I vår ble det kjent at oljeselskapet Vår Energi solgte seg ned i seks lisenser på feltene Balder og Ringhorne. Kjøper var Mime Petroleum, der Sverre Skogen er toppsjef og styreleder. Skogen har tidligere vært styreleder for Aker BP.
Avtalen gir Mime en eierandel på 10 prosent i Balder-feltet, og 7,4 prosent i Ringhorne Øst-feltet. Oppkjøpet er Mimes første siden selskapet ble prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel i juni 2018.
– Vi deler Vår Energis ambisiøse planer om å utvikle og maksimere Balder/Ringhorne-området og vi vil aktivt støtte operatøren i arbeidet med sikker og effektiv drift, uttaler Sverre Skogen i en pressemelding.
Skal investere 20 milliarder
Partene planlegger å videreutvikle Balder og Ringhorne-feltene gjennom Balder X-prosjektet. Balder X-prosjektet innebærer store fremtidige aktiviteter som for eksempel å forlenge Jotun FPSOs levetid til 2045, og boring av 20 nye produksjonsbrønner i Balder og Ringhorne-feltene. En revidert plan for utvikling og drift av feltene (PUD) er planlagt å bli sendt inn til norske myndigheter i fjerde kvartal i år. Andre pågående prosjekter omfatter et boreprogram på Ringhorne-feltene og forlengelse av Balder FPSOs levetid.
Totalt regner Vår Energi å investere over 20 milliarder kroner i Balder-området de neste årene. Det såkalte Balder-X-prosjektet vil ha investeringer for rundt 15 milliarder kroner.
Oppdrettsleverandørselskapene Aqualine, AquaOptima og Steinsvik slår seg sammen, skriver selskapene i en pressemelding torsdag.
Det nye selskapet får navnet ScaleAQ.
Geir Myklebust er konstituert som administrerende direktør.
Ifølge pressemeldingen har de tre leverandørene allerede jobbet tett sammen de siste to årene, og har til sammen 40 års erfaring innen ulike segmenter av oppdrettsindustrien.
ScaleAQ vil ha lokal tilstedeværelse i 11 land, og levere alt fra enkeltstående produkter til komplette anlegg.
Aqualine, AquaOptima og Steinsvik vil fortsatt bestå som selskap inntil videre.
Tett samarbeid mellom forskningsinstitutt og næringsliv kan gi grunnlag for spennende forskning som avdekker ny kunnskap om marine ressurser. Kunnskap av betydning for fremtiden vår – som skaper nye verdier og mer bærekraft.
Sparebanken Møre har beregnet at førstehåndsverdien på hvitfisk var på 11,5 mrd NOK i 2018 (nasjonalt), en økning på knappe 6 prosent fra 2017. Verdiøkningen forklares i hovedsak av økte priser på torsk, hyse og blåkveite samt høyere volum av sei, uer og annen hvitfisk. Møre og Romsdal har lange tradisjoner for fiske og fangst. Fylket utgjør en klynge for marin næring både til havs og i kystsonen. Nærmere 2000 personer har fiske som hovedyrke. Sammen med godt over 400 sysselsatte innen biomarin industri bidrar disse til en verdiskaping på omkring 3 milliarder kroner.
Ressursgrunnlaget
Marint restråstoff utgjør et potensial for økt verdiskapning i fremtiden. Nye tall presentert av Kontali Analyse og SINTEF viser at utnyttelsesgraden av restråstoff er stigende. Det er i hovedsak restråstoff fra hvitfisksektoren og skalldyr som ikke utnyttes (ca. 170 000 tonn i 2018) og det er behov for bl.a. teknologiske løsninger og økonomiske insentiv samt forskning på komponenter i, og egenskaper hos restråstoffet for å nå målet om 100 prosent utnyttelse av råstoffet vi tar opp av havet. Heldigvis går utviklingen i riktig vei. Utnyttelsesgraden av restråstoff fra hvitfisksektoren økte fra 50 prosent i 2017 til 60 prosent i 2018, da 188.000 tonn ble utnyttet.
