Oljeinntektene vil synke, vi må tilpasse oss klimautfordringer og flere jobber vi har i dag, vil forsvinne. Derfor kartlegger NHO hvilke muligheter som finnes i Norge og hvilke fortrinn vi har som kan gjøre oss bedre enn andre land, skriver Aftenposten.
Bedrifter en del av klimaløsningen
Onsdag under Arendalsuka presenterer NHO og Sintef første del av prosjektet.
– Vi mener bedriftene er en del av løsningene på de klimautfordringene vi står overfor. I løpet av de neste tiårene må vi skape hundretusenvis av klimavennlige jobber, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.
I dag leverer Norge deler av verdikjeder, men mye av verdiskapningen skjer utenfor våre grenser. Vi eksporterer ubehandlet laks til utlandet i stedet for å bidra i flere ledd i verdikjeden.
NHO og Sintef ser derfor på hvilke nye verdikjeder vi i større grad kan være med fra oppstart til sluttprodukt.
I den ferske rapporten er det seks felter Sintef mener Norge har gode muligheter for å gjøre det bra.
Her er noen av de 24 mulighetene det pekes på i rapporten:
1. Bærekraftig mat fra havet
Høsting av tang og tare representerer en stor verdiskapingsmulighet, skriver Sintef. Dette vil NHO at Norge skal gjøre noe med. Tang og tare kan brukes til å fôre både mennesker og dyr. Det kan også kan binde CO?, noe som vil ha en positiv effekt på utslippene våre.
Vi kan også bruke tang og tare for å utvinne energi. Gjennom bioraffinerier kan disse plantene omgjøres til gass, som igjen kan brukes til å lage blant annet bioplast.
Hør vår podkast om hvilke oppdrettsarter vi bør satse på i fremtiden. Svart kan finnes lenger nede i næringskjeden enn der vi satser i dag:
2. Fornybar energi:
Samlet sett har de nordiske landene god tilgang på alle materialene som kreves i batteriproduksjon. Dette inkluderer også det mye omtalte mineralet kobolt.
I Sintefs anslag er verdiskapningen knyttet til batterier i dag rundt 800 millioner, med 100 arbeidsplasser. Men de anslår at verdiskapningen kan stige til 10 milliarder kroner og 700 arbeidsplasser i 2030, hvis det blir lagt til rette for dette.
Men å starte opp gruvedrift i Norge er ikke alltid like populært. Deponering av avfallsmassene er ofte det som debatteres mest. Ifølge rapporten kan vi utnytte mer av overskuddsmassene i stedet for å deponere dem. Det kan blant annet brukes som plantenæring, lage keramiske produkter og glass.
3. Smart og grønn transport:
Utslippsfrie og førerløse skip er en industri det ligger store muligheter i, ifølge Sintef. Vi får større behov for transport samtidig som det stilles strengere krav til utslipp. Dette er noe Norge kan utnytte. Men for å lykkes må vi forsterke kompetansen for å kunne levere både teknologi og tjenester til fremtidens marked.
De mener også at det ligger mange muligheter i nye måter å transportere varer på. I de store byene reduseres mulighetene for å kjøre bil og vi må derfor finne mer miljøvennlige måter å frakte varer på.
Skipsfarten øker, men utslippene må ned. Batterier skal være en del av løsningen. Derfor skal enorme batteripakker nå ombord på norske skip. Hør vår podkast her:
4. Gjenvinning av råstoff:
I Norge er det noen steder mye fosforforurensning i jorden fordi råstoffet brukes i gjødsel. Dette mener NHO og Sintef at vi kan utnytte bedre. Fosfor står på EUs liste over kritiske materialer, og derfor mener de at det er et stort potensial i gjenvinning av fosfor. Det kan være mye å hente både i direkte betaling for gjenvunnet fosfor, men også for teknologien som gjør det mulig å gjenvinne den.
Gjør norsk fiskeavfall til næringsrik gjødsel i Vietnam
Les hele rapporten her.
Me likar jo så klart ikkje å ha ei så høg omsetnad utan å tene pengar. Me er ikkje nøgd med dette, men me kan ikkje skulde på nokon andre enn oss sjølv, seier verftsdirektør Hugo Strand.
