Da Moss Rosenberg Verft vant kampen om byggingen av Statfjord B-dekket høsten 1978, tok det tradisjonsrike skipsverftet for alvor steget inn i oljealderen, skriver Aftenbladet.
Verftet hadde lyktes med omstillingen og danket ut Stord Verft i kampen om kjempeplattformen som skulle bygges. Rosenberg ble en storspiller på oljeverftarenaen og leverte lave anbudspriser som sikret store oppdrag for oljebransjen i flere år framover, både med Statfjord B og C og Gullfaks-oppdrag på 1980-tallet.
Den siste skipet fra Rosenberg ble levert i 1982 og markerte slutten på en epoke.
Hør podkast om havvind:
En ny tid
Nå står den norske leverandørindustrien igjen ved et aldri så lite veiskille. Oljeutbyggingene er godt over middagshøyden, den internasjonale klimapolitikken har erkjent at utelukkende satsing på olje og gass ikke er veien ut av klimaproblemene, og det tvinger bransjen til å se i fornybare retninger og ha flere bein å stå på enn olje og gass.
Sju ting du trenger å vite om havvind: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr
For Rosenberg Worley på Buøy har det ført til at det for alvor bli sett på å bli en toneangivende aktør innenfor flytende havvind. Konseptet med Flexifloat som Rosenberg-ingeniør Einar Sundal står i spissen for, er lovende.
– Vi har et eget konsept vi jobber med som vi mener skal være et godt bidrag inn mot satsingen på havvind som er nå. I dag dreier det seg mye om veldig store flytende enheter. Vårt konsept er basert på enklere struktur med inntil ni vindmøller per flytende enhet, forklarer Jan T. Narvestad, direktør i Rosenberg Worley.
Oppfinner Einar Sundal viser fram Flexifloat-konseptet mens markedsdirektør Ivar Sløveren følger med. Foto: Tommy Ellingsen
– Store muligheter
Omstillingsarbeidet til Rosenberg gir gode muligheter for tilskudd både i Norge og i EU. Rosenberg har i dag inne en søknad til Regionalt Forskningfond, svar på søknaden ventes i juni. Rosenberg har også planer om å søke penger gjennom ordninger i EU, her assisterer Norwegian Energy Solutions, NES, i søknadsprosessen. Her er det i beste fall snakk om tilskuddsbeløp på over 100 millioner kroner.
“Norge bør satsa på flytande havvind”
Rosenberg selv har, ifølge direktør Narvestad, satt av godt med ressurser til utviklingen av konseptet for flytende havvind, hvor neste steg er å få gjort de nødvendige verifikasjoner og beregninger for å demonstrere at løsningene kan brukes i praksis.
– Hva er spesielt med løsningen deres?
– Den viktigste driveren for oss er å redusere utbyggingskostnadene med denne modellen. Når du får samlet alle turbinene med tilkomst fra en enhet, vil du også kunne få kostnader for installasjon, forankring og vedlikehold, sier Narvestad som ikke ønsker å oppgi hvor mye penger Rosenberg har satt av til vindkraftprosjektet.
Rosenberg omstilte seg til plattformbygging fra slutten av 1970-tallet. I 1983 møtte nye tider gamle tider. Her er Statfjord C under bygging mens pensjonist Andreas Jansen fra Kalhammaren kommer inn med dagens fangst. Foto: Øyvind Ellingsen
Spiller på eksisterende kompetanse
Narvestad påpeker at per i dag er ikke vindkraft viktig for Rosenberg – og ikke et steg eller overgang som tas i morgen – men satsingen er et klart signal fra Buøy-bedriften om å være med på utviklingen.
Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
– Når det går så godt innenfor olje og gass som det nå gjør, må vi bruke anledningen til å se på nye områder som Rosenberg kan benytte sin kapasitet på. Vindkraft, og flytende havvind, er helt klart et område som er i vekst, og vår oppgave er å se på hvordan det er mulig å skape en fornuftig og god aktivitet på dette området, sier Narvestad
Narvestad ser store muligheter innenfor flytende havvind på verdensbasis. For Rosenberg vil havvindprosjekter med prosjektering og gjennomføring av bygging og installasjon offshore være i samme kretsløp som verftet driver i dag innenfor olje og gass. Det er med andre ord gode muligheter å spille på og utvikle den kompetansen som finnes i bedrifter i dag.
Etterlyser statlig selskap for havvindsatsing
– Vi forventer at det innen få år vil være prosjekter på Rosenberg som er relatert til havvind. I Worley-systemet er det en klar strategi om å være med på den rivende utviklingen innenfor fornybar energi, og det er helt naturlig at Rosenberg melder seg på for å videreutvikle en industri rundt flytende havvind i Norge. Men først og fremst gjelder det nå at vi får testet ut at teknologien rundt konseptet vårt fungerer etter intensjonen, så får vi ta det videre derfra, sier Narvestad.
Snart to år etter at Farstad Shipping ble en del av Solstad, er Sverre Farstad klar for å satse på ny.
– Jeg tror mange følte at det ble litt feil måte å skrive historien på og sette punktum. Det er mye drivkraft og motivasjon for å få noe til her. Og ikke minst mye kompetanse, sier Svein Leon Aure.
Han skal lede det nye rederiet og har lang fartstid i Farstad Shipping. Sammen med Aure har Farstad jobbet gjennom vinteren og våren med å etablere et nytt selskap som skal drive med offshorefartøy.
Det nye selskapet har fått navnet Sverre Farstad og Co As og har fått godkjent sertifisering av DNV-GL for rederidrift.
På kontoret i Farstadgården i Ålesund viser offshorerederen stolt frem det nye flagget. Arbeidslysten er fortsatt på plass.
– Svein Leon sa tidlig til meg at han ville satse. Så måtte vi få med oss noen med mer kapital, og da ville vi gjerne at det skulle være lokalt, sier Farstad.
