Denne uken la Torghatten frem resultatene for første halvår.
Transportkonsernet omsatte for nærmere 5,6 milliarder kroner i årets seks første måneder, en økning fra 4,9 milliarder kroner i samme periode i 2018.
Resultat før skatt endte på 383 millioner kroner, en økning fra 344 millioner kroner i samme periode i fjor.
Med sin virksomhet inne ferger, hurtigbåter, busser og fly er Torghatten et av de største transportkonsernene i Norge.
– God drift i alle virksomhetsområder er vår viktigste suksessfaktor, sier konsernsjef Roger Granheim i en pressemelding.
Driftsresultatet for første halvår endte på 410 millioner kroner opp fra 332 millioner i samme periode året før.
– Mange utfordringer
Inntektene fra fergevirksomheten økte kraftig i første halvår med to nye store anbudskontrakter.
1. januar overtok Torghatten fergesambandene Halhjem-Sandvikvåg i Hordaland og Flakk-Rørvik i Trøndelag.
Overtakelsen har imidlertid ikke gått knirkefritt.
Allerede i oktober i fjor meldte Sysla om de første leveringsforsinkelsene av de fem gasselektriske hybridfergene (LNG) som skal betjene biler og passasjerer på den trafikkerte strekningen Halhjem-Sandvikvåg.
Torghatten måtte derfor leie inn reserveferger, og siden Torghatten overtok fergesambandet har det vært propelltrøbbel, grunnstøting og forsinkede ferger.
Tross oppstartsproblemene leverer likevel Torghatten sitt beste halvår noensinne.
– Vi er fornøyd med at selskapene i konsernet har klart å prestere et godt driftsresultat i en periode med oppstart av mye ny virksomhet. Det har vært mange utfordringer knyttet til å starte opp i nye geografiske områder, med nye ansatte, og å ta i bruk nye ferger med ny teknologi, sier Granheim videre i meldingen.
Prosjektet er både en del av å tilfredsstille det norske nullutslippsmålet innen 2030, og Widerøes ambisjon om å erstatte og elektrifisere store deler av sin flyflåte.
– Mer enn 30 fly skal erstattes innen 2030, opplyser flyselskapet i en pressemelding etter at avtalen ble signert på den britiske ambassaden onsdag.
– Målet vårt er å ha kommersielle nullutslippsruter i drift fra 2030. Partnerskapet med Rolls-Royce er et svært viktig skritt som beveger oss nærmere det målet, sier Andreas Aks, som er strategidirektør i Widerøe.
Selskapet opplyser at den første fasen av prosjektet, som omfatter operasjonelle studier og konseptutvikling, allerede er i gang. I Trondheim har Rolls-Royce opprettet en høyteknologisk utviklingsenhet for å finne løsninger for utslippsfri luftfart.
– Vårt anlegg i Norge gjør at vi ikke bare er til stede i Skandinavia, en region som er kjent for å være «early adapters» av lavutslippsteknologi, men gir oss også muligheten til å utnytte norsk kompetanse og erfaring fra elektrifiseringen i maritim sektor, noe som utvilsomt vil bli en viktig når vi skal nå våre ambisiøse mål, sier administrerende direktør Sigurd Øvrebø i Rolls-Royce Electrical Norway.
Forskningsprosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge og er forventet å vare i to år.
Det bergenske riggselskapet Odfjell Drilling solgte riggtjenester for 186 millioner dollar i andre kvartal av 2019. Det er en oppgang fra samme periode i fjor hvor selskapet hentet inn 174 millioner dollar.
Driftsresultatet før ned- og avskrivninger (EBITDA) ble på 72 millioner dollar, opp fra 65 millioner i andre kvartal av 2018.
Resultatet før skatt endte på 554.000 dollar, ned fra 7,9 millioner i andre kvartal 2018.
Har tro på «harsh environment»-rigger
Odfjell Drilling hentet tidligere i år inn den splitter nye riggen «Deepsea Nordkapp» til Ågotnes for en siste finish før den skulle ut på jobb for Aker BP.
