TMC skal levere et komplett trykkluftbasert marint kompressorsystem til de nye kystruteskipene «Havila Capella» og «Havila Castor».
Det skriver selskapet i en melding torsdag.
Utstyret skal leveres til Tersan Shipyard i Tyrkia, hvor skipene bygges.
TMC har ikke oppgitt verdien på kontrakten.
Havila Kystruten-skipene skal seile mellom Bergen og Kirkenes, og stoppe i 34 havner på veien.
Planen er at skipene skal starte sine seilinger tidlig i 2021.
Kontraktene på kystruten har 10 års varighet.
De to kystskipene er designet av Havyard Design & Solutions.
Oslo Børs-noterte Borr Drilling har søkt det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission (SEC) om børsnotering på New York-børsen.
Det kommer frem i en børsmelding onsdag.
Selskapet planlegger å innhente mellom 10 og 50 millioner dollar i forkant av børsnoteringen.
Borr Drilling opplyser i meldingen at de planlegger å gå på børs under navnet «BORR», men at selskapet vil fortsette under «BDRILL» på Oslo Børs.
Goldman Sachs og DNB Markets vil sammen stå for noteringen som er forventet ferdigstilt etter at SEC fullfører gjennomgangen.
Denne uken ble Fishglobe sitt nye lukkede anlegg for postsmoltoppdrett løftet til sjø i Bamble av løftefartøyet Taklift.
Den lukkede globen er bygget i polyetylen og kan romme 250 tonn laks.
200.000 smolt
Fiskegloben skal nå slepes fra Bamble til Lysefjorden i Rogaland for installasjonsarbeid av teknisk utstyr. Fra første halvdel av august skal globen testes frem til fulle innsett av smolt i oktober,
Da er planen å sette inn 200.000 smolt på 100 gram i anlegget.
– Her skal smolten vokse frem til april 2020 og bli og bli én kilo, forteller daglig leder i selskapet Tor Hellestøl.
Videre er planen å ha to sykluser i året, med årlige utsett i april og oktober.
Det er Uponor Infra som har stått for byggingen av globen på verftet til OPD Group i Bamble i Telemark.
100 meter fra land
Konseptet har vært utviklet over flere år. Anlegget som skal fylles med fisk i oktober er et såkalt postsmoltanlegg, og skal være en del av en FOU-konsesjon som Ryfish har, men skal driftes av Grieg Seafood.
Selskapet bak anlegget, som også heter Fishglobe, ble opprettet i 2013 og har også søkt om tre utviklingstillatelser for et lignende konsept, hvor fisken kan vokse seg enda større.
– Utviklingstillatelsene er for matfiskanlegg. Der er tanken at fisken skal kunne vokse til 5-6 kilo slaktevekt, sa daglig leder i Fishglobe Tor Hellestøl til Sysla i slutten av mai.
Globen skal driftes av Grieg Seafood Rogaland og vil ligge om lag 100 meter fra land i Lysefjorden.
Arne Berge i Fishglobe (fra venstre), Kari Karjalainen i Uponor Infra, Tor Hellestøl i Fishglobe og Geir Are Berg i Uponor Infra.
Skepsisen er stor til vindkraftutbygging i de 98 kommunene som ligger i områdene som regnes for å være godt egnet til nettopp utbygging av vindkraft, ifølge en kartlegging Klassekampen har gjort.
I april la Olje- og energidepartementet forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land ut på høring. Hittil har 17 av kommunene svart. Alle ber om at områder i deres kommune holdes utenfor planene.
Kun tre sier ja
På spørsmål fra avisen til de resterende kommunene sier 44 av ordførerne nei til utbygging, tre sier ja og seks ordførere har ikke bestemt seg. Det mangler opplysninger om holdningen til 12 ordførere.
Leder i Landssammenslutningen av Norske Vindkraftkommuner, Fitjar-ordfører Wenche Tislevoll (H), mener årsaken til de negative holdningene er at ingen politikere tør å si noe annet enn nei rett før kommunevalget.
– De har blitt en massiv folkebevegelse av turlag og miljøorganisasjoner mot vindkraft. Informasjonen er også veldig ubalansert, sier hun.