Med seg på laget fikk de Roger Halsebakk, som har bygget opp verdens største brønnbåtrederi Sølvtrans, og da begynte det å løsne.
– Her fant vi felles interesse. Roger ser også viktigheten av å styrke det maritime clusteret vi har her på Sunnmøre og har vært veldig positiv, sier Farstad.
Halsebakk skal også sitte i styret i det nye rederiet, hvor Farstad blir styreleder.
Foto: Espen Sand
Verdens største skip skal ha Kristiansand som hjemmehavn
Verdens største skip, «Pioneering Spirit», ser ut til å ha valgt Kristiansand som sin faste havn.
Akkurat nå er skipet ute for å arbeide på gassrørledningen i Nord Stream 2, Russlands store prestisjeprosjekt, skriver Fædrelandsvennen.
Målet er å forsyne Europa med gass.
Det er det Sveits-baserte selskapet Allseas som eier «Pioneering Spirit» som nå jobber på Nord Stream 2.
I en pressemelding skriver selskapet at skipet ankom Kristiansand 7. jun. for å fjerne skipets stinger og installere heisekraner.
– Hun er en del av Allseas konstruksjonsflåte som jobber med gassrørene i Nord Stream 2, står det i meldingen.
Skipet er ventet tilbake i Kristiansand 22. juni.
Matthew Duke i Grieg Star. Foto: Gerhard Flaaten
Nye jobber
Etter over 20 år som konsernsjef i Grieg Star går Camilla Grieg over til å bli styreleder i selskapet fra 1. juli. Matthew Duke overtar samtidig som ny konsernsjef.
– Det har aldri vært en mer spennende eller utfordrende tid å lede i vår bransje. Kombinasjonen av ny teknologi og mål for å redusere klimautslipp gir rom for mange nye forretningsmuligheter, samtidig som vi ser at disse endringene kan være disruptive for de shippingselskapene som ikke er i stand til å endre seg, sier Duke.
Også Equinor-topp Eldar Sætres høyre hånd, Siv Helen Rygh Torstensen, skifter jobb. Etter å ha ledet Sætres kontor i tre år blir hun nå juridisk direktør i selskapet.
Atle Grimsby, miljø- og jordbrukssjef på Utsira, gleder seg. Arkivfoto: Pål Christensen
Åpner for havvind rett utenfor Rogaland
Et potensielt industrieventyr blir godt synlig fra Utsira fyr hvis regjeringen får det som den vil. Regjeringen vil nå nemlig åpne «Utsira nord» for kraftproduksjon fra flytende havvindturbiner.
Utsira blir i så fall nærmeste bebygde område til havvindparken. Fra øykommunen vest for Karmøy vil de nordlige og sørlige delene av havvindparken være mest synlig, men fra utsiktspunkter som Utsira Fyr, vil et anlegg være godt synlig uansett, ifølge utredninger som regjeringen sitter på.
Byrådsleder Roger Valhammer (Ap) i Bergen mener det trengs et statlig selskap for havvindsatsing. Han får støtte fra Universitet i Bergen, som er enig i at havvind kan bli et nytt industrieventyr for Norge.
ExxonMobil vil selge
På tampen av uken ble det også kjent at den amerikanske oljegiganten ExxonMobil vil selge seg helt ut av norsk sokkel. For to år siden solgte selskapet sine egenopererte felt, og nå vil det altså kvitte seg med resten.
Mest lest denne uken:
1. Verdens største skip velger Kristiansand som hjemmehavn
2. Slik fungerer den omstridte laksebåten
3. Ny nedbemanning ved Aker Solutions
Kontrakter:
CHC sikret kontrakt med Wintershall Dea
Dolphin Drilling tilbake på norsk sokkel
Avinor inngår biodrivstoffavtale
Denne uken ble de ansatte i ExxonMobil Norge informert om at det er satt i gang en prosess for å selge selskapets eierandeler på norsk sokkel. Også relevante myndigheter skal ha fått beskjed.
Overfor Dagens Næringsliv bekrefter pressekontakt Terje Skauen at selskapet er til salgs.
– Det er vist interesse for lisensene, og ExxonMobil vokser i andre deler av verden, deriblant i Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik. Vi jobber hele tiden med å rasjonalisere porteføljen, sier Skauen om årsaken til at beslutningen er tatt, sier Skauen til DN.
Norges første funn
Ifølge DN kan eierandelene være verdt opptil 34 milliarder kroner.
ExxonMobil er verdens største uavhengige selskap og har vært til stede på norsk sokkel helt siden starten. Det aller første oljefunnet her til lands ble gjort av selskapet i 1967. Balder-funnet var imidlertid lite og ble først bygd ut i 1999.
I 2017 solgte ExxonMobil sine egenopererte felt på norsk sokkel til Hitecvision-eide Point Resources. Selskapet fusjonerte senere med Eni Norge og fikk navnet Vår Energi.
Nå er altså også resten av selskapets virksomhet i Norge til salgs.
Til tross for at selskapet solgte sine egenopererte felt har det vært blant de største aktørene på norsk sokkel. I fjor omsatte ExxonMobil for drøyt 30 milliarder kroner på norsk sokkel.
Se for deg en norsk gründer i USA.
Hva ser du?
En 21-åring som har solgt alle eiendeler i hjemlandet, kjøpt enveisbillett til San Francisco og leid seg et kott i Silicon Valley?
En hobbyingeniør som skal revolusjonere filmbransjen med et par hjemmesnekrede virtual reality-briller?
I så tilfelle, tenk om igjen. Typiske karakteristika for en norsk gründer i Silicon Valley anno 2019 er heller dette: 40 til 50 år. Arbeidserfaring fra havnæringen eller energisektoren. Etablert med familie. Bosatt langs norskekysten, men med en reisefot i den californiske teknologidalen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digitale sjømatgründere
Jet Seafood vil digitalisere sjømathandelen og har laget en nettportal for kjøp og salg av fisk. I dag må grossistene kontakte selgerne enkeltvis gjennom tradisjonelle kanaler.
