Statsminister Erna Solberg (H) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) hadde masse penger med seg, 700 millioner kroner, da de kom til Stavanger fredag.
– Dette gjør vi for å sørge for at vi klarer å gjennomføre det grønne skiftet, samtidig som vi har et høyt fokus på næringsutvikling, sa Erna Solberg da hun kunne sprette «gaven» til Siri M. Kalvig og de andre ansatte i Nysnø.
700 millioner kroner er et betydelig beløp, og fondet får doblet investeringskapitalen sin til vel 1,4 milliarder kroner. Samtidig viser det seg at dette er en normal bevilgning over statsbudsjettet, og ikke en såkalt «under streken-bevilgning», skriver Aftenbladet.
En begeistret gjeng klapper for 700 millioner nye kroner til Nysnø. Fra venstre Jan Erik Søndeland (V), Jon Peter Hernes (H), Islin Nybø (V), Erna Solberg (H) og administrerende direktør Siri M. Kalvig i Nysnø. Foto: Jon Ingemundsen
Seier forsvant
Dette sa stortingsrepresentant Terje Breivik i Venstre til Aftenbladet 18. januar i år:
– Nå har endelig siste bit for Nysnø kommet på plass. Vi har fått fullt gjennomslag for prinsippet om å kapitalisere opp Nysnø med investeringsmidler med såkalte “under-streken-midler” i statsbudsjettet. Dermed blir det formuesplassering på lik linje med Oljefondet.
Siri M. Kalvig sa dette: «Signalene er jo helt tydelige. Vi skal finansieres på en ny måte, og jeg håper at vi slipper å konkurrere med alle slags gode tiltak i statsbudsjettet. Utrolig bra!»
Men på spørsmål fra Aftenbladet svarer nå statsministeren dette:
– Vi har ikke endret mandatet nå. 35 prosent av bevilgningen til Nysnø går over statsbudsjettet på vanlig måte. Vi ønsker å se resultater over litt tid før vi eventuelt endrer denne praksisen. Vi tror nemlig at noen av investeringene som fondet gjør, vil kunne gå med tap, og da er det riktig, synes vi, å gjøre tapsavsetninger på normal måte i statsbudsjettet.
Penger «under streken» konkurrerer ikke med andre gode formål i budsjettet.
Nybø avviser
Iselin Nybø avviser at Venstre dermed at tapt en sak internt i regjeringen.
– Det viktige nå er at Nysnø får en enorm sum med penger som gjør at de får en voldsom kraft til å gjennomføre grønne investeringer, sier hun til Aftenbladet.
Hun er enig i at det er fornuftig å avvente hvordan investeringene til Nysnø utvikler seg.
– Så får vi komme tilbake til finansieringsformen neste år. Jeg utelukker ikke at vi da har gjort endringer, sier Nybø.
Statsråd Iselin Nybø (V) har nettopp hilst på statsminister Erna Solberg (H) som her hilser på Siri M. Kalvig i Nysnø. Foto: Jon Ingemundsen
Leste feil
Statsministeren snublet i tallene og erklærte først at Nysnø skulle få 100 millioner kroner mer – ingen i rommet ble veldig imponert – men så ble feilen rettet opp og tallet 700 millioner kroner kom på plass.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Islin Nybø (V) fulgte opp.
– Dere tror kanskje at jeg skal være beskjeden siden statsministeren er her i dag, men det har jeg ikke tenkt å være, for dette har vært en veldig viktig sak for Venstre, sa Nybø etter at hun hadde fått de frammøtte til å klappe for alle pengene som nå bevilges.
Hun sa at klimabrølet som ble gjennomført fredag ettermiddag høres så godt at regjeringen har gitt disse pengene til Nysnø.
– Klimakampen er vårt tid største utfordring og de klimavennlige investeringene som Nysnø gjennomfører er et viktig bidrag, sa Nybø.
Forfjamset
– Jeg er fortsatt forfjamset, for dette kom veldig veldig brått på, sa administrerende direktør Siri M. Kalvig i Nysnø, som først på torsdag fikk en telefon fra statsministerens kontor om at Solberg ville komme på visitt dagen etter.