Les også: Disse lager ny industri av fiskeavfall
Marine ingredienser
Rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (2012) estimerer at den marine ingrediensindustrien – som er kjernen i den biomarine klyngen – kommer til å mangedoble sin verdi frem til 2050, og er den delen av næringen som forventes å ha størst vekst i de kommende år. Men hvordan skal det skje? Resråstoffet er en av brikkene i puslespillet for å nå dette målet. Men havet rommer mer. Det er fortsatt mange spennende ressurser som foreløpig ikke blir utnyttet kommersielt. Forskning på mulighetene som ligger i restråstoff og nye arter er kjerneaktivitet i Møreforsking. Vi vil være med å skape nye verdier fra havet.
Hvilke oppdrettsarter vi bør satse på i fremtiden, har også vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Lab er katalysator
Et forskningslaboratorium er en viktig forutsetning for å utvikle nye og spennende produkt. Her kan vi teste ut hypoteser og gjøre analytiske studier som nærings- og forskningspartnere trenger, men som enkeltaktører i næringsliv ikke makter å utføre alene. I en forskningslab kan vi dokumentere bestanddeler, teste råstoff, kartlegge måleparameter for kvalitet og fastsette biologisk kunnskap. Møreforskings mål er å skape merverdi og lønnsomhet av hele råstoffet for sjømatnasjonen Norge. Vår lab er derfor et viktig ledd i arbeidet med å realisere 100 prosent ressursutnyttelse som grunnlag for et verdiskapende og bærekraftig norsk næringsliv.
Samarbeid er gull
Samarbeid mellom Sparebanken Møre og Møreforsking utløser muligheter knyttet til investeringer både i utstyr og kompetanse. Næringslivet får rentene og vinner på sikt. Økt satsing på Mørelab øker vår mulighet for å skape vekst og verdiskaping. Her. I regionen vår. Tett på et fremoverlent næringsliv.
Med egne laboratorier kan vi drive eksperimentell forskning som definerer og flytter forskningsfronten. Vi blir mer attraktive både med tanke på rekruttering og samarbeid med næring og andre forskningsmiljøer.
Miljø og dyrevelferd
I levendedyrslab’en på Atlanterhavsparken forskes det på optimale miljøparametere for marine organismer. Forskningen skaper grunnlag for «beste praksis»-regimer og rutiner for trygg, levende oppbevaring og transport av f.eks. reker eller kreps. Dyrevelferd står i sentrum. Slik kan vi hjelpe næringslivet til å utvide salgssesongen for arter som tidligere har vært begrenset til en kort periode i året og nå ut til kunden med et levende produkt. De som knekker koden og kan tilby slike produkt i levende tilstand, hele året, vil få konkurransefortrinn og høyere pris.
Kongekrabbe og hummer er f.eks. to godt betalte arter som har god overlevelse under mellomlagring og transport. Nå forskes det på andre og nye arter med potensial i så måte, som kreps og reker. Møreforsking forsker på hvordan vi kan etablere levende kreps og reker som produkt i restaurantmarkedet. Her samarbeider vi tett med ulike aktører langs hele verdikjeden. Vår kunnskap bidrar til å knytte disse sammen. Vi skaper nye muligheter og merverdi for flere. Kunnskapen gir tilgang til nye og utvidete marked. Eksempelvis har prestisjetunge restauranter som Maemo i Oslo og Noma i København rost produktene.
Nye arter i oppdrett?