Riggen er vinterisert for å takle tøffe forhold i områder som for eksempel Barentshavet.
– Den moderne flåten av «harsh environment»-rigger er nesten fullt ut igangsatt og det er begrenset tilgang til ytterligere rigger. Dette vil sette ratene under press på medium til lang sikt, skriver selskapet.
Odfjell Drilling mener de er godt posisjonert i dette markedet med en flåte av såkalte sjette-generasjons halvt nedsenkbare rigger for tøffe værforhol.
Norges største offshore-rederi kunne i årets andre kvartal vise til en omsetning på nærmere 1,372 milliarder kroner. Dette er ikke langt unna samme periode i fjor, da selskapet solgte tjenester for 1,359 milliarder.
Driftsresultat før avskrivninger endte på 386 millioner kroner. Dette er en forbedring fra andre kvartal av 2018 da samme tall endte på 267 millioner kroner.
Rederiet har også i dette kvartalet skrevet ned store verdier, noe som igjen fører til et stort tap i resultat før skatt som ble på negative 333 millioner kroner.
– Baker Hughes virker som et topp sted å ha læretiden, sier Endre Meling Middelthon Sunde til Aftenbladet.
Han sitter i et opplæringsrom hos Baker Hughes i Tananger utenfor Stavanger sammen med mange andre lærlinger, alle spente på hvordan den to år lange læretiden blir.
– Det kom mange bedrifter på skolen og intervjuet oss som søkte om læreplass. Men etter at jeg hadde vært på utplassering hos Baker Hughes var det egentlig ikke så vanskelig å si nei til alle de andre som kom med tilbud om læreplass.
Julian Abrahamsen er også blant de heldige som har fått lærlingplass hos Baker Hughes. Her håndterer han et produksjonsrør som er ferdigstilt på verkstedet i Tananger og som nå skal ut til et av oljefeltene i Nordsjøen. Foto: Kristian Jacobsen
Vil ha fast jobb
Faget hans er brønnkomplettering, altså ferdigstillelse av brønnen. Det vil si den siste klargjøringen etter boring, før produksjonen skal starte.
Planen hans er å få fast jobb hos Baker Hughes, og så gå fagskolen parallelt med jobb.
– Jeg gleder meg veldig til å starte, sier Endre.
Vetle Tobias Bådsvik er 2. årslærling som industrimontør. Foto: Kristian Jacobsen
Flere lærlinger
Baker Hughes har tatt inn 29 nye lærlinger i 12 ulike fag i år, flere enn på lenge. Inkludert 2. års-lærlingene har bedriften nå 52 lærlinger.
– Det er en voldsom kamp om de beste lærlingene, for behovet er så stort og det er for få elever. Vi måtte gjennomføre en intens rekrutteringskampanje, sier Hege Søraunet. Hun er opplæringsleder hos Baker Hughes og jobber på fulltid med ungdommene.
Les også:
Oljebransjen får ikke nok lærlinger
Unge oljearbeidere blir mer ettertraktede enn de hadde trodd
Equinor ansetter 250 fagarbeidere
– Vi jublet over at vi fikk alle lærlingene som vi ønsket oss. Vi er kjempefornøyde med dem. Jeg vil anslå at 80 prosent av dem ender opp med fast jobb hos oss etter læretiden, sier Søraunet.
Det er fem år siden bedriften tok inn så mange lærlinger som i år. I 2014, før oljeprisfallet, var det 75 lærlinger inne. De påfølgende årene gikk antallet ned, og i 2017 var det 31 lærlinger der.
Opplæringsleder Hege Søraunet har ansvaret for 52 lærlinger hos Baker Hughes Norge i Tananger utenfor Stavanger. Foto: Kristian Jacobsen
Viktig for bedriften
– Lærlingeordningen er er veldig viktig rekrutteringen vår. Vi blir jo godt kjent med lærlingene i løpet av de to årene, og vi følger dem nøye opp underveis. Dette skal ikke være billig arbeidskraft, de er under utdanning og de skal gjennomføre mye obligatorisk opplæring, sier Søranuet.
