinor 566 millioner kroner fra Næringslivets NOx-fond. I tillegg til Enova-støtten, mottar Equinor 566 millioner kroner fra Næringslivets NOx-fond.
– Vår jobb nå er å jobbe med kostnadene, slik at Enova-støtten blir så liten som mulig. Det viktigste er å løfte et teknologiprosjekt som kan gi oss en erfaring som ingen andre har, sier Eitrheim.
Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp i året, tilsvarende utslippene fra 100.000 personbiler. Parken vil bestå av elleve vindturbiner med en samlet kapasitet på 88 MW.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Les også:
Ett steg nærmere vindkraft-mekka i Gulen
Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Det er en oppmyking av reglene i den såkalte Londonprotokollen som nå er kommet på plass.
Utgangspunktet er at Londonprotokollen forbyr eksport av CO2 for lagring under havbunnen. Dette har vært et hinder i den norske innsatsen for å få på plass karbonfangst og -lagring, såkalt CCS. Grunnen er at Norge ønsker å få på plass samarbeid på tvers av landegrensene om prestisjeprosjektet.
Allerede i 2009 ble det vedtatt en endring i protokollen som åpner for eksport av CO2 for lagring, men så langt har bare seks land ratifisert endringen. Det er ikke nok til at den kan tre i kraft.
I påvente av flere ratifikasjoner foreslo Norge og Nederland derfor en resolusjon om midlertidig anvendelse av regelendringen fra 2009.
Les også: – Her får vi eit globalt miljøfyrtårn
Forslaget ble lagt fram i august, og fredag fikk resolusjonen bred støtte under Londonprotokollens partsmøte.
– Dette er en milepæl i arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp).
Overfor E24 konstaterer statsråden at det norske CCS-prosjektet ville ha møtt veggen uten regelendringen. Han kaller enigheten «helt avgjørende».
CO2-håndtering har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier at regjeringen vil starte et arbeid med å vurdere hvorvidt landet skal gjennomføre eller avbryte en allerede annonsert lisensrunde.
Det skriver nyhetsbyrået Reuters fredag.
– Vi har startet arbeidet i regjeringen med å vurdere situasjonen. Når vi har grunnlaget vil vi konkludere om hvorvidt det vil bli en åttende lisensrunde eller ikke, sier Frederiksen til reportere på fredag.
Allerede fått søknader
Danske Energistyrelsen har uttalt at de har fått inn fire søknader i lisensrunden, fra Lundin, Total, Ardent Oil og MOL.
Mette Frederiksen. Foto: Socialdemokraterne
– Myndighetene har verken sett eller konkludert om søknadene. Saken klargjøres fortsatt, uttalte en talsperson for Energistyrelsen på fredag ifølge Reuters.
Under press fra støttepartier
Den nye regjeringen i Danmark har kommet under press fra sine støttepartier i parlamentet. Mette Frederiksen og Socialdemokratiet, som tilsvarer det norske Arbeiderpartiet, styrer en mindretallsregjering med støtte i parlamentet av Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten og Radikale Venstre.
Det er Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti som stiller krav til at lisensrunde skal avlyses.
– Av hensyn til klimaet skal den danske stat stenge for nye tillatelse til oljeselskaper som ønsker å ta opp olje og gass fra Nordsjøen, lyder en felles uttalelse fra de to støttepartiene, ifølge DR.
Opposisjonspartiet De Konservative oppfordrer regjeringen til å ta “en timeout” i lisensspørsmålet, men vil ikke avlyse den helt, skriver Berlingske.
Gulen Industrihamn kan bli et havvind-mekka skrev Sysla tidligere i år da de første meldingene kom om at Equinor hadde sett seg ut havneområdet i Sogn og Fjordane til sitt gigantiske havvindprosjekt: Hywind Tampen.
Det er selskapet Wergeland-gruppen som i februar fikk avtalen med Equinor om leie av deler av det omlag 850 mål store anlegget.
Les også: Nå er beslutningen om å investere endelig klar
Arealet skal brukes til lagring, sammenstilling og ferdigstillelse av flytende vindturbiner for det norske energiselskapet.