For første gong på mange år gjekk Fitjar Mekaniske Verkstad med underskot i 2018. Verftet enda opp med eit underskot (resultat før skatt) på minus 16,7 millionar kroner.
Dette trass i at fjoråret var eit år med særs mykje aktivitet for Fitjar-bedrifta, med ei omsetnad på heile 638 millionar kroner. Det er over 160 millionar kroner meir enn året før.
Har takla forsinkingar dårleg
Hugo Strand fortel at forsinka levering av skrog frå Polen er noko av årsaka til at fjoråret blei slik det blei.
– Det var tre nybygg til utrustning som ikkje blei levert i 2018 men som vart levert i år. Ein av dei blei utsett for brann i Polen, då fleire titals millionar gjekk tapt. Når dei først kjem inn til oss, så hopar det seg opp.
Strand erkjenner at verkstaden ikkje har vore flinke nok til å planlegge for å ta i mot forsinka prosjekt når dei kjem på toppen av pågåande arbeid.
– Når me har mykje å gjere frå før, så blir det veldig vanskeleg med opphopingar. Me har ikkje takla alt dette like greitt. Blant anna har me ikkje klart å skaffe nok innreiingsfolk. Det har vore utruleg vanskeleg. Då blir heile nybygget forsinka.
Skyhøg lånegjeld
Verftsdirektøren trekkjer fram båtane Seihaust og Setus som døme på to prosjekt som vert over eit halvt år forsinka, og som dei no jobbar knallhardt for å bli ferdig med.
– Reiarlaga er naturleg nok utålmodige etter å kome i fiske.
Rekneskapstala viser også at Fitjar Mekaniske slit med svært høg lånegjeld. Selskapet skulda ved årsskiftet over 700 millionar kroner, der mesteparten, 681 millionar, er definert som kortsiktig gjeld. Det betyr at beløpet skal betalast innan eitt år.
Samtidig kjem det fram at selskapet hadde nesten like store uteståande fordringar, på til saman 641 millionar kroner.
Hugo Strand forklarar også dette med forsinka levering.
– Me lånar jo pengar til nybygg, og som regel betalar reiarlaga 70-80 prosent ved overlevering. Då får me jo eit stort opptrekk ved forsinkingar, med store utgifter i nybygg utan at me får inn sluttoppgjeret. Men hadde du sett på tala frå utgangen av januar hadde det sett mykje hyggelegare ut.
Ligg an til betring i 2019
Likevel vil ikkje Strand svartmåle fjoråret, og trekkjer fram fleire positive ting som skjedde.
– Det skjedde likevel ein del positive ting. Me fekk mange nybyggingskontraktar, me fekk auka arbeidsstokken med mange gode og erfarne folk, og så investerte me ein del i infrastruktur og designutvikling.
– Korleis ligg 2019 an?
– Det er ikkje noko som tyder på at me vil få eit sånt resultat som i fjor igjen. Me vil nok få ei endå større omsetnad, men det er ikkje noko mål for oss å ha så stor omsetnad som mogleg. Det me ønskjer er lønnsemd.
I 2008 bestemte daværerende StatoilHydro at SAS-ingeniører (system engineering for safety and automations systems) som hovedregel skulle flyttes fra plattformer til land. Disse ingeniørene har blant annet ansvaret for datasystemer som håndterer automatiske operasjoner på installasjonene.
I 2010 gjennomførte selskapet en konsekvensanalyse som vurderte følgene av endringen.
Krever ny vurdering
Først nå skal endringen gjennomføres på Gullfaks-feltet. Det skjer i forbindelse med pensjonsavgang. Ansatte reagerer på at omorganiseringen skjer basert på en ni år gammel analyse.
– Siden 2010 har det skjedd store endringer på alle nivåer i selskapet. Det gjelder også avdelingen der SAS-ingeniørene jobber på land. Helse, miljø og sikkerhet er ferskvare, og vi kan ikke jobbe etter gamle analyser. Derfor vil vi ha en ny vurdering, sier hovedverneombud Geir Kjeilen på Gullfaks-feltet til Sysla.
