Det kommer frem i en melding fra selsekapet tirsdag. Aksjen faller 19,44 prosent til 1,1 kroner på Oslo Børs som følge av meldingen, ifølge E24.
Innskuddet er betinget at selskapet blir enig med långiverne om en ny betalingsplan som gir selskapet rom frem til markedet bedrer seg, heter det i meldingen.
Dette er saken: Dette står på spill i DOF
«Det er trolig at en langsiktig løsning vil kreve en innsprøytning av ny egenkapital i DOF og at en vesentlig del av den nye egenkapitalen vil bli brukt til å støtte refinansieringen av DOF Subsea», skriver selskapet.
Laco AS, som er indirekte den største eieren i selskapet, velger nå å gå inn med 200 millioner i ny egenkapital.
Det er imidlertid betinget av at det blir gitt en tilfredsstillende refinansieringsløsning for konsernet, inkludert en forfallsprofil som gir tilfredsstillende runway frem til den ventede bedringen av markedet, skriver selskapet.
Møte med obligasjonseierne i dag
Selskapet melder også at de i dag har innkalt til et møte for obligasjonseierne for å utsette avdrag for lånet DOFSUB07, som skulle forfalt 22. oktober i år.
– Basert på den nåværende dialogen er det beste estimatet at det vil være mulig å få i havn en avtale for en langsiktig løsning inne fjerde kvartal i år, men det kan ikke bli gitt noen forsikringer på dette tidspunkt, skriver selskapet i oppdateringen.
For PSV og AHTS-delen har selskapet en konstruktiv dialog med nøkkelbanker for å justere låneprofilen for å reflektere det nåværende markedet, står det i meldingen.
Styremedlemmer trakk seg i september
Tidlig i september i år kom flere nyheter om styremedlemmer som trekker seg både i DOF og datterselskapet DOF Subsea, uten at de ga noen forklaring på hvorfor. Selskapet har også vært tilbakeholden med kommentarer.
Driften har etter forholdene gått bra og selskapet har levert positivt driftsresultat de siste kvartalene. Selskapet har imidlertid lenge hatt mye gjeld og har nå kommet i en vanskelig posisjon overfor kreditorene.
DOF Subsea har en total gjeldsbyrde på 2,6 milliarder kroner. For hele gruppen er gjelden på hele 13,8 milliarder kroner.
DOF-gruppen hadde en ordrebok på 20 milliarder kroner ved utgangen av juni i år.
Saken oppdateres.
Pål Kibsgaard, tidligere sjef i verdens største oljeserviceselskap Schlumberger, er tirsdag utnevnt av styret i Borr Drilling som styreleder.
Det melder selskapet i en børsmelding tirsdag.
Les også: Borr Drilling vil ha Kibsgaard som ny styreleder
Kibsgaard gikk av som Schlumberger-sjef den 1. august. Tidligere styreleder Tor Olav Trøim vil fortsette i styret som visestyreformann, men Patrick Schorn forblir Schlumbergers representant i styret.
Kibsgaard har tidligere uttalt at han er fornøyd med å tiltre som styreleder i Borr i en tid der riggmarkedet viser sterke tegn til forbedring.
– Fokuset vil først og fremst bli å øke utnyttelsen av eksisterende rigger ved å øke antallet kontrakter og utvikle forretningsmodellen, uttalte Kibsgaard i august.
Gjennom disse tiltakene mener Kibsgaard at riggselskapet vil kunne styrke de finansielle resultatene fra de eksisterende riggene.
I budsjettet forutsetter staten driftsinntekter fra sine egne oljefelt på 142 milliarder kroner i 2020, 21 milliarder mindre enn i år, skriver Dagens Næringsliv.
«Anslaget baserer seg på en oljepris på 476 kroner per fat for 2020 sammenlignet med 583 kroner per fat i saldert budsjett i 2019», heter det.
Olje- og energidepartementet viser på sin side til store svingninger i oljeprisen de siste årene, i tillegg til uro i både Iran, Midtøsten og Venezuela. Regjeringen ser heller ingen tegn til lysning når det gjelder de svake gassprisene i Europa. De noterer seg at spotprisene i første halvår lå på rundt 1,7 kroner per standardkubikkmeter, 32 prosent under snittprisen i 2018.
Oljemarkedsanalytiker Nadia Martin Wiggen i Pareto sier at staten legger en forsiktig oljeprisforutsetning til grunn. Oljeprisen ligger i øyeblikket på 59 dollar fatet.
