Sander Farstad (20) er en av de heldige. Etter to års læretid går han i september om bord i fabrikktråleren «Havbryn», som fast ansatt med full lott.
– Jeg har hatt flaks. Men jeg har også jobbet for å bli kvalifisert for en jobb som fisker, forteller 20-åringen fra Lepsøy nord for Ålesund til Aftenposten.
Den ferske fiskeren har gjennomført et fire år langt utdanningsløp. Det er likevel ingen garanti for jobb, slik arbeidsmarkedet for fiskere er i dag.
– Nåløyet er relativt trangt. Det er nok trangere enn det noen gang har vært, sier direktør Audun Maråk i fiskebåtredernes interesseorganisasjon Fiskebåt.
Situasjonen snudd på hodet i løpet av få år
Ved rederikontorene langs kysten må de nesten daglig si nei til personer som spør om jobb. Mannskapsansvarlig Astrid Strand i Strand Rederi – hvor Sander Farstad har fått jobb – får mellom fem og ti henvendelser hver uke.
Selv etter to år som lærling var ikke Sander Farstad trygg på at han ville få jobb. – Folk bytter ikke jobb eller båt lenger, sier han. Men for noen måneder siden kom tilbudet. Nå er han fast ansatt fisker i Strand Rederi. Foto: Torgeir Rørvik
– Mange av dem er godt kvalifiserte, men vi har veldig sjelden noen ledige stillinger. Det er nesten ikke noe gjennomtrekk. Sander fikk jobb fordi det blir en åpning når en av de ansatte snart går av med pensjon, forteller hun.
Rederiet har fire fartøyer med tilsammen 120 ansatte. For 15–20 år siden hadde de det Strand beskriver som «betydelig gjennomtrekk», ikke minst som følge av stor konkurranse fra offshoreflåten.
– Den gangen hadde vi ikke sjanse til å konkurrere med lønns- og arbeidsforholdene i offshore. Nå er det annerledes, påpeker hun.
Færre båter og bedre arbeidsforhold
Direktør Audun Maråk i havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt. Foto: Arnfinn Mauren
Krisen i offshore – med over 100 fartøyer i opplag – har gjort at mange derfra vil over i fiskeri. Men det er ikke bare situasjonen for offshoreflåten som har bidratt til at det er blitt større konkurranse om jobbene på fiskefartøyer. En vesentlig faktor er at det er blitt færre fartøyer.
Siden 2000 er det blitt 5000 færre fiskefartøyer i Norge, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Nedgangen skyldes hovedsakelig struktureringen i bransjen. Kvotene samles på færre fartøyer, som totalt sett har behov for færre fiskere.
– Det har økt lønnsomheten, noe som har skapt attraktive arbeidsplasser som få søker seg bort fra, sier direktør Audun Maråk i Fiskebåt.
Utviklingen har resultert i kritikk mot at store verdier samles på få redere. Men noe drypper på fiskerne også. Økt lønnsomhet har bidratt til bedre lønns- og arbeidsforhold. De fleste fiskerne i havfiskeflåten har fått forutsigbare turnusordninger. Lønnen har også økt. Det er ikke uvanlig at ferske fiskere tjener opp mot én million kroner i året.
– Jeg visste at lønnen var bra, men det var ikke det som gjorde at jeg ville bli fisker. Jeg ville ha et fysisk arbeid utendørs. Lønnen var ingen motivasjon. Det er bare en bonus, sier Sander Farstad.
Etter to år som lærling fikk Sander Farstad fast jobb som fisker om bord på en fabrikktråler. Men åpningen kom først da en ansatt gikk av med pensjon. Foto: Torgeir Rørvik
Millionlønn for tøff jobb i dårlig vær
Men selv om Sander Farstad kan se frem til en årslønn som få 20-åringer kan matche, går han til en jobb som ikke passer alle: Når han er på sjøen, jobber han 12 timer i døgnet under til dels tøffe forhold, som regel i Barentshavet eller Nordsjøen.
– Det er en spesiell jobb å satse på for en 20-åring. Det er ofte dårlig vær og arbeidet er hardt. Det er ikke en jobb for alle, understreker mannskapsansvarlig Astrid Strand.