I sommer sendte han et bekymringsbrev til Petroleumstilsynet (Ptil), der han ber tilsynet gripe inn i saken.
Miljø og penger
Ifølge Kjeilen har spesielt kontrollromsoperatører reagert på at SAS-ingeniøren flyttes på land.
– Dette handler ikke om personer eller stillinger, men om kompetanse. Det er ønskelig at denne kunnskapen beholdes offshore, sier verneombudet.
Han mener det blant annet finnes mange eksempler på at rask inngripen fra SAS-ingeniører har bidratt til å hindre unødvendige nedstenginger av installasjoner.
– Det har igjen hindret unødvendige oppstarter. Under slike oppstarter er det økt fare for lekkasjer, så dermed tas det her en unødvendig miljø- og sikkerhetsrisiko. I tillegg er det store økonomiske besparelser ved å hindre nedstenginger, sier Kjeilen, som peker på at Gullfaks-feltet har hatt spesielle miljøutfordringer, og at det derfor er spesielt viktig å ta dette i betraktning..
Han sier det er besluttet at annet personell om bord skal få opplæring i deler av SAS-ingeniørenes oppgaver, men at det ikke har skjedd på en tilfredsstillende måte.
– Ingen risiko
Ifølge Equinor skjer endringen nå fordi det passer bra i forbindelse med pensjonsavgang.
– Vi gikk med på å utsette denne forflytningen i en overgangsfase, men nå er tidspunktet godt for å gjennomføre den, sier pressekontakt Morten Eek.
Han ser ingen grunn til å utarbeide en ny konsekvensutredning.
– Det har ikke skjedd endringer som tilsier at det bør gjennomføres nye analyser. I 2010 ble det gjort et grundig forarbeid som fortsatt står seg. Analysen fra den gang er gjennomgått og vurdert på nytt nå, sier Eek.
– Slik vi ser det, finnes det ingen sikkerhetsrisiko ved å flytte denne stilingen til land, legger han til.
Ifølge Eek er det bare noen få Equinor-installasjoner på norsk sokkel som fortsatt har SAS-ingeniører offshore.
– Vi har så langt gode erfaringer med å flytte disse til land, sier han.
Under behandling
Pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil bekrefter at brevet fra arbeidsmiljøutvalget på Gullfaks ble mottatt i sommer. Det er imidlertid under behandling nå, og derfor kan hun i liten grad kommentere hva tilsynet gjør med saken.
– Jeg kan imidlertid si at vi har tatt kontakt med Equinor og bedt om å få all tilgjengelig informasjon fra selskapet. Da får vi innsikt i begge sider av saken og kan gjøre en vurdering. Deretter vil vi komme med en uttalelse, sier Brundtland.
I 2017 omtalte Aftenbladet lønninger ned mot 33 kroner timen på en norsk båt.
I kjølvannet av slike eksempler utreder regjeringen nå et mulig krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, skriver avisen.
En ekstern utredning fra Wikborg Rein Advokatfirma AS og Oslo Economics AS ble i slutten av juni sendt ut på høring.
«Folkeretten inneholder handlingsrom for at Norge kan kreve nasjonale lønns- og arbeidsvilkår om bord utenlandske skip, såfremt nærmere vilkår er oppfylt», heter det i rapporten.
SV: – Det er flaut
Solfrid Lerbrekk og SV kjemper for norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Foto: Jon Ingemundsen
Solfrid Lerbrekk (SV) mener utredningen viser at regjeringen nå har juridisk handlingsrom til å få norske arbeidsvilkår på plass.
I tillegg peker stortingsrepresentanten på en rapport bestilt av Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund i samarbeid med LO. Også den konkluderer med et handlingsrom for lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.
– Nå er det opp til regjeringen å følge opp, utredningene viser at handlingsrommet er der. SV vil at det skal være skikkelige og ryddige vilkår i norsk arbeidsliv, og norsk sokkel og i norske farvann er en selvsagt del av det. De aller fleste av verdens sjøfartsnasjoner har ordnet opp i regelverket sitt for lenge siden. Det er flaut at Norge ikke har gjort det samme, slår hun fast.
