Tolv milliardar tonn gods vart i 2018 frakta over verdshava av 60.000 skip. Noreg er stor i denne næringa. Ei næring som står for rundt 2,5 prosent av klimagassutsleppa i verda, og som også må bidra for å redusera den globale oppvarminga. Store dragar, ammoniakk eller brenselceller kan vera løysinga. No er arbeidet med ein overgang frå olje i tankane i gang på Vestlandet. Ein idedugnad skal gje næringa nye og berekraftige løysingar.
– Vi har gjort dette før. Vi må byrja med å kartlegga dei viktigaste barrierane for ein miljøvenleg overgang. Vi må til dømes finna ut om hindringane for eit kilmavenleg skifte er teknologien, om det er kontraktmessige skrankar eller andre forhold som står i vegen, seier Hege Økland, direktør i næringsklyngja NCE Maritime Clean Tech.
Saman med Siv Remøy-Vangen, leiar i Maritime Bergen, har ho lagt ein plan for korleis arbeidet for meir klimavenleg skipsfart skal få fart.
Fem reiarlag som opererer i ulike segment skal sitja i ei styringsgruppe for prosjektet. Odfjell og Utkilen i Bergen og Knutsen O.A.S i Haugesund er blant desse.
– Vi har fått med to til, som vi enno ikkje kan offentleggjera, seier Remøy-Vangen.
Ny teknologi
Arbeidet skal i gang i oktober. Tanken er å kopla næringa med teknologimiljø. Alt frå forsking til industri. Målet er nye miljø- og klimavenlege løysingar. Prosjektet skal resultera i konkrete tiltak, anten ny teknologi om bord i eksisterande skip, eller nybygde skip med nye løysingar.
– Her er mykje som kan prøvast av nye drivstoff, brenselceller, store dragar eller solceller. Det viktige er at forskingsmiljø og teknologileverandørar får forslag på bordet, som næringa så kan ta stilling til, seier Økland.
Grønn skipsfart har også vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør hvordan Norge skal halvere utslipp i innenriks skipsfart her:
Utfordringane står i kø. Skip som blir bygde i dag skal kryssa verdshava i 30 år. Godsmengda i verda aukar, og det er olje som driv dagens flåte. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har eit mål om 50 prosent utsleppskutt innan 2050. Då hastar det å utvikla ny miljøvenleg teknologi.
– IMO må etter kvart skjerpa krava, og då gjeld det for norske reiarlag å vera konkurransedyktige, seier Siv Remøy-Vangen.
– For billig transport
– Det er ikkje tvil om at utfordringane er store i ei næring med svært små marginar. Transport av varer er for billig, det er eit stort problem i dag, seier Hege Økland.
Ho meiner at eigarane av last etter kvart må stilla krav til grøn transport, og samstundes vera villige til å betale meir. Då vil også rekninga etter kvart nå den einskilde forbrukar.
Les også: Slik kuttet Odfjel utslippene med 30 prosent
Siv Remøy-Vangen peikar på at konkurranseomsyn ofte har vore til hinder for samarbeid i næringa, men at eit vellykka grønt skifte krev at ein dreg lasset saman.
– Om vi får dette til, kan det også bli eit viktig konkurransefortrinn. Det er til dømes svært stor interesse for grøn skipsfartsteknologi i Asia no, seier ho.
Glad for å bli invitert
Administrerande direktør i reiarlaget Utkilen AS, Siri-Anne Mjåtvedt, er glad for at dei vart invitert inn i styringsgruppa for prosjektet.
– Mange tenkjer at vi berre er kyniske industrifolk, men slik er det ikkje. Vi vil ta vårt ansvar i miljøkampen, seier Mjåtvedt.
Ho viser til at både eigarar og leiing prioriterer det å driva så grønt som mogeleg.