En helst fersk lærling hos Baker Hughes tjener ca 11.000 kroner i måneden, noe som tilsvarer ca. 30 prosent av full lønn. I læretiden øker lønnen gradvis og den ender på 80 prosent av full lønn når fagprøven gjennomføres. En lærling får en vanlig årslønn fordelt på to år.
Hvordan skal oljebransjen klare å rekruttere unge i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Godt opplegg
Baker Hughes har et imponerende opplegg for lærlingene sine. Bedriften gjennomfører foreldremøte før lærlingene kommer, og de første to ukene består av kurs i helse/miljø/sikkerhet, arbeidsrutiner, skjemaveldet og hvordan man oppfører seg på en arbeidsplass. Alle lærlingene får tildelt en egen fadder for læretiden.
Bedriften tar inn lærlinger i mange fag: industrimontør, industrimekaniker, sveiser, logistikk, kontor- og administrasjon, dataelektronikk, automasjon, laboratorie, havbunn, elektrisk kabel, sementering, kveilerør og komplettering.
Julian Abrahamsen (rød hjelm) trives godt som lærling i Baker Hughes. Her håndteres produksjonsrør som skal sendes til en rigg i Nordsjøen. I bakgrunnen er lærling Andreas Flesjå mens Ole Bygland står med ryggen til. Foto: Kristian Jacobsen
Les også: Turid (17) er en av 151 utvlagte som får lærlingplass hos Equinor: – Dette er drømmen min
Makrellstørjen på 233 kilo ble oppdaget gjennom selskapets fôringskamera. Den svømte på rundt syv meters dyp i en av merdene på oppdrettsanlegget, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding.
Etter at den store inntrengeren kom seg inn i anlegget har dykkere undersøkt skadene på merden, og bøtet hullet på rundt 0,5 meter i nota.
Lerøy Midt har fulgt direktoratets retningslinjer for fanging og eventuell avliving, og har i tillegg satt ut gjenfangstgarn. Så langt er det ikke meldt om rømming som følge av hendelsen.
– Muligheten for at det har rømt laks vurderes til svært liten. Lokaliteten gjennomfører likevel kontrollfiske i en periode avtalt med Fiskeridirektoratet, skriver samfunnskontakt i Lerøy, Krister Hoaas, til Sysla.
Ikke første gang
Fangst og avliving gikk svært godt og 5 timer etter at makrellstørjen ble observert i mæren lå den på is, og leveres til humant konsum til kunder innenlands.
– Denne type hendelser kan skje fra tid til annen, men beredskapsplaner og Fiskeridirektoratets nye løsning for varsling sikrer god håndtering av denne typer hendelser, skriver Hoaas.
I oktober i fjor skrev Sysla om et 287 kilo tungt beist som brøt seg inn i noten i et oppdrettsanlegg i Bremanger. I fjor var det også tilfeller hvor makrellstørje hadde trengt seg inn i oppdrettsanlegg i Austevoll, i Trøndelag og ved Stadlandet.
Fisken er den største i tunfiskarten, og kan svømme med en fart på opptil 70 kilometer i timen.
Driftstekniker Nina Hafsmo lokaliteten Kjørsvikgrunnen tilhørende Lerøy Midt AS – ytterst i Hemnefjorden. Foto: Lerøy
Selskapet fra Voss ble startet av Thomas Hårklau i 2008. Med seg fikk han Jon Gjerde som blant annet er investor og hanggliderpilot.
Utgangspunktet deres er at tradisjonelle vindturbiner – på land eller til havs – utnytter vinden opptil omtrent 200 meter over bakken. Derfra og opp er det masse ubenyttet energi, og vinden er sterkere og mer stabil.
Men hvordan skal man få omgjort vinden i de høye luftlagene til strøm som kan gå ut i nettet til vanlige husstander?