– Dette handler ikke bare om å ha et ryddig arbeidsliv, det handler også om at vi vil ha en god næringspolitikk. Den kompetansen norske sjøfolk besitter, er utrolig viktig for hele det maritime miljøet for utvikling og bygging av skip. For uten den opplæringen som foregår om bord, blir det vanskelig å bygge så gode skip som man gjør i Norge, fortsetter hun.
Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Heiko Junge /NTB Scanpix
Inviterer til bransjemøte
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) varsler nå at han vil invitere sjøfartsorganisasjonene til et møte for å diskutere oppfølgingen av det han kaller en grundig utredning som viser mulighetene.
– Foreløpig har vi ikke tatt stilling til hvor veien går videre, sier han i en e-post.
Statsråden mener utredningen viser betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene av å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.
– Sysselsettingen av norske sjøfolk vil på kort sikt kunne øke noe, men økte kostnader vil på lengre sikt kunne føre til redusert lønnsomhet for rederiene og dermed tapte arbeidsplasser, slår han fast.
– Blant annet vil det kunne bli ulønnsomt å utvinne marginale petroleumsfunn på norsk sokkel, og ha negative konsekvenser for den maritime klyngen om offshorerederier velger å anløpe norsk sokkel fra utenlandske havner, fortsetter han.
SVs Solfrid Lerbrekk, APs Torstein Tvedt Solberg og SPs Geir Pollestad har frontet kravet om lik lønn for arbeidere til sjøs sammen – over lang tid uten å nå fram overfor regjeringen. Foto: Fredrik Refvem
De fem selskapene Wärtsilä Norway, Wärtsilä Ship Design, Wärtsila Gas Soultions, Wärtsilä Moss og Wärtsilä Valmarine kommer til å bli samlet i Wärtsila Norway AS, som fortsatt skal ha hovedkontor på Rubbestadneset på Bømlo.
Det skriver Wärtsila i en pressemelding onsdag.
Ship Design først ut
Først ut i sammenslåingen er Wärtsilä Ship Design som blir en del av Wärtsilä Norway i løpet av høsten.
– Vi ønsker å slå sammen våre fem selskap, som har lange røtter og en stolt tradisjon i Norge, til et stort og handlekraftig selskap. Vår hovedmålsetting er å forenkle og samkjøre våre administrative aktiviteter, all annen forretningsmessig aktivitet vil fortsette som før, uttaler Hans-Petter Nesse, administrerende direktør i Wärtsilä Norway i pressemeldingen.
Nesse vil fortsette i stillingen som administrerende direktør for Wärtsilä Norway, som vil ha rundt 1000 ansatte etter at fusjonen er ferdig våren 2020. Ingen av de ansatte i selskapet vil måtte endre lokalisering som resultat av sammenslåingen.
– Jeg tror dette er en svært positiv utvikling for oss og er sikker på at vi vil få store muligheter til å utvikle oss videre som en integrert enhet i en større organisasjon, sier Ove Wilhelmsen, administrerende direktør for Wärtsilä Ship Design.
Administrerende direktør i Wärtsila, Hans-Petter Nesse. Foto: Wärtsilä
En historie om oppkjøp
Historien til Wärtsilä i Norge startet ved overtakelsen av Wichmann motorfabrikk på Rubbestadneset, Bømlo i 1986. Selskapet har siden etablert seg videre i Norge ved oppkjøp av det Stordbaserte selskapet Aker Kværner Power and Automation Systems (AKPAS) i 2006, skipsdesignselskapet Vik-Sandvik As i 2008 på Fitjar, engineringsselskapet Hamworthy i 2011 i Asker og Moss, og ved oppkjøpet av L-3 Marine Systems International, ble L-3 Communications Valmarine AS i Drammen en del av Wärtsilä i Norge i 2015.
Wärtsilä foretok en liknende samenslåing av selskap i Norge i 2008, da Wärtsilä Propulsion og AKPAS ble fusjonert inn i Wärtsilä Norway.
– Den nye strukturen vil hjelpe oss å opptre som et selskap i Norge, og dermed styrke vår posisjon i den norske maritime klyngen. Målet vårt er å både kunne gi et mer helhetlig tilbud til våre kunder, og skape en bedre plattform til å utvikle våre ansatte og bedriften sin virksomhet, sier Nesse.