Selskapet ble etablert i 2017 og er lokalisert i Bergen. Målet er en omsetning på 5,7 millioner dollar innen 2021.
Aquabyte er en annen oppstartsbedrift med base i Bergen og San Francisco. Selskapet lager software, lusetellingskameraer og andre instrumenter til bruk i oppdrettsnæringen.
Aquabyte ble etablert i 2017, og meldte nylig at det har fått inn 80 millioner kroner i investormidler.
Beskrivelsen passer i hvert fall for bergenser og Jet Seafood-gründer Eirik Talhaug, som har lagt ut på et fem uker langt amerikaeventyr velsignet av en «svært forståelsesfull samboer».
I reisebagen fra Norge har han verken VR-briller eller andre teknofiksfakserier, men en plan for hvordan han skal forandre en næring han allerede kjenner godt.
Talhaug vil nemlig digitalisere sjømathandelen og har utviklet en handelsplattform der fiskeselgere kan logge seg inn og selge sjømat til kjøpere fra hele verden.
En idé så enkel at mange er overrasket at den ikke er realisert for lengst.
VIL LÆRE: Erik Talhaug (til v.) og Gøran Ellingsen i Jet Seafood lokker investorer med at de vil lage «Ebay for sjømat». De ser på oppholdet i Silicon Valley som en god anledning til å lære av de beste.
– Det var en nordmann som prøvde å lage en lignende side på nittitallet, men it-boblen sprakk og tiden var ikke moden, sier Talhaug, der han sitter på en fortausrestaurant i Palo Alto i Silicon Valley.
Han gafler i seg en bit av ostebiffsandwichen og tar en slurk av grapefruktjuicen.
– Nå er teknologien på plass og tiden overmoden.
Ideen om å lage en nettløsning for kjøp og salg av sjømat fikk han da han jobbet som analytiker og innkjøper av laks ved Marine Harvests hovedkontor i Bergen.
– Jeg ergret meg over den omstendelige salgsprosessen. Mye av kommunikasjonen var på telefon, og ofte tok ikke folk telefonen. Det var åpenbart for meg at dette kunne gjøres på en mye enklere måte.
Til slutt klarte han å bruke frustrasjonen til noe produktivt, selv om han i utgangspunktet var skeptisk til å slå inn på en ny karrierevei med småbarn hjemme.
– Jeg så muligheten og kunne ikke la være. Hvis jeg ikke hadde gjort dette, så ville det pint meg til den dagen jeg lå i graven.
I 2018 vant Jet Seafood gründerkonkurransene Angel Challenge og Gründerhub i Bergen.
I februar i år spyttet hjemlige investorer inn fire millioner inn i oppstartsbedriften. Og Innovasjon Norge ga nylig et kommersialiseringslån på halvannen million.
De økonomiske midlene gir selskapet mulighet til å utvide staben hjemme i Bergen og å satse i Silicon Valley.
SKANDINAVISK ENKLAVE: Kontorfellesskapet i Palo Alto er en møteplass for norske, svenske og danske gründere.
Til venstre for ham på fortausrestauranten i Palo Alto sitter hans høyre hånd, operasjonsdirektør Nina Aadland Seter. De to har den siste tiden vært innom Stanford University og lært hvordan de kan få flere brukere om bord. Gjennom Innovasjon Norge har de også vært i møter med mentorer og mulige investorer.
– Investorene skjønner nokså fort forretningsideen. Hvis ikke, så sier vi bare at vi skal lage Ebay for kjøp og salg av sjømat. Da våkner de, sier Seter. Ebay er en av verdens største markedsplasser på nett.
Norsk beskjedenhet er ikke nødvendigvis en vinneroppskrift i Silicon Valley, ifølge de to gründerne. Her, forteller de, tenker investorene stort og langt frem i tid.
– Investoren forventer at du setter deg hårete mål og de bryr seg ikke om bedriften din er lønnsom om ett år. De vil vite om du er suksessfull om ti år. Og suksessfull er du først når du har en «unicorn», sier Talhaug.
En unicorn, eller en enhjørningsbedrift som vi sier på norsk, er en oppstartsbedrift som på få år vokser til å være verdt mer enn én milliard dollar.
I motsetning til flere av våre nordiske naboer har Norge aldri hatt en slik oppstartsbedrift.
Sverige hadde på et tidspunkt fem. Lille Estland har med sine 1,3 millioner innbyggere fostret fire.
– Kan dere bli Norges første enhjørning?
– Vi kan i hvert fall bli verdt én milliard norske kroner, sier Talhaug.
FØDSELSHJELPER: Bergenseren Gro Eirin Dyrnes er avdelingsdirektør for Innovasjon Norge i USA og leder kontoret i Silicon Valley.
Grapefruktjuicen er tom og Talhaug slurper i seg smeltevannet fra isbitene. Regningen kommer på bordet og han regner ut hvor mye han skal tipse. Hjernetrimmen ser ut til å gi blod på tann.
– La oss leke litt med tall. Sjømatmarkedet er enormt. Handelsvolumet internasjonalt er på 150 milliarder dollar årlig. Hvis vi tar en bit av den kaken og finner en god måte å tjene penger på, så er det jo ikke utenkelig at vi en dag er verdt én milliard dollar.
Han signerer kvitteringen og reiser seg. Hekter på seg skulderbagen.
– Sier man sånt i USA, så tenker folk at du er en fremoverlent type. Sier man sånt i Norge, så tenker folk at du er sprøyte gal.
Like bortenfor fortausrestauranten i Palo Alto ligger Nordic Innovation House.