Selv om Equinor i dag kunne melde at de har levert plan for utbygging til Olje- og energidepartementer på totalt fem milliarder kroner, vil ikke toppsjefen i Gulen-selskapet sprette champagnen enda.
Les også: Erna Solberg feirer vindturbiner i Nordsjøen med kake
– Vi er foreløpig avventende frem til planene blir godkjent av departementet. Vi har kakefest når alle beslutningene er tatt, sier konsernsjef i Wegeland-gruppen, Irene Kjelby Wergeland, til Sysla.
Slik ser Gulen Industrihamn for seg at havnen blir. Illustrasjon: Wergeland Gruppen
– Viktig for hele regionen
Området er ferdig planert og havneanlegget er nesten ferdig. Akkurat nå venter de på at en «mamutkran» skal bli ferdig montert.
Konsernsjefen i Wergeland-gruppen mener Hywind Tampen blir et viktig prosjekt for hele området, og er fornøyd med at den lokale industrien får bli en del av havvindprosjektet.
Totalt jobber det i dag 400 årsverk i havnen. Blant annet har GC Rieber, Baker Hughes og PSV Group lokalisert seg her.
– Dette prosjektet er selvsagt viktig for hele regionen, og jeg er spesielt glad for at vi får være en del av et grønt prosjekt som dette, sier Irene Wergeland.
Gulen Industrihamn har aldri tidligere blitt brukt til nettopp dette formålet, men Wergeland er klar på at de er klar for jobben. Hun mener de har en god industrihavn som passer godt til et slikt prosjekt.
Blant annet har de arbeidshotell og muligheter for bevertning til alle som kommer til å jobbe på området.
–De største investeringene er allerede tatt, forteller hun.
Vil bygge 11 turbiner med samlet kapasitet på 88 MW
Equinor skal, hvis planene blir godkjent av Olje- og energidepartementet, bygge 11 vindturbiner basert på selskapets flytende havvindkonsept Hywind.
De 8 MW store turbinene vil få en samlet kapasitet på 88 MW og vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Les også: Delte ut oljelisenser i område hvor Equinor planlegger stor vindpark
I sum vil vindenergien bidra til å kutte CO2-utslippene fra de fem olje- og gassplattformene på Snorre- og Gullfaksfeltet med mer enn 200 000 tonn i året.
Turbinene skal taues til feltet, forankres og kobles opp for drift.
GRØNT SKIFTE: Slik ser Equinor for seg vindkraftutbyggingen på Tampen i Nordsjøen. FOTO: EQUINOR (MONTASJE)
Budsjett på 5 milliarder kroner
Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner med en målsetning om ytterligere kostnadsreduksjoner, melder Equinor.
Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til Tampen-prosjektet.
Partnerne i Snorre og Gullfaks har også søkt om støtte fra Enovas program for Fullskala innovativ energi- og klimatiltak for å kunne realisere prosjektet.
De sju partnerne i Snorre og Gullfaks vil nå jobbe videre med prosjektet fram mot en mulig investeringsbeslutning i 2019, opplyste Equinor i august i fjor.
Hywind Tampen. Ill.: Equinor
Equinor og partnerne (se fakta) overleverte fredag sin beslutning og plan for verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen i Nordsjøen, til regjeringen.
Kakefeiring
Dette ble markert med kake på Fornebu fredag, der Stavanger Aftenblad var til stede.
– I dag skrives et nytt kapittel i historien om Norge som energinasjon og havnasjon. Hywind Tampen blir den første havvindparken i Norge og ligger an til å bli den største flytende havvindparken i verden, sa Erna Solberg (H) til hundrevis av tilhørere på Fornebu.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hywind Tampen
Elleve flytende havvindturbiner i Nordsjøen.
Statlige Enova støtter prosjektet med 2,3 milliarder kroner. Hywind Tampen er også sikret støtte fra næringslivets NOx-fond med opptil 566 millioner kroner.
Prosjektet tar mål av seg å redusere CO?-utslippene med mer enn 200.000 tonn per år, tilsvarende de årlige utslippene fra 100.000 personbiler.
