I fjor sommer ble det klart at Kongsberg-gruppen skulle kjøpe opp Rolls-Royce Marine for drøyt fem milliarder kroner.
I mai ble det kjent at selskapet skulle kutte 260 jobber etter oppkjøpet.
Nedbemanningen var imidlertid ikke over med det. Ifølge E24 skal selskapet kutte ytterligere minst 180 jobber. Det kom fram på selskapets kapitalmarkedsdag tirsdag.
Kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg-gruppen opplyser at selskapet håper å gjennomføre nedbemanningen i løpet av de nærmeste månedene. Han utelukker heller ikke flere nedbemanninger etter hvert.
Forsyningsskipet «World Opal», tidligere eid av til World Wide Supply, er kjøpt av fôrfrakteren Eidsvaag. Nå får skipet det nye navnet «Eidsvaag Opal» og bygges om til fôrfrakter.
Fartøyet ble i sin tid ferdigstilt ved Damen skipsverft i 2013, men var kun i jobb i ett år før det ble lagt i opplag i Ålesund.
Les også: 500 offshore-skip kan havne på «dødslisten»
Sammen med de tre andre PSV-ene «World Peridot», «World Sapphire» og «World Emerald» skulle «World Opal» på en langsiktig fireårskontrakt med Petrobras, frem til juni 2018.
Totalt hadde kontrakten en verdi på 160 millioner USD, tilsvarende 1,3 milliarder norske kroner.
Etter at samtlige skip fikk problemer da de skulle fornye sertifikatene sine i Brasil, mistet selskapet alle kontraktene. I tillegg kom oljeknekken med dårlige rater og elendig utnyttelsesgrad for hele det globale offshore-supply-markedet.
Les også: Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid
Konsekvensene ble fire år i bøyene for to av skipene, deriblant «World Opal». Fartøyet ble senere solgt til S.D. Standard Drilling i 2017.
Første gang noen bygger om en PSV til fôrfrakter
Nå ser imidlertid fremtiden til det nesten ubrukte fartøyet særdeles lysere ut for det fem år gamle fartøyet.
Ifølge daglig leder ved Eidsvaag, Vidar Eidsvaag, er dette første gang noen har bygget om en PSV til fôrfrakter.
– Vi er litt pioneerer på dette her. Det finnes eksempler på forsyningsskip som blir bygget om til nye formål, men dette har ikke jeg sett blitt gjort tidligere, forteller han til Sysla.
Prosjektet er ifølge Eidsvaag omfattende, og innebærer store endringer på midtseksjonen av skipet. De skal ta ut alt av sementtanker og sette inn fôrsiloer. Totalt skal skipet kunne laste 2800 tonn med for, 1400 i sekker og 1400 i siloer.
Etter planen skal skipet være i drift fra mai neste år.
– Betydelig billigere
Eidsvaag vil ikke si noe om hvor mye det kostet å anskaffe skipet, eller hvor mye de betaler for ombyggingen, men han er klar på at de har fått en gunstig avtale totalt sett.
– Når vi setter den totale kostnaden opp mot et nybygg så er det betydelig billigere å bygge om, sier Eidsvaag.
Når fartøyet står ferdig skal det rett i jobb for fôrprodusentene Cargill og Skretting, i et nytt samarbeid kalt Fjordfrende. Her skal «Eidsvaag Opal» transportere for langs hele norskekysten, fra Flekkefjord i sør til Kirkenes i nord.
Les også: Marginfangst i fôrfrakt
Eidsvaag har i dag 16 fartøy i drift i høysesong. Selskapet har ifølge dem selv hatt langsiktige kontrakter og stabil drift de siste årene.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Selskapet omsatte for 250 millioner kroner i 2018, som er opp fra 229 millioner året før. Eidsvaag AS endte med et resultat før skatt på rundt 14 millioner kroner, som er en nesten tredobling fra 2017.
Lønnsomheten i selskapet var i 2018 på 5,8 prosent*.
– Vi opererer i det såkalte lavmarginsegmentet, men har stabil og akseptabel drift, mener Eidsvaag.
*Lønnsomheten beregnes slik: ((Resultat før skatt + Finanskostnader) * 100) / ((Sum GE(x-1) + Sum GE(x)) / 2)
På Atlantic Hotel i Stavanger møter jeg en nederlender. Han heter Mark van Baal, og han er ganske oppskjørtet etter å ha vært i debatt med Bjørn Lomborg, dansken som blant annet er beskrevet som en av de 10 mest respekterte klimaskeptikerne.