– Dette gir oss enda mer muskler til å bidra til det grønne skiftet, og mulighetene er fantastiske i Norge til å bygge klimavennlige og framtidsrettede selskaper.
– I dag har dere investert vel 250 millioner kroner. Det betyr at mesteparten av pengene deres fortsatt står i banken. Hvordan skal dere klare å investere så mye som 1,4 milliarder kroner i løpet av 2020?
– Det er ikke meningen at vi skal investere alt på ett år. Det viktigste nå er at vi får en så mye sterkere investeringsbase. Det gir oss større slagkraft i forhandlinger, det gjør oss enda mer attraktive og det gir sikre rammebetingelser, sier Kalvig.
Nysnø har nettopp ansatt to nye medarbeidere, og er nå oppe i ni ansatte.
– Planen er at vi skal ansette flere etterhvert, sier Kalvig.
Øker stadig
Sist Nysnø ble tilført mer penger var da revidert statsbudsjett ble lagt fram i mai. Regjeringen plusset da på med 100 millioner kroner, slik at fondet totalt har fått 500 millioner kroner i 2019.
I juni kom nyheten om at Nysnø investerer 80 millioner kroner i selskapet Norsun. Dette er den fjerde investeringen til fondet, etter at det tidligere har gått inn i soleenergiselskapet Otovo og teknologiselskapet eSmart Systems, samt Disruptive Technologies som produserer små, trådløse sensorer med mange bruksområder. Nysnø har også investert 45 millioner kroner i investeringsfondet Sarsia Seed Fund II.
Ved utgangen av mars hadde Nysnø 522 millioner kroner i banken. Selskapet hadde i tillegg investert totalt 105 millioner kroner i tre selskaper. Nå er totale investeringer på 250 millioner kroner i fem selskaper.
Oljeservicegiganten Halliburton hadde et svakt økonomisk år i Norge i 2018.
Til tross for at inntektene økte med 15 prosent til 5,5 milliarder kroner, endte driftsresultatet på minus 517 millioner kroner. På bunnlinjen ble det et underskudd før skatt på 772 millioner. Året før var tilsvarende tall 147 millioner i pluss.
“Gjennom 2018 var markedsforholdene vanskelige for Halliburton. Aktiviteten gikk imidlertid fra veldig lave nivåer i første kvartal og ble gradvis bedre utover året,” skriver Halliburton i årsrapporten for sin norske virksomhet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljeservicegigant med hovedkontor i Houston i USA.
Notert på New York-børsen.
Leverer teknologi og tjenester innen boring, brønn og reservoar på norsk sokkel.
Norsk hovedkontor i Tananger i Sola kommune.
Også kontorer i Bergen, Mongstad, Fjell, Florø, Kristiansund og Stjørdal.
Om lag 2050 fast ansatte i Norge.
Tøff krise
Selskapet har fått en rekke konkrete spørsmål om regnskapet, men har valgt å ikke besvare disse. Kommunikasjonsavdelingen gir imidlertid denne generelle kommentaren:
– Nordsjøen er en viktig region for Halliburton, og vi ser fram til å mobilisere for økt aktivitet i området,” skriver selskapet i en e-post til Sysla.
Som mange andre leverandørbedrifter ble Halliburton hardt rammet av oljekrisen. 850 medarbeidere måtte gå. Fra 2014 til 2016 falt inntektene med 1,5 milliarder kroner.
De siste årene har omsetningen vokst igjen, men i fjor ble det altså et betydelig underskudd. Det skyldtes hovedsakelig at kostnadene økte mer enn inntektene. De samlede kostnadene var i fjor 5,97 milliarder kroner, mot 4,68 milliarder året før.
Hør podkast om oljeleverandører som fortsatt sliter:
?
500 nye medarbeidere
Knut Nesland er hovedtillitsvalgt for Industri Energi i Halliburton. Han er ikke spesielt bekymret for de røde tallene.