Kontorfellesskapet er minimalistisk innredet med skandinaviske tremøbler. Mellom pultene står norske, svenske og danske gründere og snakker til hverandre på engelsk. Hvis de slår over på morsmålet – hvilket bare later til å skje når landsmenn møtes – henger engelske ord igjen i gründerlingoen.
De snakker om «VC-er» (risikokapitalister, det vil si folk som investerer i oppstartsbedrifter), «cold contacts» (å kontakte noen man ikke kjenner fra før) og «disruptions» (banebrytende nyvinninger som forandrer en bransje eller industri).
I loftetasjen til kontorfellesskapet har noen tusjet «Silicon Valley is a mindset, not a location» på en papirduk, og en viktig del av mindsetet, altså tankegangen, i dette solfylte lokalet er at det er ingen skam å feile.
Å starte en bedrift som går dunken anses ikke som et nederlag, men en nyttig erfaring på veien mot toppen. Eller, som Thomas Edison sa og mentorene her gjerne gjentar: Jeg bommet ikke. Jeg undersøkte 10.000 metoder som ikke fungerte.
FILOSOFIEN I DALEN: Det er ingen skam å snuble i Silicon Valley. Her et av ordtakene som ofte gjentas på mentormøtene i Ramona Street 470.
Innovasjon Norges avdelingsdirektør i USA, bergenseren Gro Eirin Dyrnes, har sett mange gründerspirer gå inn og ut av glassdørene i Ramona Street 470.
Flere har gjort det bra, selv om de foreløpig ikke har vokst til å bli enhjørningsbedrifter. Ett eksempel er spillappen Kahoot, som har over 50 millioner brukere internasjonalt. Et annet er mobiltjenesten Nurx, som tjener gode penger å selge prevensjon og HIV-medisiner til amerikanere.
Til tross for disse suksesshistoriene så aner Dyrnes en ny tendens, der norske gründere satser på industrier der nordmenn allerede har et konkurransefortrinn.
– Mange av gründerne vi jobber med nå er godt voksne og har ofte relevant arbeidserfaring innenfor industrien de ønsker å forandre. Se på Eirik. Han kom fra en god stilling i Marine Harvest og hadde kjent forbedringspotensialet på kroppen. Til slutt måtte han gjør noe med det. Slike gründere ser vi nå flere av.
Dyrnes lister opp grønn energi og smarte byer som satsingsområder for mange av de norske gründerne. Og, ikke minst, havnæringen. Enten det dreier seg om salgsplattformer for sjømat, selvkjørende båter, undervannsroboter eller overvåkingsutstyr til bruk i oppdrettsnæringen.
Nylig var Dyrnes i Seattle, der Norge og staten Washington undertegnet en intensjonsavtale om felles satsing på blågrønn teknologi. Hun ser flere gledelige tegn i tiden for gründerskapet langs norskekysten.
– For fem, ti år siden la de store og etablerte selskapene beslag på mye av det tekniske talentet. Nå virker det som om mange av de nyutdannede ingeniørene synes det er vel så attraktiv å jobbe for en oppstartsbedrift som driver med havteknologi.
Denne måneden annonserte Aquabyte, som er lokalisert i Bergen og San Francisco, at de har innkassert over 80 millioner i investorpenger. Selskapet ble nylig portrettert i Amazons web-tv-serie «Now Go Build».
Aquabyte utvikler såkalt datasyn og maskinlæring for lakseoppdrett. Ved hjelp av kameraer i merdene skal oppdretterne kunne automatisere en rekke arbeidsoppgaver, og blant annet få full oversikt over forekomsten av lakselus.
SATSER MARITIMT: Havnæringen er blitt satsingsområde for norske gründere, ifølge Dyrnes.
Den amerikanske gründeren Bryton Shang utvikler softwaren i Silicon Valley, men har stasjonert salget og driften i Bergen.
– Aquabyte er en milepæl. De har fått med seg en av verdens mest betydelige risikokapitalister på et prosjekt som skal bygge hovedverdien i Bergen. Noe lignende har aldri skjedd før. Jeg synes også det er gledelig at de markedsfører Bergen og Norge som havnasjon, sier Dyrnes.
Aquabyte profilerer seg nemlig med at de kombinerer det beste fra to verdener: teknologien fra Silicon Valley og oppdrettskompetansen fra Norge.
Dyrnes har senere vært i kontakt med de involverte risikokapitalistene og fortalt dem at hun gjerne vil hjelpe dem å se mer mot Norge og Bergen i fremtiden.
– De sa at de visste lite om sjømat, men at de visste det var et stort marked.
Også Jet Seafood-staben har erfart at tilhørighet på Vestlandet kan være en fordel når man er havteknologigründer.
– Nå i starten satser vi på kjøp og salg av oppdrettslaks, og jeg opplever at det klinger godt i ørene på investorer at vi kommer fra verdens laksehovedstad. Det gjør dem trygge på at vi kjenner næringen, sier Gøran Ellingsen, teknologiansvarlig i Jet Seafood.
FRIERFERD: Talhaug og Ellingsen har jobbet med å få investorer med på laget. Nå gjelder det å fri til potensielle brukere av nettløsningen.
Det har gått to uker siden første møte i Palo Alto.
Nina Aadland Seter har dratt hjem for å skjøtte foretningene på hjemmebane, og Ellingsen er her bare på et ukesbesøk.
Talhaug & co har nemlig mye å gjøre på hjemmebane også.
2019 er et slags skjebneår. Dette er året de må rekruttere selgere og kjøpere til nettløsningen sin.
– Finn.no er ingenting uten brukerne sine. Slik er det også med oss. Vi må få så mange brukere om bord at det faktisk er et verdifullt verktøy å bruke, sier Talhaug.
Han vil ikke ut med hvor mange brukere de har for øyeblikket, men sier det dreier seg om et «tosifret antall» fra blant annet Norge, Storbritannia Danmark og Tyskland.