Vindparken vil få en samlet kapasitet på 88 megawatt (MW) og vil kunne dekke cirka 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Det er antatt at prosjektet kan gi ringvirkninger tilsvarende 1 550 til 3 000 årsverk til norsk næringsliv.
Hywind Tampen skal opereres fra Equinors kontorsted i Bergen og oppstart planlegges i slutten av 2022.
Gulen Industrihamn i Sogn og Fjordane er valgt som sted for sammenstilling av de flytende vindturbinene til Hywind Tampen før de fraktes ut på feltet i Nordsjøen.
PARTNERE:
Gullfaks-lisensen: Equinor Energy AS: 51 %, Petoro AS: 30 %, OMV (Norge) AS: 19 %
Snorre-lisensen: Equinor Energy AS: 33,3 %, Petoro AS: 30 %, ExxonMobil Exploration and Production Norway AS: 17,5 %, Idemitsu Petroleum Norge AS: 9,6 %, DEA Norge AS: 8,6 %, Vår Energi AS: 1,1 %
Foto: Geir Søndeland
Erkjenner interessekonflikter
– Mye av målet med dette arbeidet er å få ned kostnadene, sier Solberg.
– Det var ikke gitt at det ble en positiv investeringsbeslutning. Lettet?
– Jeg er jo glad for det. Jeg skjønner at man må regne på kostnader knyttet til ny teknologi, og skal du få gjennomslag for ny teknologi, vil du i begynnelsen ofte ha litt ulønnsomme prosjekter, men det gir deg erfaringer som gjør at du får lønnsomhet til slutt. Faren er jo at vi går glipp av de teknologiske innovasjonene, sier Solberg til Aftenbladet.
Statlige Enova støtter prosjektet med 2,3 milliarder kroner. Hywind Tampen er også sikret støtte fra næringslivets NOx-fond med opptil 566 millioner kroner.
Budsjettet for utbyggingen er på rundt 5 milliarder kroner, og prosjektet er underlagt oljeskatteregimet som gjør at Equinor og de andre partnerne kan trekke 78 prosent av investeringene av på skatten.
Resultatet skal bli elleve flytende havvindturbiner i Nordsjøen.
Fra venstre: Equinors Arne Sigve Nylund, statsminister Erna Solberg, statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Olje- og energidepartementet og Pål Eitrheim i Equinor. Foto: Geir Søndeland
– Er staten for snille? Slipper Equinor og partnerne for billig unna, Erna Solberg?
– Dette er en vurdering som Enova har gjort ut fra prinsipper de har og hvilket teknologipotensial dette har. Det er en grunn til at det er en armlengdes mellom politikere og enkeltbeslutninger om penger. Ettertiden vil vise om dette var noe vi betalte for mye for eller ikke, sier Solberg.
– Det kan godt tenkes at dette i framtiden blir en av de mest lønnsomme investeringene vi har gjort, fordi vi faktisk fikk brukt all teknologien og innovasjonskraften som vi har i Norge inn i et helt nytt område, sier hun.
– Er du enig i at teknologi og det store kommersialiseringspotensialet er viktigere enn selve utslippskuttet?
– Ja, det er det jo. Det er jo den store gevinsten som er viktig, og det er et ganske høyt kostnadsnivå knyttet til hva vi bidrar med.
– Er det noe substans i dette med at flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr?
– Ja, det er substans i det. Hvis noen tror at det blir like stort som olje- og gassnæringen, så blir det ikke det i form av avkastning til det norske storsamfunnet som sådan, men det kan bli det for de bransjene og leverandørene som skal bygge opp og bidra i denne industrien, og vi må være klar over eksportpotensialet i dette.
– Er det grunn til bekymring for miljø, artsmangfold, fiskeri og slike interesser?
– Det vil alltid kunne være arealkonflikter. Det er derfor vi har integrert havforvaltning, med arealplanlegging, bruksområder og så videre, og de vurderingene skal vi gjøre fortsatt. Vi må bare erkjenne at interessekonfliktene er der, og så skal vi klare å finne gode løsninger, sier Solberg.
