Det skriver Oljedirektoratet i en melding onsdag.
Oljeselskapet DNO North Sea har fått tillatelse til å bore brønn 6507/-16 og skal bruke boreriggen «Island Innovator» til jobben.
Brønnen er en avgrensningsbrønn i utvinningstillatelse 888 som er delt mellom andelshaverne Wellesley Petroleum (30 prosent), Conoco Phillips (30 prosent) og DNO North Sea (40 prosent) som også er operatør.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Boringen skal skje omlag tre kilometer vest for Heidrun-feltet og 250 kilometer nord for Kristiansund.
Dette er den første brønnen som blir boret i tillatelsen, skriver Oljedirektoratet. Før boringen kan starte må selskapet hente inn samtykke fra andre myndigheter.
Tirsdag meldte DOF at hovedaksjonær og styreleder Helge Møgster åpner for å skyte inn ny kapital i selskapet, gitt at det blir enighet med långiverne om en «tilfredsstillende refinansieringsløsning».
Samtidig ber selskapet om en utsettelse på et avdrag i et obligasjonslån fra oktober til desember, og selskapet er også i diskusjoner om en ny utsettelse av en banklånsinnbetaling, som allerede er utsatt til 28. november.
Les mer: Klar for å skyte inn nye 200 millioner kroner i skadeskutte DOF
Utsettelsene vil selskapet bruke til å jobbe for å finne en langsiktig finansieringsløsning som inkluderer både aksjonærene, bankene og obligasjonseierne.
Har tro på løsning
Konsernsjef i DOF, Mons Aase, sier han har tro på at partene skal komme frem til en enighet.
– Vi har tro på en løsning, men vi kan ikke garantere noe, sier han til Sysla.
Det beste estimatet for når en løsning kan foreligge er i fjerde kvartal i år, skriver selskapet i meldingen.
Dette er saken: Dette står på spill i DOF
Samtidig som styreleder og hovedaksjonær Helge Møgster har garantert for 200 millioner kroner i frisk egenkapital til selskapet, skriver selskapet i meldingen tirsdag at de vil jobbe for at alle aksjonærene likebehandles.
Hvorvidt det betyr at emisjonsbeløpet kan overstige 200 millioner kroner ønsker ikke Aase å kommentere.
Det er ikke kjent om Frederik Mohn, som i dag eier mesteparten av DOF gjennom et felles investeringsselskap med Helge Møgster, ønsker å delta i emisjonen det nå åpnes for. Mohn meldte seg ut av styret i DOF og DOF Subsea i september. (se faktaboks)
Fakta
Forlenge
Lukke
Egenkapitalen i DOF
For to år siden, i november 2017, annonserte DOF at selskapet ville hente inn 500 millioner kroner i en emisjon. 400 av disse skulle komme fra Møgster Mohn Offshore, et selskap eid 66,4 prosent av Helge Møgster og 33,6 prosent av Frederik Mohn.
Formålet med den emisjonen var å øke eierandelen i datterselskapet DOF Subsesa, fra 51 til 56 prosent. Den andre eieren i DOF Subsea, First Reserve Fund, reduserte samtidig sin eierandel fra 49 til 35 prosent.
First Reserve Fund har i lengre tid ønsket å komme seg helt ut av investeringen i DOF Subsea.
Det er ikke kjent om Mohn ønsker å delta i emisjonen det nå åpnes for. Mohn meldte seg ut av styret i DOF og DOF Subsea i september.
Aase vil heller ikke utdype når selskapet venter at bedringen av markedet vil finne sted, og dermed hvor mye rom kreditorene må gi.
– Det er naturlig at vi jobbet ut fra et anslag på markedsutviklingen, men jeg har ingen kommentarer utover det som står i meldingen, sier Aase.
Har en plan
Analytiker Sven Sele i Clarksons mener det er mer sannsynlig at DOF får til en løsning nå enn det var tidligere.
– Selskapet har nå lagt frem en plan der alle parter må bidra, inkludert aksjonærer, banker og obligasjonsholdere. Nå må de bare få den gjennom, sier Sele til Sysla.
Han ser for seg utsettelser av bankinnbetalinger og obligasjonsgjeld som en del av løsningen, i tillegg til de friske pengene fra Møgster og eventuelt andre aksjonærer.
– Den foreslåtte løsningen innebærer nok trolig endringer i lånebetingelser og lettelser i betjeningen av bankgjelden, samt forskyvning av obligasjonsgjeld og friske penger fra aksjonærene slik at selskapet oppnår runway (likviditet til å klare å betjene sine forpliktelser fremover, red.anm.) fram til markedet har bedret seg, sier Sele til Sysla.