I oljebyen Stavanger møter van Baal en del motbør.
Det er kanskje ikke så rart, for hans prosjekt, organisasjonen Follow this, har som mål å røske opp i oljeindustrien fra innsiden.
Men mer om det senere.
Protester
Søndag presenterte Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) en rapport, United in Science. Denne viser tydelig gapet mellom målene og realitetene. Den viser at over de siste årene har stigende havnivå, global oppvarming, smeltende is og utslipp av CO2 akselerert.
Fredag deltok mange millioner mennesker i klimastreik i et stort antall byer i verden. Unge mennesker krever at politikerne nå tar ansvar og setter inn tiltak som virker.
– Grønn omstilling og flyreiser til Kypros for 300 kroner? Glem det!
Men vi lever i dag i to virkeligheter. En der de unge tar til gatene. Og en annen der en rekke verdensledere har sterke bindinger til de industriene som slipper ut mest. Mange er kritiske til protestene, eller bruker klimafornektelse som et politisk instrument.
Mandag møtes rundt 60 land i New York til klimatoppmøte. Verdensledere som Tysklands statsminister Angela Merkel, Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Boris Johnson, Indias statsminister Narendra Modi og vår egen statsminister Erna Solberg kommer, men det gjør ikke Donald Trump.
FNs generalsekretær António Guterres har sagt han ønsker konkrete planer på toppmøtet, ikke taler. Men samtidig har Trump i USA fjernet eksisterende klimareguleringer og varslet at han vil trekke landet ut av Parisavtalen.
Scope 3
Her er det en engasjert nederlender kommer inn.
Van Baal startet Follow this i 2015, etter at han innså at han ikke ville få gjennomslag for ideene sine i arbeidet som journalist. Og fordi kona sa at det ikke er sexy med en mann som etterpå sier «hva var det jeg sa?».
Follow this får penger fra sponsorer og jobber for å overbevise investorer og aksjonærer til å stemme for resolusjonen de fremmer på oljeselskapenes generalforsamlinger.
FN-sjefen får ikke nye klimamål fra Norge
Resolusjonen går ut på at oljeselskapene ikke bare skal rapportere inn og ta ansvar for utslippene i produksjonsfasen. Men også utslippene som kommer fra bruken av olje- og gassprodukter. Disse står for mellom 80 og 90 prosent av utslippene. På fagspråk heter dette Scope 3.
For mens ungdommer fra hele verden tar til gatene for å prøve å tvinge politikerne til å ta grep om klimakrisen, mener van Baal at den eneste veien å gå er gjennom oljeselskapene. Fra innsiden.
– Det er oljeindustrien som er ’make or break’ for å nå målene i Parisavtalen, sier van Baal.
Det skjer
Og det skjer noe. Investorer driver med risiko. De er ikke først og fremst drevet av et sterkt engasjement for klima, men de er ikke interesserte i å putte penger i noe med for stor risiko.
Investorer og aksjonærer krever derfor i økende grad at oljeselskapene er åpne om hva de slipper ut. Klimaendringer har blitt en stor risiko. Ødeleggelsene som kan komme dersom klimaendringene virkelig skyter fart og oppvarmingen blir på over 2 grader, kan komme til å koste mye mer enn tiltakene.
Van Baal vil ikke nødvendigvis at investorene skal trekke pengene sine ut av oljeselskapene. Han vil at de skal kjøpe seg inn og kreve endring, slik at styre og ledelse ikke har noe annet valg enn å sette fart på omstillingen. Og bruke kompetansen i selskapene til dette.
Hør podkast om hvordan klimaendringene kan påvirke norsk økonomi:
Selskaper snur
Og det har siden 2017 vært bevegelse. I 2018 klarte Follow this gjennom investorer å presse fram endringer hos Shell. Resolusjonen fikk støtte fra 6,3 prosent av aksjonærene.
Selskapet endret i etterkant målene sine, og skal nå kutte utslippene også fra olje- og gassproduktene, som diesel og bensin. I 2018 var Shells direkte utslipp på 95 millioner tonn CO2-ekvivalenter. De indirekte utslippene var derimot på 599 millioner tonn.
Også i BP går det rykter om at det er endringer på vei, etter at resolusjonen fikk støtte fra 8,4 prosent av investorene.
Van Baal var til stede på Equinors generalforsamling i mai. Resolusjonen fikk støtte fra 12 prosent av de uavhengige aksjonærene, inkludert kommunenes pensjonsselskap, KLP. Equinor har ikke ennå sagt noe om at de har planer om å inkludere alle utslippene i sine mål.