Hun minner om at Norges havarealer er seks ganger som store som landområdene. Det gir utfordringer.
– Det er mange brukere av havet og flere kan det komme til å bli. Havvindparker vil bety at flere områder ikke kan brukes for eksempel til tråling. Her vil det være avveininger som vi politikere må ta tak i og finne fram til, sier hun.
Hundrevis av Equinor hadde møtt fram til Hywind Tampen-markeringen på Fornebu fredag. Foto: Geir Søndeland
Equinor vurderte å skrote prosjektet
Vindparken vil få en samlet kapasitet på 88 megawatt (MW) og vil kunne dekke cirka 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. I perioder med mye vind vil andelen kunne være betydelig høyere, ifølge Equinor.
– Hywind Tampen er et pionerprosjekt og et viktig bidrag til å redusere utslipp fra Gullfaks og Snorre. Vi jobber med en omstilling der vi skal ivareta og utvikle verdiene på norsk sokkel, samtidig som vi skal redusere klimaavtrykket fra våre operasjoner, sier Arne Sigve Nylund, Equinors konserndirektør for utvikling og produksjon på norsk sokkel.
– Det var ikke gitt at det ble en investeringsbeslutning. Hvor nær var Equinor og partnerne?
– Nei, det, det tror jeg ikke på en måte vil kommentere på annet enn at jeg synes det har vært en konstruktiv prosess, sier Nylund.
Han forteller både om en konstruktiv skepsis og en ekte vilje til å finne løsninger.
Nylund sier dette vil bli omfattet av oljeskatteregimet.
– Hva sier du til dem at da slipper Equinor og partnerne for billig unna med alt av støtte og subsidier?
– Dette er et prosjekt som vurderes på sine egne premisser. Med oppknytningen til Snorre og Gullfaks omfatter prosjektet alle partnerne i lisensen. Vi er operatør og partnere sammen med de andre, så dette er en fellesbeslutning sammen med partnerne i lisensen. Jeg mener dette er et veldig prosjekt for Norge med hensyn til klima, teknologiutvikling og muligheter for leverandørindustrien på lang sikt, og kanskje et mye større perspektiv enn det som vi ser nå, sier Nylund.
Han vil ikke nødvendigvis rangere hva som er viktigst i Hywind Tampen-prosjektet av klimakutt, teknologiutvikling, kommersialisering og industriutvikling.
– Kan havvind bli en ny, prima eksportvare for Norge?
– Jeg håper det. Det er derfor at det å jobbe så godt som mulig med prosjektet, kan åpne muligheter for industrien som vi ikke ser i dag. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi i hvert fall ikke fått mulighetene, sier Nylund.
– Gratulerer med dagen, Norge
– Prosjektet vil bidra til omstilling av industrien til en lavkarbonframtid. Det er viktig for Norge som moden oljenasjon å styrke konkurranseevnen for sokkelen ytterligere, sier Petoro-sjef Grethe Moen, som gratulerer Norge med dagen.
Pål Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, forteller om mye innsats for å redusere kostnader og bedre effektiviteten.
– Vi har klart det til nå, men reisen er ikke over. Hywind Tampen er et eksempel på en positiv kostnadsutvikling, og det er et særdeles viktig skritt på veien mot kommersialisering av flytende havvind, sier han.
Ifølge Eitrheim var det ikke gitt at partnerne ville fatte en positiv investeringsbeslutning. Han tror Hywind Tampen bidrar til å bygge en industri som kan vinne kontrakter i et raskt voksende marked globalt.
– Vi skal alle være stolt i dag, og det er utrolig kjekt å se så mange Equinor-folk samlet på Fornebu på en fredag etter lunsj, sier han til latter fra til frammøtte.
Siste nytt fredag er at fergen MF «Ytterøyningen» brenner i Kvinnherad. Dette er ifølge Sjøfartsdirektoratet første gang det brenner i en batteriferge. Du kan lese mer og følge utviklingen i saken her.