– De prøver å ta oss tilbake til en tid som ikke eksisterer lenger ved å bygge opp kullindustrien, sier Californias guvernør Gavin Newsom på en pressekonferanse tirsdag.
Bakgrunnen for søksmålet er at delstatene mener at det nye regelverket er i strid med loven Clean Air Act. Alle delstatene som står bak søksmålet, er styrt av Demokratene.
Det var i juni at den føderale etaten Environmental Protection Agency erstattet det gamle regelverket med nye regler som gir delstater mer rom til å oppgradere kullkraftverk.
– Forskningen er ubestridelig: Klimaet vårt endrer seg. Isbreer smelter. Havnivåer stiger. Været blir mer og mer ekstremt, sa Letitia James, som er øverste leder for justismyndighetene i delstaten New York.
På et valgkamparrangement tirsdag slo Trump fast overfor hundrevis av arbeidere ved en fabrikk i Pennsylvania at han vil stoppe «krigen mot energi».
– Vi er den største energiprodusenten, og jeg er så stolt over det, sa presidenten.
Solstad Offshore har inngått ny kontakt med Total E&P do Brasil for et forsyningsskip.
Det skriver selskapet i en børsmelding onsdag.
Kontrakten har en varighet på 13 måneder, i tillegg til to opsjoner på seks måneder.
Oppstart er i august, og det er ankerhåndteringsfartøyet (AHTS) «Far Sagaris» som vil være det første skipet som tas i bruk, før et forsyningsfartøy (PSV) fra Solstad tar over senere i år.
Fartøyene skal støtte Total sin aktivitet på Lapa-feltet.
I samme melding skriver Solstad at Equinor Brasil har forlenget kontraktene for forsyningsfartøyene «Far Scotsman» og «Far Serenade» med tre måneder hver.
Begge fartøyene har nå jobb til november, melder Solstad.
Det familiedrevne verftet i Sogn og Fjordane fikk store skader etter uværet som herjet Vestlandet for to uker siden.
Flere hundre kubikk stein, slam og vann trengte seg inn i verftets produksjonslokaler da elven som går bak bygningen trengte seg inn i lokalene.
Tross store skader, har verftet nå startet opp deler av produksjonen igjen.
– Vi står han av. Selv om vi har et stort opprydningsarbeid foran oss, har vi gradvis begynt å ta opp igjen noe av produksjonen på båtene som er under utrustning. Enkelte avdelinger i anlegget er ikke-fungerende, så det blir fortsatt en stund til vi er tilbake i full produksjon, sier daglig leder Tor Øyvin Aa til Sysla, og legger til at han håper bedriften er tilbake i normal produksjon om to måneders tid.
Verftet, som har 170 ansatte, hadde stengt på grunn av ferieavvikling da elvemassene traff bygget. Det var derfor ingen i lokalene da uværet rammet hjørnesteinsbedriften.
Store steinmasser traff verftet. Foto: Brødrene Aa
Må permittere ansatte
Som følge av skadene har verftet foreløpig permittert et 20-talls ansatte.
– Allerede i forrige uke måtte vi permittere en del ansatte. Denne uken er det flere som kommer tilbake etter ferie som vi må permittere, men vi tar inn folk etter hvert som anlegget er oppe og går igjen, forteller Aa.
Mange av de ansatte i hjørnesteinsbedriften bor i området. Aa forteller at hendelsen naturlig nok preger lokalsamfunnet.
– Alle er jo opptatt av det som har skjedd, forteller han.
Flytter deler av produksjonen
I 2017 kjøpte Brødrene Aa Fjord Bases anlegg i Eikefjorden og overtok driftsselskapet Norwegian Marine.
– Heldigvis har vi dette anlegget nå. Vi vil nå flytte deler av produksjonen hit for å komme i gang igjen raskest mulig, forteller Aa til Sysla.
Hjørnestensbedriften har også inngått en avtale med forsikringsselskapet om at ansatte kan delta i deler av opprydningsarbeidet.
Skader for rundt 50 millioner
Aa har ennå ikke full oversikt over skadeomfanget, men anslår at det er skader for rundt 50 millioner kroner.