Droneflyene trekker en vaier etter seg, som igjen genererer strøm i en turbin på bakken. Foto: Ron Holan, Kitemill
Konkurrerer mot Google og Shell
Svaret på det spørsmålet har brakt Hårklau og de åtte ansatte helt i fronten av en teknologiutvikling som mange store aktører har fått øynene opp for: Utnytting av høydevind.
Google eier for eksempel selskapet Makani, som i samarbeid med Shell testet sin teknologi utenfor Karmøy i midten av august.
Teknologien til Kitemill går enkelt forklart ut på at man har en turbin stående på bakken.
Turbinen genererer strøm ved at en vinsj trekkes ut. I andre enden av vinsjen er det koblet en kombinasjon av en drage, glidefly og drone.
Fakta
Forlenge
Lukke
Horisont 2020
EUs program for forskning og innovasjon.
Små og mellomstore bedrifter kan få støtte i to faser.
Fase 1: En fast sum på 50.000 euro.
Fase 2: Mellom 1 og 2,5 millioner euro og videre bistand
Totalt har ni norske bedrifter fått fase 2-støtte.
Drone og glidefly
Når forholdene er riktige kan flyene lette fra bakken som en tradisjonell drone.
Når den har nådd en viss høyde, begynner den å fly i et såkalt heliks-mønster, som i praksis betyr at den sirkler oppover.
Dette flymønsteret er optimalt for å generere strøm, og flyene til Kitemill beveger seg fra 200 til 1500 meter over bakken.
Når det ikke er forhold for å produsere mer, lander de selv.
I dette mønsteret trekkes flyet opp av vinden, før den returnerer og begynner på nytt. På bakken genereres strømmen. Illustrasjon: Kitemill
Aldri før til Hordaland
På tampen av sommeren fikk Håklau og de andre i selskapet beskjed om at de fikk 24 millioner kroner i tilskudd fra EU, og onsdag ble tildelingen offentlig.
Aldri tidligere har en bedrift fra Hordaland fått så mye penger fra EUs Horizon 2020-program.
Strømprodusenten fra Voss mener dette er en anerkjennelse av at de ligger i front internasjonalt på utnytting av disse vindressursene.
– Målet er å lukke gapet mellom der vi er i dag og kommersiell drift. Helt konkret vil dette resultere i at de første drageturbinene kommer i kommersiell drift i 2021, sier Hårklau.
Mye penger
24 millioner kroner er mye penger for bedriften som aldri tidligere har hentet inn så mye penger på én gang.
– Beløpet tilsvarer vel omtrent halvparten av alt vi har hentet inn de siste 11 årene, sier han.
I 2016 omtalte Sysla det som til da var den største crowdfundingen av et norsk selskap noen gang. Nesten 6,5 millioner kom inn. Til sammen 83 personer og selskaper kjøpte seg da inn i Kitemill gjennom folkefinansieringskampanjen.
– Norsk gullrush
Ingvild Kjørrefjord er seniorrådgiver i Innovasjon Norge.
Hun er glad på Kitemills vegne og understreker at prosessen for å motta slike tilskudd er omfattende.
– Det er bedriftene med globale ambisjoner, og produkter og tjenester med stort internasjonalt vekstpotensial, som kommer gjennom nåløyet, uttalte hun til BT i fjor.
Likevel har norske små og mellomstore bedrifter hevdet seg godt, men frem til nå har ingen fra Hordaland nådd helt opp.
– Endelig har Hordaland slengt seg med i det norske gullrushet i EU. Det er en lokal bedrift som er verdensledende innen sitt felt. De imponerte juryen med sin innsikt, sier hun.
I dialog med investorer
I dag er største eier av selskapet Jon Gjerde med familie (65 prosent) og Kongsberg Innovasjon AS (8 prosent). Hårklau eier selv i underkant av to prosent av selskapet.
– Vi er i diskusjoner og forhandlinger med nye potensielle investorer, men det er ikke noe vi kan kommentere nå. Det er imidlertid klart at dette tilskuddet fra EU gir oss en viktig anerkjennelse og status, sier Hårklau.