– Det vanskeligste med å bygge en digital handelsplattform er ikke å få det tekniske på plass, men å ta markedet, sier Ellingsen.
For å ta markedet må de først vinne norske fiskeselgeres hjerter. De to er ikke nevneverdig engstelige for at laksenæringen hjemme vil føle seg truet av plattformen.
– Det er jo selvsagt jobber som vil automatiseres vekk, men samtidig er det en stor frustrasjon i bransjen over den analoge prosessen. Av de 300 jeg har snakket med er det bare en håndfull som har vært negative, sier Talhaug.
Oppholdet i Silicon Valley har ikke gitt noen ekstra investordollar på firmakontoen, men Talhaug sier turen har gitt uvurderlig læring om nettverksbygging og hvordan man vinner investorenes velvilje.
– Vi har møtt seriegründere og et par av dalens fremste risikokapitalister. Du kan si at vi har spilt i Champions League. Nå skal vi hjem og prestere i Eliteserien.
Se for deg en norsk gründer i USA.
Hva ser du?
En 21-åring som har solgt alle eiendeler i hjemlandet, kjøpt enveisbillett til San Francisco og leid seg et kott i Silicon Valley?
En hobbyingeniør som skal revolusjonere filmbransjen med et par hjemmesnekrede virtual reality-briller?
I så tilfelle, tenk om igjen. Typiske karakteristika for en norsk gründer i Silicon Valley anno 2019 er heller dette: 40 til 50 år. Arbeidserfaring fra havnæringen eller energisektoren. Etablert med familie. Bosatt langs norskekysten, men med en reisefot i den californiske teknologidalen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digitale sjømatgründere
Jet Seafood vil digitalisere sjømathandelen og har laget en nettportal for kjøp og salg av fisk. I dag må grossistene kontakte selgerne enkeltvis gjennom tradisjonelle kanaler.
Selskapet ble etablert i 2017 og er lokalisert i Bergen. Målet er en omsetning på 5,7 millioner dollar innen 2021.
Aquabyte er en annen oppstartsbedrift med base i Bergen og San Francisco. Selskapet lager software, lusetellingskameraer og andre instrumenter til bruk i oppdrettsnæringen.
Aquabyte ble etablert i 2017, og meldte nylig at det har fått inn 80 millioner kroner i investormidler.
Beskrivelsen passer i hvert fall for bergenser og Jet Seafood-gründer Eirik Talhaug, som har lagt ut på et fem uker langt amerikaeventyr velsignet av en «svært forståelsesfull samboer».
I reisebagen fra Norge har han verken VR-briller eller andre teknofiksfakserier, men en plan for hvordan han skal forandre en næring han allerede kjenner godt.
Talhaug vil nemlig digitalisere sjømathandelen og har utviklet en handelsplattform der fiskeselgere kan logge seg inn og selge sjømat til kjøpere fra hele verden.
En idé så enkel at mange er overrasket at den ikke er realisert for lengst.
VIL LÆRE: Erik Talhaug (til v.) og Gøran Ellingsen i Jet Seafood lokker investorer med at de vil lage «Ebay for sjømat». De ser på oppholdet i Silicon Valley som en god anledning til å lære av de beste.
– Det var en nordmann som prøvde å lage en lignende side på nittitallet, men it-boblen sprakk og tiden var ikke moden, sier Talhaug, der han sitter på en fortausrestaurant i Palo Alto i Silicon Valley.
Han gafler i seg en bit av ostebiffsandwichen og tar en slurk av grapefruktjuicen.
– Nå er teknologien på plass og tiden overmoden.
Ideen om å lage en nettløsning for kjøp og salg av sjømat fikk han da han jobbet som analytiker og innkjøper av laks ved Marine Harvests hovedkontor i Bergen.
– Jeg ergret meg over den omstendelige salgsprosessen. Mye av kommunikasjonen var på telefon, og ofte tok ikke folk telefonen. Det var åpenbart for meg at dette kunne gjøres på en mye enklere måte.
Til slutt klarte han å bruke frustrasjonen til noe produktivt, selv om han i utgangspunktet var skeptisk til å slå inn på en ny karrierevei med småbarn hjemme.
– Jeg så muligheten og kunne ikke la være. Hvis jeg ikke hadde gjort dette, så ville det pint meg til den dagen jeg lå i graven.
I 2018 vant Jet Seafood gründerkonkurransene Angel Challenge og Gründerhub i Bergen.
I februar i år spyttet hjemlige investorer inn fire millioner inn i oppstartsbedriften. Og Innovasjon Norge ga nylig et kommersialiseringslån på halvannen million.
De økonomiske midlene gir selskapet mulighet til å utvide staben hjemme i Bergen og å satse i Silicon Valley.
SKANDINAVISK ENKLAVE: Kontorfellesskapet i Palo Alto er en møteplass for norske, svenske og danske gründere.
Til venstre for ham på fortausrestauranten i Palo Alto sitter hans høyre hånd, operasjonsdirektør Nina Aadland Seter. De to har den siste tiden vært innom Stanford University og lært hvordan de kan få flere brukere om bord. Gjennom Innovasjon Norge har de også vært i møter med mentorer og mulige investorer.
– Investorene skjønner nokså fort forretningsideen. Hvis ikke, så sier vi bare at vi skal lage Ebay for kjøp og salg av sjømat. Da våkner de, sier Seter. Ebay er en av verdens største markedsplasser på nett.
Norsk beskjedenhet er ikke nødvendigvis en vinneroppskrift i Silicon Valley, ifølge de to gründerne. Her, forteller de, tenker investorene stort og langt frem i tid.
– Investoren forventer at du setter deg hårete mål og de bryr seg ikke om bedriften din er lønnsom om ett år. De vil vite om du er suksessfull om ti år. Og suksessfull er du først når du har en «unicorn», sier Talhaug.
