Hywind Tampen (se fakta) vil være siste steg før en stor, fullskala (500MW) park med flytende havvind kan realiseres.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er verdens største flytende havvindpark:
Hywind Tampen skal forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene i Nordsjøen med strøm.
Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp i året, tilsvarende utslippene fra 100.000 personbiler.
Parken vil bestå av elleve vindturbiner med en samlet kapasitet på 88 MW.
Turbinene vil årlig produsere 384 GWh med fornybar kraft.
Statsforetaket Enova ga torsdag tilsagn om støtte på rundt 2,3 milliarder kroner.
Tilsagnet må først godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA og er avhengig av å bli godkjent av Olje- og energidepartementet.
Equinor og partnerne legger opp til en mulig investeringsbeslutning for Hywind Tampen i høst.
Da Hywind-prosjektet ble modnet fram internt i Norsk Hydro og senere i Statoil, var elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner første steg etter Hywind demo. Hywind Tampen er derfor i tråd med planene for flytende havvind som ble lagt da de første ideene om flytende vindturbiner ble lansert for mer enn 15 år siden!
Les også: Fikk 2,3 milliarder. Nå må Equinor-sjefen levere
Det er fortsatt mye å forskning og utvikling som må gjøres for å redusere kostnadene ved flytende havvind. Det gjelder teknologiutvikling, men også mer grunnleggende forskning på turbulens over hav og hvordan vindskygge (vaker) og turbulens fra en turbin påvirker de andre turbinene i parken. UiB vil bidra både med forskning og ved å utdanne kandidater til havvindindustrien.
Med Hywind Tampen får vi et havvindprosjekt i norske farvann. Et norsk hjemmemarked er viktig for at norsk leverandørindustri skal få nødvendig erfaring for å kunne ta steget ut i verden. Industriaktører som GCE Ocean Technology har lenge jobbet for at leverandørindustrien skal gå inn på havvindmarkedet. Hywind Tampen vil gjøre det lettere for bedrifter å ta de første stegene og på den måten bidra til å bygge opp en sterk norsk leverandørkjede.
Vi slutter oss til Enova-direktør Nils Kristian Nakstad når han sier: Dette prosjektet alene vil naturligvis ikke være nok, men det vil være et viktig steg mot kommersialisering ved at det vil utløse betydelig innovasjon som Equinor og deres leverandører kan ta med seg ut i markedet. Kanskje vil vi om noen tiår se tilbake på denne investeringen som et av Norges største bidrag i klimakampen.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Les også: «Kva vil Norge med havvind?»
Vi står på forblåste Åkrasanden vest på Karmøy og skimter en havvindturbin der ute i havet. Det er den som tidligere het Hywind men som Equinor har solgt og den nye eieren har gitt nytt navn etter den greske vindguden Zefyros, vestvinden.
Karoline Sjøen Andersen og Simon Næsse er havvind-entusiaster. På Åkrasanden var det mer enn nok vind-energi onsdag. Da vi var der kunne vi skimte vindturbinen i havet, men den er nok umulig å se på bildet. Foto: Marie Von Krogh
Det var her havvind-eventyret startet i 2009, det som onsdag nådde en viktig milepæl da Equinor fikk tilsagn om milliardstøtte til utbyggingen av en havvindpark på Tampen i Nordsjøen, skriver Aftenbladet.
Og det er Simon Næsse som snakker om havvind til Aftenbladet. Han er styreleder i Metcentre, testsenteret for offshore vindturbiner som er lokalisert utenfor kysten av Karmøy. Han er også styremedlem i NOWC, Norwegian Offshore Wind Cluster.
Les også: Fikk 2,3 milliarder – nå må Equinor-sjefen levere
Bak dette navnet skjuler verdens eneste havvind-klynge. Og den viktigste virksomheten skjer altså her på Haugalandet.
Og det er Simon Næsse som snakker om havvind til Aftenbladet. Han er styreleder i Metcentre, testsenteret for offshore vindturbiner som er lokalisert utenfor kysten av Karmøy. Han er også styremedlem i NOWC, Norwegian Offshore Wind Cluster.
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Bak dette navnet skjuler verdens eneste havvind-klynge. Og den viktigste virksomheten skjer altså her på Haugalandet.