– Vårt basisscenario er 68 dollar fatet neste år, men vi ser at det kommer motvind på etterspørselssiden som kan sende basisscenarioet lavere, sier Wiggen.
Hun peker spesielt på usikkerhet rundt handelskonflikten mellom USA og Kina.
En kostnad på minst 11 milliarder kroner for utbygging og fem års drift. Det er den økonomiske realiteten Norge står overfor hvis drømmen om karbonfangst og -lagring (CCS) skal gå i oppfyllelse.
Prestisjeprosjektet er så dyrt at Norge nærmest har tryglet EU om hjelp til finansiering. Men svaret fra EU har latt vente på seg.
Nå viser hittil ukjente dokumenter at Olje- og energidepartementet også har åpnet for å gjennomføre prosjektet uten økonomiske bidrag fra Brussel.
Møte i juni
NTB har fått innsyn i et referat fra et møte mellom Olje- og energidepartementet, Oslo kommune og EUs energidirektorat DG Ener 20. juni i år.
Der kommer det fram at DG Ener hadde spørsmål om kostnadene knyttet til CCS, og at det ble diskusjon om økonomisk støtte fra EU. Et spørsmål var om slik støtte er nødvendig for at Norge skal kunne treffe en investeringsbeslutning i 2020, slik planen har vært.
«OED formidlet at betydelig finansiell støtte fra EU ikke er et ufravikelig krav fra myndighetenes side, selv om det er sterkt ønskelig», heter det i referatet.
Nye takter
Tidligere har Norge formidlet overfor EU at investerings- og driftskostnadene ved CCS er så høye at det «sannsynligvis er for dyrt for ett land å gå videre med et prosjekt alene».
Men olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) fastholder at betydelig økonomisk støtte fra EU aldri har vært noe ufravikelig krav.
– Det er helheten som er viktig, sier Freiberg i en skriftlig kommentar til NTB.
Tre veier til målet
Freiberg viser til en gjennomgang av prosjektet i revidert nasjonalbudsjett fra 2018. Der heter det at det er «avgjørende at statens forventede kostnader i prosjektet blir redusert fram mot investeringsbeslutning».
Dette kan oppnås på tre måter:
ved at prosjektkostnadene presses ned
ved at industriselskapene som skal delta i prosjektet, tar en større del av regningen
eller ved at Norge får pengehjelp fra utlandet, for eksempel fra EU
EU-kommisjonen har for sin del signalisert at CCS-prosjekter kan få store pengesummer i støtte i framtida. Men første runde med prosjektutlysninger holdes ikke før til høsten neste år.
Usikker prislapp
Norges plan er å fange CO2 fra industrien og pumpe den ned under havbunnen.
To industrianlegg er med i diskusjonene: Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortums varmeanlegg i Oslo. Forhandlinger er i gang med begge to om hvor stor del av regningen de skal ta selv.
Totalkostnaden er anslått til 11–13 milliarder kroner for fangst og lagring av CO2 fra bare ett av anleggene.
Hva det vil koste med CO2-rensing ved begge anleggene har regjeringen ikke gått ut med.
Hjertesukk fra Bellona
Bellona-sjef Frederic Hauge mener Norge bør finansiere selve fangstanleggene selv, men prøve å få EU til å bli med på utviklingen av lageret under havbunnen, slik at dette kan bli et felles CO2-lager for hele Europa.
– Det tror vi det er lettere å få EU-kommisjonen med på, sier Hauge til NTB.
Han legger med et hjertesukk til at vi nordmenn ofte ikke forstår hvordan europeere ser på oss.
– Slik de oppfatter det, har vi tjent så mye penger på olje at det er rettferdig at vi tar disse kostnadene selv.
Rundt halvparten av Equinors produksjon så langt i år har vært gass. Prisene for gass har imidlertid falt bratt gjennom året, og dermed har selskapet, og Norge, tapt store penger.
Hovedgrunnen for prisfallet er økt eksport av flytende naturgass, særlig fra USA og Russland, sammen med en mild vinter som førte til lavere etterspørsel.
Selv om prisen kan stige noe på kort sikt, tror analytikere at prisen vil holde seg lav de nærmeste årene fremover.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsk gass
I 2018 ble det eksportert gass fra Norge for 271 milliarder kroner. Oljeeksporten var på 267 milliarder kroner.