Stadig flere marine organismer vil i fremtiden kunne kultiveres i fangenskap. Veien dit er imidlertid lang, og mange flaskehalser må passeres. Noe av den mest grunnleggende kunnskapen som behøves, er å lære hva som styrer reproduksjonssyklusen og hvordan dette kan skje under kontrollerte forhold. I neste omgang må det kartlegges hva som kreves av fôr og miljøforhold for å overleve de tidlige kritiske livsstadiene. Dette er forutsetninger for å kunne drive egen produksjon i tank eller sjø. Vi ser et stort potensial i kultivering av «utradisjonelle» arter som tang og tare, mikroalger, kreps, sjøpølser, kråkeboller, snegler og skjell.
Med en oppgradert og forsterket Mørelab kan vi nå dykke ned i interessante studier på faktorer som styrer kjønnsmodning og reproduksjon, næringsopptak, vekst og stoffer som kan fremkalle sykdom. Vi har oppnådd mye allerede og har for eksempel kunnet demonstrere gyting av sjøpølse i laboratoriet. Nå utvider vi arbeidet både på denne arten og andre spennende arter. Mørelab gir en unik mulighet til å kunne studere dyrene under simulerte naturlige forhold, men også studere dem under forhold der vi kan kontrollere miljøparametere. Gjennom vår forskning vil vi bidra til å løfte den marine verdikjeden inn i fremtiden.
Les også: Slik kan tang og tare bli en betydelig industri
Etter KNM «Helge Ingstad»-havariet i november i fjor har Norge én fregatt mindre å skilte med. «Helge Ingstad» inngikk i Natos stående fregattstyrke da den forliste.
Den ene av de fire gjenværende fregattene, KNM «Thor Heyerdahl», forlot tirsdag ettermiddag Haakonsvern i Bergen for å være med i den samme styrken.
I fire måneder fremover skal krigsskipet, med 135 kvinner og menn om bord, være med i det som kalles SNMG1 (Standing Nato Maritime Group) i det nordlige Atlanterhavet.
Der skal de øve og patruljere sammen med andre Nato-nasjoner – og være klare til rask innsats hvis det oppstår krig eller kriser som må håndteres et eller annet sted i verden.
– Vi bringer kunnskapen om det arktiske, og hvordan det er å operere som enkeltfartøy i nordområdene, inn i Nato. Norges kapasiteter er etterspurt i alliansen, sier skipssjef Arild Skoge på KNM «Thor Heyerdahl». Han er fra Sotra og er den eldste skipssjefen på de norske fregattene. Foto: Ørjan Deisz
– Noe større
Før avgang hadde skipssjef og sotraværing Arild Skoge en siste peptalk for mannskapene på helikopterdekket.
I de siste restene av varme og solskinn fikk de høre sjefen snakke om hvor viktig Atlanteren blir for Nato fremover.
– Nå skal vi ta med oss erfaringene våre fra nordområdene og være med på noe større, sa han.
Vernepliktige Sara Grobstok og Hedda Marie Sandvik sto konsentrert ved 12,7-mitraljøsen under utseilingen fra Haakonsvern. Foto: Ørjan Deisz
Like etterpå utdypet skipssjefen Atlanterhavets betydning på denne måten:
– Det er sjøveien for alt som skal til Norge, inkludert forsyninger og materiell, i en situasjon der vi skulle trenge hjelp fra våre allierte. I tillegg er det så mye handel og forbindelser som går over Atlanterhavet.
Skoge mener derfor det er «utrolig viktig» for både Norge og Nato å kjenne dette havområdet og ha kontroll på det.
Han merker økt fokus på Atlanteren fra flere andre Nato-nasjoner, og er glad for det. Blant annet er en ny Nato-kommando under oppbygging i Norfolk i Virginia, USA, forteller han.
Ifølge skipssjefen har Norge vært blant de ivrigste forkjemperne for den nye kommandoen.
– Den skal ha ansvaret for alle forsyninger og forflytninger mellom Europa og USA i krise og krig. Det er ikke i Atlanteren vi vinner slaget. Men det er der vi kan tape det.