– Vi er i ein svært kapitalintensiv bransje, der eit nytt skip fort kan kosta 250 millionar kroner. Då blir vegvalet viktig, og vi har ikkje råd til å ta store sjansar med eit skip som skal segla i meir enn 20 år. Det er ingen løyndom at marginane i industrien er små, seier Mjåtvedt.
Ho har tru på at eit teknologisk samarbeidi ei klyngje kan vera nyttig.
– Kva vonar du de får ut av dette prosjektet?
– Vi kan forhåpentleg finna løysingar som kan gagna næringa i framtida, men det er også klart at dette klyngjesamarbeidet vil krevja at vi set inn resursar. For oss som er vant til å driva operasjonelt frå dag til dag, så kan det vera nyttig å få høve til å heva blikket, seier Utkilen-direktøren.
Les også: Sparebanken Vest vil stille klimakrav til skipsfarten
Det er utgitt mange bøker om Alexander Kielland-ulykken. Er det noen grunn til å utgi en ny bok nå, nesten 40 år etter?
I forordet skriver forfatteren at han vil forsøke å finne svar på hvorfor det fortsatt er så mange teorier om årsaken til ulykken.
Hva skjedde ute i havet på Ekofisk i løpet av et par timer om kvelden den 27. mars 1980? Det ene av fem ben på det nedsenkbare borefartøyet «Alexander Kielland», som ble brukt som boligplattform, løsnet eller ble revet av.
Fartøyet kantret og «Alexander Kielland» gikk til bunns. Mange overlevde, men 123 mennesker mistet livet.
Det finnes fortsatt overlevende, skriver Skretting. Han mener de har viktige ting å fortelle om det som skjedde i de dramatiske minuttene. Men at de ikke ble hørt eller trodd.
Mange har aldri kunnet akseptere den offisielle årsaksforklaringen fra Granskningskommisjonen.
Skretting har hørt på hva mange av dem har å si og forteller deres historier. Store mengder arkivmateriale er blitt tilgjengelig for forfatteren.
Dette materialet har Skretting brukt godt. Det nye kildetilfanget har gjort det mulig «å sjekke påstander, utfordre etablerte sannheter og sette ulike fortolkninger opp mot hverandre.»
Så langt jeg kan se, har ikke forfatteren noen klar konklusjon, og dette er faktisk en av bokens store styrker.
Dette er en bok om hva som hendte, hvorfor det hendte, og hvordan perspektivene endret seg etter hvert som tiden gikk.
Fakta
Bok: Alexander Kielland-ulykken. Tragedien, spillet og hemmelighetene som kunne ha veltet en oljenasjon. Kagge Forlag 2019
Forfatter: Tommas Torgersen Skretting. Han er journalist og nyhetssjef i Stavanger Aftenblad, og boken er basert på journalistisk arbeid i Aftenbladet
Anmelder: Gunnar Nerheim er professor i historie ved UiS. Han har blant annet skrevet to bind av Norsk Oljehistorie (sammen med Tor Jørgen Hanisch).
Først kom ulykken og det store sjokket. Etter hvert kom konsekvensene av ulykken i fokus – for ulike aktører fra den enkelte berørte til Phillips Petroleum, rederi, forsikringsselskaper, institusjoner ansvarlig for sikkerheten på sokkelen til statsministernivået.
Fra ulykken skjedde og frem til i dag har det vært to hovedteorier om hva som var årsaken til ulykken:
Her er Granskningskommisjonens konklusjon: En utmattingssprekk i ett av de horisontale stagene i undervannskonstruksjonen hadde vokst uten å bli oppdaget.
Den 27. mars 1980 røk staget som en følge av bølgebelastninger dag ut og dag inn. Etter at staget røk, røk også beinet. Da beinet røk, mistet fartøyet stabiliteten og kantret.
Ulykken var altså et resultat av konstruksjonsfeil.
Foto: Knut Uppstad
Den andre teorien lyder slik: «Alexander Kielland» ble forhalt bort fra Edda-plattformen på grunn av at været ble stadig dårligere rundt klokken 18 den 27. mars.