– Oljekrisen ga noen svært tøffe år fra 2014 til 2017, men deretter snudde det veldig. Vi har vunnet store kontrakter og ansatte i fjor 500 nye medarbeidere. Det er også investert mye penger i nytt utstyr. Det koster å vokse, og det er årsaken til de negative resultatene, sier Nesland, som også sitter i bedriftens styre.
Han mener utsiktene er lysere for de neste årene.
– Det ser veldig bra ut for oss. Vi er nesten tilbake til størrelsen vi hadde før krisen, sier Nesland, som likevel ikke legger skjul på at det er en utfordring at kontraktene er dårligere enn tidligere.
Lavere priser
Til tross for at situasjonen bedret seg gradvis utover i 2018, en trend som ifølge årsrapporten har fortsatt i første halvdel av 2019, er Halliburton tydelige på at det fortsatt finnes store utfordringer for selskapet.
“Det er betydelig prispress i markedet. Utfordringene er mange, og framtiden vil påvirkes av intern effektivitet mens vi søker å finne bedre og mer kostnadseffektive løsninger for våre produkter og tjenester,” skriver selskapet i rapporten.
Bildet er likt for mange leverandører i oljebransjen: Selv om aktivitetene i næringen er høyere, sliter mange med å tjene nok penger. Det skyldes at prisene kundene betaler, er lavere enn før krisen.
Ekstraskatt
De siste årene har skattemyndighetene og Halliburton hatt gående en uenighet om selskapets skatteregning. Ifølge årsrapporten kom myndighetene tidligere i år med et vedtak om at Halliburton betalte for lite i perioden 2005 til 2012.
Selskapet fikk en ekstra skatteregning på 120 millioner kroner, som er bokført i 2018-regnskapet.
Halliburton har ikke svart på spørsmål om skattekonflikten, men skriver i årsrapporten at beslutningen vil bli anket. Skatteetaten ønsker heller ikke å kommentere forhold rundt konkrete selskaper.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_6564', '100238394S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Statsminister Erna Solberg (H) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) hadde masse penger med seg da de kom til Stavanger fredag.
– En stor og gledelig overraskelse, sier Nysnø-sjef Siri Kalvig til Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nysnø klimainvesteringer AS
Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et nytt 100 prosent statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette.
Hovedkontor ligger i Stavanger og ledes av Siri Margrethe Kalvig. Det er sju ansatte, men flere skal ansettes.
Investeringskapitalen skal over tid vokse til ca 20 milliarder kroner.
Nysnø skal både sørge for reduserte klimagassutslipp og over tid gi positiv avkastning til statskassen.
Øker stadig
Sist Nysnø ble tilført mer penger var da revidert statsbudsjett ble lagt fram i mai. Regjeringen plusset da på med 100 millioner kroner, slik at fondet totalt har fått 500 millioner kroner i 2019.
I juni kom nyheten om at Nysnø investerer 80 millioner kroner i selskapet Norsun. Dette er den fjerde investeringen til fondet, etter at det tidligere har gått inn i soleenergiselskapet Otovo og teknologiselskapet eSmart Systems, samt bergensbaserte Disruptive Technologies som produserer små, trådløse sensorer med mange bruksområder.
Ved utgangen av mars hadde Nysnø 522 millioner kroner i banken. Selskapet hadde da investert totalt 105 millioner kroner i tre selskaper. Nå er totale investeringer på vel 200 millioner kroner i fem selskaper.
Aftenbladet har omtalt finansieringen av Nysnø flere ganger tidligere. Venstre jublet da det ved årsskiftet ble klart at Nysnø skal tilføres statlige midler uten å konkurrere med alle andre gode formål som helse og skole.
Harald T. Nesvik, som styrer Næringsdepartementets fiskerisaker, betegnes i dag som fiskeriminister.
Fiskeri- og sjømatministerens ansvar omfatter blant annet fiskeri- og havbruksforvaltning, sjømattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd og rammebetingelser for sjømathandel.
– Fra dag én har jeg understreket at jeg ikke bare er fiskeriminister, men også sjømatminister. Jeg er glad for at tittelen nå er offisiell, fordi den gjenspeiler at sjømatnæringen er mer enn fiskeri, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.
