Mye har gått rett vei for Fjordkraft etter børsnoteringen i mars i fjor.
Antall strømkunder har økt og salget av mobilabonnementer har økt.
Ifølge en melding fra selskapet onsdag har Fjordkraft styrket posisjonen som landets største mobiloperatør uten eget nett. Ved utgangen av tredje kvartal hadde Fjordkraft Mobil 92.271 abonnenter.
Totalt hadde konsernet 651.488 strømleveranser ved utgangen av tredje kvartal 2019. Det er en økning på 21.679 strømleveranser sammenliknet med utgangen av tredje kvartal 2018.
I fem kvartaler på rad har selskapet rapportert resultatvekst. I andre kvartal var driftsresultatet 98,4 millioner kroner. Det er økning på 26 prosent fra samme periode foregående år.
Verdi: 5,3 milliarder kroner
Onsdag priset Oslo Børs selskapet til i overkant av 5,3 milliarder kroner.
Nordea-forvalter Robert Næss har nå plassert Fjordkraft-aksjen i et nytt fond med kun norske bærekraftige selskaper i porteføljen.
Fondet «Nordea Norwegian Stars» består av 20 norske selskaper som regnes som grønne.
Næss sier Fjordkraft har fått innpass først og fremst fordi de er flinke.
– De leverer gode økonomiske resultater, fokuserer på bærekraft og jobber for en klimanøytral verdikjede. Fjordkraftaksjen er i dag ikke veldig billig, men heller ikke for dyr. Vi ser at mange grønne aksjer har steget bra, sier Næss.
Også ABG Sundal Collier har ifølge Finansavisen kjøpsanbefaling på Fjordkraft, og det såkalte kursmålet har økt fra 50 til 56 kroner. Onsdag lå aksjen på 50,90, men som kjent er historisk avkastning ingen garanti for at aksjen vil stige videre.
Gir klimaløfte
Konsernsjef Rolf Barmen vil ikke kommentere Fjordkrafts utvikling på Oslo Børs, men er fornøyd med selskapets økonomiske utvikling.
– Kilimanjaro-initiativ er vårt klimaløfte, der vi lover at våre leverandører skal være klimanøytrale. Det har vært viktig for oss. Vi er glade for at også andre selskaper har fulgt etter, blant andre Sparebanken Vest og Fana Sparebank. Fjordkraft ønsker å være et eksempel til etterfølgelse. Klimanøytralitet er et konkurransefortrinn, sier Barmen.
Les også: Sparebanken Vest vil stille klimakrav til skipsfarten
– Men det er jo lett for en bedrift som lever av ren norsk vannkraft å være klimanøytral?
– Det er rett, men også alle våre leverandører forplikter seg til å være klimanøytrale. Vi kjøper inn tjenester for 350 millioner kroner i året. Det gir oss en betydelig innkjøpsmakt, sier Barmen.
Vil kjøpe mer
– Hva skjer da med strømprisene kundene må betale?
– Det er ikke lett å si. Inntil for to år siden hadde vi veldig lave strømpriser. Så fikk vi et løft, blant annet fordi politikerne i Europa lyktes med CO?-prising som klimatiltak. Hva som skjer videre, vet vi ikke – det er vanskelige å spå.
– Hva er Fjordkrafts videre vekstambisjoner?
– Innen utgangen av 2020 er målet 125.000 mobilkunder. Der er vi på god vei. Vi har ambisjoner om 875.000 strømkunder, mens vi nå har 650.000 kunder. Vi har nylig kjøpt Vesterålskraft Strøm AS, og har fokus på flere oppkjøp. Men er avhengige av at noen vil selge, sier Barmen.
Norsk leverandørnæring omsatte for til sammen 373 milliarder kroner i 2018. Det er ti prosent høyere enn året før, men fortsatt 27 prosent lavere enn toppåret i 2014.
Det viser en rapport fra Rystad Energy.