Da ble det gjort en operasjonell feil. Fartøyet ble utsatt for langt større belastninger på ankrene enn tillatt.
Dette førte til at det ene beinet ble brutt av og fartøyet kantret i løpet av få minutter.
Hvis årsaken var konstruksjonsfeil, kunne ansvaret for ulykken plasseres i Frankrike – hos dem som hadde konstruert og bygd fartøyet.
Hvis det ble begått en operasjonell feil, falt ansvaret for ulykken på dem som hadde det maritime ansvaret for operasjonen der og da, og de som hadde laget og godkjent prosedyrene.
I det siste tilfellet ville ansvaret bli liggende i Norge – hos de ansatte i rederiet, hos ledelsen i rederiet, i Sjøfartsdirektoratet, Oljedirektoratet og Det Norske Veritas.
Skretting har hatt tilgang til styreprotokollene for Stavanger Drilling II AS, som var ansvarlig for driften av «Alexander Kielland».
Fortellingen han har skrevet med utgangspunkt i styreprotokollene må kunne sies å være noe av det beste i hele boken. Det samme gjelder hans gjennomgang av det franske materialet.
Etter at Phillips Petroleum og gruppen av norske forsikringsselskaper hadde varslet et stort søksmål mot de franske selskapene som designet og bygde borefartøyet, oppnevnte Tribunal de Commerce i Paris sin egen undersøkelseskommisjon i mai 1982.
Den franske kommisjonen leverte en rapport på rundt 430 sider i 1985. Den franske kommisjonen og franske domstoler kom til en annen konklusjon enn den «helnorske undersøkelseskommisjonen».
Det endte med et forlik mellom de norske saksøkerne og de franske saksøkte i 1991, etter at det ble gjort til en politisk sak.
Fremstillingen er en blanding av vitenskapelig historieskriving og journalistikk uten kilder.
Det kan virke som om Skretting ofte har ansett det som overflødig å dokumentere med noter når han bygger på intervjuer med overlevende eller journalistkolleger eller politikere.
Språklig er den omfattende bruken av historisk presens i en bok om fortiden trettende.
Enkelte kapitler ville blitt langt lettere å lese ved små endringer i rekkefølgen av momentene.
Etter hvert aksepterte jeg skrivestilen, og ble mest opptatt av forfatterens sobre gjennomgang av teorier om årsakene, drøfting av interesser og interessekonflikter på enkeltmenneskers nivå, mellom bedrifter og aktører, til konsekvenser på høyeste politiske nivå.
Det jeg leste og refleksjonene rundt det jeg hadde lest, kom til meg om natten i halvvåken tilstand.
Jeg lærte mye av denne boken som jeg vil ta med meg.
Les også:
– Ulykken på «Kielland» skjedde like etter at jeg løsnet gangbrua
– Overbelastning under den siste tauingen var årsaken til Kielland-ulykken
I løpet av de siste uken har flere oljearbeidere oppdatert profilbildet sitt på Facebook med teksten «stolt oljearbeider». Jeg er også stolt.
Bak Facebook-aksjonen står Idar Martin Herland, som er elektriker på en av Equinors plattformer. Han mener det er grunn til å stå opp for olje- og gassbransjen og alle de som jobber der. Jeg kunne ikke være mer enig.
De nærmere 200 000 som arbeider direkte eller indirekte i næringen i Norge, er mennesker som hver dag bidrar til at vi andre kan leve de livene vi lever. Det er ingen grunn til å gå på jobb og skjemmes. Det er kun én ting som gjelder: Gå på jobb og vær stolte.
Den norske velferden
På 50 år har olje og gass fra norsk sokkel gitt oss en velferd andre land bare kan drømme om. Det skyldes en ønsket politikk med bred støtte i Stortinget.
