Ifølge pressetalsmann Morten Eek i Equinor har Statfjord A hatt en pågående revisjonstans siden i mai. Først i slutten av juli skulle plattformen starte opp produksjonen igjen, skriver Aftenbladet.
Supplyfartøy kolliderte med Statfjord A-plattformen
– Det er for tidlig å si om nattens hendelse vil påvirke fremdriften i vårt arbeid. Det er skadeomfanget som avgjør når produksjonen kommer i gang igjen. Foreløpig vet vi bare om de synlige skadene på livbåtstrukturen, men vi må gjøre flere undersøkelser før vi vet hvor omfattende skader installasjonen har fått, sier Eek til Aftenbladet.
Lastet ferskvann
Kollisjonen på Statfjord-feltet skjedde da det nesten 80 meter lange supplyfartøyet PSV «Sjøborg» lastet ferskvann om bord i Statfjord A. Båten kom ut av posisjon og støtte borti et område av plattformen. Det er rammeverket på en livbåtstasjon, som holder fem livbåter, som ble truffet.
Rederiet har ulykkesteori
Kollisjonen ble vurdert som så alvorlig at det ble slått full mønstringsalarm. Da det ble oppdaget at livbåtkapasiteten var rammet, valgte Equinor å evakuere 218 personer fra Statfjord A til søsterinstallasjonene Statfjord B og C og til Gullfaks C. To søk- og redningshelikopter (SAR) samt ytterligere et helikopter rekvirert av Hovedredningssentralen var involvert i operasjonen.
Flere enn vanlig
– Vi brukte to timer og førti minutter på å forflytte personellet. Vi er tilfredse med måten denne forflytningen ble gjennomført på, sier Eek.
58 personer er fortsatt om bord i Statfjord A.
– Som følge av revisjonstansen var det noen flere personer på Statfjord A enn det pleier å være. For å ivareta personellet er det gjennomført debrief om bord, sier Eek.
Han opplyser at Equinor vil granske hendelsen.
Mot slutten av fjoråret lyste oljeselskapet Lundin Norway ut to lærlingstillinger på Edvard Grieg-plattformen i Nordsjøen – én i automatikerfaget og én innen kjemiprosess. Søknadsfristen var 25. januar i år.
Kandidater som var aktuelle for intervju, ble plukket ut. Men så ble prosessen stoppet og stillingene trukket tilbake.
Ifølge fagforbundet Safe ble ansettelsene stanset fordi Lundin ville innføre et nytt og lavere lønnstrinn for lærlinger. Dette nektet forbundet å godta.
– Trist
I mars sendte Safe-leder Morten Eriksen en e-post til medlemmene der han beklaget selskapets avgjørelse. I brevet står det blant annet:
“Lundin har nettopp besluttet å kansellere inntak av årets lærlinger. Prosessen var kommet så langt at kandidatene som skulle kalles inn til intervju var identifisert.
Offshorearbeider tapte mot Lundin i retten
HR kansellerer inntaket pga at Safe i Lundin ikke vil godta å legge til et nytt lønnstrinn «B0» i matrisen vår, altså et nytt trinn på bunn av matrisen. Vi kan ikke gå med på å føre lønnsforhandlinger utenom det etablerte avtaleverket og avviste derfor kravet. Kjenner at jeg blir trist når jeg nå sender ut info til dere alle om dette!”
Morten Eriksen bekrefter overfor Sysla at han sendte e-posten til Safe-medlemmene.
– Jeg mener Lundin her ikke forholder seg til avtaler som er inngått. Mange ansatte er skuffet over selskapets framgangsmåte, sier Eriksen.
Hør podkast om rekruttering til oljebransjen:
Samfunnsansvar
Han synes det er svært synd at lærlingopptaket droppes.
– Det er viktig at Lundin som en stor aktør tar sitt ansvar. Lærlinger er et pluss for hele organisasjonen, og folkene som jobber på Edvard Grieg, er veldig positive til å få inn lærlinger, sier Eriksen.