Men de siste årene har Farstad vært klar på at det er dette han vil. Ikke bare vil han jobbe på fiskebåt, han vil jobbe på dekk som trålbas – kanskje en av de tøffeste jobbene om bord.
– For meg er fiskeryrket spennende. Når jeg står opp, vet jeg aldri hva dagen vil bringe. Sjøen og værforholdene har aldri skremt meg. Men jeg er klar over risikoen. Man må være våken, konsentrert og skjerpet på jobb.
Heller ikke lett å bli fisker på egen kjøl
Det finnes andre veier inn i fiskeryrket enn den Sander Farstad har valgt. For å rekruttere unge fiskere har myndighetene innført såkalte rekrutteringskvoter. Da kan du bli fisker fra egen sjark.
26 år gamle Marion Berg Vian kjøpte egen båt for å bli fisker og søkte om rekrutteringskvote. Det fikk hun ikke. Bare 10 av 127 søkere fikk. Foto: Privat
– Men ordningen fungerer ikke etter intensjonen. Kvotene gis til personer som allerede er godt etablerte som fiskere på større fartøyer, mener Marion Berg Vian fra Gjesvær i Nordkapp.
Hun var en av 127 personer under 30 år som søkte på disse kvotene i år. Bare ti av dem fikk, og det var ingen kvinner blant dem.
26-åringen satset likevel og fikk kjøpt båt. Men det betydde at hun måtte fiske under kvotebestemmelsene for det som blir kalt «åpen gruppe». Den er åpen for alle som er registrert i fiskermanntallet og har båter under 11 meter.
– Men det er stor forskjell på kvotene i denne gruppen og størrelsen på rekrutteringskvoten. Det utgjør flere 100.000 kroner, sier Berg Vian.
Frykter kollaps uten riktig omløpshastighet
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier myndighetene hele tiden vurderer hvordan fiskerinæringen skal sikre rekrutteringen på best mulig måte. Det «trange nåløyet», spesielt i havfiskeflåten, beskriver han som et luksusproblem.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
– Jeg synes det er fantastisk kjekt at fiskeryrket er blitt så attraktivt. Vi skal ikke så mange år tilbake for å finne en tid da rederne var glade bare de fikk tak i nok folk, sier Nesvik.
Men samtidig understreker statsråden at det ligger en utfordring i dette. Han mener det er viktig å få ungdom inn i yrket for å unngå at næringen kommer opp i et generasjonsskifte uten at nye fiskere står klare til å overta.
– Vi må ha en viss omløpshastighet. Hvis ikke vil det hele på et eller annet tidspunkt kollapse.
Les også: Severin (19) jobbet gratis i en måned for å få lærlingplass som fisker
Oljebransjen trekker stadig fram gass som svært viktig for framtiden. Det blir sagt at gass kan være en bro til fornybarsamfunnet fordi den presser ut mer forurensende kull.
Likevel er mange oljeselskaper ikke spesielt interessert i å lete etter gass på norsk sokkel. Oljedirektoratet er bekymret fordi det letes for lite etter gass.
Risiko
Men hvorfor er selskapene lunkne?
– Gassprosjekter er ofte enda mer langsiktige enn olje, og det er en usikkerhet og risiko å ta. Det er en del selskaper som leter bare etter olje, rett og slett fordi gass anses som litt mer utfordrende og usikkert, blant annet når det gjelder infrastruktur, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i en fersk episode av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Du kan høre episoden her:
Lundin er et av selskapene som ikke leter etter gass.
– Lundin har vært tydelige på det i alle år etter at de kom inn på norsk sokkel. De er ute etter svart olje. Fordi olje er mest lønnsomt, og fordi selskapets letemetoder passer best til det, sier Aftenblad-kommentar Hilde Øvrebekk i podkasten.
Tidligere har letesjef Halvor Jahre i Lundin uttalt følgende til Sysla:
– Vi er et oljeselskap. Vi er ikke integrert nedover i verdikjeden og er ikke sendt fra Polen eller Østerrike for å fylle opp gassbeholdningen, sa Jahre og viste til at kommersielle hensyn veier tyngst, sa Jahre.