I dag kommer hver femte krone på statsbudsjettet fra olje- og gassinntektene. Det er penger som går til blant annet skoler, sykehus og veier over hele landet, samt en offensiv klimapolitikk.
Olje- og gassnæringen er også vår største distriktsnæring. Få tenker på hjemkommunen min, Hadsel i Nordland, som en typisk oljekommune. Likevel er 90 mennesker der som er knyttet til oljenæringen. De samlede inntektene fra olje- og gassnæringen til kommunen vår er 60 millioner kroner hvert år, ifølge konsulentselskapet Menon. Uten næringen kunne en altså ikke bodd der vi bor, herunder i min bygd Hennes.
Inntektene vi får fra næringen skyldes at olje og gassen vår er etterspurt. De fleste analyser viser at det vil være stort behov for de ressursene i flere tiår fremover. Vi i Norge skal bidra til å dekke litt av dette behovet, selv om vi i dag bare produserer to prosent av oljen på verdensmarkedet, og tre prosent av gassen.
Klima- og energiutfordring
Tilgangen på energi er en av flere utfordringer verden står overfor. Disse er for øvrig nedfelt i FNs bærekraftsmål; Blant annet å utrydde fattigdom, anstendig arbeid og økonomisk vekst, rimelig og ren energi til alle, samt å motvirke klimaendringene. Klima- og energiutfordringene verden står overfor er globale og henger sammen. De må derfor løses samtidig gjennom internasjonalt samarbeid.
Derfor fører Regjeringen en ambisiøs klimapolitikk både nasjonalt og internasjonalt. Vi vil melde inn et forsterket klimamål til FN i 2020. Vi vil redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 45 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Ute har vi aktivt bidratt for å få på plass et internasjonalt klimaregime med effektive energimarkeder med CO2-avgifter og kvoter. Regjeringen satser også tungt på fremtidsrettede energiløsninger, og vi satser aktivt innen CO2-håndtering – også i statsbudsjettet for 2020.
– Søk dere til petroleumsfag
Noen mener svaret på klimautfordringen er at Norge slutter å produsere olje og gass. Jeg er dypt uenig. Som tidligere ordfører vet jeg hva det ville bety for lokalsamfunnene om disse inntektene og arbeidsplassene forsvant.
I vår var vi vitne til en oppgang i antall søkere på Universitetet i Stavanger til petroleumsfag. Min oppfordring til unge i dag, er at enda flere søker seg til petroleum. Med den utdanningen kan dere videreføre den gode kompetansen, som også kan brukes på andre områder enn olje og gass, i tillegg til at dere kan bidra til å løse klimautfordringene.
Mitt mantra som olje- og energiminister er at dersom Norge skulle redusere sin produksjon av olje og gass, vil det bli erstattet av økt produksjon i andre land, mye av den fra steder med langt svakere klimaregulering og høyere utslipp enn norsk sokkel. I gjennomsnitt er utslippene fra olje og gass produsert på norsk sokkel om lag halvparten av gjennomsnittet globalt.
Gass
Gass til erstatning for kull er dessuten et raskt og kostnadseffektivt klimatiltak. Gass støtter også opp under fornybarkilder som sol og vind med sterkt varierende produksjon.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Det vi vet med sikkerhet er at å redusere vår egen produksjon av politiske hensyn vil gi drastisk lavere inntekter til velferdssamfunnet og samtidig undergrave titusenvis av lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Altså stort tap for oss som samfunn, men neppe noen gevinst for verdens klima.
Jeg er glad for at Idar Martin Herland, og alle de som jobber i petroleumsnæringen, er stolte av jobben sin. Den er viktig, både for vårt eget land og for en mer bærekraftig verden der også klimautfordringen håndteres. Kunnskapen han og andre menn og kvinner i næringen besitter er viktig for omstillingen vi er i gang med for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.
Vi har mange grunner til å være stolte over oljearbeideren – tusen hjertelig takk.
