Det var ved gjennomgang og testing av utstyr i sommer at det ble oppdaget korrosjon som følge av vanninntrenging i lysarmaturer. Et omfattende opprettingsarbeid ble da satt i gang.
Nå er rundt 110 elektrikere i sving for å utbedre og skifte lysarmaturer. Totalt er det snakk om rundt 10 000 lysarmaturer på Johan Sverdrup-plattformene, minst 3000 av disse skal skiftes eller oppgraderes.
Equinor har ennå ikke funnet årsaken til korrosjonen, men selskapet forteller til Aftenbladet at det jobbes med leverandører for å få dette avklart. Korrosjonen har, ifølge Equinor, hovedsakelig blitt oppdaget på armaturhus og brakett.
Tre plattformer og broer
Informasjon om disse problemene er også sendt ut til andre Equinor-installasjoner, som har benyttet samme type lysarmaturer, for gjennomgang.
– Vi har oppdaget korrosjon på boreplattform, stigerørsplattform, prosessplattform og bro. Boligkvarteret er definert som et sted uten hydrokarboner og har ikke vært prioritert for en systematisk inspeksjon så langt, forklarer Lise Andreassen Hagir, pressekontakt i Equinor til Stavanger Aftenblad.
Hun påpeker at Petroleumstilsynet i august ble informert om korrosjonsutfordringen og at selskapet er i dialog med tilsynet mens opprettingsarbeidet foregår for å sikre integritet og sikkerhet på anlegget.
– Opprettingsarbeidet består av å demontere og inspisere alle lysarmaturer av denne typen lokalisert utendørs. De armaturene som etter inspeksjon ikke er godkjent til videre bruk, blir skiftet ut og en helt ny armatur installert. Vi er kommet rundt halvveis i arbeidet, mens det arbeidet som var planlagt utført før produksjonsstart er ferdig, fortsetter hun.
Les også: Equinor bekrefter tidligere oppstart på Johan Sverdrup-feltet
Både i Norge og Sør-Korea
Fra arbeidere som jobber med opprettingen får Aftenbladet opplyst at det er anslått arbeid fram til juletider med dette.
Nina Hol, markedsdirektør i Glamox, bekrefter til Aftenbladet at selskapet har fått en bestilling og produserer armaturer for delvis utskifting på Johan Sverdrup.
– Vi samarbeider godt med Equinor for å avdekke årsaken til utfordringene. Våre armaturer er produsert ved våre hovedfabrikker i Europa og testet og sertifisert etter gjeldende standarder, forklarer Hol.
I Europa har Glamox produksjon i Estland, Tyskland, Sverige og Norge.
Problemene med lysarmaturene er oppdaget på Johan Sverdrup-moduler som er bygget både i Norge og Sør-Korea. Boreplattform og gangbroer som er bygget i Norge og på stigerørsplattform og prosessplattform som er bygget i Sør-Korea.
– Opprettingsarbeidet knyttet til lysarmatur vil i prinsippet ikke påvirke plan for oppstart i oktober. Sikkerhet har første prioritet. Vi vil ikke starte opp produksjon før det er trygt og sikkert å gjøre det, sier Lise Andreassen Hagir i Equinor.
Equinor og Glamox skal ikke ha avklart hvem som dekker kostnadene for ekstraarbeidet, men dersom det er leveransen det er noe galt med, er det vanlig at leverandører dekker dette.
Hvordan avrunde oljealderen med stil og i tide til å nå målene i Paris-avtalen, uten at enkelte arbeidstakergrupper og regioner må bære byrden av omstillingen alene – parallelt med å legge til rette for ny verdiskaping?
Det er tema for dagens #Klimafrokost i regi av Norsk klimastiftelse.
Innledere og deltakere i samtalepanelet er:
Øystein Dørum, sjefsøkonom i NHO
Knut Anton Mork, Professor ved NTNU og tidligere sjeføkonom i Handelsbanken
Per Espen Stoknes, leder for Senter for grønn vekst ved Handelshøyskolen BI
Sveinung Rotevatn, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Venstre
Hulda Holtvedt, nasjonal talsperson i Grønn Ungdom
Jens Ulltveit-Moe, investor UMOE og styreleder i Skift – kompetansenettverk for næringslivets klimaledere
Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse
«God innsats og utrolig flaks hindret at menneskeliv gikk tapt» sto det på forsiden av Bergens Tidende onsdag 21. juni 1989.
Det sovjetiske cruiseskipet «Maxim Gorkij» hadde 575 passasjerer og et mannskap på 379 om bord da det i over 18 knop kjørte inn i drivisen rundt Svalbard.
Les også: Nå må skip ha “polarlappen”
Skipet var i ferd med å synke i det iskalde arktiske vannet, men solid redningsinnsats og godt vær var hovedårsakene til at alle kom fra havariet med livet i behold.