Produksjonsstart på Sverdrup
Forrige helg ble den første oljen hentet opp fra gigantfeltet Johan Sverdrup, mer enn to måneder tidligere enn planlagt. Det var dermed full jubel både onshore og offshore da produksjonen kunne starte på feltet, som er forventet å gi 2,7 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter.
Samtidig som Equinor kunne juble for Sverdrup, ble det mandag kjent at Martin Linge sprekker med ytterligere åtte milliarder. Den totale er overskridelsen nå på 25,7 milliarder, og konserntillitsvalgt for Safe i Equinor, Bjørn Asle Teige, mener vi nå snart kan bruke ordet skandale om prosjektet, og setter spørsmålstegn ved om det noen gang vil bli lønnsomt.
Foto: Equinor
Onsdag kom det dessuten flere dårlige nyheter for Equinor. Halvannen måned etter orkanen Dorian herjet Bahamas, ble det denne uken klart at det har sluppet ut hele 119 000 fat olje fra Equinors terminal som følge av skadene etter orkanen. Dette tilsvarer rundt seks prosent av de 1,88 millioner fatene med olje som var lagret på lokasjonen. Mesteparten av oljeutslippet har skjedd innenfor eller nært terminalområdet, skriver selskapet.
Etter store svingninger i oljeprisen de siste årene, regner staten med et oljeprisfall på 18 prosent til neste år. Det kom frem da forslaget til neste års statsbudsjett ble lagt frem. Regjeringen ser heller ingen tegn til lysning når det gjelder de svake gassprisene i Europa. Norges nest viktigste vare har falt som en stein så langt i år, og hovedgrunnen for prisfallet er økt eksport av flytende naturgass, særlig fra USA og Russland, kombinert med en mild vinter som førte til lavere etterspørsel.
Tror på løsning for DOF
Etter noen turbulente uker i DOF, kunne vi denne uken melde om at styreleder Helge Møgsters selskap Laco AS er klar til å skyte inn 200 millioner kroner i ny egenkapital i DOF, dersom selskapet oppnår en “tilfredsstillende refinansieringsløsning”. Konsernsjef Mons Aase har tro på at partene i det skadeskutte rederiet skal komme til enighet, og får støtte fra Clarkson-analytiker Sven Sele som mener selskapet nå er nærmere en løsning.
Om en måned, på årsdagen for forliset, vil Havarikommisjonen offentliggjøre en ny rapport om «Helge Ingstad»-ulykken. Tirsdag ble det klart at staten har saksøkt eierne av tankskipet «Sola TS», Twitt Navigation Limited. De økonomiske konsekvensene av kollisjonen ble enorme, og bare operasjonen med å heve skipet kostet 770 millioner kroner alene. Nå skal altså skylden for fregatthavariet fordeles i Bergen tingrett i september neste år.
På Svalbard har bergingsmannskapene som skal fjerne den havarerte Austevoll-tråleren «Northguider» møtt på større utfordringer enn ventet. I en oppdatering fra Kystverket kommer det frem at det kan bli umulig å fjerne vraket i år. Den opprinnelige planen var å vente på godt vær og tette hull i skroget, flytte vraket på en lekter og frakte det til havn. Nå viser det seg derimot at en lengre periode med dårlig vær gjør at reketråleren kan bli liggende i Hinlopenstredet til neste sommer.
Foto: Kystverket/Kystvakten.
Grønn vekst
2018 ble et år med kraftig vekst i norsk fornybarnæring. Det kom frem i en ny rapport utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra Eksportkreditt Norge og Olje- og energidepartementet. Totalt økte omsetningen innen norsk fornybarindustri med hele 71 prosent sammenliknet med 2017, der landbasert vindkraft stod for størsteparten av veksten. Skal fornybar bli en av de viktigste eksportvarene fra Norge må det imidlertid skje mye fremover.
Fredag kom imidlertid beskjeden om at Equinor og partnerne har besluttet å investere fem milliarder kroner i havvindfeltet Hywind Tampen. Av dette bidrar Enova med 2,3 mrd. kroner i støtte og NOx-fondet med opp til 566 millioner. Havvindparken skal gi strøm til olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks, noe som vil spare Equinor for CO?-utslipp tilsvarende 200.000 tonn pr. år.