Erlend Rønningen (til v.) skal ut på sitt første Nato-oppdrag, mens Geir Mjømen tror det er sjette eller syvende gang for hans del. – Jeg har mistet tellingen, sier Mjømen, som understreker at slike oppdrag er svært givende. Foto: Ørjan Deisz
Enormt område
I første omgang stevner KNM «Thor Heyerdahl» mot Brest i Frankrike for å møte de andre nasjonene som er med i den nå amerikanskledede fregattstyrken.
I månedene som følger vil Nato-gruppen bevege seg i et enormt område, som dekker cirka ti prosent av jordens overflate: fra Gibraltar til Nord-Amerika, videre opp mot Island og Tromsø.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen sa i april at «Helge Ingstad»-havariet har svekket Forsvarets operative evne. Noen eksperter mener konsekvensene er dramatiske.
Før avgang fra Haakonsvern var det oppstilling og peptalk på helikopterdekket. Nærmest i bildet, med ryggen til, står kommandørkaptein og skipssjef Arild Skoge. Totalt 135 kvinner og menn er med. Foto: Ørjan Deisz
De har pekt på at Norge, hvis en fregatt må ut i en Nato-operasjon, står igjen med bare én fregatt på hjemmebane. Forklaringen på regnestykket er at de to andre fregattene enten vil være inne til vedlikehold eller brukes til oppøving, normalt sett.
På vei inn i Nato-oppdraget tirsdag ønsker ikke skipssjef Skoge å si om dette er noe han bekymrer seg over.
– Min jobb er å få dette fartøyet og denne besetningen til å bli best mulig. Men klart; det er en grunn til at vi bygget fem fregatter i sin tid, sier han.
– Nå får vi gjøre opp en ny status som definerer hva vi trenger for å forsvare Norge. Dette vil blant annet komme gjennom et fagmilitært råd som ser helheten i dette.
Det 133 meter lange krigsskipet til kai på Haakonsvern tirsdag ettermiddag, like før avgang. Foto: Ørjan Deisz
– Gir mening
På KNM «Thor Heyerdahl» er løytnant Erlend Rønningen (28) på vei ut på sitt første Nato-oppdrag. Han har tjenestegjort siden 2017.
– Jeg tror det blir både stas og interessant å samhandle med de andre nasjonene. Og det er kjekt å bidra til noe som er større enn oss selv, sier han til BT.
En noe mer rutinert marinemann, kapteinløytnant Geir Mjømen, er også med på turen. Han har vært i Sjøforsvaret siden 1998 og har seilt på alle de fem nye fregattene.
Natos maritime styrker består av to fregattstyrker og to minerydderstyrker. Tirsdag seilte KNM «Thor Heyerdahl» mot Brest i Frankrike for å møte de andre fartøyene som inngår i den ene av dem. Bidraget er en del av Norges forpliktelser overfor Nato. Foto: Ørjan Deisz
Mjømen sier han har mistet tellingen på hvor mange Nato-oppdrag han har vært med på, men oppfatter dem fortsatt som svært givende.
– Det er sjette eller syvende gangen nå. Det gir mening å komme seg ut i Nato-sammenheng, og det er gøy å få brukt kunnskapen sin der. Mine underordnede får se at det de trener på hele tiden faktisk kan bety noe. De er lettere å motivere, og jeg merker at de tar jobben sin superseriøst.
Kapteinløytnanten sier at en hverdag med kun trening på hjemmebane fort blir kjedelig.
– Metaforisk kan du si at det blir som å stille på fotballtrening hver dag, men aldri få spille en kamp.
Havforskningsinstituttet har funnet ut at løse bolter i akseltetningen til skipets propellhus var årsaken til at skipet måtte snu, skriver Teknisk Ukeblad.
Skipet har vært til reparasjon på et verksted i Harstad den siste uken.
– Fartøyet går sannsynligvis til Tromsø i løpet av torsdag for bunkring og så videre til Longyearbyen for å gjenoppta toktvirksomhet, sier rederisjef Per Nieuwejaar.