Lundin deler hemmeligheter om Edvard Grieg-feltet
Lundin er forelagt flere konkrete spørsmål om denne saken – blant annet om hvorfor de vil innføre et nytt lønnstrinn. Disse spørsmålene er ikke besvart direkte, men kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik svarer følgende i en e-post:
– Å ta inn lærlinger er et samfunnsansvar vi ønsker å ta. Dette er unge under utdannelse, og vi bidrar med relevante oppgaver slik at de kan få den erfaringen de har behov for under utdannelsen. Vi ønsker å legge oss på et lønnsnivå for disse lærlingene som er solidarisk med fast ansatte i egen organisasjon, og som allerede har fullført sin utdannelse, og med lærlinger i vår egen industri og i andre industrier. Vi har ikke kommet til enighet med bedriftsklubben i Safe om avlønning for lærlinger, skriver Eldevik.
Betydelig lønnstap
Morten Eriksen er ikke enig i at selskapet opptrer solidarisk.
– Det solidariske ville vært å forholde seg til avtalene. De ønsker å innføre et nytt lønnstrinn som svekker lønnsutviklingen for våre ansatte.
– Oljeselskapene har utnyttet desperate arbeidere under krisen
Ifølge Eriksen har Safe beregnet at en nyansatt vil tape 100.000 kroner i løpet av sine åtte første år dersom Lundins ønsker innfris.
Fagforbundet reagerer spesielt på at selskapet tok opp temaet utenfor lønnsforhandlingene.
– Vi mener dette er noe som må tas opp i ordinære forhandlinger og ikke utenom normal prosedyre som her, sier Eriksen.
I august skal Safe i lokale lønnsforhandlinger med Lundin. Eriksen regner med at lærlingsaken blir et tema der.
Viktig med lærlinger
Bransjeforeningen Norsk olje og gass ønsker ikke å kommentere saker som omhandler enkeltselskaper.
– Men på generell basis kan vi si at det er viktig for olje- og gassindustrien å sørge for en jevn rekruttering av lærlinger. Slik kan vi sikre at kompetanse utvikles og overføres til nye generasjoner som skal være med på å ta næringen inn i framtiden, sier Jan Hodneland, direktør for arbeidsliv i Norsk olje og gass, via foreningens kommunikasjonsavdeling.
Det er konklusjonen i en foreløpig granskningsrapport som Emiratene, Saudi-Arabia og Norge står bak, og som torsdag ble lagt fram for FNs sikkerhetsråd.
Ett av skipene som ble rammet av sabotasjen, var den norskregistrerte oljetankeren Andrea Victory. To andre var saudiarabiske, mens ett var fra Emiratene.
FNs sikkerhetsråd vil også motta den endelige rapporten, som vil avgjøre hva slags reaksjoner rådet vil komme med.
USA har anklaget Iran for å stå bak angrepet, som kom samtidig med at forholdet mellom Iran og USA tilspisset seg.
De fire oljetankerne ble rammet av eksplosjoner utenfor havnebyen Fujairah i Emiratene 12. mai.
Ifølge den foreløpige rapporten var angrepene såpass sofistikerte at de trolig ble gjennomført av en statlig aktør. Undersøkelser viser dessuten av det etter alt å dømme ble brukt miner som ble festet med magneter på skipenes skrog av veltrente dykkere.
Dykkerne ser ut til å ha tatt seg ut til oljetankerne i hurtigbåter.
Dette er saken: Supplyfartøy kolliderte med Statfjord A-plattformen i natt
Det nesten 80 meter lange supplyfartøyet PSV «Sjøborg» er eid av Skansi Offshore på Færøyene. Skipet med 12 besetningsmedlemmer ombord var fredag morgen på vei til kai i Bergensområdet.
– Alle ombord er heldigvis uskadet, og fartøyet går for egen maskin. Det kan være skader på utstyr, men det må vi undersøke når «Sjøborg» kommer til land , sier administrerende direktør Jens Meinhard Rasmussen i Skansi Offshore til Aftenbladet.
Her skjedde kollisjonen mellom supplybåten og plattformen. Foto: Equinor
Kommer til Norge
Han forteller rederiet vil sende representanter til Norge for å undersøke skadene på «Sjøborg» og for å forsøke å finne ut hva som gikk galt. Været var bra i området da uhellet fant sted.