En unicorn, eller en enhjørningsbedrift som vi sier på norsk, er en oppstartsbedrift som på få år vokser til å være verdt mer enn én milliard dollar.
I motsetning til flere av våre nordiske naboer har Norge aldri hatt en slik oppstartsbedrift.
Sverige hadde på et tidspunkt fem. Lille Estland har med sine 1,3 millioner innbyggere fostret fire.
– Kan dere bli Norges første enhjørning?
– Vi kan i hvert fall bli verdt én milliard norske kroner, sier Talhaug.
FØDSELSHJELPER: Bergenseren Gro Eirin Dyrnes er avdelingsdirektør for Innovasjon Norge i USA og leder kontoret i Silicon Valley.
Grapefruktjuicen er tom og Talhaug slurper i seg smeltevannet fra isbitene. Regningen kommer på bordet og han regner ut hvor mye han skal tipse. Hjernetrimmen ser ut til å gi blod på tann.
– La oss leke litt med tall. Sjømatmarkedet er enormt. Handelsvolumet internasjonalt er på 150 milliarder dollar årlig. Hvis vi tar en bit av den kaken og finner en god måte å tjene penger på, så er det jo ikke utenkelig at vi en dag er verdt én milliard dollar.
Han signerer kvitteringen og reiser seg. Hekter på seg skulderbagen.
– Sier man sånt i USA, så tenker folk at du er en fremoverlent type. Sier man sånt i Norge, så tenker folk at du er sprøyte gal.
Like bortenfor fortausrestauranten i Palo Alto ligger Nordic Innovation House.
Kontorfellesskapet er minimalistisk innredet med skandinaviske tremøbler. Mellom pultene står norske, svenske og danske gründere og snakker til hverandre på engelsk. Hvis de slår over på morsmålet – hvilket bare later til å skje når landsmenn møtes – henger engelske ord igjen i gründerlingoen.
De snakker om «VC-er» (risikokapitalister, det vil si folk som investerer i oppstartsbedrifter), «cold contacts» (å kontakte noen man ikke kjenner fra før) og «disruptions» (banebrytende nyvinninger som forandrer en bransje eller industri).
I loftetasjen til kontorfellesskapet har noen tusjet «Silicon Valley is a mindset, not a location» på en papirduk, og en viktig del av mindsetet, altså tankegangen, i dette solfylte lokalet er at det er ingen skam å feile.
Å starte en bedrift som går dunken anses ikke som et nederlag, men en nyttig erfaring på veien mot toppen. Eller, som Thomas Edison sa og mentorene her gjerne gjentar: Jeg bommet ikke. Jeg undersøkte 10.000 metoder som ikke fungerte.
FILOSOFIEN I DALEN: Det er ingen skam å snuble i Silicon Valley. Her et av ordtakene som ofte gjentas på mentormøtene i Ramona Street 470.
Innovasjon Norges avdelingsdirektør i USA, bergenseren Gro Eirin Dyrnes, har sett mange gründerspirer gå inn og ut av glassdørene i Ramona Street 470.
Flere har gjort det bra, selv om de foreløpig ikke har vokst til å bli enhjørningsbedrifter. Ett eksempel er spillappen Kahoot, som har over 50 millioner brukere internasjonalt. Et annet er mobiltjenesten Nurx, som tjener gode penger å selge prevensjon og HIV-medisiner til amerikanere.
Til tross for disse suksesshistoriene så aner Dyrnes en ny tendens, der norske gründere satser på industrier der nordmenn allerede har et konkurransefortrinn.
– Mange av gründerne vi jobber med nå er godt voksne og har ofte relevant arbeidserfaring innenfor industrien de ønsker å forandre. Se på Eirik. Han kom fra en god stilling i Marine Harvest og hadde kjent forbedringspotensialet på kroppen. Til slutt måtte han gjør noe med det. Slike gründere ser vi nå flere av.
Dyrnes lister opp grønn energi og smarte byer som satsingsområder for mange av de norske gründerne. Og, ikke minst, havnæringen. Enten det dreier seg om salgsplattformer for sjømat, selvkjørende båter, undervannsroboter eller overvåkingsutstyr til bruk i oppdrettsnæringen.
Nylig var Dyrnes i Seattle, der Norge og staten Washington undertegnet en intensjonsavtale om felles satsing på blågrønn teknologi. Hun ser flere gledelige tegn i tiden for gründerskapet langs norskekysten.
– For fem, ti år siden la de store og etablerte selskapene beslag på mye av det tekniske talentet. Nå virker det som om mange av de nyutdannede ingeniørene synes det er vel så attraktiv å jobbe for en oppstartsbedrift som driver med havteknologi.
Denne måneden annonserte Aquabyte, som er lokalisert i Bergen og San Francisco, at de har innkassert over 80 millioner i investorpenger. Selskapet ble nylig portrettert i Amazons web-tv-serie «Now Go Build».
Aquabyte utvikler såkalt datasyn og maskinlæring for lakseoppdrett. Ved hjelp av kameraer i merdene skal oppdretterne kunne automatisere en rekke arbeidsoppgaver, og blant annet få full oversikt over forekomsten av lakselus.
SATSER MARITIMT: Havnæringen er blitt satsingsområde for norske gründere, ifølge Dyrnes.
Den amerikanske gründeren Bryton Shang utvikler softwaren i Silicon Valley, men har stasjonert salget og driften i Bergen.
– Aquabyte er en milepæl. De har fått med seg en av verdens mest betydelige risikokapitalister på et prosjekt som skal bygge hovedverdien i Bergen. Noe lignende har aldri skjedd før. Jeg synes også det er gledelig at de markedsfører Bergen og Norge som havnasjon, sier Dyrnes.