Fornyet Equinor-interesse
I flere år var heller ikke Equinor spesielt interessert i gass, men selskapet har nå begynt å lete mer aktivt. Det skyldes blant annet at det begynner å bli betydelig ledig kapasitet i gassrørene på norsk sokkel. For å holde dem i live trengs det påfyll av ny ressurser.
– Gass blir en viktig prioritet for oss, og vi leter målrettet etter den. Gass er tradisjonelt litt mindre lønnsomt enn olje, men vi har mye infrastruktur vi vil utnytte. I det siste er det også gjort flere funn, sa letedirektør Nick Ashton til Sysla da han overtok stillingen.
I over tre år har boresjefen i Saipem Drilling Norway AS kjempet for å få jobben sin tilbake etter en motorsykkelulykke der han mistet beinet i 2014. I sommer kunne han endelig juble for en foreløpig seier i Stavanger Tingrett over arbeidsgiver.
Men da boresjefen kom på jobb etter sommerferien, ble han møtt med en trussel om oppsigelse fordi han ifølge arbeidsgiver ikke hadde gitt beskjed om at han skulle ta ferie.
Mangeåring arbeidslivsadvokat Eyvind Mossige kaller det trakassering.
Det er fagforeningsmagasinet Fri Fagbevegelse som skriver om saken.
Mannen vant over sin arbeidsgiver i Stavanger tingrett i juli i år. Fri Fagbevegelse skrev 5. juli at mannen vant jobben tilbake og Saipem må betale alle saksomkostninger. Dette var, ifølge advokat Eyvind Mossige, en av tre saker Industri Energi har vunnet fram mot Saipen.
Ville ikke barbere seg
I september skal også en annen oppsigelsessak opp i retten mellom Industri Energi og Saipem. En hydraulikkingeniør gjennom 30 år er oppsagt fordi han ikke vil barbere seg og ikke følger opp den såkalte «clean shave policy». Industri Energi har foreløpig vunnet fram i kravet om at også denne mannen får stå i jobben til arbeidsrettsaken er avgjort.
Daglig leder Fabio Micari i Saipem Drilling Norway AS vil ikke gi noen kommentarer til saken overfor Fri Fagbevegelse. Heller ingen andre i Saipem vil uttale seg.
Statsminister Erna Solberg (H) uttalte til Bergens Tidende lørdag at regjeringen ennå ikke har tatt stilling til hva de vil gjøre med den nasjonale rammen for utbygging av vindkraft og åpnet for at den omstridte planen ikke blir noe av.
Regjeringspartner Kjell Ingolf Ropstad går lenger enn regjeringssjefen og mener den bør kastes.
– Vi tar til orde for å skrote den nasjonale vindkraftplanen og gi kommunene vetorett, sier KrF-lederen til Fædrelandsvennen.
Ropstad mener at dersom kommunene ikke vil ha vindkraftverk, må regjeringen lytte til dem.
– Vindkraft på land kan være en stor belastning og et stort inngrep i et lokalsamfunn, sier barne- og familieministeren.
– Flere ønsker å si ja
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la i april fram et nasjonalt rammeverk for vindkraftutbygging på land. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene som er pekt ut som velegnet for vindkraft på land.
Siden Olje- og energidepartementet la forslaget ut på høring i april, har 17 kommuner svart. Alle ber om at områder i deres kommune holdes utenfor planene.
Ropstad sier at det er riktig å bygge vindkraft i kommuner som har lokal støtte.
– Det er nok av kommuner som har sagt ja, og flere ønsker å si ja. Nå øker dessuten lønnsomheten i vindkraft, og jeg mener tiden er inne for å se på en løsning hvor vertskommuner blir bedre kompensert for å avgi areal, sier han.
Får ikke vetorett
I juni stemte et stortingsflertall for å ikke gi kommunene rett til å sette ned foten for vindkraftanlegg. Forslaget om lokal vetorett kom fra Senterpartiet og MDG da energikomiteen behandlet et SV-forslag om eierskap og skatt på vindkraft.
Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, KrF og Venstre mente imidlertid at det per i dag ikke er noen eksempler på at staten har grepet inn og gitt konsesjon mot lokale myndigheter og grunneieres vilje.
De fire regjeringspartiene og Arbeiderpartiet skrev imidlertid i sine merknader at dersom et kommunestyre sier nei, skal dette fortsatt tillegges svært stor vekt i konsesjonsprosessen.
I skrivande stund ligg ein russisk ubåt, «Smolensk», utfor norske farvatn. Denne er i gang med ei ferd frå Sankt Petersburg, rundt Noreg, og opp til Kolahalvøya. Dette skriv The Barents Observer. Ubåten ligg i overflata, og skal vere omringa av dei to marinefartøya «Elbrus» og «Nikolay Chiker».
Ubåten var nyleg del av ein stor militærparade i Russland. Førre søndag var president Vladimir Putin på plass for å inspisere 43 sjøfartsøy og 41 fly, og no er «Smolensk» på veg tilbake.
Fartøyet, som ligg eit godt stykke utfor den norske kysten, måler heile 155 meter, og kan gå ned på 800 meters djupne.
Ein kan følgje reisa til ubåten på nettstaden MarineTraffic. «Smolensk» vil antakeleg segle forbi Stavanger i løpet av måndag morgon.
Vanleg prosedyre
– Dette er eit russisk fartøy som har vore i bukta på parade, og er no på veg tilbake. Ubåten tilhøyrer Nordflåta til Russland, seier Sigurd Tonning-Olsen, pressevakt ved Forsvarets operative hovudkvarter.
Pressevakta presiserer at ubåten ikkje er inne i norske farvatn, men Kystvakta-skipet «Bergen» vart likevel sendt ut, for å følgje etter eit stykke.
– Dette er ein forventa transitt, men det er likevel normalt for oss å vise nærvær, ved å reise ut og seie hei. Det er jo forsvaret si oppgåve å drive med suverenitetshevding. Me tar kontakt, og viser oss. Prosedyren vil vere den same dersom me identifiserer russiske fly i lufta, seier Tonning-Olsen.
På botnen av havet
Den russiske ubåten er av same slag som «Kursk», ein Oscar II-ubåt som sank i Barentshavet under ei marineøving for 19 år sidan. 12. august 2000 omkom 118 personar etter at, sannsynlegvis, ein av torpedoane i ubåten eksploderte, som sat i gang ein større eksplosjon. Denne var såpass kraftig at den gav utslag på seismiske målingar rundt i Europa.
Det har vore spekulert i at amerikanske ubåtar var involverte i ulukka, men dette blir avvist av ekspertar.
– Dette med dei amerikanske ubåtane er ikkje riktig. Russarane eksperimenterte med eit nytt torpedobrennstoff, som rann ut og skapte eksplosjonen, sa tidlegare viseadmiral Einar Skorgen i eit intervju med Aftenposten i 2010.
Slik har teknisk sett ikkje ubåtmodellen noko med ulukka å gjere.
Skrekkvåpen i nye Oscar II-ubåtar
I 2012 og 2014 vart to nye Oscar II-klasse-ubåtar sjøsett, «Belgorod» og «Khabarovsk», som begge skal ha kapasitet til å ha med seg miniubåtar med kjernefysiske torpedoar. Putin viste fram desse tidlegare i år, og miniubåtane er mest sannsynleg utstyrte med koboltbomber, kjernefysiske våpen som er designa for å spreie stråling over svære område.
Denne typen våpen er brukt som avskrekking. Ifølgje kjelder i Pentagon, vil våpenet kunne skape ein radioaktiv tsunami på 500 meter, og skal vere 6 000 gongar kraftigare enn Hiroshima-bomba.
Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos for Dagbladet.
25 prosent svarer ja uten forbehold til vindkraftutbygging, mens en like stor andel er positive dersom vindmøllene eller vindturbinene ikke er synlige fra tur- eller boligområder.
39 prosent svarer nei uansett og 10 prosent vet ikke.