Siden 1989 har isen i arktiske strøk minsket såpass mye at det naturlig har blitt åpnet opp for mer aktivitet. Det førte i sin til til at den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, så behovet for et strengere regelverk både når det gjelder sikkerhet, men også for vern av sårbart miljø.
Det sovjetiske cruiseskipet «Maksim Gorkij». Faksimile: Bergens Tidende
Første januar i 2018 trådte de nye reglene i Polarkoden i kraft og vil gjelde for alle fartøy som skal seile innenfor det koden definerer som polare strøk.
I praksis betyr dette at alle skip som vil ferdes i arktiske strøk må ha nødvendig sikkerhetsutstyr og opplæring før de får lov til å seile.
– Ser økende behov for skip
Et av de norske offshorerederiene som forbereder seg på økt aktivitet i arktiske strøk er Solstad Offshore. Sammen med klasseselskapet DNV GL har de fått sertifisering på skipene «Normand Drott» og «Normand Prosper».
Les også: Her er første norske offshore- fartøy ut med «polar-lappen»
Begge har fått den såkalte «polar-lappen».
Les mer om Polarkoden i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Polarkoden
Utviklingen av bindende regler for skip som opererer i Arktis og Antarktis ble satt på IMOs agenda i 2009, etter forslag fra Danmark, Norge og USA.
Norge har ledet arbeid med Polarkoden i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).
Koden er todelt, og består av en sikkerhetsdel og en miljødel.
Polarkoden gjelder for Antarktis og Arktis. For Norge betyr dette at områdene rundt Svalbard og Bjørnøya er omfattet av koden.
Reglene håndheves av hver enkelt flaggstat.
I tillegg vil Norge kunne kontrollere andre lands skip når de ankommer norske havner (havnestatskontroll).
De nye reglene trer i kraft 1. januar 2017.
Kilde: Næringsdepartementet
– Solstad Offshore ser at det er et økende behov for fartøyer i nordområdene, sier Vessel Manager Eirik Klokkersund i Solstad Offshore da Sysla møter han på ankerskipet «Normand Drott»
«Normand Drott» til kai ved Jekteviken i Bergen. Foto: Adrian Søgnen
Rederiet har startet med sertifisering av PSV og AHTS fartøy, men skal også gjennom høsten og vinteren forberede enkelte konstruksjonsskip for operasjoner i nordområdene, ifølge Klokkersund.
Les også: Nå har Sysselmannens skip fått polar-lappen
Nå tror rederiet innsatsen vil gi mer arbeid i arktiske strøk.
– Vi håper at dette på sikt skal resultere i arbeid både i Barents- og Karahavet, sier han.
Polarkoden gjelder rundt hele Nordpolen.
Et av kravene for å bli sertifisert er godt nok overlevelsesutstyr til mannskapet. I en nødssituasjon i iskalde og spesielt værharde områder skal mannskapet kunne klare seg i miminum fem døgn på isen før hjelpen kommer.
– Utstyret til mannskapet skal tåle kulde, og de må ha mat og drikke til fem døgn. Det er også krav til batterilevetid på kommunikasjonsutstyr, i tillegg til nye prosedyrer for livredning og kommunikasjon, forteller Klokkersund.
Mannskapet har blant annet hver sin sekk med overlevelsesutstyr. Her finner man vann, mat, varme klær, solbriller og solkrem.
To av mannskapet på «Normand Drott», Christer Ulstein og Kent Valstad, viser frem sekken som mannskapet skal bruke i en evakueringssituasjon. Foto: Adrian B. Søgnen
Den nye «polar-lappen» gjelder alle skip som skal ferdes i arktiske strøk, helt fra fra gigantiske cruisebåter til supplyfartøy og fiskefartøy.
Se listen over alle de 44 norske fartøyene som har fått sertifikat nederst i saken.
Flere letebrønner og operasjoner i blant annet Barentshavet gjør det mer attraktivt for rederiene å få skipene klassifisert og godkjent for å gjøre arbeid der.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Også antallet turist- og ekspedisjonscruise har økt betraktelig i området rundt Svalbard siden 2008, viser tall fra Sysselmannen. I 2008 var det rundt 10.000 passasjerer på ekspedisjonscruise. Ti år seinere har dette tallet doblet seg.
Under følger alle de 44 skipene som har fått Polarkodesertifitkat fra Sjøfartsdirektoratet eller godkjente klasseselskaper.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
– Hvis vi ikke klarer å slukke brannen slik båten ligger nå, har vi to alternativer – å opprette en sikkerhetssone på 300 meter eller å senke fartøyet der det ligger, slik at vi får kjølt ned skipet og slokket brannen, sa stabssjef Morten Pettersen i Troms politidistrikt på en pressekonferanse onsdag kveld.