Simon Næsse i Metcentre på Karmøy ser for seg en rivende utvikling innen flytende havvind. Om noen år vil økonomisk støtte fra staten være unødvendig, og det vil åpne seg en kommersielt marked der Norge kan hevde seg dersom vi handler riktig i dag. Foto: Marie Von Krogh
I vinden
– Det er flott at Equinor nå får støtte til Hywind Tampen. Men for at Norge skal bli verdensledende innen havvind, noe vi absolutt kan bli, så må det investeres mye mer i teknologiutvikling og det må bygges flere pilotparker for havvind. Det nytter ikke å satse på subsidier i lengden dersom vi skal få kommersielt interessante havvind-løsninger som vi kan eksportere til hele verden, sier Næsse.
– Havvindturbinen på Metcentre på Karmøy var lenge alene, men nå rører det voldsomt på seg i mange land. Spania og USA er på gang, og det er bare et tidsspørsmål før Frankrike og alle de andre virkelig store landene starter opp for fullt, sier han.
Langt der ute står havvindturbinen Zefyros, tidligere Hywind Demo. Karoline Sjøen Andersen i Unitech og Simon Næsse i Metcentre står på Åkrasanden på Karmøy og gleder seg over at turbiner til havs er i vinden. Foto: Marie Von Krogh
Enormt behov
Han føler seg som en emissær innen havvind, og tror teknologien kan bli svært viktig i framtiden.
– Det er 2,5 milliarder mennesker som bor kystnært og som har behov for ren, fornybar energi. Mange steder er det så dypt like utenfor kysten at det er umulig å ha vindturbiner som står på bunnen, og da er svaret flytende turbiner, akkurat det Norge foreløpig er best på.
Da Equinor bestemte seg for å selge Hywind, tok selskapet Unitech Offshore over eierskapet.
Les mer om testsenteret i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Metcentre
Testsenteret for offshore vindturbiner ble etablert i forbindelse med Hywind, den store havvindmølla som ble satt opp av Equinor i 2009.
Disse eier senteret:
Equinor (35 pst)
Rogaland fylkeskommune (35 pst)
Haugaland Kraft (13 pst)
Karmøy kommune (8 pst)
Uni Research – NORCE Norwegian Research Centre AS (5pst)
Andre 4 pst.
Unitech vil være med
– Etter at vi overtok tidligere i år, har vi åpnet den opp for alle internasjonale aktører som vil teste utstyret sitt her, sier Karoline Sjøen Andersen, daglig leder for Haugesunds-avdelingen til Unitech Offshore.
For Unitech, som blant annet produserer avanserte elektriske kabler til offshore-industrien, er det svært interessant å være en del av utviklingen innen havvind.
– Dette kan potensielt bli et viktig forretningsområde for oss i framtiden, sier Sjøen Andersen.
Snart vil Metcentre utenfor Karmøy kunne ta imot enda flere og større vindturbiner. Flere interessenter har meldt seg og vil teste sine løsninger. Foto: Marie Von Krogh
Avansert teknologi
Vindturbinen Zefyros produserer 2,3 Mw strøm, nok til å forsyne 400 husstander i ett år. Men i framtiden vil mye større vindturbiner kunne samles i svære parker på kanskje 50 turbiner som er flere hundre meter høye. De vil ha behov for enorme strømkabler i nettverk og for å føre strømmen til land. Her ønsker Unitech Offshore å være et ledende selskap.
– Ingen vindturbiner på samme størrelse i hele verden kan måle seg med Zefyros når det gjelder produksjonsprosent, altså hvor mye strøm den produserer over tid. Årsaken er den jevne vinden og den lave bølgehøyden her utenfor Karmøy.
Google-dragen
At Google X/Makani valgte nettopp Karmøy som sted for sin aller første testen av sin strømproduserende drage til sjøs, er ikke tilfeldig.
Les også: Revolusjonerende Google-drage fløy utenfor norskekysten
Dragen kan produsere 600 kW strøm. Det er i følge Google nok strøm til 300 boliger. Foto: Makani
– Her på Haugalandet har vi all den infrastrukturen som trengs, og en lang rekke bedrifter som kan offshoreteknologi på grunn av oljå, sier Næsse. – Dessuten har vi lite byråkrati sammenliknet med USA. Fra Makani tok kontakt med oss og til testen deres nå er gjennomført, tok det bare halvannet år. De fortalte oss at de sparte flere år på å gjøre dette i Norge i stedet for hjemme i California der et utall instanser måtte ha godkjent en slik test.
Her er en lenke til videoen av Makani sin «strøm-drage»:
Flere kommer
Metcentre har alledere tiltrukket seg flere andre aktører som har planer om å teste ut større havvindturbiner som produserer mye mer enn Hywind/Zefyros. To eksempler er det danske selskapet Stiesdal med vindturbinen Tetrespar og Oslo-selskapet Dr. Techn. Olav Olsen med OO Spar.