Finansminister Siv Jensen (Frp) ga i vår grønt lys for at oljefondet kan gå inn i fornybar energiinfrastruktur og nå følger NBIM opp dette i strategiplanen for årene 2020 til 2022.
I strategiplanen som ble lagt fram tirsdag, heter det at Norges Bank Investment Management (NBIM) skal investere i unotert fornybar energiinfrastruktur. NBIM forvalter Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet. Fondet vil særlig konsentrere seg om infrastruktur i Europa og Nord-Amerika. NBIM slår i strategien fast at dette grunnleggende vil bedre forholdet mellom risiko og avkastning.
– Vårt primære investeringsfokus er vind- og solkraft. Vi vil fokusere på prosjekter med lav kraftprisrisiko, stabil kontantstrøm og begrenset risiko, heter det.
NBIM vil favorisere aksjeinvesteringer og rundt 20 fagfolk skal jobbe med investeringene innen fornybar energi.
Målet er å investere om lag 1 prosent av fondet i unotert fornybar energi, noe klimastiftelsen ZERO mener er for lite.
– Muligheten begrenses dessverre av Finansdepartementets øvre ramme for disse investeringene som i vår ble satt til 120 milliarder. Denne bør heves, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i ZERO.
Før helga kunne DN fortelje at Norges største oppkjøpsfond, Hitecvision i Stavanger, skal opprette eit fornybarfond på ni milliardar kroner. Det vakte ein del oppsikt.
Ein ting er omfanget. Ni milliardar er ganske mykje pengar. Og det er berre byrjinga, ifølgje fondssjef Ole Ertvaag. På sikt skal fornybar bli like stort som olje og gass er for selskapet, der dei i dag har investert over 50 milliardar kroner.
Til samanlikning vil Nysnø, statens investeringsfond i fornybar ha 1,4 milliardar kroner å investere for neste år.
Vel så viktig som pengane, er dei signala dette sender: Ertvaag og Hitecvision har til no stått last og brast med oljeindustrien i heimbyen Stavanger. Selskapet er Europas leiande private oppkjøpsfond innanfor olje og gass.
Så seint som for to veker sidan var dei med på å kjøpe oljegiganten Exxons eigedelar på norsk sokkel for 41 milliardar kroner.
Les også: Ertvaag: – Hvis jeg skal få Hitecvision til å vokse, må jeg også satse på fornybarsektoren
Men no har mange av selskapets 50 internasjonale investorar sagt nei til å investere meir i olje og gass. Grunngjevinga Ertvaag gjev for strategiskiftet lovar ikkje godt for framtida til oljenæringa:
«Jeg innser at hvis jeg skal få Hitecvision til å vokse i fremtiden, og ja det finnes ikke noe alternativ til det, så må jeg også satse på fornybarsektoren. (…) Det skjer ufattelig mye nå. Det skjer så fort. Bare det siste halve året har ting endret seg mye. Vi er inne i en kritisk fase.»
Oljenæringa får med andre ord konkurranse om pengane, og det av sin hardaste konkurrent: Fornybar energi.
Sjølv om Ertvaag seier han kjenner på dårleg klimasamvit, skjer fornybarsatsinga (ifølgje han sjølv) først og fremst for å tene pengar. At eit slikt fond satsar så tungt på fornybarsektoren viser at marknaden ventar at det er her veksten, òg økonomisk, vil kome i framtida.
Vendinga til Hitecvision har ein parallell i aksjekursane til oljeselskapa. Dei har utvikla seg langt svakare enn innteninga i selskapa skal tilseie. Då meklarhuset Pareto inviterte olje- og offshoretoppar frå heile verda til Holmenkollen Park i Oslo i for ein månad sidan, innleia Pareto-sjef Christan Jomaas slik: «Det er ingen tvil om at investorene foretrekker grønn energi».
Det er godt mogeleg at noko av dette skuldast investorar som ønskjer å stå fram som «grøne». Ei rekke pensjonsfond og liknande har jo slike krav. Men det har i utgangspunktet ikkje dei private investorane som Ertvaag tener.
Les også: Vår Energi kjøper ExxonMobils andeler på norsk sokkel
Hadde interessa for fornybar berre skuldast at investorane vil sukre investeringane med litt idealisme, ville dette ikkje sett så dårleg ut for oljenæringa. Profitt et idealisme til frukost.