Aquabyte profilerer seg nemlig med at de kombinerer det beste fra to verdener: teknologien fra Silicon Valley og oppdrettskompetansen fra Norge.
Dyrnes har senere vært i kontakt med de involverte risikokapitalistene og fortalt dem at hun gjerne vil hjelpe dem å se mer mot Norge og Bergen i fremtiden.
– De sa at de visste lite om sjømat, men at de visste det var et stort marked.
Også Jet Seafood-staben har erfart at tilhørighet på Vestlandet kan være en fordel når man er havteknologigründer.
– Nå i starten satser vi på kjøp og salg av oppdrettslaks, og jeg opplever at det klinger godt i ørene på investorer at vi kommer fra verdens laksehovedstad. Det gjør dem trygge på at vi kjenner næringen, sier Gøran Ellingsen, teknologiansvarlig i Jet Seafood.
FRIERFERD: Talhaug og Ellingsen har jobbet med å få investorer med på laget. Nå gjelder det å fri til potensielle brukere av nettløsningen.
Det har gått to uker siden første møte i Palo Alto.
Nina Aadland Seter har dratt hjem for å skjøtte foretningene på hjemmebane, og Ellingsen er her bare på et ukesbesøk.
Talhaug & co har nemlig mye å gjøre på hjemmebane også.
2019 er et slags skjebneår. Dette er året de må rekruttere selgere og kjøpere til nettløsningen sin.
– Finn.no er ingenting uten brukerne sine. Slik er det også med oss. Vi må få så mange brukere om bord at det faktisk er et verdifullt verktøy å bruke, sier Talhaug.
Han vil ikke ut med hvor mange brukere de har for øyeblikket, men sier det dreier seg om et «tosifret antall» fra blant annet Norge, Storbritannia Danmark og Tyskland.
– Det vanskeligste med å bygge en digital handelsplattform er ikke å få det tekniske på plass, men å ta markedet, sier Ellingsen.
For å ta markedet må de først vinne norske fiskeselgeres hjerter. De to er ikke nevneverdig engstelige for at laksenæringen hjemme vil føle seg truet av plattformen.
– Det er jo selvsagt jobber som vil automatiseres vekk, men samtidig er det en stor frustrasjon i bransjen over den analoge prosessen. Av de 300 jeg har snakket med er det bare en håndfull som har vært negative, sier Talhaug.
Oppholdet i Silicon Valley har ikke gitt noen ekstra investordollar på firmakontoen, men Talhaug sier turen har gitt uvurderlig læring om nettverksbygging og hvordan man vinner investorenes velvilje.
– Vi har møtt seriegründere og et par av dalens fremste risikokapitalister. Du kan si at vi har spilt i Champions League. Nå skal vi hjem og prestere i Eliteserien.
Slaktebåtrederiet Hav Line har fått avslag på søknaden om dispensasjon fra sorteringskraft for oppdrettsfisk (se faktaboks).
Det oppdaget rederiet selv fredag formiddag.
– Departementet har verken på forhånd eller i dag varslet Hav Line om vedtaket eller at det skulle behandles i dag, sier administrerende direktør Carl Erik Arnesen til Sysla.
Klagen fra Hav Line AS over Nærings- og fiskeridepartementets vedtak av 3. desember 2018 og 4. januar 2019 tas ikke til følge, heter det i meldingen om saker som er behandlet i statsråd fredag.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
«Norwegian Gannet» er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar «Norwegian Gannet» imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord.
Planen til rederiet var at båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet og en terminal i Hirtshals som rederiet også eier.
Rederiet fikk grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned i november i fjor.
Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk.
Det er produksjonsfisken, som er fisk med sår eller misdannelser, som ikke er lov å frakte ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri fordi den ifølge departementet kan skade omdømmet til norsk laks.
Rederiet og departementet har hele tiden vært uenige om hvordan man skal tolke regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer, og i slutten av april meldte departementet at de har skjerpet regelverket slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte denne typen fisk ubehandlet ut av landet.
I mai snudde likevel departementet delvis i saken da de ga rederiet midlertidig dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.
– Basert på faktafeil
Hav Line mener på sin side at vedtakene som er fattet av departementet lider av faktafeil, og har flere ganger bedt om innsyn i dokumentasjonen som departementet ville legge frem som grunnlag for klagebehandling i statsråd. Først i dag fikk rederiet avslag på innsynssøknaden, som begrunnes med at regjeringen har behov for å diskutere interne dokumenter uten at de offentliggjøres, ifølge Arnesen.
– Det spesielle med denne saken er at både departementet og nå statsråd åpenbart vektlegger utenforliggende hensyn, en oppfatning om at Hav Lines virksomhet er en trussel mot såkalte norske arbeidsplasser, sier Arnesen.
Han mener fiskeriministeren, og nå statsråd, stanser et innovativt milliardprosjekt for fremtidens havbruksnæring og som svarer på EUs 2030-mål og spesifikt regjeringens egen handlingsplan for grønn skipsfart.
Slik fungerer den omstridte slaktebåten
Striden i saken er den såkalte produksjonsfisken, som vanligvis utgjør et par prosent av et slakt, og er fisk med sår eller misdannelser. Departementet skjerpet i vår regelverket typen fisk, og presiserer i det nye regelverket at denne fisken må leveres i Norge for å beskytte omdømmet til norsk laks.
Hav Line har på sin side ønsket å gå å ta fisk direkte fra merdene, slakte om bord og levere i Danmark.
Carl-Erik Arnesen om bord i slaktebåten. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
– Ikke særskilt tilfelle
Dette svarer nærings- og fiskeridepartementet:
– Hav Line fikk allerede den 16. mai delvis dispensasjon fra kravet om å sortere oppdrettsfisk innenlands. Resten av klagen ble deretter videresendt til Kongen i statsråd. Saken ble behandlet i dag, og klagen ble avvist fordi kvalitetsforskriften har krav om innenlands sortering. Videre har Kongen i statsråd kommet frem til at det ikke foreligger et særskilt tilfelle som gir grunnlag for dispensasjon etter fiskekvalitetsforskriftens paragraf 39., skriver kommunikasjonssjef Martine Røiseland i en e-post.