Nesvik ble utnevnt til statsråd i august 2018.
Norge eksporterer sjømat til 150 land. I 2018 eksporterte Norge sjømat for 99 milliarder kroner. Det tilsvarer 37 millioner måltider hver dag, hele året.
Equinor og Lundin har fullført begge deler av transaksjonen, som ble kunngjort 7. juli i år.
Dette skjer etter at alle transaksjonsvilkår er oppfylt, inkludert godkjenning av myndigheter og reguleringsorgan, skriver Equinor i en pressemelding fredag.
Oljeselskapet Equinor har solgt en aksjepost på 16 prosent i svenske Lundin Petroleum. I retur har Equinor fått en ytterligere direkte eierandel på 2,6 prosent i Johan Sverdrup-feltet og et kontantvederlag på om lag 650 millioner dollar (rundt 5,8 milliarder kroner).
Med det øker Equinor sin direkte eierandel i Johan Sverdrup til 42,6 prosent.
Den første delen, som innebærer at Sparebank1 Markets kjøper om lag 54,5 millioner aksjer i Lundin Petroleum AB fra Equinor ASA, ble fullført 5. august, ifølge Equinor. Den etterfulgte godkjenningen av transaksjonen fra den ekstraordinære generalforsamlingen i Lundin Petroleum AB, som ble avholdt 31. juli 2019.
Equinors kjøp av eierandelen på 2,6 prosent i Sverdrup-feltet ble fullført 30. august, skriver selskapet i meldingen.
Skal elektrifisere sjøfarten
Denne uken har vi skrevet om den nye batterifabrikken til Corvus Energy på Midtun i Bergen. Strøm skal erstatte diesel på ferger, hurtigbåter og cruiseskip, og den nye fabrikken står klar til å produsere batterier for flere hundre millioner kroner i året med bare to mann på gulvet. Resten styres av roboter. 80 millioner kroner er investert for å kunne produsere et nytt batteri på 30 kilo hvert 6. minutt.
Administrerende direktør Geir Bjørkeli avviser at batteriene vil ende opp som et miljøproblem på sikt.
– De vil stå rundt ti år om bord. Vi ser for oss at de da kan brukes videre som energilager mange steder, som i boligblokker eller i fiskeoppdrett. Og når den tid kommer, kan 99 prosent av batteriene våre gjenvinnes.
Full fart for nye Farstad
I slutten av juni kunne Sysla melde at Sverre Farstad gjorde comeback som offshorereder nesten to år etter at han mistet rederiet sitt til konkurrenten. Det nye rederiet sikret seg båten «Farland» fra Ulstein, og nå har forsyningsskipet sikret seg jobb gjennom høsten.
«Farland» har allerede gått på jobb utenfor Nordsjøen med en ikke navngitt kunde. Sysla kunne også melde at rederiet nå vurderer å skaffe flere båter.
Kjell Inge Røkkes nye superyacht, «Rev Ocean», skal bli en kombinert forsknings- og luksusyacht. Foto: Rev Ocean
Ukens mest leste sak er nyheten om Kjell Inge Røkkes nye superyacht. De siste 18 månedene har skroget til det som blir verdens største yacht vært under bygging ved Vard sitt verft i Tulcea i Romania. Nå er yachten sjøsatt. Målet med det enorme luksusforskningsskipet er ifølge Rev Ocean å fylle kunnskapshull, utvikle innovative løsninger og bygge bro mellom vitenskap, forretningsvirksomhet og politikk for å få frem positiv endring.
Oljenytt
Tirsdag ble det kjent at oljeserviceselskapet National Oilwell Varco Norway varsler nedbemanninger. 95 ansatte står i fare for å miste jobben, ifølge Aftenbladet. Amerikanske NOV er en av verdens største leverandører av komplette boreanlegg, kraner og vinsjer offshore.
– Bakgrunnen for nedbemanningen er markedssituasjonen i vår bransje, fallet i oljepris i Q4 2018, og utsatte investeringsbeslutninger, med den konsekvens at etterspørsel etter varer og tjenester i oljeservicenæringen også faller, skriver selskapet.