Då er det verre for næringa at det finst meir handfaste økonomiske argument for å styre unna olje: Frykta for «peak demand», altså det tidspunktet der etterspurnaden etter olje og gass snur og byrjar å falle. Viss ein trur at det skjer om fem eller ti år (og ikkje femti), vil det svekke verdien av oljeselskapa, sjølv om dei i dag betalar ut rause utbytte.
Ingen veit når vendinga kjem. Men dess meir merkbare klimaendringane blir, dess meir folkeleg press vil det bli for politiske tiltak som får ned utsleppa. Skal tiltaka fungere, må dei gjere fossil energi dyrare og fornybar billigare.
Viss ein samstundes får ein kraftig auke i investeringane i fornybar produksjon og -teknologi, vil det få ned prisen på fornybar endå meir og styrke dei i konkurranse mot fossilt brensel.
Oljeselskapa vil dermed bli pressa frå to kantar, frå politikken og marknaden. Det vil bli eit problem for oljeindustrien, og for Norge.
For klimaet og bedrifter som treng kapital til å satse på fornybart er signala frå investorane derimot godt nytt. Skal ein til dømes nå det svært ambisiøse 1,5 graders-målet må halvparten av energien vi i dag får frå fossilt brensel erstattast av fornybar energi dei neste ti åra. Det vil krevje enorme investeringar.
Meldingane frå Stavanger og Holmenkollen viser at det faktisk kan skje.
Hvem hadde skylden for at det greskeide tankskipet og den norske fregatten KNM «Helge Ingstad» smalt inn i hverandre i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor? Og hvem tar regningen?
Det skal Bergen tingrett avgjøre i løpet av 15 rettsdager i september neste år, etter at staten har gått til sak mot eierne av tankskipet «Sola TS», Twitt Navigation Limited.
Søksmålet ble først omtalt av Teknisk Ukeblad.
Enorme økonomiske konsekvenser
De økonomiske konsekvensene av kollisjonen ble enorme: Fregatten sank, og må vrakes.
Å reparere skipet ville kostet mellom 12 og 14 milliarder kroner, ifølge Forsvarets egne beregninger.
Bare operasjonen med å heve skipet kostet 770 millioner kroner.
Les også: Dette vet vi om tankskipet
Statens utgangspunkt for søksmålet skal være at det var feil begått om bord på «Sola TS» som var årsaken til at det gikk galt.
Det er Regjeringsadvokaten som skal føre saken for staten.
– Partene er uenige om ansvarsfordelingen. Hvordan ansvaret skal fordeles er det opp til retten å ta stilling til i saken som er berammet i Bergen tingrett neste høst. Utover dette ønsker staten ikke å kommentere enkeltheter i saken, skriver Knut-Fredrik Haug-Hustad hos Regjeringsadvokaten i en e-post til BT.
Arkivfoto: Geir Martin Strande
Havarikommisjonen la frem en foreløpig rapport tre uker etter ulykken. Der ble det påpekt at dekkslysene på «Sola TS» var påslått både da det lå ved Stureterminalen og etter at skipet hadde lagt fra kai.
Dette skal ha medvirket til at mannskapet på KNM «Helge Ingstad» ikke skjønte at det var lysene fra et tankskip på kollisjonskurs som var synlige foran dem.
«Fartøyets bruk av dekkslys etter avgang førte dessuten til at besetningen på KNM Helge Ingstad ikke så navigasjonslanternene på Sola TS», heter det i rapporten.
«Sola TS»-eierne mener de er uskyldig
Havarikommisjonens skal offentliggjøre en ny og langt mer detaljert rapport om ulykken på årsdagen for ulykken, 8. november. Denne er nå ute på høring hos de involverte. Kommisjonens konklusjoner er foreløpig ikke kjent.
Av dokumentene fra Bergen tingrett fremgår det at det gjenstående granskingsarbeidet er en av grunnene til at saken kommer opp for retten først neste år.
Bekrefter motkrav
Advokaten for tankbåteieren Twitt Navigation Limited, Lars Inge Ørstavik, ønsker ikke å kommentere søksmålet.
Rederiets pressetalsmann Patrick Adamson bekreftet fredag på SMS at staten har fremmet krav mot selskapet som eier tankskipet. Han legger til at de er uenig i dette, og har derfor fremmet et motkrav. Utover det vil han ikke kommentere saken.
Politiet etterforsker fortsatt
I tillegg til Havarikommisjonen, som altså i utgangspunktet skal levere sin rapport innen ett år etter hendelsen, etterforsker også politiet saken.
De nærmer seg også slutten av sin etterforskningen.
De tre som har status som mistenkt er losen på tankskipet «Sola» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje.