“Dette vitner om, til tross for betydelig økning i aktivitet og omsetning, at 2018 fremdeles var et noe krevende år for mange norske serviceselskaper”, skriver analysehuset.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Vekst på norsk sokkel
Det er omsetningen på norsk sokkel som trekker opp for leverandørnæringen, med en økning på 13 prosent fra 2017 til 2018. For den internasjonale omsetningen var omsetningsøkningen kun tre prosent i sammen periode.
Nesten tre fjerdedeler av omsetningen, 73 prosent, er nå i Norge, mens 27 prosent er i utlandet.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Internasjonalt er det Storbritannia som er det klart største markedet, med en omsetning på 23 milliarder kroner, opp fire milliarder fra i 2017. Deretter følger Brasil og USA med henholdsvis 12 og 8,9 milliarder kroner i omsetning.
Internasjonalt er norske aktører størst på subsea og plattformdekk. Tilsammen står de to segmentene for 41 prosent av omsetningen, med henholdsvis 21 og 20 prosent hver.
Venter bedring for offshore fartøy
Den globale etterspørselen etter offshore servicesfartøy (PSV og AHTS) nådde bunnen i 2017, og hadde en moderat vekst i 2018. Frem til 2020 venter Rystad at etterspørselen vil øke med rundt 20 prosent. Det meste av denne veksten vil komme i Sør-Amerika, Saudi-Arabia og Asia, tror analysehuset.
Også for konstruksjonsskip ventes en betydelig vekst fremover, med en vekst på 25 prosent frem til 2022. Utviklingen drives av blant annet av feltutvikling i Storbritannia og Norge. Særlig subsea, med subseakabler og såkalte juletrær, er forventet å øke til “historiske toppnivåer”, skriver Rystad.
Venter stor vekst for havvind
Rystad venter at veksten for havvind vil være betydelig sterkere enn for landbasert vind fremover. Særlig Storbritannia og Tyskland trekkes frem, der kapasiteten ventes å øke fra henholdsvis seks og syv gigawatt i 2018 til 21 og 11 i 2023. Kina ventes å bli det største havvindlandet, med en økning fra tre gigawatt i 2018 til 24 gigawatt i 2023.
Samlet sett ventes installert havvindkapasitet globalt å øke fra i overkant av 20 gigawatt til i overkant av 80 gigawatt i femårsperioden. Det er bunnfaste installasjoner som dominerer, skriver Rystad.
Les også: Kraftig vekst i norsk fornybarnæring
Norske leverandører er godt posisjonert innen deler av verdikjeden, mener Rystad. Innen kategoriene Prosjektutvikling og Installasjon og klargjørelse er relevansen for norske leverandører “høy”, mens operasjon og vedlikehold får “middels/høy”.
Flytende havvind utgjør foreløpig en liten del, men Rystad mener satsing på flytende segmentet kan være “meget positivt” for norske leverandører. Havvind kan et gjøre norske selskaper konkurransedyktige i flere deler av verdikjeden, for eksempel EPC-kategorien der relevansen i dag vurderes til “middels”.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
– Norsk sokkel er i endring, det er det ingen tvil om. Og det skjer fort. For bare få år siden ville denne oversikten sett ganske annerledes ut, sier Knudsen til Sysla.
Han leser den ferske listen over de største produsentene på norsk sokkel med interesse og biter seg umiddelbart merke i flere ting:
– Det mest påfallende er jo hvor svære Equinor og Petoro er. Det er også interessant å se hvor stort Vår Energi nå blir, sier Knudsen, som altså også trekker fram at endringene i aktørbildet har vært dramatiske på kort tid.
Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel:
Store ambisjoner
Sent i september ble det kjent at Vår Energi kjøper opp resten av ExxonMobils eiendeler i Norge og blir det tredje største selskapet på sokkelen. Oppkjøpet føyer seg inn i en trend der gamle giganter selger seg ned eller ut av norsk sokkel, mens nye aktører kommer inn og bygger seg opp.
Utvalgt til toppjobben i Vår Energi: «Kan jeg få dette til?», tenkte hun
Knudsen mener utviklingen har både positive og negative sider.