Tirsdag ble Rieber-saken anket til Høyesterett av tre sjømannsorganisasjoner på vegne av tidligere ansatte i GC Rieber.
Les mer: Sjøfolkene vil kjøre saken mot GC Rieber så langt de kan
Saken handler blant annet om hvorvidt oppsigelse av ansatte var usaklig, og om bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap, GC Rieber Crewing AS, og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et eksternt bemanningsselskap, OSM.
Mener stillingsvernet er omgått
“Ankepartene mener at Rieber-konsernet i realiteten gjennom selskapsrettslige beslutninger og organisering av arbeidsgiverfunksjonen har omgått stillingsvernet og byttet ut norske med utenlandske sjøfolk uten at lovens vernestandarder er gitt noe effektivt vern”, heter det i en melding fra den ankende part.
Les mer: Advokat: Ny dom vil gi sjøfolk dårligere stillingsvern
Ankepartene mener at sjøfolkene var ansatt i GC Rieber Shipping. Videre mener de at lagmannsretten i for liten grad har tatt utgangspunkt i at skipsarbeidersloven er en vernelov for arbeidstakere til sjøs.
Prinsippiell sak
Norsk Sjømannsforbund har tidligere uttalt at saken er prinsippiell, og at de vil ta den så langt de kan.
– Dersom denne dommen blir stående er det ikke bare et tap for våre medlemmer i GC Rieber, uttalte forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund etter dommen i lagmannsretten var klar.
Les mer: Han gir ikke opp kampen mot GC Rieber Shipping
– Det er også en prinsipiell sak som gjelder arbeidslivet både på sjø og land i hele landet. Derfor vil vi kjøre saken så langt vi kan, sa Hansen da.
Wiltershall DEA selger sine andeler Nyhamna Gasterminal og Polarled til henholdsvis Capeomega og Solveig Gas. Andelene er på 5,03 prosent i Nyhamna og 13,3 prosent i Polarled.
Wiltershall DEA skriver at salget er en del av optimaliseringen av porteføljen i kjølvannet av sammenslåingen av selskapene Wintershall og DEA i mai i år.
– Transaksjonen gjør det mulig for oss å effektivisere forretningsaktivitetene våre i Norge og fokusere på de delene av porteføljen som har høyere prioritet, sier Mario Mehren, konsernsjef i Wintershall Dea, i en pressemedling.
Vil fokusere på oppstrømsaktiviteter
Transaksjonen er i tråd med selskapets fokus på oppstrømsvirksomhet, heter det videre.
– Norge vil fortsatt spille en viktig rolle i Wintershall Deas internasjonale portefølje i årene som kommer, og denne transaksjonen er i tråd med vår strategi om å fokusere på oppstrømsaktiviteter samt våre ambisjoner om å oppnå vekstmuligheter på den norske sokkelen, sier Alv Solheim, administrerende direktør i Wintershall Dea i Norge.
– Det er ingen grunn til å skjems av å jobbe i oljeindustrien. De som jobber her må være stolte, sier Nylund i et intervju med Aftenbladet.
Konserndirektøren, som har ansvar for norsk sokkel, sier at han opplever at det er noen stemmer som er høyere enn andre, og at disse er veldig vokale i sin motstand mot oljeindustrien. Debatten er veldig forskjellig alt etter hvor i landet man kommer fra, legger han til.
Samtidig mener Nylund at det er den ofte tause majoriteten som støtter oljeindustrien.
– Disse må vi også lytte til, sier Nylund.
– Vi skal ha respekt for andre synspunkter, men noen av disse stemmene som ønsker å stenge ned oljeindustrien hadde stått seg med litt mer helhetlige løsninger.
Facebook-side
Nylund opprettet for ett år siden en offisiell Facebook-side, der han legger ut informasjon om hva Equinor holder på med og bilder fra ulike industriarrangementer han deltar på.