I 2017 var gasseksporten på 213 milliarder kroner, mens oljeeksporten var på 234 milliarder kroner.
I andre kvartal 2019 utgjorde gassproduksjon 48 prosent av Equinors samlede produksjonen, med 972 millioner fat oljeekvivalenter i gass og 1040 millioner fat i olje.
Andelen gass vil trolig bli mindre etter hvert som produksjonen fra Johan Sverderup kommer inn i statistikken.
Kilder: Norsk Petroleum/Statistisk sentralbyrå, Equinor
Grafen under viser prisutviklingen i Storbritannia, som er et viktig marked for norsk gass.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Denne utviklingen gjenspeiles i gassprisen Equinor har realisert i Europa de siste kvartalene.
?!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Mer flytende gass
Mye av prisutviklingen skyldes et økt tilbud, og økt import, av flytende naturgass, LNG, ifølge flere analytikere Sysla har vært i kontakt med.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Samtidig som importen har tatt seg opp i Europa, har etterspørselen fra Asia vært lavere.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Gassmarkedet er fortsatt preget av et sterkt tilbud, blant annet som følge av en betydelig oppbygging av eksportkapasitet i USA og lavere etterspørsel i Asia, skriver pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.
På grunn av en mild vinter selges LNG som opprinnelig var tiltenkt Asia heller i Europa, sier Eriksen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Det er imidlertid ikke bare USA som har økt LNG-eksporten sin. Også Russland har trappet opp eksporten til Europa betydelig.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Veksten i LNG-tilbudet ventes å øke med åtte milliarder kubikkmeter i 2019 sammenlignet med veksten i 2018, fra en vekst på 40 til 48 milliarder kubikkmeter. Dette forklarer mye av overtilbudet, ifølge analytiker Jørgen Bruaset i Nordea.
Mild vinter
I tillegg til høyere tilbud av gass, førte en relativt mild vinter til lavere etterspørselen etter gass til oppvarming både i Europa og ellers i verden. Vanligvis fylles gasslagrene opp igjen på sommeren, men etter en mild vinter ble det mindre behov for dette også.
Grafen under viser temperaturen i vintermånedene de siste tre årene sammenlignet med gjennomsnittet for de samme månedene over perioden mellom 1981 til 2010. Søylene over streken viser hvor mye høyere temperaturen var enn gjennomsnittet.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Samtidig har prisene for kull, som konkurrerer med gass, falt. Det har gjort at gassprisene har blitt presset ytterligere ned. De lavere kullprisene er blant annet et resultat av lavere etterspørsel etter kull fra Kina, ifølge Rystad Energy.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Venter lave priser noen år til
Alt dette har sørget for at gassprisene har falt til det laveste nivået på ti år, sier sjefanalytiker for gassmarkedet i Rystad Energy, Carlos Torres Diaz, til Sysla.
På kort sikt venter han at etterspørselen etter gass vil øke noe. En høyere kullpris enn gasspris fører til kull byttes ut med gass. I tillegg har Nederland varslet at de vil stenge det enorme gassfeltet i Groningen tidligere enn planlagt.
Les også: Derfor vil ikke oljeselskaper lete etter gass på norsk sokkel
Den største driveren for prisutviklingen er imidlertid LNG-volumene. Diaz tror tilbudet av LNG vil fortsette å øke fremover, og venter dermed at gassprisene vil fortsette å være lave i noen år til. Først i 2023 tror han etterspørselen vil ta igjen det økte tilbudet.
Også analytiker Jørgen Bruaset i Nordea venter også en flat prisutvikling fremover.
-Vi er vel på en eller annet form for bunnpunkt nå. Investeringssyklusen peker mot at 2020 også kan bli et relativt moderat år for gassprisene, og at vi deretter vil se en normalisering til historiske nivåer, sier han.
Også Equinor venter høyere gasspriser igjen fra 2021.
– Vi forventer en rebalansering av markedet etter 2021. Vi venter at gasskraft kommer til å bli viktigere fremover, særlig gjennom å erstatte kullkraft i Europa, skriver Eriksen i en epost til Sysla.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Gass har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av.
Da statsbudsjettet for neste år ble lagt fram mandag, ble det kjent at Equinors Martin Linge-prosjekt sprekker med ytterligere 7,9 milliarder kroner. Totalt er overskridelsen nå på 25,7 milliarder.
Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for Safe i Equinor, ble overrasket da han fikk høre tallene mandag formiddag.
– Dette var litt voldsomt. Det begynner vel å nærme seg at vi kan bruke ordet skandale her, sier Teige.
– Spørsmålet nå er jo om dette prosjektet noen gang blir lønnsomt, legger han til.
Overtar som operatør og eier for Martin Linge
Tidligere har analysebyrået Rystad Energy anslått at prosjektet er avhengig av en oljepris på rundt 69 dollar fatet for å gå i pluss. Den siste tiden har prisen for et fat nordsjøolje ligget rundt 60 dollar.
Basert på et oppdatert ressursanslag på 370 millioner fat oljeekvivalenter justerte Rystad senere balanseprisen for Martin Linge til 56 dollar fatet. Anslaget innebærer imidlertid produserte volumer i 2020 på om lag 20 prosent av normalproduksjon i 2021-2022.
Med stadig stigende kostnader øker usikkerheten om hva prosjektet må ha i balansepris.
Mer arbeid
Bjørn Asle Teige spør seg nå hvor lurt det var å overta Martin Linge-prosjektet. Equnior la rundt 12 milliarder kroner på bordet da Martin Linge og Garantiana-prosjektet ble kjøpt i fjor.
– Man lurer jo på om dette oppkjøpet var nødvendig. Hva vil denne situasjonen føre til? Sier Teige.
Oljegigant kommer til Rosenberg
Han peker imidlertid på at det ikke bare er negativt at det blir mye ekstraarbeid. 1100 arbeidere jobber nå med å gjøre plattformen klar ute på feltet.
– Det er jo kjekt at det blir mange arbeidsplasser. Men spørsmålet er jo hva det går ut over når det brukes så mye penger på dette, sier Teige.
Rolig aksjemarked
Jon Masdal er analytiker i DnB Markets og følger Equinor tett.
– Situasjoner som denne er aldri heldige, men jeg er ikke så overrasket over at dette kom nå. Equinor har mye servicearbeid gående på prosjektet, så slike tall har ligget i kortene, sier Masdal.
– Aksjemarkedet har ikke reagert i noen retning på det som kom fram i statsbudsjettet. Men så skal det ganske mye til før det blir bevegelse der, sier analytikeren.
Krever svar
Lars Haltbrekken, som representerer SV på Stortinget, reagerer imidlertid sterkt på tallene som ble kjent mandag.
– Martin Linge-utbyggingen har nesten blitt dobbelt så dyr som forutsatt. Det vitner om total mangel på kostnadskontroll og elendig oppfølging fra olje- og energiministeren, skriver Haltbrekken i en e-post.
– Vi må nå få avklaring på om dette feltet noen ganger kommer til å bli lønnsomt og hva ministeren har tenkt å gjøre for å få de løpske kostnadene under kontroll, legger han til.
Haltbrekken sendte mandag to skriftlige spørsmål til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp), der han krever svar på hva som har skjedd med Martin Linge.
Dette er Haltbrekkens spørsmål:
Oljefeltet Martin Linge ligger an til en gigantisk kostnadssprekk for utbyggingen, en sprekk som kan bli større enn sprekken for Goliat-utbyggingen. Hvilke tiltak har ministeren iverksatt for å få kostnadene under kontroll, og hvilken oljepris er nødvendig for at Staten skal sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved Martin Linge-utbyggingen?
Vil statsråden, i lys av den gigantiske kostnadssprekken ved Martin Linge-utbyggingen, ta initiativ til en bredere gjennomgang av lønnsomheten på norsk sokkel i årene framover? En gjennomgang som også tar innover seg det faktum at verdens land skal oppnå klimaavtalen fra Paris og som dermed vil bidra til redusert verdi av den norske olje- og gass formuen.
Olje- og energidepartementet ønsket mandag ikke å si noe om Martin Linge, men henviste til operatør Equinor for kommentarer.
– Det er visjonsløst, sier SVs partileder Audun Lysbakken.
Han mener regjeringens forslag til statsbudsjett fullstendig mangler de grepene som trengs for å nå klimamålene Norge har satt seg for 2030.
Samtidig viser budsjettforslaget svart på hvitt at klimaforlikets 2020-mål ikke kommer til å bli nådd.
– Det var i dag vi skulle ha feiret at vi nådde målene fra Stortingets klimaforlik. I stedet er det parkert, konstaterer Lysbakken.