– Det er bra for norsk sokkel med nye aktører som ønsker å satse her. De nye selskapene er på vei oppover og har klare mål med aktiviteten i Norge. Flere av de tradisjonelle gigantene har vært mer opptatt av å holde på det de har, uten planer om utvikling, sier han.
Knudsen trekker fram Vår Energi, Lundin, Aker BP og til dels Wintershall Dea som relativt ferske selskaper med klare ambisjoner om betydelig vekst på norsk sokkel.
Spår flere oppkjøp
– Likevel er det også kjipt når noen av verdens største oljeselskaper trekker seg ut. De har mye kompetanse og enorme organisasjoner i ryggen, noe som også har vært bra for norsk oljenæring. Deler av dette videreføres i nye selskaper, men noe forsvinner naturligvis, sier han.
Knudsen har latt seg fascinere av Vår Energis Exxon-oppkjøp verdt nesten 40 milliarder kroner, og beskriver det som “helt vanvittig”. Han tror det blir mer av slikt framover.
– Sannsynligvis kommer det flere oppkjøp på norsk sokkel, sier Knudsen.
De mellomstore blir viktigere
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, er enig.
– Vi vil nok løpende se endringer etter hvert som norsk sokkel blir eldre. Det betyr at de store, internasjonale selskapene får mindre tilstedeværelse her, mens Equinor og mellomstore selskaper blir mer sentrale, sier han.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på vei til Draugen-feltet i 2015. Foto: Pål Christensen
Også den tidligere Ap-statsråden ser både gode og mindre heldige aspekter ved utviklingen.
– På den ene siden har de store selskapenes kapital og kompetanse vært viktig. Samtidig er det ikke negativt at nye aktører kommer inn med tro på at de kan utvikle norsk sokkel. De mener de kan skape større verdier enn de store trodde, og da er det bare positivt at de etablerer seg her, sier Schjøtt-Pedersen.
– Kjempespennende
Martha Skjæveland er hovedtillitsvalgt for Industri Energi i hardtsatsende Vår Energi. Hun forteller at veksten skaper stor entusiasme blant de ansatte.
– Det som skjer med selskapet, er kjempespennende. Dette viser at de store visjonene ikke bare var ord. Det er spesielt gøy at det skjer så fort, sier hun.
Vår Energi ble etablert da Eni Norge ble slått sammen med Point Resources i fjor. Selv kom Skjæveland fra Eni.
– Til tross for at Eni fortsatt er den største eieren, merkes det at vi er et mer selvstendig selskap nå. Det er heller ingen tvil om at satsingen har tatt seg kraftig opp etter at vi ble Vår Energi, sier hun.
Equinor er tildelt et leteareal i det nordlige Carnarvon-bassenget utenfor kysten av Vest-Australia, melder selskapet torsdag.
Selskapet har en eierandel på 100 prosent i den nye letelisensen, WA-542-P.
– Vi er fornøyd med denne tildelingen, som utvider vår posisjon i Australia med en letemulighet i et påvist basseng, sier Paul McCafferty, Equinors direktør for internasjonal offshore-leting.
Letearalet ligger vest for det nylige oljefunnet Darado, og dekker hele 4815 kvadratkilometer, om lag 100 kilometer fra den australske kysten.
– Et interessant nytt væskefylt område er oppdaget i denne delen av Australias nordvestlige sokkel, og vi ser fram til å vurdere potensialet i vår nye lisens, sier McCafferty i en uttalelse.
Arbeidsprogrammet for blokken omfatter geologiske og geofysiske studier, reprosessering av seismiske data og ny innsamling av 3D-seismikk, heter det i meldingen.
Les også: Equinor med miljøplan for oljeboring utenfor Australia
Fra før er Equinor operatør for lisensene EPP39 og EPP40 i Ceduna-bassenget i Australbukta utenfor den australske sør-kysten.
Boreplanene for disse lisensene har tidligere møtt stor motstand. I slutten av april leverte Equinor inn sin miljøplan til australske myndigheter, hvor de ønsket å lete etter olje og gass i Australbukta. Dette ble møtt med høylydte protester, i frykt for at olje- og gassutvinning skal gi miljøødeleggelser i området.