Hvorfor er det i hovedsak utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden? Det har vært tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Equinor, Korea National Oil Corporation (KNOC) og det koreanske kraftselskapet Korea East-West Power (EWP) har etablert et konsortium til å utvikle det flytende havvindprosjektet Donghae 1 utenfor Ulsan i Sør-Korea.
Det skriver Equinor i en pressemelding.
Konsortiet vil utvikle en flytende vindpark på 200 MW i nærheten av Donghae naturgassfelt som opereres av KNOC utenfor kysten av Ulsan i Sør-Korea.
Kan bli verdens største
Dersom prosjektet realiseres vil havvindprosjektet i Donghae bli verdens største flytende havvindpark, over dobbelt så stort som Hywind Tampen-prosjektet på norsk sokkel.
-Et flytende havvindprosjekt på denne størrelsen kan bidra til å gjøre flytende havvind enda mer konkurransedyktig i fremtiden, sier Bull i pressemeldingen.
Mulig oppstart i 2022
Byggingen av den flytende havvindparken kan starte i 2022, med mulig produksjonsoppstart i 2024, avhengig av resultatene fra mulighetsstudien, skriver selskapet.
– Vi er svært fornøyd med å være en del av partnerskapet som skal jobbe for å realisere den første flytende havvindparken i Asia, sier Stephen Bull, direktør for vindkraft og karbonfangst i Nye energiløsninger i Equinor.
– Det er fantastisk! Det er lenge, lenge siden det har vært tom kai her på Tasta, smiler Anne Jorunn Møkster, som er toppsjef og medeier i familierederiet Møkster Shipping.
Da bildet over ble tatt i fjor, lå giganten Stril Pioner til kai utenfor kontorbygningen på Skogstø. Der har den ligget i opplag uten arbeid i over halvannet år. På det meste lå også tre andre skip der som en konstant påminnelse om de dårlige tidene. Men for knapt to uker siden seilte forsyningsskipet ut for å jobbe for Equinor. Så når Møkster nå ser ut av vinduet, er det ingen båter å se.
– Det har vært et stort prosjekt å få den klar for sjøen igjen, og også en betydelig investering. Derfor var det en veldig god følelse da skipet seilte. Kontrakten er relativt kort, men vi gjorde jo dette fordi vi tror markedet blir bedre framover, sier Møkster til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Simon Møkster Shipping
Etablert i 1968 av skipskaptein Simon Møkster.
Hovedkontor på Tasta i Stavanger.
625 ansatte.
Flåten består av 22 skip. 18 av dem er helt eller delvis eid av Møkster, mens fire er på driftsavtale.
Driver i dag nesten utelukkende i offshore, med forsyningsbåter, beredskapsskip og fartøy for å støtte havbunnsoperasjoner. I tillegg kommer en liten del av omsetningen fra havvindsegmentet.
Selskapet eies av søsknene Anne Jorunn, Alf og Astrid Simone.
Dårlige kontrakter
At Stril Pioner nå har fått jobb, er et av flere tegn som vitner om litt bedre tider. Det kommer godt med etter noen fryktelige år.
De fire siste årene har endt med negative tall på bunnlinjen. Det samlede underskuddet før skatt har vært på over én milliard kroner. Mye skyldes at skipenes verdi er skrevet ned med mange hundre millioner. Siden 2014 er rederiets egenkapital nesten halvert – fra 1,6 milliarder til drøyt 800 millioner kroner.
I fjor endte inntektene på 707 millioner kroner, omtrent det samme som året før. Underskuddet ble 56,7 millioner kroner, som var en betydelig forbedring fra 118 millioner i minus året før.
– Tallene er ikke lystige. Det er tungt å gå i minus år etter år. Det er pyton å være i en situasjon der vi gjør så godt vi kan på alle måter, men likevel er markedet slik at vi ikke får betalt det vi behøver. Når dagen er omme, har vi tapt penger, sier Møkster, som sier dårlige kontrakter er den viktigste årsaken til underskuddene.
Mot pluss i 2020
Også i år viser prognosene at det blir røde tall i regnskapet, men fra 2020 skal det igjen bli pluss.
– Vi kan ikke holde på med disse minusresultatene i mange år. Neste år må vi levere ordentlige tall, og det tror jeg vi kommer til å gjøre, sier Møkster og viser til at de langsiktige kontraktene begynner å få bedre priser.