For høye utslipp
Budsjettforslaget fikk klimakritikk fra både miljøbevegelse og opposisjon da det ble lagt fram mandag.
De kritiske røstene viser spesielt til en tabell på side 89 i nasjonalbudsjettet. Der kommer det fram at de norske utslippene av klimagasser ventes å ligge på 51 millioner tonn i 2020.
Det er 3–5 millioner tonn mer enn målet fra klimaforliket, som var at norske utslipp skulle kuttes til mellom 46 og 48 millioner tonn innen 2020.
Høyres finanspolitiske talsperson Henrik Asheim innrømmer nederlaget.
– Men vi har fått til ganske mye på klima selv om vi ikke når det målet, og nå er det 2030 som gjelder, sier han.
Les også: Martin Linge-prosjektet sprekker med ytterligere åtte milliarder
Uklarhet om 2030
I budsjettforslaget anslås det videre at klimautslippene vil ligge på 45 millioner tonn i 2030.
Det er bare 12,1 prosent under 1990-nivå og milevis fra Norges offisielle mål, som er at utslippene skal kuttes med minst 40 prosent innen 2030. Blir utviklingen slik, vil Norge bli avhengig av store kvotekjøp fra utlandet for å gjøre opp for seg.
Men regjeringen mener tallene allerede er utdaterte og viser til at framskrivningene kun baserer seg på vedtatt politikk, mens for eksempel landbruksavtalen og varselet om årlig økning i CO2-avgiften er ikke tatt hensyn til.
Les også: Dette er de viktigste maritime nyhetene fra statsbudsjettet
Bekymret
Miljøbevegelsen er derimot bekymret og etterlyser svar på hvordan kuttene skal skje.
– Tida burde være over for dårlige klimabudsjetter. Det er ikke til å tro at regjeringen ikke tar dette inn over seg, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
– Dette er et budsjett som fører oss dypere inn i klimakrisen, advarer han.
Framtiden i våre hender mener regjeringen framstår nærmest som handlingslammet.
– Det er bra at regjeringen endelig vil øke CO2-avgiften, men endringen er altfor liten for at det skal utløse de klimakuttene som vi trenger for å nå klimamålene våre, sier leder Anja Bakken.
Klimakur i vente
Men viktige svar er i vente de kommende månedene. Fra regjeringens side er det blant annet opprettet en egen faggruppe som skal utrede hvilke tiltak Norge trenger for å nå 2030-målene. Dette kalles «Klimakur 2030», og gruppen skal levere sin rapport innen 15. desember.
Neste år skal Norge dessuten innrapportere oppdaterte klimamål til FN, samtidig som det er ventet at EU vil oppjustere sine mål. De fire regjeringspartiene Frp, Høyre, KrF og Venstre har signalisert at de i så fall vil slå følge med EU.
I løpet av 2020 eller 2021 skal det etter planen også tas en beslutning om hvorvidt vi skal gå videre med planene om karbonfangst og -lagring, såkalt CCS, fra norsk industri.
Lurer du på hvordan klimaendringene kommer til å påvirke norsk økonomi?
7. august startet fjerningen av den havarerte reketråleren fra Hinlopenstredet. Da hadde vraket ligget fast siden ulykken 28. desember i fjor.
Les også: – Det er mitt andre hjem. Nå lå den der, som et nediset spøkelsesskip.
I en oppdatering fra Kystverket kommer det frem at det kan bli umulig å fjerne vraket i år. Den opprinnelige planen var å vente på godt vær og tette hull i skroget, flytte vraket på en lekter og frakte det til havn.
Nå viser det seg derimot at en lengre periode med dårlig vær gjør at bergingsplanen sannsynligvis må skrotes.
På kartet under ser man hvor «Northguider» befant seg da mannskapet mistet kontroll over båten:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["8l8tc"]={},window.datawrapper["8l8tc"].embedDeltas={"100":579,"200":537,"300":495,"400":495,"500":495,"700":495,"800":495,"900":495,"1000":495},window.datawrapper["8l8tc"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-8l8tc"),window.datawrapper["8l8tc"].iframe.style.height=window.datawrapper["8l8tc"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["8l8tc"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("8l8tc"==b)window.datawrapper["8l8tc"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Vi er selvsagt svært skuffet over at den planlagte operasjonen ikke har gått som planlagt, sier Rune Bergstrøm, prosjektleder for bergingsoperasjonen hos Kystverket.