Brannmannskapene klarte tilsynelatende først å få mer og mer kontroll over brannen, før den igjen kom ut av kontroll etter å ha blusset opp.
Den russiske tråleren Bukhta Naezdnik har stått i brann i snart tolv timer mens den har ligget til, kai i Breivika havn.
– Svært uheldig
– Det er en stor ammoniakktank om bord. Hvis den eksploderer, har vi en svært uheldig situasjon, sier Pettersen.
Han legger til at det også blir vurdert å tømme ammoniakktanken, men at brannsituasjonen gjør det svært vanskelig å komme til.
Dersom politiet evakuerer alle beboerne innenfor en sikkerhetssone på 300 meter er det i første omgang snakk om 92 personer som er bostedsregistrert i dette området. I tillegg kommer personer som eksempelvis er på besøk her, konstaterer Pettersen.
Oppfordres til å holde vinduer lukket
Politiet fikk melding om brannen klokken 10.59. Folk som oppholdt seg i nærheten av tråleren, ble evakuert på grunn av røyken. Beboere i området er bedt om å holde dører og vinduer lukket.
– I løpet av aksjonen siden klokken 11 i formiddag, har vi vært ganske heldige med vindretningen. Men i løpet av natten vil den muligens snu. Så vi oppfordrer folk til å holde dører og vinduer lukket og følge med på informasjonen som kommer, sier brann- og redningssjef i Tromsø Øystein Solstad.
Tråleren hadde et mannskap på 29. Alle var ved 12.30-tiden gjort rede for.
Det har vært åpen flammer den siste timen, opplyste brannvesenet i 21.30.-tiden onsdag.
Tolv til legevakt
Ifølge politiet ble tolv personer sendt til legevakt for behandling av mulige røykskader.
– Et tosifret antall pasienter er ankommet sykehuset, opplyste Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN).
Til NRK opplyser UNN at to personer har vært inne til observasjon.
Politiet opplyser imidlertid at det ikke er meldt om personskader.
Brannen kommer av at hydraulikkolje og trålposer i baugen av tråleren skal ha tatt fyr, skriver NRK.
Tråleren «Bukhta Naezdnik» hadde et mannskap på 29. Alle var ved 12.30-tiden gjort rede for.
Folk som oppholdt seg i nærheten av tråleren, ble evakuert på grunn av røyken. Politiet fikk melding om brannen klokken 10.59. Det brant fortsatt i baugen på båten over en time etter at brannen oppsto.
– Slokkearbeidet pågår for fullt. Det er stor røykutvikling og åpne flammer. Det brenner i hydraulikkolje, tauverk og plast, sier operasjonsleder Roy Tore Meyer i Troms politidistrikt til NTB.
Røyken fra brannen driver nordover og folk i området bør lukke vinduene, er oppfordringen fra politiet.
– Et tosifret antall pasienter er ankommet sykehuset. Vi har foreløpig ikke informasjon om skadeomfang, opplyser Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN).
Politiet opplyser også at det ikke er meldt om personskader.
Hittil i år har fiskeridirektoratet mottatt mer enn 30 rapporter om totalt 280.000 lakserømninger. Mye tyder på at 2019 blir året med flest rømninger siden 2011.
Representanter fra Sjømat Norge, Sjømatbdriftene, Kystrederiene og Norsk Industri er invitert til møtet som finner sted i Oslo 4. oktober.
Fiskeriministeren mener at antallet er altfor høyt, og sier at han forventer at næringen tar tak for å nå nullvisjonsmålet.
– Vi må jobbe enda tøffere for å få ned tallet på laks som rømmer. Derfor inviterer jeg næringen til et møte for å høre hvordan vi sammen kan ta tak i dette, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding.
I 2017 fusjonerte oljeserviceselskapet Baker Hughes med General Electrics olje- og gassvirksomhet, GE Oil & Gas.
Dermed ble giganten General Electric (GE), et av verdens største selskaper, majoritetseier med 50,4 prosent av aksjene i Baker Hughes.
Allerede et år senere kom imidlertid meldingen om at GE ville selge seg ned eller ut av Baker Hughes. I en børsmelding konsernet sendte ut, kom det fram at det ville redusere sin andel i Baker Hughes i løpet av de neste to-tre årene.
Fire milliarder i Norge
Nå er prosessen i gang. Tidligere i september ble det kjent at GE reduserer sin eierandel fra 50,4 prosent til 38,4 prosent. Ifølge Reuters kan salget gi inntekter på opptil tre milliarder dollar,
Endringen innebærer også at Baker Hughes ikke lenger skal profileres som “a GE company”.