Mens mange servicebedrifter i oljenæringen har kommet seg godt på fote igjen etter den dramatiske oljekrisen som begynte i 2014, er offshorerederiene blant de som fortsatt sliter betydelig.
“Offshoresegmentene forventer fortsatt krevende markeder med høye opplagstall, fortsatt press på ratene og forholdsvis korte tidshorisonter på kontraktene,” skrev Rederiforbundet i sin konjunkturrapport tidligere i år.
– Det har tatt mye, mye lenger tid enn jeg så for meg. Oljeselskapene ble friskmeldt allerede for flere år siden, og jeg trodde det skulle skje raskere også for oss, sier Møkster.
Forklaringen ligger blant annet i at prosjekter har blitt utsatt, og at rederiene er langt nede i næringskjeden: Først når riggene får arbeid, blir det jobb også for offshoreskipene. Leieprisene for skipene er også fortsatt lave.
Nye markeder
Men selv om det fortsatt er tøft, peker altså pilene utvilsomt oppover.
– Fra mars har markedet løftet seg. Nå tror vi det blir mer stabilt framover. De langsiktige kontraktsprisene er ikke der de bør være ennå, men beveger seg i riktig retning, sier Møkster.
Samtidig gjøres det forsøk på å få fotfeste i andre markeder enn oljebransjen. Allerede jobber et skip med havvind utenfor Nederland.
– Jeg tror mye kunnskap kan overføres fra for eksempel olje til vind. Det er veldig viktig å finne nye bein å stå på. Vi blir veldig sårbare når alt handler om olje, sier Møkster.
Hennes eget rederi har skiftet beite tidligere. De første årene etter etableringen i 1968 drev det bare med frakt av last. Først i 1981 ble det første fartøyet bygget om og tilpasset oljenæringen.
– Det handler om maritim kompetanse. Vi kan bygge og drifte alle typer båter, det handler om hva kundene vil ha, sier Møkster.
Møkster nøkkeltall
Infogram
Søndag ble det oppdaget rømming fra en av havbruksselskapet SinkabergHansens oppdrettsmerder med 125.000 laks i Tosenfjorden i Bindal. Mandag startet SinkabergHansen gjenfangst med et 70 fots fiskefartøy, skriver Trønder-Avisa.
Hvor mange laks som rømte de åtte til ti timene før hullet i merden ble oppdaget, er ikke avklart.
– Fisk som rømmer permanent, er det siste vi ønsker. Derfor håper vi at både en innleid aktør, samt så mange fritidsfiskere som mulig, vil redusere antall laks på avveie, skriver konsernsjef Svein-Gustav Sinkaberg i SinkabergHansen i en pressemelding.
Den rømte fisken har en snittvekt på 2,6 kilo, er helt frisk og velegnet til konsumering.
Selskapet skriver at fritidsfiskere som fanger laks i nærheten av anlegget, tilbys 300 kroner i dusør for hver fisk som fanges. Som dokumentasjon må de levere fettfinnen fra bakerst på ryggen til laksen.
Equinor har tildelt Subsea 7 en kontrakt for installasjon og dykketjenester på Europipe II, samt rørledninger på feltene Heimdal og Statfjord.
Det skriver Subsea 7 i en børsmelding onsdag.
Selskapet skriver det er snakk om en «betydelig» kontrakt, og anslår at den har en verdi mellom 50 og 150 millioner dollar.
Det tilsvarer mellom 432 millioner og 1,3 milliarder kroner.
Les også: Milliardkontrakt til Subsea 7
Kontrakten gjelder konstruksjon og installasjon av oljerør-manifolder på rørledninger ved Oseberg-feltet, Heimdal-feltet og gassledningen Europipe II.
Prosjektledelse og detaljert prosjektering vil påbegynnes umiddelbart i Stavanger.
Installasjoner vil begynne i 2020, og fortsette i 2021 og 2022, skriver selskapet.
Elvestuen (V) gikk nylig ut i Dagbladet med en tøff målsetting: Norge skal forandres totalt og kutte 90–95 prosent av klimagassutslippenes sine innen 2050
– Norsk olje og gass har en stor andel av norsk økonomi. En stor andel som industrien ikke kan ha i årene fremover. For å få til den endringen, må vi sette i gang nå, sier han til Vårt Land.