Frontline kjøper ti Suezmax-tankskip fra Trafigura Maritime Logistics. Transaksjonen består av over 16 millioner aksjer til 8 dollar per stykk, opplyser selskapet i en børsmelding.
Det tilsvarer en aksjeverdi på nær 128,3 millioner dollar,
I tillegg skal Frontline betale mellom 538 til 547 millioner dollar. Den totale summen blir dermed mellom 666,3 og 675,3 millioner dollar, som tilsvarer rundt 6 milliarder kroner med dagens valutakurs.
Rederiet har også to ulike opsjoner på til sammen fire ytterligere Suezmax-fartøyer.
Alle skipene er utstyrt med rensesystemer for avgasser.
Frontline-aksjen hopper 6,33 prosent på Oslo Børs etter nyheten, melder E24.
Oppkjøpet skjer gjennom kjøpet av et TML special purpose-selskap som eier skipene.
Trafigura vil eie 8,48 prosent av Frontline etter transaksjonen, ifølge Hegnar.
Det helelektriske anlegget skal ligge på Loddetå i Sveio kommune i Hordaland.
– Målet er at vi i skal få en elektrisk arbeidskatamaran og elektrisk notvask i drift på lokaliteten Loddetå i 2019, sier Simon Nesse Økland, utviklingssjef i Bremnes Seashore i en pressemelding.
Oppdrettsselskapet har gått sammen med Bellona og ABB for å realisere det helelektriske anlegget.
Våren 2018 la de tre aktørene frem mulighetsstudien «Laks på landstrøm», som viste at helelektrifisering av norske oppdrettsanlegg i sjø kan kutte 300.000 tonn CO2-utslipp.
Anlegget på Loddetå skal ha elektriske båter og kraftkrevende elektrisk utstyr som henter strøm direkte fra merdkanten.
– Vi mener det er realistisk å helelektrifisere lokaliteten raskt. Vi er allerede i gang med planlegging og prosjektering for å øke effekten ut til merdene, sier Lars Wasa Andersen, salgsspesialist havbruk i ABB.
– Bremnes Seashore har vist initiativ og villighet til å satse. De har blant annet en elektrisk arbeidskatamaran i produksjon for bruk på lokaliteten. Helelektrifisering vil gi store kutt i drivstofforbruk og CO2-utslipp, sier Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver for havbruk i Bellona.
Aktørene håper flere i næringen vil satse på helelektrisk drift.
– Hovedmålet med prosjektet er å få fart på konverteringen til ren og fornybar energi innenfor oppdrett og vi fortsetter gjerne dialogen med oppdrettere rundt dette, sier Lars Wasa Andersen i ABB.
Salmar leverte et operasjonelt driftsresultat (EBIT) på 989,8 millioner kroner i andre kvartal, opp fra 878,6 millioner kroner i samme periode i fjor.
Resultatforbedringen skyldes i hovedsak god drift, lavere produksjonskostnader og økte slaktevolumer for Segment Midt-Norge. Samtidig bidro biologiske utfordringer til et mer krevende kvartal for Segment Nord-Norge, heter det i kvartalsrapporten som ble lagt frem fredag.
– Det er gledelig å konstatere at Midt-Norge fortsetter den positive trenden og viser at gode biologiske prestasjoner gir gode økonomiske resultater. Biologiske utfordringer gjorde derimot kvartalet krevende for Nord-Norge. Vi valgte å ta ut fisk tidligere enn planlagt for å minimere biologisk risiko, men vi ser en klar bedring fra fjerde kvartal, sier konsernsjef Olav-Andreas Ervik i Salmar.
Samlede driftsinntekter endte på 3,3 milliarder kroner i perioden, opp fra 2,9 milliarder i andre kvartal 2018. Slaktevolumet var 41 400 tonn, mot 34 000 tonn i andre kvartal 2018. Salmars operasjonelle driftsresultat per kilo endte på 23,90 kroner, en reduksjon på 1,90 kroner per kilo målt mot tilsvarende periode i fjor. Nedgangen i margin kan i hovedsak forklares med svakere resultater i Nord-Norge, samt konsolideringen av Arnarlax fra 1. februar 2019.
Under et besøk på Statfjord B-plattformen onsdag var direktør for Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold, tydelig på at sikkerheten og oppfølging av pålegg fra tilsynet må bli bedre på norsk sokkel.