Det kommer frem i en ny rapport skrevet på oppdrag fra Eksportkreditt Norge og Olje- og energidepartementet.
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Totalt økte omsetningen innen norsk fornybarindustri med hele 71 prosent sammenliknet med 2017, står det i rapporten som er utarbeidet av Multiconsult.
Omsetningen for norsk fornybarnæring var i fjor på 29,6 milliarder kroner. Størsteparten av veksten kom fra landbasert vindkraft.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
– Kan bli en av Norges viktigste næringer
Administrerende direktør i Eksportkreditt Norge, Otto Søberg, tror potensialet for vekst er langt større enn det vi ser i dag.
– Våre egne prognoser viser at havvind, med en målrettet satsing, kan bli blant Norges fem største eksportnæringer i et 10-20 års perspektiv, sier han.
Skal fornybar bli en av de viktigste eksportvarene fra Norge må det imidlertid skje mye fremover.
Den norskeide havvindparken Sheringham Shoal. Foto: Scira Offshore Energy/NTB scanpix
Les også: Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
I 2018 utgjorde fornybarleverandørene knappe syv promille av den samlede norske eksporten.
Samlet sett eksporterte norske selskaper for 9,1 milliarder kroner i 2018. Dette er opp fra 6,2 milliarder året før.
«Som i tidligere a?r er det havvind som driver veksten og forblir det største enkeltsegmentet internasjonalt», heter det i rapporten.
Den internasjonale omsetningen for de norske aktørene innen havvind økte fra 2,6 mrd. kroner i 2017 til 4,4 mrd. kroner i 2018. Det tilsvarer en vekst på nesten 60 prosent.
Inkludert salg fra datterselskaper i utlandet, eksporterte norske havvind-selskaper for 6,17 milliarder kroner. Dette inkluderer blant annet kabler, fartøyer, installasjon-, drift og vedlikeholdstjenester.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
«Barrierer i hjemmemarkedet»
– Havvindsektoren har hatt jevn vekst de siste årene, drevet av stor utbyggingsaktivitet i det europeiske markedet, skriver Multiconsult i rapporten.
Samtidig som veksten er stor er mangelen på et hjemmemarked en mulig barriere for norske aktører, påpekes det i rapporten.
Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen
Dette til tross for Enova sin nylige milliardtildeling til Equinor for Hywind Tampen-prosjektet, i tillegg til forslaget fra regjeringen om å åpne Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvindutvikling.
Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor.
Utenlandske markeder som Nord-Amerika og Asia vokser raskt, og her kan de største vekstmulighetene for norsk fornybarbransje ligge.
– Her er flere norske aktører veletablerte i flere segment langs verdikjeden, for eksempel innen kabelleveranse, installering av havvindturbiner og prosjektutvikling. Norske aktører som Equinor er ledende i nisjemarkedet flytende havvind, en teknologi som kan representere et betydelig marked pa? lengre sikt, skriver selskapet.
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Olje- og energidepartementet har besluttet å gå videre med forprosjekter til to fullskala anlegg for fangst av CO2 og forhandler nå med mulige industripartnere.
Viktige forutsetninger, som finansiering av prosjektene, er imidlertid ikke avklart, påpeker Riksrevisjonen.
– Vi har fulgt myndighetenes satsing på CO2-håndtering siden 2013 og har besluttet å følge saken videre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Manglende framdrift
– Spesielt vil vi følge med på avklaringene rundt finansieringsmodeller, som avhenger av beslutninger både i Stortinget og hos private aktører, sier han.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har tidligere kritisert regjeringen for manglende framdrift i arbeidet med å avklare finansieringsmodell for de to anleggene og har konkludert med at dette har skremt kommersielle aktører fra å fatte investeringsbeslutninger.
Langt fram
Stortingets mål var opprinnelig at det ene av anleggene skulle stå ferdig innen 2020, men det er fortsatt langt fram.
For tre år siden sa daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) at en investeringsbeslutning skulle tas våren 2019.