Han tror vi kommer til å klare å erstatte arbeidsplassene og aktiviteten som oljeindustrien har skapt her i landet. Men inntektene oljeeventyret har skapt for Norge, blir det verre med.
– Det vil vi ikke klare å erstatte. Den har vært helt spesiell, og når vi ikke har den enorme inntekten i tiårene fremover, må vi drive Norge mer effektivt, sier Elvestuen.
Han gir svenske Greta Thunberg en del av æren for at samtalen om klima og miljø i verden har endret seg det siste året.
Statsråden minner om at morgendagens velgere i vår demonstrerte over hele Norge, med krav om at politikerne må gjøre mye mer for klimaet.
– Demonstrasjonene understreker alvorligheten i situasjonen og viljen som er der til å gjøre noe nå, sier Elvestuen.
Olje- og energidepartementet godkjente tirsdag søknaden til Lundin om å gjennomføre en langtids prøveproduksjon av en ny type reservoar ved Rolvsnes-funnet i Nordsjøen.
Operatør Lundin som mener de kan ha løst utfordringen med å utvinne olje og gass fra oppsprukket og forvitret grunnfjell, som det aldri er produsert fra på norsk sokkel tidligere.
– Vi tenker å produsere fra denne brønnen i et år for å skaffe oss kunnskap om hvordan denne reservoartypen produserer over tid, sier letesjef i Lundin Halvor Jahre.
Sprekker fylt med olje
Etter å ha gjennomført en brønntest på ti dager i fjor, skrudde operatøren opp ressursanslagene på Rolvsnes fra mellom 2 og 16 millioner fat oljeekvivalenter til mellom 14 og 78 millioner fat oljeekvivalenter.
– Funnet ble gjort i 2009, men et viktig gjennombrudd kom i fjor, da vi gjorde en brønntest som viste at vi greier å produsere med kommersielt interessante rater, sier Jahre.
Tidligere har oljenæringen slitt med å utvinne petroleum fra denne typen formasjoner på norsk sokkel. Dette er fordi reservoarsteinen må være porøs nok til å ha plass til hydrokarboner, som vanligvis ikke er tilfellet for granittisk grunnfjell.
Men dersom granitten er tilstrekkelig oppsprukket og har vært utsatt for forvitring ved at vann har strømmet gjennom gjennom sprekkesystemet og løst opp mineralene, kan den ha sprekker og porer som mettes av hydrokarboner.
– Dette er kjempespennende. Resultatene fra brønntesten i fjor anser vi som svært interessante. Nå får Lundin anledning til å undersøke det kommersielle produksjonspotensialet, sier letedirektør i Oljedirektoratet Torgeir Stordal til Sysla.
Knyttes til Grieg-feltet
Utvinningen på Rolvsnes vil skje ved gjenbruk av en avgrensningsbrønn som ble boret på feltet i 2018.
Brønnen skal knyttet opp mot Edvard Grieg-feltet, og olje og gass vil bli produsert og eksportert sammen med olje og gass fra Edvard Grieg- og Solveig-feltene.
– Hvis man får suksess på Rolvsnes vil det være interessant for andre deler av sokkelen. Det er også selskaper som leter etter denne type reservoarer i Norskehavet, sier Stordal.
Letedirektøren understreker at det likevel er viktig med mer produksjonsdata før man kan gå i gang med en større utbygging.
– Da må vi være sikre på at det kan produseres over lengre tid. Dette blir veldig spennende å følge med på fremover, sier Stordal.
Tillatelsen er gitt for en varighet på 12 måneder, med planlagt oppstart i andre kvartal 2021.
Statssekretær i olje- og energidepartementet Rikhard Gaarder Knutsen (Frp), sier til Sysla at det er stas å kunne sende brevet med godkjenning til Lundin tirsdag.
– Jeg håper Lundin lykkes med dette, og synes det blir veldig spennende å følge med på om de får stadfestet det de har så stor tro på. Det blir også spennende å se om man kan lykkes med dette andre steder på sokkelen også, sier Knutsen.