– Vi kan ikke si at sikkerheten på norsk sokkel er god nok så lenge det skjer ulykker og hendelser, og det gjør det. Heldigvis ser vi at det er en god utvikling med færre skader og færre tilløp, men sikkerhetsarbeid og beredskap er noe det må jobbes med kontinuerlig, sier Myhrvold til Sysla.
– Sviktet som tilsynsmyndighet
I januar kom Riksrevisjonen med knusende kritikk av Petroleumstilsynet (se faktaboks), hvor de konkluderte med at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
Riksrevisjonen påpekte blant annet at tilsynet ikke avdekker alvorlige sikkerhetsutfordringer og at reaksjonsmidler ikke tas i bruk når det er behov for det.
Det ble også påpekt at Petroleumstilsynet i for stor grad stoler på planene og tiltakene som oljeselskapene presentere, uten å undersøke om de stemmer med faktiske forhold.
Myhrvolds arbeidsgiver, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), ble også kritisert av riksrevisjonen for manglende oppfølgning og krav til Petroleumstilsynet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Riksrevisjonens tilsyn med Petroleumstilsynet har tatt form av et dypdykk i fire konkrete saker:
Arbeidskonflikten og andre hendelser på Shells anlegg på Nyhamna.
Utbyggingen av Goliat-feltet – det Eni var operatør.
Sikkerhetshendelse på Songa Endurance i 2016 – der Equinor var operatør.
Gasslekkasje og IKT-sikkerhetshendelse på Equinors anlegg på Mongstad.
Et av de mest alvorlige tilfellene er ifølge Riksrevisjonen at Petroleumstilsynet ga Eni Norge grønt lys til å ta i bruk Goliat-plattformen uten at plattformen var i sikkerhetsmessig stand.
Ved alle fire undersøkte tilfeller konkluderte Riksrevisjonen med at Petroleumstilsynets tilsynspraksis har hatt begrenset effekt på selskapene oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Hardere i klypen
Arbeidsministeren sier Petroleumstilsynet skal bli hardere i klypen for å forsikre seg om at pålegg blir fulgt opp.
– Sikkerhet kan man ikke ta for gitt, men er noe man må jobbe med hver dag. Min klare beskjed til næringen er at når tilsynet kommer med pålegg, så følger man opp, sier Hauglie.
Tilsynssystemet på norsk sokkel er basert på tillit, og det er petroleumsselskapene selv som har ansvar for å sikre at reglene for helse, miljø og sikkerhet blir fulgt på norske plattformer og rigger.
Petroleumstilsynet gjennomfører stikkprøver for å sikre at ansvaret følges opp, og ilegger pålegg dersom det er mangler. Petroleumstilsynet kan også ettersjekke om påleggene blir fulgt opp.
Så langt i år har Petroleumstilsynet gitt ti pålegg.
– Alternativet er mye mer kontroll og et hardere og strengere regime. Jeg tror alle parter ønsker å fortsette å ha et tillitsbasert system, men vi kan ikke akseptere at pålegg ikke blir fulgt, sier arbeidsministeren.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om bord i en av livbåtene på oljeplattformen Statfjord B. Foto: Adrian Søgnen.
– Kan alltid bli bedre
Onsdag viste konserndirektør i Equinor, Arne Sigve Nylund, frem det han selv beskriver som en usminket versjon av sikkerheten og beredskapen på den 37 år gamle plattformen i Nordsjøen.
Nylund var spesielt opptatt av å vise frem hvor viktig beredskapen på norsk sokkel er for kysten, og trakk frem innsatsen under den dramatiske Viking Sky-blackouten i mars som et konkret eksempel.
Her bisto Equinor både med beredskapsfartøy og redningshelikoptre.
– Beredskapen vi har, er et usedvanlig viktig hjelpemiddel for hele kysten. Vi hjelper alle uansett situasjon, og i dag viser vi frem noen av de ressursene som vi har tilgjengelig, sier Nylund.
Representanter fra arbeids- og sosialdepartementet og Petroleumstilsynet besøkte Statfjord B-plattformen onsdag. Her med sykepleiere som jobber på Equinors SAR-helikopter. Foto: Adrian Søgnen
Flere konkrete tiltak
I etterkant av kritikken fra Riksrevisjonen har også Equinor gjort flere konkrete tiltak, forteller konserndirektøren.