Baker Hughes har omfattende virksomhet på norsk sokkel og omsatte i fjor for om lag fire milliarder kroner i Norge. Som for mange andre oljeleverandører har imidlertid de siste årene vært tøffe. I 2016 og 2017 ble det et samlet underskudd før skatt på 1,2 milliarder kroner. Men fjoråret ble en opptur, der den negative trenden snudde. I 2018 ble det et overskudd på 85 millioner kroner før skatt
Før fusjonen med GE Oil & Gas nedbemannet selskapet kraftig i Norge.
Fornøyde ansatte
Ifølge Atle Bertelsen, hovedtillitsvalgt for Industri Energi i Baker Hughes, påvirker ikke de pågående endringene de ansattes hverdag i særlig grad.
– Dette er noe som har ligget i kortene lenge. Vi merker ikke så mye til det, sier Bertelsen.
Han var skeptisk da fusjonen var på trappene og mener med fasit i hånden at resultatet heller ikke ble det store.
– Integrasjonen mellom Baker Hughes og GE ble aldri spesielt vellykket. De fleste her er bare glade for å gå tilbake til slik det var før, sier Bertelsen.
Hør podkast om oljeleverandører som fortsatt sliter:
?
Hun har vært i Norge for Conoco Phillips før. Terri G. King begynte i selskapet i 1991. Fra 2005 til 2008 ledet hun Eldfisk-feltet – og nå vender hun altså tilbake for å bli Conoco Phillips regiondirektør for Norge (og Nord-Afrika) med hovedkontor i Tananger. King begynner 1. desember, skriver Aftenbladet.
– Hun kjenner Norge og norsk kultur godt, og har lang ledererfaring i selskapet, skriver kommunikasjonsdirektør Stig Kvendseth i Conoco Phillips i e-post til Aftenbladet.
Trond-Erik Johansen har vært regiondirektør siden 2015, da han kom hjem til Stavanger-regionen fra å ha ledet Conoco Phillips i Alaska for å ta over etter Steinar Våge. Våge reiste da til en sjefsjobb i Houston – og nå flytter Johansen etter for å overta stillingen som selskapets øverste leder for helse, miljø og sikkerhet.
– I løpet av Trond-Eriks periode som leder for Norge og Europa har sikkerhetsarbeidet og sikkerhetskulturen blitt ytterligere styrket, og fremstår i dag som et foregangsområde i Conoco Phillips. Med hele selskapet som ansvarsområde vil Trond-Erik jobbe videre med å styrke HMS-området i selskapet ytterligere, skriver Kvendseth.
Satsingsregion!
Conoco Phillips er for tiden i gang med en omfattende markering av at det er 50 år siden Ekofisk-feltet ble funnet – et funn som som førte Norge inn i oljealderen. Her er selskapet fortsatt operatør, og er i tillegg medeier i flere andre felt. Norge er én av fire satsingsregioner for Conoco Phillips:
– Conoco Phillips har et langsiktig perspektiv på aktiviteten i Norge, skriver Kvendseth.
Han viser til at Ekofisk-området utvikles videre, og at Conoco Phillips også har startet letingen etter mer olje og gass i Nordsjøen – og skal gjøre det samme i Norskehavet neste år.
Halvannet år etter at Terri G. King tok over som direktør for Storbritannia – i april i år – kom meldingen om at Conoco Phillips selger alle sine aktiviteter på britisk sokkel i Nordsjøen til Chryasor for 23 milliarder kroner (2,675 milliarder dollar).
Selge? Nei!
Det eneste Conoco Phillips beholder, er kontoret for trading i London, samt operatørskapet og eierandelen på 40 prosent i oljeterminalen Teesside nordøst i England. Styreleder og konsernsjef Ryan Lance forklarte at salget var en del av den pågående prosessen med å finpusse aktiviteten – og satse på investeringer med muligheter for lave kostnader.
– Kommer King nå til Norge for å gjøre det samme her?
– Lance fikk spørsmål om salg av Norge under kvartalspresentasjonen for investeringsanalyktikere, og han svarte med enstavelsesordet «nei», skriver Kvendseth.
Totalt rundt 2200 ansatte kommer til å miste jobben fram til 2023 sammenlignet med 2018-nivå, skriver Dagens Næringsliv.
Hvor mange som vil miste jobben i Norge, er fortsatt ikke klart, men Hydros finansdirektør Pål Kildemo varsler at både administrasjonen på Vækerø og Hydros valseverk i Holmestrand og på Karmøy kommer til å miste ansatte.
– Vi må gjennom dette for å bevare resten av arbeidsplassene, sier Hydros toppsjef Hilde Merete Aasheim.
Totaltallet på 2.200 inkluderer den varslede nedbemanningen på 735 personer ved Hydros valseverk i Tyskland og Norge.