I undersøkelsen er det også spurt om det er greit å ta urørt natur i deltakernes hjemkommune med samme svaralternativ. Prosentene fordeler seg omtrent på samme vis på dette spørsmålet. 27 prosent svarer ja, 25 prosent svarer ja med forbehold om synlighet og 41 prosent svarer nei. 8 prosent vet ikke.
De geografiske forskjellene er forholdsvis små. Motstanden er noe større i Midt-Norge enn resten av landet. 43 prosent her svarer nei til vindkraft, mens 24 prosent svarer ja og 23 prosent ja med forbehold.
Folk i Oslo er mest positive til vindkraftutbygging. 22 prosent svarer ja, 25 prosent svarer ja med forbehold og 35 prosent svarer nei.
På Vestlandet svarer 27 prosent ja, 25 prosent ja med forbehold og 39 prosent svarer nei.
Undersøkelsen ble gjennomført mellom 12.–19. juni.
Oljeprisen fortsetter fallet etter at USAs president Donald Trump sist uke varslet at handelskrigen med Kina skal trappes opp og ny toll på kinesiske varer innføres. Dette gir bekymringer for etterspørselen etter olje – og dermed går prisen ned, skriver Bloomberg.
Prisen for ett fat nordsjøolje lå rundt 65 dollar tirsdag, men begynte så å falle. Nå mandag morgen er prisen på 61,2 dollar. Trumps uttalelser torsdag førte til det største fallet på én dag på mer enn fire år, skriver Bloomberg. Den amerikanske presidenten sa at han vil innføre ti prosent toll på varer verdt 300 milliarder dollar – og la senere til at tollnivået kunne øke ytterligere hvis den kinesiske presidenten Xi Jinping ikke raskere er med på å få på plass en handelsavtale.
Spenningen mellom to av verdens største økonomier fører mandag også til fall på asiatiske børser. Nikkei-indeksen på børsen i Tokyo er ned med 2,3 prosent. I Kina har myndighetene latt yuan gå under sju dollar for første gang på mer enn et tiår, skriver Reuters. Her vises det til at styresmaktene i Beijing kan tolererer en svakere valuta på grunn av handelskrigen med USA.
En svakere yuan vil bety økte kostnader på oljeimport i Kina, landet som er verdens største kjøper av råolje.
Fallet i oljeprisen motvirkes noe av at Iran tok en ny oljetanker i arrest i Persiabukta. Det blir påstått at tankeren hadde rundt 4400 fat smuglet drivstoff om bord. Den iranske statskanalen hevder tankeren er irakisk, noe som er blitt avvist av Irak, skriver Reuters.
Skipet har 700.000 liter drivstoff som er «smuglet» fra Iran om bord, og ble tatt i arrest onsdag kveld, ifølge Revolusjonsgarden.
Først søndag formiddag ble saken kjent via det halvt statlige nyhetsbyrået Fars.
– Dette utenlandske fartøyet har mottatt drivstoff fra andre skip og fraktet det til arabiske land ved Persiabukta, sier general Ramazan Zirahi til nyhetsbyrået.
Byrået Irna melder at det er snakk om et irakisk fartøy. Sjøfolkene skal være av flere forskjellige nasjonaliteter.
Flere aksjoner
De siste ukene har iranske myndigheter oppbrakt to andre skip i området i eller ved Persiabukta. Også ett av disse anklages for å smugle drivstoff.
Den siste tiden har det vært flere sabotasjeaksjoner mot skip i Persiabukta. USA har anklaget Iran for å stå bak. I juli tok Iran et britisk tankskip i arrest etter at det angivelig hadde kollidert med en fiskebåt.
Iranske tjenestemenn har antydet at arrestasjonen er en gjengjeldelse etter at et iransk tankskip ble tatt i forvaring ved Gibraltar i begynnelsen av juli. Britiske marinesoldater deltok i aksjonen mot skipet, som ble anklaget for å være på vei til Syria med olje.
USA vil ha vestlig koalisjon
Spanske myndigheter opplyste tidlig at skipet ble stanset etter en forespørsel fra USA, men dette ble senere avvist. I USA ble imidlertid operasjonen hyllet av Trump-administrasjonen.