– Rapporten viste at vi gjør veldig mye bra i vår virksomhet, men at vi alltid kan bli bedre. Derfor har vi hatt en gjennomgang både egne granskningsrapporter og tilsynsrapporter tre år tilbake i tid, og sett at vi har vært systematisk nok i å følge opp og lukke tiltak, sier Nylund.
Han er tydelig på at han ønsker at dagens tillitsbaserte system skal holde frem.
– Vi er veldig glade for den ansvarsdelingen vi har i dag. Som aktør har vi et soleklart ansvar å forvalte, og vi er klare til å ta et tydeligere ansvar, og styrke vekselvirkningen mellom oss og tilsynet, sier Nylund.
Petroleumsdirektøren sier tilsynet nå følger aktørene på sokkelen tettere enn før, og sjekker at selskapene retter opp avvik.
– Vi er opptatt av at arbeidet vårt skal ha effekt, og følger derfor opp mer systematisk nå enn tidligere, sier Myhrvold.
Konserndirektør i Equinor, Arne Sigve Nylund. Foto: Adrian Søgnen
Halvannet år siden forrige dødsulykke
I april presenterte Petroleumstilsynet sin siste rapport om sikkerhetsnivået i Petroleumsindustrien. Den viste at risikoen for storulykker har gått ned, og at antall personskader offshore er færre en tidligere år.
Samtidig viste tallene at det har vært en økning i alvorlige personskader på land, og Myhrvold påpekte at det fortsatt var for mange hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser, hendelser med fallende gjenstander, personskader og andre alvorlige hendelser.
Det er nå halvannet år siden den forrige dødsulykken på norsk sokkel. 7. desember 2017 omkom en person og en ble alvorlig skadet i en alvorlig løfteulykke på boreriggen Maersk Interceptor.
Året før omkom 13 personer da et helikopter av typen EC225 Super Puma styrtet utenfor Bergen 29. april. Maskinen var på vei Gullfaks B-plattformen til Equinor.
30. desember 2015 mistet en 53 år gammel arbeider livet da en bølge traff riggen Cosl Innovator på Troll-feltet. Fire andre ble skadd på den kinesisk-eide riggen som jobbet for Equinor.
Anniken Hauglie tok over som arbeidsminister knappe to uker før den fatale ulykken på Cosl Innovator.
– Da jeg kom inn som minister, var bransjen preget av støy og uro, og flere svært alvorlige ulykker og 50.000 som mistet jobben i bransjen i løpet av få år. Nå ser man heldigvis at ulykkestallene går ned igjen og at man har begynt å ansette igjen. Samtidig må vi ikke ta sikkerhet for gitt, men jobbe med det hver eneste dag, sier hun.
Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) varslere hardere oppfølging av aktørene på norsk sokkel. Foto: Adrian Søgnen
I januar i år la forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» fra kai i Chile og satte kursen sørover til Antarktis. Målet var å undersøke hvor mye krill det er i området av Sørishavet der det drives kommersielt fiske.
Havforskningsinstituttet hadde ansvar for det internasjonale toktet, som ble utført av seks fartøy. Det norske skipets tokt varte i 46 dager og dekket over 4.600 nautiske mil – med om lag 70 prøvestasjoner.
Antarktisk krill blir ikke større enn 6 centimeter og veier opp til 2 gram, men spiller likevel en avgjørende rolle i økosystemet i Sørishavet. Av den grunn er det avgjørende at det ikke fiskes mer krill enn det som er forsvarlig.
Beregningen skal nå kvalitetssikres og blir en del av kunnskapsgrunnlaget for kvotesettingen i fremtiden. Gjeldende årlig kvote er på 620.000 tonn og det blir fisket om lag halvparten av dette.
I dag er det hovedsakelig Norge, Kina, Sør-Korea og Chile som fisker etter krill i området.
Enova har gitt tilsagn om støtte på 2,3 milliarder kroner til det som blir verdens største flytende havvindpark, dersom Equinor og partnerne bygger den ut. Det ble kjent på en pressekonferanse klokken 14 torsdag, Aftenbladet.
Støttebeløpet til Equinors prosjekt som skal bidra til å forsyne oljefeltene Gullfaks og Snorre med fornybar kraft, er det største fra Enova noensinne, skriver Enova i en pressemelding.
– Både Norge og verden vil trenge mer fornybar kraft i den store omstillingen vi skal gjennom. Flytende havvind kan bli en enorm energiressurs om vi lykkes i å redusere kostnadene slik at flytende vind på sikt blir konkurransedyktig med andre energikilder. Da trenger vi prosjekter som Hywind Tampen, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova om vedtaket.