Avhengig av økonomisk støtte, vil van Baal ta resolusjonen sin med også til andre oljeselskaper. Han tror at oljeselskapene, hvis de ikke blir tvunget til endring, til slutt vil gå konkurs. Men ikke før om 30 år, og da er det for sent å begynne med tiltak.
Endret bilde
Scope 3 er elefanten i rommet, sier van Baal. Det alle oljesjefer er redde for.
Det er jo kanskje ikke så rart når de risikerer å få ansvar for alle utslippene, ikke bare rundt 5 prosent. Da vil de ikke kunne sminke på tallene.
Kan norsk oljeindustri, hvis de må ta med utslippene fra alle oljeproduktene, fremdeles skryte av at utslippene er de laveste i verden? Neppe.
Oljeselskapene snakker fint om omstilling, men i Equinor bruker de fremdeles bare rundt 5 prosent av investeringene på fornybarprosjekter. Og målet er mellom 15 og 20 prosent i 2030, hvis det er lønnsomt.
Sjansen for at det skjer noe stort på det globale politiske plan er heller liten, til tross for stort engasjement fra ungdom. Da er det investorene kommer inn, for er det noe det er lett å forstå for en som driver butikk er det penger.
Å tvinge oljeselskapene til endring fra innsiden kan derfor være det som skal til for å kutte utslippene.
Et stort anlegg bestående av 60 til 80 vindturbiner i havet utenfor innseilingen til New York skal gi strøm til en halv million husholdninger i New York. Norske Equinor regner med at hele prosjektet kalt «Emipre Wind» skal stå klart i 2024 og vil få en prislapp på 27 milliarder kroner, skriver Aftenposten.
President Donald Trump har på sin side vært tydelig på at han er motstander av vindkraft. Nylig sa han at hus nærmere enn tre kilometer fra en vindmølle praktisk talt er verdiløst, og i april sa han om vindturbiner at «de sier lyden forårsaker kreft». Et annet vindkraftprosjekt utenfor kysten av Massachusetts er blitt kraftig forsinket på grunn av nye krav om utredninger for miljøkonsekvens. Equinors søknad skal behandles av Bureau of Ocean Energy Management som ligger under USAs innenriksdepartement. Dette departementet styres av tidligere oljelobbyist David Bernhardt, skriver avisen.
– Fornybar energi er noe som drives fram av de enkelte statene, og New York har vært veldig tydelig på hva de ønsker å gjøre, sier Equinor-sjef Eldar Sætre som er trygg på prosjektet.
Havbunnen som vindturbinen skal stå på, leies av den føderale regjeringen, og kontrakten om levering av strømmen er allerede signert.
Årene etter oljekrisen har vært tøffe for oljeleverandøren Altus Intervention med hovedkontor på Forus. Selskapet utfører vedlikehold av olje- og gassbrønner.
De siste tre årene er det bokført et underskudd før skatt på 1,7 milliarder kroner i konsernet. I fjor var underskuddet på 296 millioner kroner før skatt. Store avskrivinger og nedskrivinger av verdien på selskapets eiendeler er en viktig årsak.
– Det er ikke hyggelig med slike tall. Aktiviteten er tilbake på et høyt nivå, men vi holdes tilbake av lave priser, spesielt hjemme i Norge. Ute i verden er prisene bedre, sier konsernsjef Åge Landro til Sysla.
Investerer for framtiden
Altus Intervention, som har kontorer i ti land, er ikke alene om det. For selv om det går bedre for de fleste etter oljekrisen, sliter mange leverandører fortsatt med lave priser og overskudd.
– På norsk sokkel var oljeselskapene gode med timingen og tøffe under reforhandlingene av kontrakter. Disse avtalene preger oss fortsatt, sier Landro.
– Samtidig skal det sies at vi har hatt en plan om å investere tungt i utstyr og teknologi. Sånn sett har vi levert i henhold til den finansielle planen de siste årene. Dette skal ta oss til hyggeligere regnskapstall litt fram i tid, legger han til.
Tålmodig eier
Sysla har tidligere skrevet at Altus Intervention investerte en halv milliard kroner i ny teknologi i de vanskeligste årene under krisen. Tålmodige eiere i det svenske oppkjøpsfondet EQT har fått æren for at det var mulig.