Spenningene i området har tiltatt etter at USA trakk seg fra atomavtalen som ble inngått mellom Iran og seks stormakter i 2015. De siste månedene har USA økt sitt militære nærvær i området, samtidig som Iran igjen er rammet av harde amerikanske sanksjoner.
USA forsøker nå å få andre vestlige land med på å sende marinefartøy til Persiabukta, noe som ifølge amerikanerne skal sørge for at skipstrafikken kan passere trygt.
Iran har advart om at en slik operasjon vil virke provoserende og øke spenningen.
Flåteutnyttelsen til boligriggselskapet Prosafe har ikke vært høyere siden andre halvår av 2015. I en markedsoppdatering kommer det frem at selskapet har 71,6 prosent utnyttelse av flåten. Dette er opp fra 45,8 prosent i samme kvartal i 2018.
Riggen «Safe Scandinavia» har i kvartalet vært i arbeid for Aker BP på Ula-plattformen. Jobben var ferdig i midten av mai, og riggen er nå i opplag i Norge, melder selskapet.
«Safe Caledonia» har derimot sikret seg kontrakt fra 2020 på 162 dagers utleie til Total. Riggen skal støtte Elgin-prosjektet i britisk side av Nordsjøen. Fra slutten av april i år har riggen vært i bruk for et stort oljeselskap. Kontrakten har en varighet på fire måneder i tillegg til to måneder med opsjoner.
«Safe Boreas» fortsetter kontrakten med Equinor på Mariner-installasjonen, skriver selskapet. Riggen har vært i bruk gjennom hele kvartalet, og Equinor har utvidet perioden til ut september i år.
– Equinor kan fortsatt benytte seg av kontraktens ytterligere tre en-måneds opsjoner, heter det i meldingen.
Her er oppdateringene for de resterende riggene til selskapet:
«Safe Zephyrus» ble i kvartalet ferdig med en ettårskontrakt for Equinor på Johan Sverdrup. Riggen er nå på jobb for BP ut oktober i 2019.
«Regalia» fullførte en 60-dagers kontrakt i Nordsjøen i mai. Arbeidet var ferdig 11. juli i år, og riggen ligger nå i opplag ved et verft i Norge.
«Safe Bristolia» var ledig i kvartalet, og ligger i opplag i Norge.
«Safe Notos» har vært på jobb for Petrobras siden 2016, og var i bruk gjennom hele kvartalet.
«Safe Eurus» ble levert til Prosafe 4. juli i år og er for tiden på vei til Brasil for Petrobras. Der starter den på en treårskontrakt i siste kvartal av 2019.
– Hadde vi ikke hatt eiere som gikk inn med ny egenkapital, ville selskapet gått konkurs. Så enkelt er det, sier Egil Kvannli til Sysla.
Konsernsjefen legger ikke skjul på hvor alvorlig situasjonen har vært for Hitecvision-eide Global Maritime Group de siste årene. Virksomheten hadde slått seg opp på design av oljerigger da krisen begynte i 2014. Plutselig brukte ikke oljeselskapene penger på konsulenter og nye rigger lenger.
– Bunnen falt ut av markedet, konstaterer Kvannli.
Ny Equinor-kontrakt blant tidenes største for Global Maritime
Inntektene falt fra 817 millioner kroner i 2014 til 364 millioner i fjor. På bunnlinjen har tallene stått i rødt hvert år siden 2013. Til sammen er det bokført et underskudd før skatt på drøyt 450 millioner kroner. I 2012 kom Hitecvision inn på eiersiden da Global Maritime ble kjøpt fra gründer Jan Vatsvåg, og i 2014 ble virksomheten slått sammen med fire andre Hitecvision-selskaper til dagens konsern.
Og uten investeringsfondets vilje og mulighet til å bidra med penger, ville krisen altså endt med konkurs.
– Det har vært en prøvelse for både eiere og bank, men de har stått i det, sier Kvannli, som ikke ønsker å oppgi hvor mye Hitecvision har bidratt med totalt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Global Maritime Group
Etablert i 1979
Kjøpt av Hitecvision i 2012
Hovedkontor på Forus.