Skaden verre enn forventet
Det er uvanlig utfordrende is- og vindforhold i området som «Northguider» ligger i som ligger bak forsinkelsene.
Skaden i skroget er mye verre enn det som var forventet, og i tillegg har ikke bergingsmannskapene fått en lang nok sammenhengende periode å arbeid på.
Se video av båten tatt i september i år:
Eierne av vraket vurderer nå andre alternativer for å fjerne vraket, skriver Kystverket.
Ett av dem er å utsette fjerningen til sommeren 2020.
– Hensynet til sikkerhet for utstyr og personell har gjort at de har måtte avbryte operasjonen gjentatte ganger. Kystverket vil selvsagt følge opp pålegget vi har gitt om at vraket skal fjernes, sier Bergstrøm.
Drivstoff og olje er fjernet
28. desember i fjor mistet reketråleren «Northguider» kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land. Se video lengre nede i saken.
Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv».
Les mer om havariet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
«Northguider»-havariet
Den drøyt 50 meter lange Austevoll-båten hadde bare fisket noen timer da den braste på land litt sør for Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard, med trålene ute.
I et av verdens mest avsidesliggende og ugjestmilde områder, var 14 mann fanget om bord på et skip som tok inn vann.
I sammenstøtet med en berghylle under vann var det blitt hull i skroget ved maskinrommet.
Gradestokken viste 20 kuldegrader.
To timer etter at havarialarmen gikk, var den siste av mannskapet tatt om bord i Sysselmannens helikoptre, som rykket ut fra Longyearbyen 200 kilometer lenger sør.
Mannskapet kom fra det med lettere frostskader og noen brukne ribbein.
Havaristen er tømt for diesel. Nå starter arbeidet med å fjerne havaristen.
Siden den gang har vraket ligget på grunn, fastfrosset i et av verdens mest utilgjengelige og ugjestmilde områder.
– Sysselmannen hadde selvfølgelig helst sett at vraket ble fjernet i år, sier miljøvernsjef hos Sysselmannen, Morten Wedege.
Han er imidlertid glad for at vraket er tømt for diesel og andre forurensningskilder.
Båten ble i starten av året tømt for olje og drivstoff i en omfattende aksjon. Tre turistbåter fra Hurtigruten gikk 200 turer mellom kystvaktskipet KV Svalbard og Northguider.
Hver av de tre småbåtene hadde to tusenliterskanner stroppet fast om bord.
Les mer om hvordan de tømte havaristen for diesel her.
Mandag morgen kom regjeringens oppdatering av statsbudsjettet, dette er de viktigste nyhetene.
Den kanskje største nyheten er at Martin Linge-prosjektet sprekker med ytterligere åtte milliarder kroner.
Satsingen på grønn skipsfart økes med 100 millioner kroner, rettet mot hurtigbåter og lasteskip.
215 millioner kroner skal investeres i C02-håndtering i Norge.
Forprosjektet Ocean Space Laboratories får 55 millioner kroner. Dette skal holde til 2021 og går til bygging av forskingsbasseng, strøymingstank, energi- og konstruksjonslaboratorium og undervisningslaboratorium.
10 millioner kroner går til overvåkingsinnsatsen langs kysten, som blant annet innebærer overvåking av algeoppblomstring.
Produksjonen av råolje, kondensat og NGL (Natural Gas Liquids) ventes i 2020 å være på 123 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter.
Regjeringen ser en oljepris i 2020 på 476 kroner per fat og 474 kroner per fat i 2021. I 2019 er prisen anslått til å være 538 kroner per fat.
Norge skal halvere utslipp i innenriks skipsfart innen 2030, hør hvordan her:
Mandag offentliggjorde regjeringen neste års statsbudsjett. I dokumentet kommer det også informasjon om hvordan det går med prosjektene som er under utbygging på norsk sokkel.
Oversikten viser at skandalprosjektet Martin Linge sprekker med ytterligere 7,9 milliarder kroner. Totalt er prosjektet 25,7 milliarder kroner dyrere enn estimert i utbyggingsplanen.
I en pressemelding kommenterer Equinor den enorme kostnadssprekken.
– For Equinor er det aller viktigste at vi starter opp en sikker plattform. Martin Linge er et krevende prosjekt, og arbeidsomfanget har økt, det medfører økte kostnader og at det går noe mer tid før vi kan starte produksjon, sier Opedal.
Saken oppdateres.