– EQT investerer langsiktig i selskapene vi eier. Det gjør at vi også står ved dem i krevende tider. Vi kommer til å fortsette å investere i virksomheten. Vi ønsker ikke bare å skape et ledende selskap i Nordsjøen, men globalt.
Stikkordene er teknologi og digitalisering, sa EQT-partner Anders Misund i fjor.
Altus og Qinterra slår seg sammen
Konsernsjefen mener selskapet nå får betalt for satsingen.
– Det er stor usikkerhet knyttet til å bruke mye penger på ny teknologi. Nå har imidlertid teknologien kommet ut i markedet, og vi ser at den fungerer godt. Det gjør meg veldig optimistisk, sier Landro.
Konsernets omsetning økte i fjor med 17 prosent, fra 1,56 til 1,83 milliarder kroner.
– I dag er utfordringen vår at etterspørselen overskrider det vi kan levere. Fortsetter det slik, har vi kontroll på veksten framover. Egentlig ser det bedre ut enn på lenge, sier Landro.
Mer minus
I år kommer inntektene til å passere to milliarder kroner. Milepælen nås ett år tidligere enn planlagt, tidligere har nemlig Landro uttalt at det først ville skje i 2020. På bunnlinjen blir det likevel trolig et nytt år med røde tall.
– Resultatet vil nok fortsatt være negativt i år, men neste år kommer vi til å nærme oss null, sier Landro.
Oljeleverandører
Under og etter oljekrisen har varige kutt av kostnader vært mantraet for oljeselskapene. Landro mener det er en av nøklene for framtidig suksess for Altus Intervention.
– Kundene har blitt mer opptatt av kostnader i det langsiktige bildet og leter etter effektive løsninger. Brønnoperasjoner har tradisjonelt vært svært kostbart arbeid, men vår teknologi bidrar til at det kan gjøres langt rimeligere, mener Landro.
Hør podkast om oljeleverandører som fortsatt sliter:
?
– De norske klimamålene skal oppdateres og forsterkes i 2020, sa Solberg da hun møtte norsk presse i forkant av mandagens toppmøte.
Det er FNs generalsekretær António Guterres som er vert for samlingen. Han har bedt politiske ledere om å komme dit med skjerpede klimamål og konkrete planer for hvordan utslippskuttene skal skje.
I sin tale under åpningen av toppmøte understreket Guterres behovet for raske tiltak for å bekjempe klimaendringene.
– Hvis vi ikke raskt endrer vår levemåte, så setter vi selve livet på spill, sa han.
Men verken Norge eller EU er kommet i mål med diskusjoner om nye klimamål før toppmøtet i New York.
Antiklimaks
Klimatoppmøtet står dermed i fare for å bli et antiklimaks for de mange ungdommene i Europa som har skolestreiket for klimaet det siste året.
I dag har EU og Norge likelydende mål om å kutte klimautslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Den norske regjeringens ønske er at EU skal skjerpe dette målet til 55 prosent. Gjør EU det, vil Norge følge opp med et tilsvarende løfte. Men noen endelig avklaring kan ikke ventes før i 2020.
Solberg gjør det likevel klart at en stor økonomisk omstilling er i vente.
– Det må bli dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlig, sier statsministeren.
Ifølge henne er det bare naturlig at ungdom nå krever handling.
– Neste generasjoner får helt andre rammebetingelser enn oss. Flere må innse alvoret.
Trump dukket opp
Verdensledere som Tysklands statsminister Angela Merkel, Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Boris Johnson og Indias statsminister Narendra Modi er alle på plass på klimatoppmøtet.
De fikk høre den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (16) rette harde anklager mot dem under åpningen av møtet.
– Vi er ved begynnelsen av en masseutryddelse, og alt dere kan snakke om er penger og eventyr om evig økonomisk vekst. Hvordan våger dere! sa Tunberg, som hadde tårer i øynene mens hun talte.
Ifølge FN har i alt 66 land nå forpliktet seg til netto nullutslipp innen 2050.
Men mer enn halvparten av FNs medlemsland mangler på toppmøtet, og USAs president Donald Trump hadde på forhånd meldt avbud.
Trump ble likevel observert på toppmøtet, hvor han oppholdt seg noen få minutter og klappet etter noen av talene.
«Ikke unaturlig»
Mens andre industriland diskuterer en skjerping av klimamålene, har Trump fjernet eksisterende klimareguleringer i USA og varslet at han vil trekke landet ut av Parisavtalen fra 2015.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tror ikke det vil komme noe nytt fra Trump på klimafronten når han taler for FNs hovedforsamling tirsdag.