Bestemmer seg i høst
Equinor har også sendt ut en pressemelding. Har tar selskapet et visst forbehold:
– Støtten partnerskapet får på Hywind Tampen-prosjektet demonstrerer norske myndigheters vilje til å investere i og utvikle flytende havvind og fornybar energiforsyning. Med denne støtten har vi tatt et viktig steg videre for å kunne realisere prosjektet. Nå blir det opp til partnerskapet å modne prosjektet videre til en endelig investeringsbeslutning i løpet av høsten, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye energiløsninger i Equinor i meldingen.
Hywind Tampen-vindparken vil bestå av 11 vindturbiner med en samlet kapasitet på 88 MW. Vindparken vil kunne dekke om lag 35% av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. I perioder med mye vind vil andelen kunne være betydelig høyere.
De sju partnerne i Snorre og Gullfaks planlegger for en mulig investeringsbeslutning for Hywind Tampen-prosjektet høsten 2019.
ONS-jubel
Stavanger og Rogaland er allerede i front innen havvind, både i norsk og europeisk målestokk med sentrale kompetansemiljøer, har Leif Johan Sevland, administrerende direktør i ONS tidligere sagt til Aftenbladet. Nå stiller han seg først i køen av gratulanter.
– Dette er en gledens dag, når vi nå er ett steg nærmere å realisere en perfekt synergi mellom tradisjonell olje- og gassindustri sammen med fornybar energi. ONS har lenge vært en av de fremste arenaene for promotering av teknologioverføringer mellom næringer og fremsnakking av offshore vind. ONS 2020 vil ta diskusjonene enda lenger, med mer fokus på fornybar energi og teknologioverføringer, sier Leif Johan Sevland, administrerende direktør i ONS.
Styret i Borr Drilling anbefaler at tidligere Schlumberger-sjef Pål Kibsgaard går inn som ny styreleder i selskapet når Fredrik Halvorsen går av som styremedlem 1. september.
Det melder selskapet i en pressemelding torsdag.
Kibsgaard gikk av som Schlumberger-sjef den 1. august, og er nå enstemmig anbefalt av Borr Drillings nominasjonskomité.
Han blir dermed etter all sannsynlighet formelt valgt inn som ny styreleder i slutten av september.
Tor Olav Trøim vil fortsette i styret som visestyreformann, men Patrick Schorn forblir Schlumbergers representant i styret.
Vil øke utnyttelsen
Kibsgaard sier han er fornøyd med å tiltre som styreleder i Borr i en tid der riggmarkedet viser sterke tegn til forbedring.
– Fokuset vil først og fremst bli å øke utnyttelsen av eksisterende rigger ved å øke antallet kontrakter og utvikle forretningsmodellen, sier Kibsgaard i pressemeldingen.
Gjennom disse tiltakene mener Kibsgaard at riggselskapet vil kunne styrke de finansielle resultatene fra de eksisterende riggene.
Kibsgaard har lenge vært en av Norges best betalte nordmenn. I tiden som Schlumberger-sjef tjente Kibsgaard 145 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv.
– Vi er glade for at Kibsgaard vil gå inn i styret i Borr Drilling. Gjennom hans erfaring, kunnskap og nettverk er vi overbevist om at han vil tilføre selskapet betydelig verdi. Borr Drilling er i en ledende posisjon for å dra full nytte av disse nye bransjetrendene, og ved å utnevne Pål Kibsgaard som vår nye styreleder, har vi sikret en ressurs i verdensklasse for å lede selskapet vårt fremover, sier Trøim i en kommentar.
Torsdag melder oljedirektoratet at Equinor har fått boretillatelse for brønn 32/4-2 Gladsheim i utvinningslisens 921.
Brønnen skal bores fra West Hercules, som er eid og operert av Seadrill, om lag 28 kilometer sørøst for Troll-feltet og 36 kilometer fra Øygarden.
Gladsheim er lokalisert i Norskerenna hvor havdypet er 293 meter. Bunnen består for det meste av silt og leire, og det er ikke koraller i dette havområdet.
Equinor er operatør med en del på 50 prosent. De andre rettshaverne er Petoro med 20 prosent, DNO Norge med 15 prosent og Lundin Norge med 15 prosent.
Utvinningslisens 921 ble tildelt 2. mars 2018, og dette er den første brønnen som blir boret.
Boretillatelsen forutsetter at de andre lisensene og samtykkene som kreves av andre myndigheter er gitt før boreaktiviteten starter.