I oktober 2015 satte Statoil verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen på Gullfaks-feltet. Kompressorene skal bidra til å opprettholde produksjonen på feltet når trykket i reservoarene faller med alderen. Selskapet tror den prestisjefylte teknologien kan få stor betydning også på andre felt i framtiden. Men 2. november oppdaget Statoil at noe var galt. Fakta Våtgasskompressorene Skal kompensere for redusert trykk i reservoarene Ett av flere tiltak som skal øke utvinningsgraden fra 63 til 73 prosent på Gullfaks-feltet Statoil har jobbet med å utvikle teknologien siden 2007 Gullfaks-feltet Produksjonen startet i 1986 Består av tre plattformer Ligger i Nordsjøen, nordvest for Bergen Statoil er operatør (51 %), Petoro (30 %) og OMV (19 %) er partnere Kompressorene ble stanset, og fem dager senere ble Petroleumstilsynet (Ptil) varslet. 11. november kunne Statoil slå fast at det hadde skjedd en lekkasje i barrierevæsken som smører kompressorsystemet. Væsken inneholder giftige kjemikalier. En teknisk rapport slo senere fast at den første lekkasjen skjedde allerede 12. oktober, få dager etter at systemet ble satt i gang. Manglet kunnskap Statoil konkluderte raskt med at det ikke var noe galt med selve kompressorteknologien. Det ble imidlertid oppdaget fire lekkasjepunkter i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen kompressorene og Gullfaks C-plattformen. Nylig avsluttet Statoil sin interne gransking og sendte rapport til Petroleumstilsynet. Rapporten slår fast at lekkasjen skyldtes korrosjon, og at bakgrunnen var begrenset kunnskap om elektrisk spenning og korrosjon i den aktuelle rørtypen. Spenningen ble heller ikke kvantifisert i tilstrekkelig grad før rørene ble satt i drift. – Dette var en hendelse vi gjerne skulle vært foruten. Manglende erfaring med en slik problemstilling var årsaken til at vi ikke hadde tilstrekkelig kunnskap. Derfor er det viktig å ta med læring videre til lignende arbeid i framtiden, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil. Morten Eek. Foto: Fredrik Refvem. 540 millioner kroner Etter at lekkasjene ble avdekket, besluttet Statoil at hele kabelsystemet skulle legges på nytt, der det elektriske systemet ble lagt i en egen kabel for å unngå gjentagelse av feilen. Dette arbeidet er nå avsluttet. I granskingsrapporten estimeres de samlede kostnadene ved å legge kablene på nytt til 540 millioner kroner. Ifølge Statoil er tallet nå redusert, men Eek ønsker ikke å si hvor mye lavere kostnadene har blitt. – Vi har fått levert et nytt system før tidsplanen og under kostnaden som først lå på bordet, sier Eek. I rapporten er det økonomiske tapet klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad på Statoils egen skala. Miljøskadene blir kategorisert som lite alvorlige. Uenige om skyld Det var rør- og kabelgiganten Nexans som leverte kabelsystemet til Gullfaks-prosjektet. Statoil vil ikke kommentere hvem som har ansvaret at det gikk galt. – Vi ønsker ikke å fordele skyld, sier Morten Eek, som heller ikke vil uttale seg om hvem som skal betale. Kommunikasjonsdirektør Trude Larstad i Nexans vedgår imidlertid at de to selskapene er uenige om hvem som har skylden for at det gikk galt. – Det er uenighet om ansvarsforholdene i saken. Vi er i dialog med Statoil, men jeg ønsker ikke å kommentere hva uenighetene dreier seg om. – I avtalen vi i sin tid inngikk er vi – og Statoil – også bundet av konfidensialitetsbestemmelser, sier Larstad. Trude Larstad. Foto: Nexans – Kommer saken til å ende i rettssystemet? – Det ønsker jeg ikke å spekulere i, sier Larstad. Hun vil ikke kommentere detaljer fra granskingsrapporten før selskapet har lest gjennom den. – Vi har etterspurt rapporten, men foreløpig ikke mottatt den fra Statoil. Jeg kan ikke svare på hvorfor vi ikke har fått den ennå. Ifølge Morten Eek har Statoil delt enkelte opplysninger fra rapporten. – Vi har delt detaljer om funn og årsak som en del av dialogen som fortsatt pågår, sier Eek, som heller ikke vil spekulere i om det kan bli rettssak. Testet for lite Petroleumstilsynet (Ptil) ble varslet om lekkasjen 7. november 2015 og gjennomførte tilsyn både hos Statoil og Nexans høsten 2016. – Granskingsrapporten er grundig og god. Den inneholder mye læring både for Statoil og andre selskaper, sier sjefingeniør Trond Sundby i Ptil. Han peker på at teknologien og feilene er svært kompliserte temaer, men er enig med Statoils granskingsrapport som slår fast at det burde vært gjennomført flere tester før rørene ble tatt i bruk. – Selskapene valgte en løsning basert på tidligere erfaringer og regnet med at det ville gå bra, selv om forholdene her var noe annerledes. I ettertid kan vi si at det ikke så raskt burde blitt konkludert med at dette kom til å fungere, sier Sundby. Ikke uvanlig Han forteller at denne typen kontrollkabler har hatt lavere prioritet enn andre storulykkerelaterte saker hos Ptil. – Årsaken er at feil først og fremst går ut over selskapenes økonomi, ikke sikkerhet og miljø, sier Sundby, som viser til at Statoil selv klassifiserer miljøkonsekvensene som ubetydelige etter hendelsen.  -Hva mener tilsynet om at feilene skjedde etter så kort tid i drift? – Er det en iboende feil i systemet, er det ikke unormalt at utslaget kommer raskt. Det er heller ikke uvanlig at det tar tid å oppdage en liten lekkasje, som her. Med nye systemer tar det litt tid før man får etablert hva som er normale nivåer, for eksempel når det gjelder barrierevæske, sier Sundby. Gullfaks-kompressorene ble først plassert på havbunnen våren 2015. Foto: Statoil Ikke for tidlig i drift Som følge av problemene ble de nye kompressorene satt på land igjen i halvannet år, men de er nå tilbake på havbunnen. Saken har ikke fått følger for produksjonen på Gullfaks-feltet. – At teknologien nå er tilbake i drift, betyr at vi kan skaffe oss unik erfaring med en kompressorteknologi som så langt bare finnes i drift på ett sted i verden, nemlig på Gullfaks. Det gjør at vi kan bruke kunnskapen vi får her til å vurdere den på andre felt hvor det kan være aktuelt, sier Morten Eek. – Kom anlegget for tidlig i produksjon? –  Det er ingenting som tyder på at tidspunktet har medvirket, det var tekniske utfordringer som ledet til korrosjon og lekkasje, sier Eek.