Samtidig som selskapet varsler nedbemanninger skal oljeserviceselskapet øke bemanningen med om lag 25 nyansettelser innen områdene software automasjon og robotisering.
– Vi ser vi trenger en annen kompetanse, en annen miks enn vi har nå, sier administrerende direktør Frode Jensen til Aftenbladet. Det er bare noen år siden selskapet var gjennom store nedbemanninger. Mellom 2015 og 2017 gikk selskapet fra 5000 til under 2000 ansatte i Norge.
Hvorfor sliter leverandører når oljeselskapene håver inn? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
?
Senere i uken meldte det tyske oljeselskapet Wintershall DEA at Maria Moræus Hanssen (54) går av som visekonsernsjef i selskapet. Årsaken er at hun vil forfølge nye muligheter og ønsker seg tilbake til Norge og familien, ifølge DN. Før Wintershall og DEA slo seg sammen i fjor var hun toppsjef i DEA. Den profilerte oljetoppen vakte nylig oppsikt da hun uttalte at oljebransjen har et omdømmeproblem.
Dårlig vær på onsdag førte også til at alle flyginger til og fra plattformene i Nordsjøen ble kansellert. 800 oljearbeidere ble strandet på plattformene, og like mange ventet på å dra ut. Torsdag hadde været bedret seg, og helikoptertrafikken gikk som normalt igjen.
13 millioner for å forhindre miljøkatastrofe
28. desember i fjor mistet reketråleren «Northguider» kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land. Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv».
I dagene etter havariet pågikk det en intens aksjon som involverte Kystverket, Sysselmannen, rederiet Opilio, Kystvakten og flere andre aktører for å hindre tråleren i å bli en miljøbombe. Tømmingen av drivstoff i et så værhardt område, med så få tilgjengelige ressurser var en svært krevende oppgave. Dokumenter Sysla har fått innsyn i viser at regningen fra Kystverket og Kystvakten er på over 13 millioner kroner.
Den totale regningen for bergingen av havaristen er imidlertid ventet å bli mye større. Ettersom det er snakk om totalhavari vil forsikringsselskapet Gard dekke hele summen for bergingsarbeidet. Selve bergingen av tråleren har vist seg å være svært vanskelig. Aksjonen er allerede blitt forsinket på grunn av vanskelige værforhold, men ble gjenopptatt i forrige uke og pågår nå for fullt.
Driftstekniker Nina Hafsmo med makrellstørjen som brøt seg inn i lokaliteten Kjørsvikgrunnen som tilhører Lerøy Midt AS, ytterst i Hemnefjorden. Foto: Lerøy.
Beist på 233 kilo i oppdrettsmerd
Tirsdag ettermiddag oppdaget Lerøy at en 233 kilo tung makrellstørje hadde brutt seg inn i et av oppdrettsanleggene deres i Trøndelag. Makrellstørjen ble oppdaget gjennom selskapets fôringskamera, hvor den svømte på rundt syv meters dyp i en av merdene. Det er ikke meldt om rømming som følge av hendelsen.
– Muligheten for at det har rømt laks vurderes til svært liten. Lokaliteten gjennomfører likevel kontrollfiske i en periode avtalt med Fiskeridirektoratet, opplyser samfunnskontakt i Lerøy, Krister Hoaas, til Sysla.
Ukens resultater:
Beste halvår for Torghatten noensinne
Odfjell Drilling holder fortsatt hodet over vannet
Solstad Offshore med solid kvartalstap
NEL med dobbelt så stort underskudd i andre kvartal
Baker Hughes snudde milliardminus til pluss
Kongsberg Gruppen dobler inntektene etter Rolls-Royce-oppkjøp
Ukens kontrakter:
OKEA vinner forsyningsoppdrag
Ukens mest leste:
1. Røkkes luksuriøse forskningsyacht er sjøsatt
2. Makrellstørje på 233 kilo brøt seg inn i oppdrettsmerd
3. Full fart for «nye» Farstad. Nå vil rederiet ha flere båter.
Hold deg oppdatert på norsk næringsliv
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Svenske Dagens Industri skriver om en ny oppdatering fra meglerhuset Pareto Securities. Der framgår det at oljehandlere har fått lasteskjema for råolje fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, vest for Stavanger. Gigantfeltet kan dermed ligge an til å starte opp tidligere enn november, slik Equinor har sagt, og allerede være i gang i begynnelsen av oktober.