Dette er forklaringen på at Hav Line ikke fikk innsyn i dokumentene de ønsket å se.
– Hav Line ba om innsyn i utkastet til kongelig resolusjon. Dokumentet er en del av den interne saksbehandlingen, og derfor unntatt offentlighet, skriver Røiseland.
Søksmål
Nå har rederiet tatt ut søksmål mot staten.
– En rettslig kontroll og gjennomgang av det øverste myndigheter her har foretatt seg vil være helt nødvendig for Hav Line men for enhver næringsaktør som innretter seg i henhold til godkjennelser fra fagmyndigheter, men deretter får verden snudd opp ned etter at en ny minister overtar roret, sier Arnesen.
I mai snudde departementet delvis i saken og ga båten dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer. Men vedtaket kom ikke uten betingelser. Den stygge fisken må fortsatt sorteres ut og sendes tilbake til Norge. Rederiet må også rapportere til Mattilsynet og legge til rett for og dekke kostnader ved tilsyn på fabrikken i Danmark. Før neste sommer må rederiet finne en ny løsning.
– Vi har foreløpig ikke mottatt kopi av det saksgrunnlaget og ser frem til en nøye gjennomgang av det, ikke minst for å vurdere rettslig den saksbehandlingen som har foregått på departement- og regjeringsnivå, sier Arnesen.
Departementet ønsker ikke å kommentere det varslede søksmålet.
I denne podkasten oppsummerer vi striden om «Norwegian Gannet» på 16 minutter:
– Det går bra i fiskerinæringen. Gjennom denne stortingsmeldingen legger vi grunnlaget for at de gode tidene kan fortsette, slik at vi kan skape enda større verdier av de rike fiskeressursene i sjømatnasjonen Norge. Det er viktig for å finansiere velferden vår, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
Fredag la fiskeriministeren fram stortingsmeldingen om kvotesystemet (se faktaboks). Meldingen inneholder flere tiltak som skal sørge for et enklere og et mer fleksibelt og effektivt system for næringen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta om det nye kvotesystemet for fiskerinæringen
Dette er noen av tiltakene i stortingsmeldingen om det nye forenklede kvotesystemet for fiskerinæringen:
Det innføres en ny fiskeritillatelse som erstatter dagens konsesjoner og deltakeradganger
Det skal opprettes en markedsplass for utveksling av kvoter
Det skal opprettes en ordning for utleie av kvoter fra en kvotebeholdning
Dagens strukturkvoteordning videreføres med endret innretning
Pliktsystemet videreføres med noen endringer. Bearbeidingsplikten blir mer fleksibel, men bearbeidingskravet for torsk økes fra 70 til 75 prosent
I kystflåten innføres det en gruppeinndeling av fartøy etter faktisk lengde, og grensen på 21 meters fartøylengde i Finnmarksmodellen opprettholdes
– Tiltakene vi nå foreslår vil gjøre systemet mindre krevende for næringen og forvaltningen. I tillegg vil det bli mer fleksibelt, mer transparent og lettere å forstå. Målet er fortsatt bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping i fiskerinæringen, bedre utnyttelse av hele fisken og aktivitet langs hele kysten, sier Nesvik.
I tillegg til en gjennomgang av kvotesystemet, legges det også fram to strategier: én for helårsarbeidsplasser og én for bruk av hele fisken.
CHC Helikopter Service melder fredag at de er tildelt en kontrakt med Wintershall Dea for helikoptertjenester til støtte for kommende boreprogram i Norskehavet.
Programmet består av følgende brønner:
Brønnøysund – Toutatis-prosjektet, 1-2 måneder
Kristiansund – Dvalin utviklingsprosjekt, 12 måneder
Kristiansund – Maria og Bergknapp prosjekter, 6 måneder
Brønnøysund – Balderbrå og Gullstjerne prosjekter, 3 måneder
– Vi er glade for å samarbeide med Wintershall Dea som deres helikopteroperatør
Oppstart er forventet i 3. og 4. kvartal 2019, med flyvninger til West Mira og Transocean Artic borerigger fra CHCs base i Kristiansund, samt til West Hercules ut av Brønnøysund.
– Den gode utviklingen gjenspeiler seg i arbeidsmarked, sa Solberg i debatten om revidert nasjonalbudsjett i Stortinget fredag.
– Sysselsettingen øker sterkere enn på lenge. Bare de siste tre årene er det blitt 109.000 flere sysselsatte. Andelen som er i jobb øker, etter flere år med nedgang, slo hun fast.
– Ekstra gledelig er det at sysselsettingen kommer i privat sektor – fire av fem det siste året, sa statsministeren.
Solberg viste til at veksten er god i norsk økonomi, at investeringsviljen er høy, både i fastlandsøkonomien og på norsk sokkel, aktiviteten i næringslivet oppadgående og at vi ser tendenser til ny industrialisering i Norge.
Samtidig pekte hun på usikkerhet knyttet til handelskonflikten mellom USA og Kina og Storbritannias uttreden av EU.
– Vi skal glede oss over den gode utviklingen, hvor flere kommer i jobb og veksten i økonomien ser ut til å holde seg høy. Men selvfølgelig skal vi også ta høyde for de utfordringene som eventuelt kan komme utenfra, sa Solberg.
Etter over 20 år som konsernsjef i Grieg Star går Camilla Grieg over til å bli styreleder i selskapet fra 1. juli.
Det skriver rederiet i en melding fredag.
Matthew Duke overtar samtidig som ny konsernsjef.
Saken oppdateres.