Mest lest:
Derfor har prisen på Norges nest viktigste vare falt som en stein
Northguider må muligens overvintre på Svalbard
Philip (21) arbeider i toppen av 96 meter høye vindturbiner
Ukens kontrakter:
Wärtsilä skal oppgradere to nye forsyningsskip med hybridløsninger
Equinor tildelt nye letelisenser på australsk sokkel
Nå er beslutningen om å investere endelig klar
Klokken 18.40 torsdag kveld ble det meldt om brann om bord i en batteriferge ved Halsnøy i Kvinnherad. Tilsammen 12 personer ble evakuert fra fartøyet da brannen oppstod.
Fredag morgen ble situasjonen igjen dramatisk da minst ett av fergens batterier eksploderte.
– Vi hadde bokstavlig talt håpet at situasjonen skulle kjøle seg ned over natten, så eskaleringen nå på morgenkvisten kom overraskende på oss, forteller Inge Andre Utåker fra fergeselskapet Norled til BT.
Den ti år gamle fergen ble bygget om til en elektrisk hybridferge med batterier av selskapet Westcon i 2018.
Viseadministrerende direktør i Norled, Lars Jacob Engelsen, sier til Sysla at det er for tidlig for dem å gå inn på årsaken til brannen.
– Brannen vil selvsagt bli gransket av flere parter. Vårt fokus akkurat nå er å håndtere situasjonen, sier han.
Corvus Energy satt stab i går kveld
Batteriene om bord er levert av Bergensselskapet Corvus Energy.
Norled har tilkalt leverandørene til stedet slik at de kan være blant de første inn for å lete etter brannårsaken.
– Vi har en god dialog med Corvus Energy og etablerte den dialogen tidlig i går kveld. Corvus er også på vei til stedet, bekrefter Engelsen.
Administrerende direktør i Corvus Energy, Geir Bjørkeli, bekrefter til Sysla at de satt stab i går kveld. De stiller med tilgjengelig personell til brannvesen og rederiet i dag.
– Vi har sendt ned teknisk personell til å bistå i arbeidet, bekrefter Bjørkeli til Sysla.
Også Westcon, som stod for en stor ombyggingsjobb av fergen i 2018, har sendt personell til stedet. Det bekrefter Gunvald Mortvedt, daglig leder ved Westcon Power & Automation.
Ingen av dem ønsker å si noe mer om situasjonen på nåværende tidspunkt.
Slukkesystemet fungerte
Teknisk direktør i Norled, Sigvald Breivik, forteller at rommet hvor batteriene er plassert har et automatisk brannslukkesystem som ble utløst da brannen startet.
– Brannslukkesystemet fungerte slik det skulle, sier han til Sysla.
Han forteller at Bergen Brannvesen har sendt brannbåt fra Bergen til stedet, og at det er kjemikaliedykkere på vei.
– Vi har satt beredskapsorganisasjon i Bergen og Stavanger, men det er redningsetatene som nå tar seg av situasjonen, forteller Breivik.
Han har håp om at de kan finner ut mer om hva som har skjedd allerede fredag.
– Vi håper at vi i løpet av dagen kan finne ut mer av årsaken til brannen. Akkurat nå er det ikke mulig å entre rommet der brannen startet, sier han.
Sjøfartsdirektoratet: – En alvorlig situasjon
Sjøfartsdirektoratet ble informert tidlig om ulykken, og har uttrykt ønske om å delta i granskningen av brannen.
– Vi har folk på vei til stedet. Så snart vi får gå om bord i fartøyet vil vår faglige ekspertise undersøke og lete etter årsaken til at dette har skjedd, sier Kari Stautland i Sjøfartsdirektoratet.
Hun forteller at det ikke er uvanlig at Sjøfartsdirektoratet ønsker å delta i undersøkelser av slike hendelser.
– En brann er alltid alvorlig og noe vi tar på alvor, men her ønsker vi å gå om bord for å se at barrierene har fungert som de skal, sier Stautland.