Skipet var på vei nordover med 36 forskere og teknikere om bord da det måtte snu i begynnelsen av forrige uke. Målet for toktet var å samle flest mulig prøver av arktiske organismer.
Fartøyet skulle også etter planen tangere den tidligere rekorden til polarhelten Fridtjof Nansen fra 1895 ved å nå så langt nord som 86 grader 14 minutter nord. Skipet måtte imidlertid snu på 85 grader fordi de løse boltene skapte trøbbel.
Skipet ble døpt av kronprinsesse Ingrid Alexandra i 2018. «Kronprins Haakon» kostet 1,4 milliarder kroner å bygge, og fartøyet har Tromsø som hjemmehavn.
Les også: Slik er livet på råskinnet «Kronprins Haakon»: – Det er ikke akkurat været som frister
Det var Equinor som gikk til sak mot Karmøy kommune. Selskapet mente de skulle betale mindre i eiendomsskatt til kommunen for Sleipner-anlegget, som går gjennom Karmøy og Tysvær.
Begrunnelsen var at anlegget ikke går for full kapasitet, og at det er blitt dyrere å vedlikeholde rørene. I tingretten tapte imidlertid Equinor på alle punkter og ble dømt til å betale saksomkostninger, ifølge kanalen.
Den ferske dommen betyr at Equinor fremdeles må betale rundt 2,5 millioner kroner og 1 million kroner i eiendomsskatt i året til henholdsvis Karmøy kommune og Tysvær kommune.
Ordfører Jarle Nilsen (Ap) i Karmøy kommune sier til NRK at dommen har stor prinsippiell betydning for kommuner i Norge som huser mottaksanlegg og gass- og oljerørledningsanlegg.
Equinor har foreløpig ikke tatt noen beslutning om de vil anke dommen. Ankefristen utløper i september.
Det familiedrevne verftet i Hyen i og Sogn og Fjordane har fått store skader etter uværet på Vestlandet tirsdag.
I 18-tiden tirsdag kveld kom store steinmasser, slam og vann inn i verftets produksjonslokaler i andre etasje.
Det var NRK som først omtalte saken.
Flere hundre kubikk stein
Daglig leder Tor Øyvind Aa forteller til Sysla at det var elven som går bak bygningen som delte seg, og deretter trengte seg inn i lokalene.
I over 20 minutter strømmet massene inn i bygningen med en voldsom kraft.
– Hovedløpet til elven gikk etter hvert rett mot verftsanlegget. Den fylte opp hele andre etasje, før gulvet kollapset og gikk ned i første etasje. Så fortsatte elven å dra med seg mye stein, grus og slam inn. Det det er flere hundre kubikk med stein i anlegget nå, sier Aa.
Hyen-verftet, som har 170 ansatte, hadde stengt på grunn av ferieavvikling, og det var ingen i lokalene da uværet rammet hjørnesteinsbedriften.
Her gikk raset bak verftet. Foto: Brødrene Aa
Skader for titalls millioner
– Det var ganske dramatisk, og det er veldig store skader. Nå gjenstår et enormt opprydningsarbeid, sier Aa til Sysla.
Brødrene Aa har for tiden tre båter i produksjon, som alle skal være intakte. Men de enorme skadene jobber de fortsatt med å få oversikt over.
– Sannsynligvis har en stor batteripakke til en av båtene gått tapt. Da snakket vi fort 10-15 millioner kroner. I tillegg har vi tapt materiale i samme størrelsesorden, og regner med at skadene vil koste flere titalls millioner. I tillegg må vi bygge opp igjen anlegget, sier Aa.
I verftsanlegget og hovedhallen ligger det også mye slam og stein som må ryddes bort.
Elven tok meg seg store steinmasser inn i verftet. Foto: Brødrene Aa
Internasjonal oppmerksomhet
Det familieeide Hyen-verftet ble startet i 1947 av brødrene Olav Aa og Bertel Aa, og var først i verden med ferger laget av karbonfiberkompositter.