Meglerhuset viser til at oljehandlerne er blitt varslet om 400.000 fat per dag i oktober. Dermed forventes det at Johan Sverdrup-feltet kan nå sin såkalte platåproduksjon – altså det maksimale produksjonsnivået – tidligere enn beregnet.
Til Dagens Næringsliv opplyser talsperson Morten Eek i Equinor at forespørselen til markedet er sendt for å ivareta god logistikk. Men selv om varselet gjelder fra begynnelsen fra oktober, er det fortsatt oppstart i november som gjelder for Equinor, opplyser Eek.
Det var 28. desember i fjor at reketråleren «Northguider» mistet kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land.
Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv».
Fartøyet sto da på grunn med 17 grader slagside, og mannskapene opplyste om at det trolig hadde lekket ut spillolje, og at det var vanninntrengning i fartøyet, som hadde 300.000 liter marin diesel om bord.
Intens aksjon
I dagene etter havariet pågikk det en intens aksjon som involverte Kystverket, Sysselmannen, rederiet Opilio, Kystvakten og flere andre aktører for å hindre tråleren i å bli en miljøbombe.
Bergingsselskapet Ardent hadde da konkludert med at skadene på fartøyet var for omfattende til å gjennomføre avtrekk av havaristen.
Tømmingen av drivstoff i et så værhardt område med så få tilgjengelige ressurser var en svært krevende oppgave.
Løsningen de til slutt falt ned på, var å chartre et fly og en fraktebåt for å få inn utstyr. I tillegg rensket de Longyearbyen for det som måtte finnes av pumper og kabler, før de kunne sette i gang operasjonen.
I utgangspunktet hadde ikke kystvaktskipet KV Svalbard tank-kapasitet til å ta imot drivstoffet, men endte til slutt på en løsning hvor kystvaktskipet stilte sine egne drivstofftanker til disposisjon.
På grunn av sterk vind, isende kulde og faren for drivis var det imidlertid ikke mulig for KV Svalbard å gå nærmere havaristen enn 50 meter.
Dermed landet Ardent i samarbeid med Kystverket på løsningen med å utstyre tre av Hurtigrutens små turistbåter, som til vanlig brukes til å frakte turister rundt på øygruppen, med to tusenliterstanker hver, og båtene gikk i skytteltrafikk mellom havaristen og kystvaktskipet i flere dager.
13 millioner
I slutten av februar måtte KV «Svalbard» igjen bistå med å fjerne løsøre og montere overvåkingssystemer på havaristen.
Regningen på innsatsen fra Kystverket og Kystvakten i Hinlopenstredet er på over 13 millioner kroner, viser dokumenter som Sysla har fått innsyn i.
Dette inkluderer ikke Sysselmannens bruk av helikopter, som ble benyttet for å gjennomføre inspeksjon om bord på havaristen, og totalregningen for bergingen av havaristen fra Svalbard er ventet å bli mye større.
Kystverket vil ikke kommentere hva totalprisen for redningsaksjonen nå er kommet opp i, og viser til forsikringsselskapet Gard, som heller ikke ønsker å kommentere saken.
– Vi har en policy på å ikke kommentere pågående saker og saksbehandling av konfidensialitetshensyn i forhold til kunden, skriver direktør Svein Buvik i Gard i en SMS til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Northguider
Opilio AS er heleid av Br. Birkeland AS, som har Austevoll Seafood ASA som største eier, med 51,7 prosent.
Opilio AS eier og driver i tillegg til Northguider båten Northeastern. Båtene driver fiske og ombordproduksjon av snøkrabbe, men har også konsesjon for fiske av reker, ifølge årsregnskapet for 2017.