Kitemill har nylig flyttet inn i nye kontorer i gondolbygget på Voss, og Hårklau ser ingen problemer med å holde til på Voss.
– Jeg ser på det som en mulighet. Det er ofte bedre å ansette noen her enn mange andre steder, sier han.
I tillegg til styrtregnet som er på vei inn mot Vestlandet og skal ramme særlig midtre strøk i kveld og i natt, melder meteorologene at Vestlandet får en skikkelig ruskete ettermiddag med kraftige byger, lyn og torden.
På grunn av det dårlige været er alle flygninger til og fra plattformene i Nordsjøen kansellert, opplyser Equinor.
– På grunn av lyn og torden er 35 av 36 av våre flyvninger fra Bergen til og fra sokkelen kansellert onsdag. Nå har jeg fått melding om at tåken siger innover, sier pressetalsmann Morten Eek i Equinor til BT.
Han forteller at 60 prosent av all helikoptertrafikk for Equinor til norsk sokkel går via Bergen.
Lyn og torden
Lyn og torden har også resultert i at det kun har vært én helikopterflyvning til og fra Florø onsdag. Det samme er situasjonen i Stavanger, der tåken også skaper trøbbel.
– I Bergen venter 570 personer på å reise ut til Equinor sine plattformer, mens 570 personer venter i Nordsjøen på å komme inn til Bergen. I Florø er det 75 personer som venter på å komme på jobb, og 75 som skal tilbake. I Stavanger er det 150 personer som venter på å komme ut, og 150 som venter på å komme inn fra sokkelen, sier pressetalsmannen.
Den første planlagte avgangen onsdag morgen klokken 07 ble kansellert. Det gjelder også flesteparten av de andre avgangene, fram til midnatt onsdag kveld, melder Bergensavisen.
Avlysningene gjelder flygninger fra Florø, Bergen og Stavanger.
Heller ingen som skulle med en av de 44 planlagte flygingene fra plattformene i Nordsjøen, får komme hjem igjen onsdag.
Maria Moræus Hanssen (54) slutter som visekonsernsjef i det tyske oljeselskapet Wintershall DEA. Før Wintershall og DEA slo seg sammen i fjor var hun toppsjef i DEA.
– Jeg ønsker å forfølge andre muligheter. Dette er også en beslutning om å tilbringe mer tid i Oslo etter å ha jobbet og bodd seks år borte fra Norge, fra hjem, familie og venner, sier hun i en pressemelding. Hanssen skal stå i stillingen ut året, skriver DN.
Den profilerte oljetoppen vakte nylig oppsikt da hun nylig uttalte at oljebransjen har et omdømmeproblem.
– Bransjen vil tape på å trumfe igjennom oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi må ikke bygge ut alt. Ikke fordi vi ikke ville kunne klare å gjøre det på en trygg måte, men fordi vi som bransje alltid må operere med en aksept i samfunnet. Det syns jeg ikke vi klarer nå, sa hun i intervjuet med Aftenposten.
Inntektene er på 122,5 millioner, som innebærer en nedgang fra 135,8 millioner fra året før, skriver E24. Det er satt av 35 millioner for å dekke kostnadene knyttet til gasseksplosjonen i Sandvika i Bærum i sommer som rammet selskapet hardt, opplyser Nel i en børsmelding.
– Hendelsen på Kjørbø var ekstremt alvorlig, og vi tok i bruk alle ressursene våre for å løse situasjonen. Hovedårsaken ble identifisert som en monteringsfeil på en plugg på en hydrogentank i lagringsenheten for høytrykk, sier konsernsjef Jon André Løkke i Nel.
Hydrogenselskapet leverer et resultat etter skatt på minus 92,8 millioner kroner i andre kvartal, fra minus 38,8 millioner ett år før.
Løkke fastslår at stasjonene i Sør-Korea, Danmark og de fleste i USA er tilbake i drift, mens verifiseringsprogrammet i Europa fortsetter.
Selskapets aksje falt kort tid etter åpningen på Oslo Børs onsdag, men snudde senere til oppgang.