Riksrevisjonen konstaterer nå at en slik beslutning først kan bli fattet i 2020 eller 2021. Et fullskala anlegg vil dermed tidligst kunne stå ferdig i 2024–25.
Ifølge foreløpige beregninger vil det koste mellom 9 og 11 milliarder kroner å bygge hele kjeden fra fangstanlegg til lagring. Årlige driftskostnader anslås til 300–500 millioner kroner.
Endringene skyldes at store selskaper har solgt seg ned eller ut, mens nye aktører har kommet til. Sent i september ble det kjent at Vår Energi kjøper opp resten av ExxonMobils eiendeler i Norge. Dermed blir Vår dobbelt så stort og den tredje største produsenten på sokkelen.
Produksjonstallene er hentet fra Oljedirektoratet (OD) og baserer seg på produksjonen fra januar til juli i år.
Verdt å merke seg er at lørdag 5. oktober startet Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen produksjonen. Feltet er så stort at det alene vil gi endringer på denne listen etter hvert. Når topproduksjonen på 660.000 daglige fat nås i 2022, vil for eksempel Lundin ha en produksjon på rundt 130.000 fat fra feltet.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Equinor (operatør), Petoro, Aker BP og Total er feltets øvrige eiere. Siden Sverdrup-oppstarten skjedde for få dager siden, er ikke tallene med i denne oversikten.
De største produsentene:
1. Equinor
Norges oljegigant er operatør på 42 felt og er det ubestridt største selskapet på norsk sokkel. Ble grunnlagt i 1972, da det norske oljeeventyret var helt i startgropen, som statens eget oljeselskap. Norsk sokkel er fortsatt selskapets grunnmur, men etter hvert har det også fått betydelig aktivitet i utlandet. I dag har Equinor aktivitet i over 30 land, der USA og Brasil er to av de viktigste. Equinor er Nordens største selskap.
Snittproduksjon i perioden: 1,25 millioner fat oljeekvivalenter per dag.
2. Petoro
Den norske stats oljeselskap, som ble etablert da Statoil ble børsnotert i 2001. Forvalter statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles “Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)”. Er partner på 35 felt, men aldri operatør. Overførte 120 milliarder kroner til statskassen i 2018.
Produksjon: 1,02 millioner fat.
3. Vår Energi
Nylig ble det altså kjent at det ferske oljeselskapet kjøper ExxonMobils andeler på norsk sokkel, for 41 milliarder kroner. Med oppkjøpet dobler selskapet produksjonen og gjør dermed et kraftig byks på listen. Vår Energi ble etablert da Eni Norge og Point Resources fusjonerte i fjor. Selskapet er eid av Eni (69,6 prosent) og Hitecvision. Oppkjøpet av Exxon-andelene må formelt godkjennes av myndighetene før det trer i kraft.
Produksjon: 284.000 fat.
Toppsjef Kristin F. Kragseth var strålende fornøyd da avtalen om å kjøpe resten av Exxons eiendeler i Norge var klar Foto: Kristian Jacobsen
4. Total
Det franske selskapet kjøpte i fjor opp danske Maersk Oil, noe som også ga vekst på norsk sokkel. Samtidig solgte selskapet sine andeler i prosjektene Martin Linge og Garantiana, der det var operatør, til Equinor. Salgene markerer at Total framover satser på å være partner på norsk sokkel, ikke operatør. Total har i dag store eierposter i felt som Ekofisk, Åsgard, Troll, Snøhvit og Oseberg.
Produksjon: 189.000 fat.
5. Wintershall Dea
Etablert da de tyske konkurrentene Wintershall og Dea slo seg sammen tidligere i år. Er operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon. Også operatør for prosjektene Nova og Dvalin. Eid av kjemigiganten BASF og investeringsfondet Letter One. Norsk sokkel er trukket fram som nest viktigst etter Russland for selskapet, og planen er å vokse videre i Norge i årene framover.
Produksjon: 154.000 fat.