Han sier at han først var litt skeptisk og ventet at det ville komme mye kritikk.
– Men dette har vært mye mer positivt enn jeg hadde trodd.
Arne Sigve Nylund, konserndirektør i Equinor. Foto: Adrian B. Søgnen
– Jeg tror at synet på denne industrien hadde vært annerledes dersom Norge ikke hadde vært velsignet med den velstanden vi har i dag. Mange har glemt hvor denne velstanden kommer fra. Men vi kan ikke ta det som en selvfølge.
– Vi må ha respekt for andres synspunkter. Det gjelder for de som er kritiske til denne industrien. Men vi forventer at også våre synspunkter blir lyttet til.
Konsekvenser
– Vi har som utgangspunkt at vi prøver å se inn i mulige scenarioer for framtiden. Vi applauderer framvekst av fornybar energi som vi selv utvikler stadig mer av, og vi ser at behovet vil øke vesentlig. Samtidig er det et sprik i hva det samlede energibehovet vil være, og vi ser at det vil være behov for olje og gass i flere tiår framover.
Nylund understreker at det er i kjernen av Equinors strategi å skape verdier og samtidig redusere utslippene.
– Vårt mål er å redusere utslippene fra vår produksjon betydelig og raskt. Og samtidig investerer vi i enorme fornybarprosjekter. Det er rundt 2000 ansatte i dag hos oss med en tilknytning til fornybardelen av selskapet. Stenger vi ned oljeindustrien, vil vi ikke lenger ha tilgang til den kompetansen vi trenger i denne omstillingen. Datostempling er derfor ingen god ide.
En oljearbeider på Statfjord B. Foto: Adrian B. Søgnen
Nylund mener at de som vil stenge ned oljeindustrien heller ikke har tatt innover seg hvilke konsekvenser det vil få.
– Hvert år bidrar vår industri med over 200 milliarder kroner til AS Norge. Over 180.000 mennesker jobber i denne næringen, ikke bare i prosjekter men også i driften av installasjonene.
– Oljeindustrien er i tillegg et viktig bidrag til distriktspolitikken. Dette er fordi mange som jobber i denne næringen kan bo hvor som helst i landet. De er ikke avhengige av å være i nærheten av der jobben er, sier Nylund.
Høy aktivitet
Aktivitetsnivået er høyt, og optimismen er tilbake i oljeindustrien, forteller Nylund og viser til en bransje han mener har fantastiske muligheter til å være med å forme og løse energiutfordringene framover.
Det ser selskapet også på søkertallene til nye stillinger.
I 2019 har Equinor tatt opp 150 lærlinger for læretid på sokkel og land, og ansatt 250 fagarbeidere i faste stillinger, sier Nylund.
Antall søkere til disse stillingene og læreplassene var 4900. Det er 25 prosent høyere enn i fjor. Og i hele selskapet blir det i år ansatt til sammen over 900 personer. 500 av disse har tilknytning til Norge. Drøyt 200 av disse var nyutdannete.
Norgessjef i Equinor Arne Sigve Nylund mener folk må være stolte av å jobbe i oljeindustrien. Foto: Jon Ingemundsen
– Mange har brukt perioden der det var rolig i markedet til å videreutdanne seg. De kommer nå tilbake med et solid kompetansenivå, sier Nylund, som understreker at det i mange år framover vil være behov for ny arbeidskraft i oljeindustrien.
– Om 10 år har over halvparten av de som jobber i Equinor i dag ha gått av med pensjon. For Equinor betyr det at 10.000 av de ansatte skal erstattes. Det er fantastiske muligheter i denne bransjen, og mange ulike karrieremuligheter. Også i fornybar energi.
Oppstarten av kjempefeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen er nært forestående.
– Johan Sverdrup betyr mye for hele landet, og i en krevende tid har det gitt optimisme. Akkurat nå er det 1000 personer som jobber ute i havet for å ferdigstille feltet.