De siste årene har Brødrene Aa fått internasjonal oppmerksomhet for skipene «Vision of the Fjords», som er verdens første hybridskip i hydrokarbon og «Future of the Fjords», som er helelektrisk.
Brødrene Aa satser også internasjonal og inngått samarbeid med et amerikansk verft.
I tillegg har verftet etablert er samarbeidsselskap med kinesiske medeiere for å bygge hurtigbåter i Kina.
I gjennomsnitt leverer verftet i Hyen én båt hver tidende uke.
Onsdag formiddag er Aa i gang med å varsle ansatte og kunder om skadene på verftet.
– Vi prøver å redde det som reddes kan, og legge en plan for ukene som kommer. Etter hvert er det 170 som skal tilbake på jobb, og vi gjør alt vi kan for at kundene våre skal lide så lite som mulig, sier han.
Raset rammet verftet tirsdag kveld. Foto: Brødrene Aa
Med mange fritidsbåter ute på sjøen, oppstår det problemer for Equinor. Selskapet opplever nemlig at båter kommer for nærme sikkerhetssonen til plattformene, skriver NRK.
Sikkerhetssonen går 500 meter fra en plattform. Og nå i sommerferien blir alarmen utløst ofte. Fra operasjonssentralen på Sandsli i Bergen følger Equinor med – og vurderer hva som må gjøres hvis et fartøy har kurs mot en plattform eller er på vei inn mot en sikkerhetssone.
Den siste måneden har Equinor fire ganger vurdert at det er nødvendig å forberede evakuering på grunn av fartøy som har vært for nær sikkerhetssonen, skriver NRK. Nylig skjedde dette på Troll C-plattformen i Nordsjøen, vest for Bergen.
– Vi fikk ikke kontakt med fartøyet og varslet installasjonen. Plattformsjefen valgte da å sette i gang beredskap og mønstre folk i livbåtene, sier Trond Sagstad, leder for logistikk og beredskap ved operasjonssentralen til Equinor i Bergen, til NRK.
Selskapet ønsker at flere båter skulle hatt utstyr om bord som gjør at de kan bli kontaktet – såkalt AIS-system (automatisk identifikasjonssystem).
Hvis et fartøy kommer nærmere en plattform enn 500 meter, altså innenfor sikkerhetssonen, eller er på kollisjonskurs og ikke responderer på radio, skal ansvarlig oljeselskap også melde i fra til Petroleumstilsynet.
Talsperson Morten Gjerstad viser til at de nå om sommeren får noen melding om at fritidsbåter har kommet for nærme plattformer.
– Det skjer fra tid til annen, men ikke så veldig ofte. For vår del er ikke dette et prioritert problem, sier Gjerstad til Aftenbladet.
Siem Offshore har valgt Kristian Siem som ny styreleder i Siem Offshore.
Det skriver offshorerederiet i en børsmelding onsdag.
Den avtroppende styrelederen, Eystein Eriksrud, går fra stillingen sin på dagen, melder rederiet.
GC Rieber Shipping har inngått en avtale med et datterselskap av Nexans Norway om drift av kabelleggingsfartøyet «Nexans Skagerrak».
Avtalen omfatter også drift av Nexans nye fartøy «Nexans Aurora», som skal leveres fra Ulstein i 2021.
Avtalen har forventet oppstart i tredje kvartal 2021, og GC Rieber overtar det første fartøyet i september.
Det melder GC Rieber i en børsmelding onsdag.
Med denne avtalen øker GC Riebers flåte av spesialiserte fartøy driftet på vegne av tredjepartseiere fra seks til åtte fartøy.
I tillegg til driftsavtalen har Nexans forlenget kontrakten med konstruksjonsskipet «Polar King». Skipet har vært på kontrakt med Nexans siden januar 2017, og skulle opprinnelig være ferdig i august, men får nå forlenget jobb til midten av oktober.