Kontorer i 14 land: Norge, Storbritannia, Tyskland, Polen, USA, Canada, Egypt, Qatar, Abu Dhabi, Aserbajdsjan, Singapore, Indonesia, Malaysia og Kina
Leverte tidligere bare til oljebransjen, men har nå fått innpass i markedet som havvind og fiskeoppdrett
250 ansatte, hvorav 80 i Norge
Vil selge om to år
– Det har vært en tøff periode for selskapet og oss som investor. Vi har imidlertid hele tiden beholdt troen på at dette fundamentalt sett er et godt selskap som ville bli lønnsomt med de riktige grepene. Det er også årsaken til at vi bidro med penger, sier seniorpartner Jan Erik Rugland i Hitecvision.
Hitecvision skal selge 12 selskaper
Stavanger-selskapet er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen og har en forvaltningskapital på 45 milliarder kroner. Normalt har det en tidshorisont på fem til sju år på sine investeringer.
– I utgangspunktet er alt vi eier til salgs. For Global Maritime er den videre tidshorisonten nå om lag to år. Målet er å finne en industriell eier som kan overta. Vi ønsker naturligvis å selge med god avkastning, men det vet man aldri. Det er blant avhengig av hvor lønnsomt selskapet blir framover, sier Rugland.
Global Maritime har blant annet levert design til flere COSL-rigger. Foto: Jon Ingemundsen
Bort fra olje
I fjor sommer snudde situasjonen. I fjorårets andre halvår tjente konsernet penger igjen, og i år har den positive trenden fortsatt. Kvannli er sikker på at det blir positivt resultat i år.
– Ja, definitivt, sier han.
Trolig øker omsetningen til mellom 425 og 450 millioner kroner.
– Det går bedre for hvert halvår nå. 2019 blir et greit år, og framover ser vi egentlig bare gradvis forbedring, sier Kvannli.
Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
Det er flere grunner til at det går bedre. Hele konsernstrukturen er endret for å spare kostnader. Blant annet er antallet ledere kuttet kraftig. I tillegg har selskapet fått fotfeste i nye markeder. Viktigst er havvindmøller og design av merder til oppdrettsanlegg til havs. Begge er næringer i stor vekst.
– I disse bransjene drar vi nytte av kompetansen som er bygget opp i olje og gass. Det handler om stål som skal flyte stabilt eller ankres opp, sier Kvannli.
Olje og gass er imidlertid fortsatt størst og står i dag for 60 prosent av omsetningen.
– Målet er å øke i alle segmentene framover, men relativt sett tror jeg oljebransjen blir noe mindre dominerende om noen år, sier Kvannli.
Bjørn Wilhelm Jæger (23) studerer marinteknikk i Trondheim og har sommerjobb i Global Maritime. Egil Kvannli er glad for at selskapet er attraktivt blant unge. Foto: Tommy Ellingsen
Ansetter nyutdannede
Nedturen gjorde også at mange medarbeidere måtte forlate Global Maritime. På topp var nesten 700 ansatt i konsernet, men i dag er antallet 250. I tillegg kommer innleid arbeidskraft.
– Framover kommer vi til å basere oss mer på innleie i perioder med mye arbeid. Målet er å alltid ha oppgaver til de som er fast ansatt, sier Kvannli.
Bedre tider fører også til nyansettelser. Om lag 50 skal inn i år og neste år. Allerede denne måneden kommer åtte nye direkte fra skolebenken.
Oljenedturen var brutal. Nå er de klar for nytt løft med Equinors vindsatsing
– Det er veldig bra at vi klarer å tiltrekke nyutdannede. I tillegg har vi rekruttert fra konkurrenter. Jeg tror det er attraktivt å jobbe med en kombinasjon av olje, fisk og vindkraft, sier Kvannli, som mener selskapet ikke er lønnsledende.
Som navnet indikerer har Global Maritime virksomhet over hele verden. Konsernet har kontorer i 14 land. 60 prosent av omsetningen kommer fra andre land enn Norge. Viktigst er Storbritannia.
– Det har vært store svingninger ute også. Norge ble tidlig rammet av krisen. I andre land kom nedturen senere, og derfor kan det også ta noe lenger tid før de kommer tilbake for fullt, sier Kvannli.