Losen er mistenkt for brudd på navigasjonsreglene og skipssikkerhetsloven. Dette gjelder blant annet om skipet lå riktig i farvannet og ga riktig signal til fartøyet som kom imot.
Losens advokat mener saken mot hans klient må henlegges
– For å vere heilt sikre kallar tilbake vi alle Salmaprodukt knytt til denne slakte/pakkedagen, går det fram av pressemeldinga.
I pressemeldinga beklagar Bremnes Seashore hendinga.
– Det må særs mange bakteriar til for å gjere friske folk sjuke, så det er gjerne personar som har nedsett immunforsvar, mellom anna gravide, eldre og nyfødde, som kan få alvorleg sjukdom frå listeria, står det i pressemeldinga.
Da KNM «Helge Ingstad» for snart ett år siden kolliderte med tankskipet TS «Sola», ante ingen hvor kostbart det hele ville bli.
I vår besluttet regjeringen at det ikke ville lønne seg å reparere fregatten. Den vil bli kondemnert.
Må kjøpe nye typer fregatter
Tirsdag ettermiddag presenterte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd om hvordan neste langtidsplan bør se ut. Dette er grunnlaget for regjeringens seinere behandling av langtidsplanen og endelig Stortingets vedtak en gang til neste år.
Bruun-Hanssen slår fast at det ikke lenger er mulig å anskaffe liknende fregatter i Nansen-klassen. Derfor må det kjøpes helt nye, med et annet design. Det betyr andre reservedeler og andre egenskaper.
Det betyr at to ulike fregatt-klasser i en periode må driftes parallelt. Det er krevende, ifølge Bruun-Hanssen.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Han anbefaler at det etableres samarbeid med en sentral, alliert nasjon,
både med tanke på anskaffelse, drift, vedlikehold og videre oppgraderinger i et levetidsperspektiv.
Bruun-Hanssen viser til at det vil lønne seg å tre inn i eksiterende planer for produksjon av fregatter, for å spare både tid og penger.
Det finnes flere fregattprosjekter som enten er pågående eller er under oppstart hos våre mest sentrale allierte.
Regningen blir stor
I påvente av de nye fregattene, mener han at øvrig struktur må utvikles, driftes, tilpasses og anvendes optimalt. Et viktig tiltak i dette er å
sikre drift av Skjold-klasse kystkorvetter inntil fregattstrukturen er gjenopprettet.
I sitt fagmilitære råd opererer forsvarssjefen med fire alternativer, A, B, C og D, samt et nullalternativ som er dagens situasjon. Det siste anser han som uaktuelt.
Som et minimum mener Bruun-Hanssen at det er rom for to nye fregatter i sitt alternativ D, men hans anbefaling er alternativ D og altså fire nye fregatter.
Det er ikke anslått noen kostnad for disse, men beløpet inngår i en samlet fremskriving av hvor mye forsvarsbudsjettet bør øke de enste årene. Alternativ D innebærer en økning på 25 milliarder kroner i året fra 2028, sammenliknet med statsbudsjettet for 2020.
Oljedirektoratet får virkelig ramsalt kritikk av Riksrevisjonen i en rapport som ble offentliggjort tirsdag formiddag.
Riksrevisjonen mener det er «sterkt kritikkverdig» at datasystemene i Oljedirektoratet (OD) fortsatt har svakheter som uvedkommende kan utnytte. Men ikke nok med det. Etaten har også ført sine overordnede i Olje- og energidepartementet bak lyset, ifølge rapporten:
Feilinformerte regjeringen
«Riksrevisjonen finner det videre sterkt kritikkverdig at direktoratet i sin rapportering om IKT-sikkerhet til Olje- og energidepartementet feilinformerer departementet om sikkerhetstilstanden».
I sin rapportering har ledelsen i OD skrevet at «den generelle sikkerhetstilstanden i OD er svært god». De har også orientert om at risikoen knyttet til arbeidet med informasjonssikkerhet er lav, og at
risikoen for etterretningsvirksomhet vurderes som moderat på grunn av robuste sikkerhetstiltak i OD.
Dette mener riksrevisor Per-Kristian Foss er feilrapportering om den faktiske sikkerhetstilstanden i direktoratet, noe som altså er sterkt kritikkverdig.
Også kritisert i 2017
Dette er ikke første gang Riksrevisjonen retter kritikk mot direktoratet som har ansvaret for at olje- og gassressursene forvaltes riktig.
Både i 2014 og 2017 ble datasikkerheten til Oljedirektoratet kritisert av Riksrevisjonen.