6. Aker BP
En annen nykomling som har inntatt norsk sokkel de siste årene. Ble etablert da Det norske oljeselskap og BP Norge fusjonerte i 2016. Før den tid hadde Det norske allerede kjøpt opp Marathon Oils norske virksomhet i 2014. Aker BP er operatør på fem felt på norsk sokkel, blant andre Ivar Aasen. Selskapet er børsnotert med Kjell Inge Røkke (40 prosent) og BP (30 prosent) som de største eierne.
Produksjon: 142.000 fat.
Aker BP er operatør på Ivar Aasen-feltet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
7. ConocoPhillips
Blant de virkelige pionerene på norsk sokkel. Fant Ekofisk-feltet for 50 år siden, noe som markerer den kommersielle begynnelsen for det norske oljeeventyret. Gigantfeltet, som startet produksjonen i 1971, er fortsatt selskapets klart viktigste eiendel i Norge. Feltet skal etter planen opprettholde produksjonen i minst 35 år til.
Produksjon: 132.000 fat.
8. Shell
Et annet av selskapene som har vært lengst til stede i Norge. Solgte i fjor sommer sine andeler i feltene Draugen og Gjøa til oljemyggen Okea, men har benektet at det betyr at selskapet er på vei bort fra norsk sokkel. Shell er fortsatt operatør for Ormen Lange i Norskehavet, som er det nest største gassfeltet på norsk sokkel.
Produksjon: 119.000 fat.
9. OMV
Det østerrikske selskapet etablerte seg i Norge i 2006 og har etablert seg som et av de mellomstore selskapene her. Har i dag produksjon på feltene Aasta Hansteen, Gullfaks, Gudrun og Edvard Grieg på norsk sokkel. Har også markert seg som et av selskapene som satser mest i Barentshavet. Der gjorde selskapet i 2013 Wisting-funnet. Feltet skal nå bygges ut av Equinor, før OMV igjen overtar når produksjonen starter.
Produksjon: 88.000 fat.
10. Lundin
Gjorde i 2010 første del av kjempefunnet som senere fikk navnet Johan Sverdrup, og skrev seg med det inn i norsk oljehistorie. Johan Sverdrup startet produksjonen 5. oktober, noe som naturligvis er en stor milepæl for Lundin og de andre eierne. Lundin er også selskapet som har satset mest i Barentshavet de siste årene, med letebrønner hvert år siden 2011. Er operatør på Edvard Grieg-feltet, som startet produksjonen i 2015.
Produksjon: 79.000 fat.
Lundin-sjef Kristin Færøvik foran Edvard Grieg-plattformen mens den fortsatt lå ved Stord. Foto: Fredrik Refvem.
11. Neptune Energy
Etablerte seg på norsk sokkel i 2018, da det kjøpte oljevirksomheten til franske Engie, tidligere GDF Suez. Er operatør for det produserende Gjøa-feltet og prosjektene Duva og Fenja. Drøyt 40 prosent av selskapets samlede produksjon skjer i dag på norsk sokkel, en andel som i alle fall ikke skal synke i årene framover.
Produksjon: 75.000 fat.
12. Spirit Energy
Ble etablert i desember 2017, da britiske Centricas olje- og gassavdeling ble slått sammen med Bayerngas Norge. Centrica hadde da vært til stede på norsk sokkel siden 2006. Eid av Centrica (69 prosent) og Stadtwerke München, men eierne har varslet at Spirit er til salgs. Har eierandeler i 14 produserende felt på norsk sokkel, og er operatør for Vale og Oda.
Produksjon: 58.000 fat.
Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel:
Det islandske Industri- og innovasjons-departementet har opphevet vedtakene om å suspendere til sammen fem norske ringnotfartøy fra fiske etter lodde i islandsk økonomisk sone.
Helge Arvid Møgster i Austevoll, milliardæren på shipping, oppdrett og fiskeri, driver ringnotbåten «Talbor» som var en av de utestengte.
Fiskebåten «Liafjord», som styres av Peder O. Lie og eies av Liegruppen på Sotra, var en annen.
«Østerbris», som drives av Marlen Østervold Haugland og eies av Østervold-familien gjennom Østerbris Invest AS i Austevoll, var en tredje.