– Jeg vil bli overrasket hvis det kommer noe offensivt derfra, sier Elvestuen til NTB.
Hjemme i Norge gir miljøbevegelsen uttrykk for skuffelse over mangelen på nye løfter fra norsk side i New York.
– Regjeringen har på ingen måte levert i kampen mot klimakrisen, men er det ett sted det kunne blitt gjort, er det jo i et klimatoppmøte, sier Frode Pleym, leder for Greenpeace Norge.
– Norge som mangeårig oljenasjon har tjent mye på å fyre opp under klimakrisen, og derfor må vi også ta et ansvar for å bekjempe den, sier han.
– Vi er evig tannkemlig for den innsatsen mannskapet vårt har lagt ned i alle disse årene, og det er veldig synd at vi ikke lyktes med å forlenge kontrakten med Equinor, sier administrerande direktør i Island Offshore, Tommy Walaunet.
Island Frontier er inne i sin siste måned som brønnintervensjonsfartøy for Equinor på norsk sokkel, går det fram av en pressemelding som rederiet sendte ut mandag ettermiddag. Båten er uten arbeid fra 17. oktober i år. Hvor mange ansatte som mister jobben er ennå ikke avklart, men det er klart at det vil bli oppsigelser. Drøftinger med tillitsvalgte er allerede gjennomført.
81 personer på skipet
Totalt sett jobber 81 personer på fartøyet over tre ulike skift, etter 2-4 ordningen. De jobber under Flyteriggavtalen, opplyser Walaunet.
– Dessverre ser vi ikke en annen utvei enn å legge fartøyet i opplag og iverksette bemanningsreduksjonar. Vi synes det er forferdeleg trist å måtte la kompetente tilsette og gode kollegaer gå, men dagens situasjon er dessverre ikke forbigående og gir derfor ikke grunnlag for permitteringar på Island Frontier. Oppsigelser er dessverre eneste alternativ. Det er et paradoks at dette skjer nå som markdet generelt er i bedring, sier Walaunet i pressemeldingen.
Fartøyet som markerte starten for Island Offshore som rederi, har vært på kontrakt for Equinor sidan 2006. Etter tretten år med god og effektiv drift er det altså slutt.
Ser arbeid utenfor Norge
Walaunet sier til Sysla at de nå går inn i vintersesongen, som pleier å være krevende, og at det dermed kan ta tid før de får landet en ny kontrakt.
– Vi forbereder oss på at det kan gå frem til våren før vi vet noe mer, sier han.
Han understreker at Island Frontier er et spesialfartøy som er utrustet for brønnintervensjon, og at det beste hadde vært om de kunne fortsatt med denne type arbeid.
– Vi ønsker i utgangspunktet å bruke fartøyet til dette, men dette markedet i Norge er begrenset. Men vi ser muligheter utenfor norsk sokkel, sier han.
Selskapet ser også på muligheten for å gjøre annet type arbeid på norsk sokkel. Hvis fartøyet skal brukes til andre formål enn brønnintervensjon må selskapet imidlertid gjøre ikke ubetydelige investeringer i skipet, sier Walaunet.
– Det beste alternativet, bortsett fra å få mer arbeid på norsk sokkel selvsagt, er nok om skipet ble sysselsatt i lignende operasjoner internasjonalt, sier Walaunet til Sysla.
Vil flagge ut til NIS
Nå skal båten flagges om til det internasjonale NIS-registeret. De ansatte ombord vil da gå på internasjonale tariffavtaler.
– Vi har fortsatt sterk tro for at vi skal skaffe arbeid til Island Frontier, men det kan bli utenfor norsk sokkel, og da utenfor Flyteriggavtalen, sier han.
Les også: Island Offshore-ansatte går likevel over til ny arbeidsgive
Et stort C02-fangst-prosjekt, kalt Northern Lights, er under utvikling, nå har Equinor fått samtykke til å bore en letebrønn til prosjektet.
Det melder Petroleumstilsynet mandag.
Brønnen, 31/5-7, tilhører en utnyttingsløyve E001 som Equinor er operatør over. Hele arealet på feltet skal brukes til injeksjon og lagring av C02. Eon, som brønnen kalles, ligger vest for Trollfeltet i Nordsjøen.
Brønnen ligger 307 meter under havet, og boringen er forventet å begynne i midten av oktober og boringen skal ha en varighet på 79 dager.
Det er den North Atlantic-eide riggen, West Hercules, som skal brukes i operasjonen.