Ifølge Marsteinen ble Northguider opprinnelig bygget i Danmark i 1988, før BR. Birkeland kjøpte tråleren i 2016 og bygget den om hos Fitjar Mekaniske.
I fjor solgte selskapet totalt 568 tonn snøkrabbe, og gikk med et underskudd på 40,5 millioner kroner.
Ikke overrasket over summen
Ettersom det er snakk om totalhavari vil forsikringsselskapet Gard dekke hele summen for bergingsarbeidet, opplyser daglig leder Arne Birkeland i rederiet Opilio til Sysla.
Da han ble kontaktet av Sysla, var kostnaden på bergingsaksjonen ukjent for Birkeland, men rederisjefen er ikke overrasket over summen.
– Det er jo klart at det koster med en slik omfattende bergingsaksjon. 13 millioner kroner er ikke forskrekkelig mye med tanke på den store redningsaksjonen og innsatsen som ble lagt inn. Over 70 personer var involvert i arbeidet, og det å fjerne miljøgifter i slike forhold koster penger.
Birkeland sier videre at rederiet ikke kan få skrytt nok av mannskapet på KV «Svalbard», Kystvakten og Sysselmannen og den innsatsen de la ned i aksjonen.
– Jeg tror faktisk ikke det kunne gått bedre, situasjonen tatt i betraktning. Vi var veldig lettet da vi fikk fjernet oljen, sier han.
Har gjenopptatt bergingen
Kommunikasjonsrådgiver Terje Carlsen hos Sysselmannen vil heller ikke kommentere utgiftene knyttet til bergingsarbeidet, men sier at bruken av Sysselmannens helikoptre «ikke har vært av et slikt omfang at det har vært naturlig å internfakturere denne».
Selve bergingen av tråleren har vist seg å være svært vanskelig, og fartøyet har blitt liggende i isødet i over åtte måneder før bergingen kunne starte i begynnelsen av august.
Bergingsselskapet har blant annet måtte ta hensyn til vær- og isforhold og det rike dyre- og fuglelivet i Hinlopen når de skulle planlegge aksjonen, som er ventet å vare i 33 dager.
Aksjonen er allerede blitt forsinket på grunn av vanskelige værforhold, men ble gjenopptatt i forrige uke og pågår nå for fullt i Hinlopenstredet.
Den norsk-kypriotiske shippingmagnaten og milliardæren har bestemt seg for å trekke seg tilbake og er på jakt etter noen som kan ta over styringen av selskapene, sier han tilTradeWinds.
Fredriksen er styreleder i tankrederigiganten Frontline og eier en rekke andre selskaper knyttet til shipping, riggbransjen og lakseindustrien.
– Det vil være fint å endelig overføre mer ansvar og enda mer av eierskapet til andre. Jeg ser etter folk som kan ta over, sier John Fredriksen i et stort intervju med bransjeavisen TradeWinds, som er sitert i Dagens Næringsliv.
– Det må være folk som er smartere enn meg, som tenker langsiktig og som kan ta dette lenger.
Har hatt familieråd
Fredriksen har bestemt seg for at tvillingdøtrene Cecilie og Kathrine Fredriksen (35) ikke skal overta kontrollen over selskapene.
– Dette er en sak som jeg har jobbet litt med og diskutert med mine døtre. De skal ikke måtte leve med den jobbhverdagen jeg har hatt, sier han.
Ifølge Bloomberg er Fredriksen god for over åtte milliarder dollar, mer enn 75 milliarder kroner, og han er rangert som verdens 184. rikeste.
Kontrakten har en varighet på ett år, i tillegg til fire opsjonsperioder på tre måneder. Totalt kan Siem Offshore og Okea få to år med arbeid for båten «Siem Pride».
Arbeidet skal skje på Fenja-feltet i forbindelse med boreriggen West Phoenix og Draugen sitt arbeid for Neptune Energy.
Oppstart av kontrakten er i midten av januar 2020. Verdien er ikke oppgitt.