Da elvemassene trengte seg inn i bygningen var det tre båter under produksjon. Disse kom imidlertid uskadet fra steinmassene.
– En del av utstyret fikk skader og må kjøpes inn på nytt, blant annet en batteripakke. Dette er veldig kostbart, så vi må avvente og se hvor store skadene er på batteripakken, og hvor mye som kan reddes. Dette er utstyr med veldig lang leveringstid, forteller Aa.
Forsinkede leveranser
Den første båten skulle etter planen leveres til Kina allerede i oktober. De to andre båtene skulle leveres i januar og mars.
– Det blir nok en forsinkelse på tre til fire uker på den første leveransen. Avhengig av skadene på batteripakken, er det kanskje tidsfristen i mars som er mest kritisk.
Det familieeide Hyen-verftet ble startet i 1947 av brødrene Olav Aa og Bertel Aa, og var først i verden med ferger laget av karbonfiberkompositter.
De siste årene har Brødrene Aa fått internasjonal oppmerksomhet for skipene «Vision of the Fjords», som er verdens første hybridskip i hydrokarbon og «Future of the Fjords», som er helelektrisk.
Den første dagen av den politiske festivalen Arendalsuka, ble regjeringen og olje og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) kritisert for å være for passive og mangle en strategi for å bygge en fornybar industri i Norge, skriver Stavanger Aftenblad.
På energikonferansen «The future og energy» som teknologiklyngen NODE arrangerte, ledet diplomaten Kai Eide an. Han skulle ønske at Norge, «som har vært så rause med å stimulere oljenæringen, var like raus med støtte til fornybar energi».
Den tidligere NATO og Sverige-ambassadøren, ble etterfulgt av oljeservicegiganten Aker Solutions. Astrid Skarheim Onsum, som er sjefen for offshorevind, venter seg mye mer fra myndighetene.
– Det vi opplever mangler fra norsk side er en tydelig og aggressiv ambisjon. Hva skal vi bruke norsk sokkel til og hvordan utvikler vi et hjemmemarked for flytende havvind. Ikke bare vi i Aker Solutions, men den fantastiske floraen av selskaper som er en del av vårt øko-system, er helt avhengig av et hjemmemarked, sa Onsum.
– Vi håper på nasjonale ambisjoner for vindkraften. Vi ser at vi har naboer med voldsomme ambisjoner, sier Astrid Skarheim Onsum i Aker Solutions. Hun trekker fram Danmark og Storbritannia. Foto: Elisabeth Seglem
Fra olje til vindeventyr
Hun trakk linjene tilbake til starten på det norske oljeeventyret mot slutten av 1960-tallet. I dag er offshore vind-industrien i samme situasjon, mener hun.
– Enova er et solid virkemiddel og har vært det i mange år. Men vi må tenke mye større. Vi må tenke skattesystemer eller refusjonssystemer som en har innen olje og gass. Jeg har ikke løsningen, men vi ønsker veldig sterkt en politisk debatt som er stor nok til å ta muligheten som er der for Norge nå, sier Onsum til Aftenbladet.
De 150 som klarte å presse seg samme på en bryggeterrasse i Arendal, fikk en raskt en innføring i Aker-historien.
Aker bygget opp kompetanse på design og produksjon av vannturbiner. Så å tok de kompetanse på design og bygging av skip til å bli verdensledende på design og på å levere flytende strukturer og systemer globalt.
– Aker Solutions har vært med å levere mer enn 60 prosent av verdens store, flytende plattformer. Dette tar vi med oss når vi går inn i havvind, fortrinnsvis flytende havvind, sa Onsum.
Aker Solutions ser fantastiske muligheter innen flytende havvind. Alle kurver peker rett opp, ifølge presentasjonen Onsum har med seg.
– Det er vanskelig å se det for seg, sa hun.
Grunnen til at etterspørselen tar av er en blanding av flere raktorer. Verden trenger mer fornybar energi, men i tillegg har det skjedd en revolusjon teknisk. Vindturbinene har økt kraften med 60 prosent mellom 2010–2016, ifølge Onsum.