Les også: Her får vi eit globalt miljøfyrtårn
Skal teste bergrunnen
Hovedoppgaven til letebrønnene er å undersøke om berggrunnen kan brukes til å injisere og lagre Co2 i.
Northern Light er et samarbeidsprosjekt mellom oljeselskapene Equinor, Shell og Total. Fangst av C02 på ulike anlegg skal transporteres til Kollsnes utenfor Bergen, hvor det skal transporteres gjennom rør ned til havbunnen.
Kostnaden tilknyttet Northern Lights er estimert til 14 milliarder dollar, og letebrønnene er bare starten på det som kommer til å bli et viktig prosjekt fremover.
– Dette er ein viktig milepæl. Prosjektet vil setja Øygarden på kartet som globalt klimafyrtårn, sa ordførar Børge Haugetun til BT tidligere i måneden.
Les også: Varsler storsatsing på hydrogenproduksjon på Kollsnes
Lurer du på hvordan C02-fangst fungerer?
Podcast link
Da riggselskapet Saipem innførte en såkalt «clean shave policy» i forbindelse med et boreoppdrag for riggen Scarabeo 8, gikk det ikke helt glatt for seg, skriver Aftenbladet.
For Kjell Henning Eriksen, som har jobbet i selskapet siden 1990, nektet å føye seg. Han ville ikke barbere seg før en utreise til riggen i oktober i fjor.
Tiltaket ble innført fordi borejobben betydde fare for å bli utsatt for hydrogensulfid – H?S – en potensielt livstruende gass. Saipem bestemte at alle på riggen skulle bruke tettsittende gassmaske, og altså være glattbarbert.
Ingen rettssak
Selv har riggarbeideren vist til at det finnes utstyr som kan brukes også med skjegg og gi tilfredsstillende beskyttelse. Eriksen har tidligere uttalt til Aftenbladet at arbeidsgiveren må tilpasse utstyret til ham.
– Alle som reiser offshore har en helseattest, og min er godkjent. Det har aldri vært noe krav i min kontrakt eller mitt ansettelsesforhold at jeg ikke skal ha skjegg. Dermed mener jeg oppsigelsen er ugyldig. Det er tøft å kjøre en slik prosess mot et selskap man har jobbet i nesten 30 år, men det handler om prinsipp, sa Eriksen til Aftenbladet.
Med hjelp fra Industri Energi krevde Eriksen oppsigelsen kjent ugyldig, og rettssaken skulle egentlig startet onsdag denne uka. Eriksen fikk nylig støtte i lagmannsretten for sitt krav om å få jobbe i oppsigelsestiden.
Kjell Henning Eriksen fikk ikke reise offshore mer. Årsak: Han nektet å barbere seg.
Ikke lenger ansatt
Nå blir det likevel ikke noe av rettssaken for 66-åringen. Etter hva Aftenbladet kjenner til, innebærer forliket at hydraulikkingeniøren ikke lenger er ansatt i Saipem, mot en økonomisk kompensasjon.
– Jeg kan ikke kommentere hva som ligger i forliket. Generelt kan jeg si at slike løsninger ofte vil medføre at ansatte kjøpes fri, sier Industri Energi-advokat Eyvind Mossige til Aftenbladet.
Han viser til at klienten er glad han er ferdig med saken og fornøyd den har funnet sin løsning etter forliksforhandlinger. Forliket ble inngått torsdag.
Saipems advokat i saken, Thomas Aasberg Rasmussen fra Norges Rederiforbund, bekrefter at forlik er inngått og at «begge parter er fornøyd».
Les også:
Denne riggen skal nå bore for Okea
500 offshore-skip kan havne på «dødslisten»
I juni søkte oljeselskapet Okea godkjenning av Petroleumstilsynet til å til å to letebrønner ,6407/9-11 Infill Ø and 6407/9-12 Skumnisse, dette har de nå fått.
Det er den Odfjell Drilling-eide riggen, «Deepsea Nordkapp», som Okea skal bruke.
Drillingen skal starte i oktober, melder Okea i en børsmelding mandag.
– Økende aktivitet på Draugen-feltet er viktig for Okeas strategi, sier administrerende direktøt, Erik Haugane, i børsmeldingen.
Infill Ø og Skumnisse, som brønnene heter, er på 243 meters dyp henholdsvis 78 og 75 kilometer fra Frøya, som er nærmeste fastland.
Boringen vil ha en cirka varighet på 28 dager, og kartleggingen av letebrønnene vil vise hvor mye olje som befinner seg der.