Nylund sier at det er kjekt med store prosjekter, men at vi heller ikke må glemme at det er felt som skal driftes i mange tiår framover. Disse vil også sikre arbeidsplasser.
Lofoten
Wintershall DEA-direktør Maria Moræus Hanssen sa i et intervju med Aftenposten i sommer at hun mener det ikke er nødvendig å åpne havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja opp for oljevirksomhet. Equinor, og tidligere Statoil, har vært forkjempere for å konsekvensutrede disse områdene. Nylund sier at han ikke har endret mening om det og viser til det han omtaler som en god og klok forvaltningspraksis i Norge.
– Å konkludere før vi har skaffet oss kunnskap blir feil. Dette gjelder både i Lofoten og i Barentshavet nord. Jeg tenker kunnskap og fakta må ligge i bunn, sier han.
Kostnadene på norsk sokkel må holdes nede, sier Nylund. For da blir også de mindre funnene rundt eksisterende felt også lønnsomme.
– 50 prosent av ressursene er igjen i bakken. Dette krever betydelige endringer. Vi må fortsette å redusere kostnadene, og vi må ta i bruk nye metoder, slik som digitalisering og sentre for integrerte operasjoner. Disse støtter driften i havet, og kan oppdage risiko for feil på utstyr på plattformer før de skjer, sier Nylund.
Den norske PMI-indeksen for september viser en fortsatt fallende aktivitet i industrien.
Indeksen viser innkjøpssjefene i forskjellige selskaper sine behov for varer og tjenester, og utarbeides av Norsk forbund for innkjøp og logistikk (NIMA) og DNB Markets.
Fortsatt økt aktivitet
Den samlede PMI-indeksen falt med 3,5 poeng til 50,4 poeng. En indeks over 50 indikerer at innkjøpssjefene venter vekst.
Les også: Tror oljeservice går inn i resesjon fra neste år
DNB Markets skriver i en kommentar at trenden har vært svakt nedadgående det siste året, og “indikerer at farten i norsk industri er på vei ned, men at aktiviteten fortsatt øker”. Tallet for september ble litt lavere enn den beregnede trenden skulle tilsi, skriver meglerhuset.
Lavere produksjonsindeks
Produksjonsindeksen falt med 3,5 poeng i september til 51,4. Trenden i produksjonsindeksen har vært svakt nedadgående siden desember i fjor.
Les også: Økt produksjon og vekst i sysselsetting i norsk industri
Indeksen for nye ordre falt med hele 7,5 poeng til 48,7 i september, og er dermed under grensen på 50 poeng. Både indeksen for ordre i hjemmemarkedet og eksportordrene avtok, skriver DNB Markets. Trenden i ordreindeksen har vært svakt nedadgående siden september i fjor.
Les også: Norsk industri spådde god vekst i 2019
Sysselsettingsindeksen steg på sin side med 1,7 poeng til 55,6 i september. Trenden i sysselsettingsindeksen har vært sidelengs det siste året, skriver meglerhuset.
Jarle Henriksrud (60) tar over som ny direktør for Kværner sitt verft på Stord, etter at selskapet i midten av september annonserte endringer i ledelsen.
Henriksrud tar over for Steinar Røgenes, som går over i en ny stilling i konsernet.
Les også: Kværner kjøper verftsområdet på Stord
I en pressemelding skriver Kværner at Jarle Henriksrud er ein av Kværner sine mest erfarne prosjektleiarar, og viser blant annet til at han har hatt ansvaret for store prosjekt som Gjøa og Edvard Grieg.
Les også: Kværner skal gjenvinne Gyda-plattformen
Henriksrud er for tiden prosjektleder for oppgraderingen av Njord A, som er Kværner sitt største prosjekt. Ettersom en vellykket gjennomføring av prosjektet “er svært viktig” vil Henriksrud fortsette prosjektleder for Njord A. Det er dermed ikke bestemt når han vil tiltre som verftsdirektør.