Les også: Oljedirektoratet kritiseres for dårlig informasjonssikring
I slutten av 2017 kritiserte Riksrevisjonen at direktoratet manglet et godt nok system for å sikre data.
– Det er sterkt kritikkverdig at Oljedirektoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet i samsvar med e-forvaltningsforskriften og anerkjente standarder, sa Foss den gang.
Daværende Olje- og energiminister Terje Søviknes svarte på kritikken ved å påpeke at direktoratet hadde styrket bemanning og kompetansen på området.
Gassmåleren hun har festet i brystlommen til kjeledressen, piper med jevne mellomrom. Idunn Tobiassen Mauseth går rundt på Melkøya like utenfor Hammerfest.
– Ingen fare, det er bare for å si ifra om at den lever, sier hun.
Hun er prosessoperatør på Equinors landanlegg for gassfeltet Snøhvit. Enten inne i kontrollrommet eller ute på anlegget. Da er hun litt som en slags vaktmester, ifølge henne selv.
Operatørene må gå med gassmåler når de er ute på anlegget. Foto: Torgeir Strandberg
Norge selger for 600 mrd.
Mauseth og kollegene hennes, sammen med naturens arbeid i millioner av år, bidrar solid på inntektssiden både for staten og for Norge.
Neste år venter regjeringen at Norge vil selge olje og gass til utlandet for rundt 600 milliarder kroner. Statens inntekter fra oljeinntekter ventes å bli 273 milliarder kroner. Det er nesten hver femte krone på inntektssiden.
Det er i disse ledningene gassen fra Snøhvit-feltet kommer til land. Råmaterialet foredles og sendes ut på verdens kraftmarkedet. CO? fra prosessen sendes tilbake under havbunnen. Foto: Torgeir Strandberg
Regjeringen bruker knapt 244 milliarder oljekroner på statsbudsjettet 2020 til formål på fastlandet.
Pengene kommer ikke av seg selv. Snaut 15 mil unna Melkøya, dypt nede på havbunnen og usynlig fra havoverflaten, ligger plattformen. I grovt dimensjonerte rør presses gassen inn til landanlegget. Der blir den gjort flytende før den skipes ut i verden.
Ute i verden bidrar bruken av gassen fra Melkøya til verdens klimautslipp. Den globale klimautfordringen er et stort tema i verdenspolitikken, i norsk politikk og i statsbudsjettet.
Gir mange jobber på land
Men oljen gir ikke bare inntekter til staten. Den gir arbeid til titusenvis over hele landet.
I forrige uke la NHO frem nye prognoser for norsk økonomi. Der viser tall sammenstilt fra Statistisk sentralbyrå at nær 100.000 personer jobber i og rundt oljen.
I år er veksten i oljeinvesteringene svært høy. Det går for fullt på Vestlandet. Men de neste to årene går det gradvis brattere nedover igjen, ifølge departementets anslag.
Mange vil avvikle oljen
Miljøbevegelsen og noen politiske partier vil på høyst ulike måter og innenfor ulike tidshorisonter avslutte norsk oljevirksomhet.
Budskapet er at Norge ikke skal bidra til verdens klimautslipp gjennom å selge olje og gass. I tillegg er virksomheten en stor kilde til norske utslipp. Den sto i fjor for 27 prosent av Norges utslipp av klimagasser.
Finansminister Jensen liker ikke forslagene.
– Det å skulle skru av denne produksjonen nå, over natten, ville få dramatiske konsekvenser. Det er utrolig mange mennesker som er sysselsatt i denne næringen over det ganske land, eller tilknyttet den indirekte, sier hun.
Stolt av gassjobben
Mauseth er født og oppvokst i Hammerfest. Er det én ting hun ikke vil ha på seg, er det at hun ikke bryr seg om miljøet.
– Når jeg møter mennesker som vet jeg jobber i oljebransjen, spør de om jeg føler at jeg er med på å ødelegge kloden. Da blir jeg oppgitt. Folk tror det er en skitten bransje, men norsk olje- og gassindustri har et lavere CO?-avtrykk enn andre land, sier hun.
Én av Idunn Tobiassen Mauseths oppgaver er å sjekke alle roterende deler på anlegget. Da må hun gå trappene opp hit i 12 etasjers høyde uansett vær. Foto: Torgeir Strandberg
Mauseth er tillitsvalgt for Industri energi, men uttaler seg som arbeidstaker. Hun syns folk skal være stolte over at de jobber i olje- og gassindustrien.
– De bidrar til veldig mye positivt både til Norge og resten av verden. Jeg håper det blir synliggjort at det er oljepenger som brukes til klimatiltak, sier Mauseth.