Ringnotbåten «Teigenes» fra Herøy var en fjerde utestengt.
Feilrapportering
Til sammen besluttet det islandske fiskeridirektoratet (Fiskistofa) å suspendere lisensen til fem norske ringnotfartøy. Grunnlaget for vedtakene var kontroller som hadde avdekket avvik mellom innrapportert og utlosset kvantum av lodde fisket og levert på Island.
Helge Arvid Møgster i Austevoll driver ringnotbåten «Talbor» som var en av de utestengte. Arkivfoto: BT
Onsdag melder interesseorganisasjonen Fiskebåt at de har vunnet frem med sin klage.
– Det har vært knyttet usikkerhet til om vedtakene ville få konsekvenser for fartøyenes fremtidige adgang å fiske i Islands økonomiske sone. Den islandske fiskerilovgivningen forbyr i utgangspunktet utstedelse av lisenser til utenlandske fartøy som har overtrådt fiskeriregelverket. Loddefisket ved Island er en viktig komponent i ringnotfartøyenes driftsgrunnlag og vedtakene har derfor stor betydning for rederiene, heter det i en melding fra Fiskebåt.
– Viktig for norske fartøy
Fiskebåt påklaget vedtakene på vegne av rederiene. Det islandske Industri- og innovasjonsdepartementet besluttet onsdag å oppheve samtlige av Fiskistofas vedtak. Saken er med dette endelig avsluttet.
– Fiskebåt har brukt mye ressurser på å følge opp saken. Avgjørelsen er viktig, ikke bare for de fem rederiene, men for alle norske fartøy som fisker i islandsk farvann, sier Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt, i en pressemelding
Maråk sier han nå er tilfreds med at saken nå er avsluttet.
– Skipperne gjør sitt ytterste for å estimere fangstmengden mest mulig korrekt. Feil kan likevel skje og da er det viktig at eventuelle reaksjoner står i et rimelig samsvar med overtredelsens alvor. Vi er svært tilfreds med at klagen har ført frem og at vi nå kan legge saken bak oss, uttaler Maråk.
Equinor anslår at rundt 119.000 fat olje har sluppet ut fra South Riding Pint-terminalen på Bahamas etter orkanen Dorian.
Rundt 30 prosent av dette er samlet opp.
Det skriver selskapet i en oppdatering tirsdag.
119.000 fat olje tilsvarer rundt seks prosent av de 1,88 millioner fat med olje som var lagret på lokasjonen, skriver selskapet.
Det meste av oljeutslippet har skjedd innenfor eller nært terminalområdet, skriver selskapet.
Valgkomiteen i DOF foreslår at Hans Olav Lindal velges inn som nytt styremedlem i selskapet. Det går frem av innkallingen til en ekstraordinær generalforsamling i selskapet tirsdag.
Lindal vil ta plassen til Frederik Wilhelm Mohn, som trakk seg fra styret i selskapet i starten av september
Les også: Frederik Mohn trekker seg fra DOF-styret
Lindal er partner i advokatfirmaet Thommessen, og har tidligere vært president i Norges Rederiforbund. Han har også sittet i styret i flere rederier, slik som Gearbulk, GC Rieber Shipping, G2Ocean, og Norwegian Hull Club.
Setter ned aksjekapitalen
Selskapet vil på den ekstraordinære generalforsamlingen også sette ned den pålydende verdien på selskapets aksjer for å legge til rette for å kunne utstede nye aksjer.
Den pålydende verdien er den verdien som står på selve aksjen, og trenger ikke ha noen sammenheng med hva aksjen omsettes for. Men ettersom det etter aksjeloven ikke er tillatt å utstede aksjer til en lavere verdi enn pålydende vil selskapet nå sette ned den pålydende verdien.
DOF-aksjen omsettes tirsdag for en krone per aksje. Selskapet vil sette ned den pålydende verdien fra fem kroner per aksje til en krone per aksje.
Selskapet har åpnet for en aksjeemisjon, der styreleder Helge Møgster garanterer for et innskudd på 200 millioner kroner i ny egenkapital.