Les også: Kværner oppretter to nye satsingsområder – skal vokse 40 prosent på fire år
Henriksrud er utdannet ingeniør fra Høgskulen på Gjøvik. Han er opprinnelig fra Dokka, men har bodd på Stord siden han begynte som planlegger ved verftet i 1982, opplyser selskapet.
Fire av de 13 områdene som NVE har utpekt som godt egne for vindkraftutbygging i Norge, ligger i Vestland fylke. En gjennomgang Bergens Tidende har gjort fra høringssvarene som er kommet inn i forbindelse med forslaget, viser at de 16 berørte kommunene sier alle nei til utbygging.
Les også: Massiv motstand mot vindkraft i Norge
Også kommuner som ikke er berørt av planene, har kommet med høringssvar. Bystyret i Bergen er bekymret for den totale utnyttelsen av kyst og fjell blir så høy at den kan skade både natur og omdømme i regionen.
Fylkesmannen i Vestland foreslår at store deler av de utpekte områdene blir tatt ut av rammeplanen. Fylkesmannen vil ikke ekskludere deler av Masfjorden og Gulen, for eksempel Dalsbotnfjellet der selskapet Zephyr ønsker å bygge vindkraftverk. Fylkesmannen mener også fjellområder øst for Uskedalen i Kvinnherad og deler av Sogn og Sunnfjord er godt egnet til vindkraft.
Les også: Vindkraft-utbyggere på Frøya lot seg ikke kjøpe til å stoppe prosjektet
Også samtlige kommuner i Vest- og Aust-Agder som er berørt av vindkraftplanene til NVE, sier nei til utbygging. Blant annet mener politikerne i Kristiansand, Søgne og Sogndalen, som snart blir én kommune, at vindkraft vil være i konflikt med friluftsinteressene for folk. I stedet mener de at det bør satses mer på utvikling av havvind.
Les også: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner
Høringsfristen for hele forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land går ut tirsdag. Tirsdag morgen hadde departementet mottatt over 2.500 høringssvar.
Lønnsomheten i norsk vindkraft har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Fire av de 13 områdene som NVE har utpekt som godt egne for vindkraftutbygging i Norge, ligger i Vestland fylke. En gjennomgang Bergens Tidende har gjort fra høringssvarene som er kommet inn i forbindelse med forslaget, viser at de 16 berørte kommunene sier alle nei til utbygging.
Les også: Massiv motstand mot vindkraft i Norge
Også kommuner som ikke er berørt av planene, har kommet med høringssvar. Bystyret i Bergen er bekymret for den totale utnyttelsen av kyst og fjell blir så høy at den kan skade både natur og omdømme i regionen.
Fylkesmannen i Vestland foreslår at store deler av de utpekte områdene blir tatt ut av rammeplanen. Fylkesmannen vil ikke ekskludere deler av Masfjorden og Gulen, for eksempel Dalsbotnfjellet der selskapet Zephyr ønsker å bygge vindkraftverk. Fylkesmannen mener også fjellområder øst for Uskedalen i Kvinnherad og deler av Sogn og Sunnfjord er godt egnet til vindkraft.
Les også: Vindkraft-utbyggere på Frøya lot seg ikke kjøpe til å stoppe prosjektet
Også samtlige kommuner i Vest- og Aust-Agder som er berørt av vindkraftplanene til NVE, sier nei til utbygging. Blant annet mener politikerne i Kristiansand, Søgne og Sogndalen, som snart blir én kommune, at vindkraft vil være i konflikt med friluftsinteressene for folk. I stedet mener de at det bør satses mer på utvikling av havvind.
Les også: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner
Høringsfristen for hele forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land går ut tirsdag. Tirsdag morgen hadde departementet mottatt over 2.500 høringssvar.
Lønnsomheten i norsk vindkraft har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