– Vi kan fange vanvittig mye mer kraft nå.
Ved å plassere vindturbinene ute i havet drar en også nytte av vinden. Økonomien i regnestykkene blir bedre, argumenterer Onsum.
– Hvorfor utvikler vi ikke vindressursen?
Onsum avsluttet med å reflektere over posisjonen Norge har tatt – eller retter sagt ikke har tatt innen havvind.
– Dette grubler vi mye over, sier hun smilende til olje- og energiministeren og de andre tilhørerne.
På veggen trekker hun opp et kart over Norskekysten, et såkalt vindkart. Det er rødt og mørkerødt nesten over det hele. Det betyr, forklarer hun, at det blåser mye ute i havet vårt.
– Når vi sammenligner med vindkart andre steder, ser vi at dette er verdens beste vindressurs. Vi er et utrolig heldig land som først har fått fiskerier, så hydrokarboner (olje og gass) og så har verdens beste vindressurs!
Så det er et dilemma, mener Aker Solutrions-toppen.
– Hva er det som skjer her? Hvorfor utvikler vi ikke denne ressursen?
Hun er spent på havvind-høringen som pågår fram til 1. november. To havområder, utenfor Utsira og Hammerfest, er foreslått åpnet for større havvindutbygginger av regjeringen.
– Det er i praksis ikke åpnet, men er lagt ut på høring, sier Onsum.
Hun etterlyser en mye mer klar strategi for havvind.
– Danmark og Storbritannia har vært krystallklare på hvor mye energi de forventet utvikles som havvind innen 2030. Vi mangler en tilsvarende plan, sier Onsum.
150 hadde presset seg samme på energikonferanse i Arendal. Olje- og energiministeren holdt innlegg. Foto: Elisabeth Seglem
Skal en norsk satsing på flytende havvind bli mer enn prat, trengs offentlig støtte, sa energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets i Aftenbladet mandag. Equinors prosjekt Hywind Tampen blir første test.
Et av lendets fremst ingeniørmiljøer Dr. techn. Olav Olsen i en uttalelse til Olje- og energidepartementer (OED) at havvinden trolig kan klarer seg uten subsidier i løpet av 5 til 10 år.
Kjell-Børge Freiberg (Frp) mener det foregår en revolusjonerende utvikling innenfor vindkraft til havs, og at Norge både kan og må spille en viktig rolle i denne utviklingen. Men det er et premiss for utbygging av fornybar energi i Norge at denne skal skje på markedsvilkår. Foto: Fredrik Refvem
Må være lønnsomt
Olje og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) har vært klar på at en eventuell utbygging av fornybar energi må skje på markedsvilkår, det vil si uten omfattende statsstøtte.
I Arendal sto han fast på dette standpunktet. Statsråden gledet seg over veksten i fornybar-produksjonen ute i verden. Norges rolle blir blant annet å bidra med gass i perioder med lite vind eller mangel på sol, fortalte han tilhørerne i Arendal, inkludert Aker Solutions havvindsjef.
Norsk havvind ble ikke nevnt spesielt.
– Det er åpenbart at det er masse muligheter innen havvind. Men jeg mener markedet ikke er i Norge, men ute i verden. Vi skal ha arealer tilgjengelig for å bygge ut i Norge, men ambisjonen må være ute i verden, sier Freiberg til Aftenbladet.
– Vi ser det i dag Equinor og andre er til stede andre steder i verden allerede. Den største omsetningen innen fornybar i dag, er på havvindindustri. Så vi har en posisjon i dag, sier Freiberg.
Han tror på utbygging i havområdene som regjeringen har foreslått åpnet for fornybar energi, blant annet utenfor Karmøy.
– Jeg oppfatter at det er initiativ og interesse. Det skjer en rivende utvikling på området som Norge er en del av. Derfor er det viktig at Norge legger til rette. Men jeg er tydelig på vi må gjøre dette med klokskap, det er ikke helt konfliktfritt med havvind heller, sier Freiberg.
– Vil vi se havvind på land eller til havs i Norge i framtiden?
– Jeg tror vi vil få se havvind i Norge og vi vil se at det kommer vindkraft til lands, men i mindre grad en i dag.