– Vi har noen teorier om hva som kan ha skjedd, men vi ønsker ikke å gå ut med noe før vi er sikre. Etter at vi har gjort våre undersøkelser, vil vi komme med en grundig redegjørelse, sier Meinhard Rasmussen.
Han understreker at rederiet vil samarbeide med norske myndigheter i forbindelse med undersøkelsene.
Lastet ferskvann
Kollisjonen på Statfjord-feltet skjedde da supplybåten lastet ferskvann om bord i Statfjord A. Båten kom ut av posisjon og støtte borti et område av plattformen. Det er rammeverket på en livbåtstasjon, som holder fem livbåter, som ble truffet.
Ifølge Meinhard Rasmussen i Skansi Offshore har supplyfartøyet vært mye i Statfjord-området etter at den ble sjøsatt i 2011. Allerede året fikk fartøyet sin første kontrakt på Statfjord-feltet. Nå er «Sjøborg» inne i en kontrakt som har vært gjeldene siden 2017.
Evakuerte
Det var 276 personer om bord på Statfjord A da kollisjonen skjedde. To søk og redningshelikopter (SAR) samt et helikopter fra Hovedredningssentralen har fløyet folk fra Statfjord A til Statfjord B og C, og Gullfaks A. Det er nå 58 personer igjen på plattformen.
Sør-Vest politidistrikt har varslet at de oppretter undersøkelsessak etter uhellet natt til fredag.
Equinor har mønstret sin beredskapsorganisasjon.
Det var 276 personer om bord på Statfjord A da kollisjonen skjedde. Det er ingen personskader om bord på plattformen, melder Equinor i en pressemelding.
Det nesten 80 meter lange supplyfartøyet PSV «Sjøborg» var i gang med lasteoperasjoner og hadde tolv personer om bord. Equinor opplyser ikke om noen av disse er skadet etter sammenstøtet eller hvordan det er gått med båten, men PSV «Sjøborg» er på vei til land for egen maskin.
Det totale skadeomfanget på plattformen blir nå undersøkt.
Skader på livbåter samt behovet for å avklare omfanget av sammenstøtet, gjør at personell er flyttet fra Statfjord A til nærliggende installasjoner.
To søk og redningshelikopter (SAR) samt et helikopter fra Hovedredningssentralen har fløyet folk fra Statfjord A til Statfjord B og C, og Gullfaks A.
Områdeberedskapsfartøyet «Stril Herkules» er på feltet og bistår installasjonen med å avklare skadeomfanget.
Skipstrafikken for frakt av turister på Svalbard har økt betraktelig de siste ti årene.
Mellom 2008 og 2018 doblet antallet ekspedisjonscruise seg. I tillegg økte antallet passasjerer med 72 prosent i samme periode.
Det viser tall fra Sysselmannen.
Nå ønsker regjeringen å øke sikkerheten til passasjerer ved å innføre nye regler for passasjerskip som ferdes rundt Svalbard.
Fem skip får skjerpede krav
De fleste skip som seiler på Svalbard i dag, vil bare måtte gjøre mindre operasjonelle endringer, om noe, for å oppfylle regelverket.
For dem vil ikke regelendringen medføre større kostnadsendringer.
– Men så er det en del som opererer rundt Svalbard, og som ikke oppfyller SOLAS og Polarkoden. De vil få skjerpede krav, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix / NPK
Per i dag gjelder dette fem skip – to norske og tre utenlandske. De vil måtte gjennomføre store ombygginger for å oppfylle regelverket.
Skipene det gjelder er: Langøysund (Norge), Polargirl (Norge), Aurora Explorer (Færøyene), Billefjord (Færøyene) og Noorderlicht (Nederland).
De fem fartøyene som er nevnt har i dag ikke et SOLAS-sertifikat og tilfredsstiller ikke alle krav som kreves for å få et polarsertifikat.
Det betyr blant annet at de må gjøre endringer for å tilfredsstille blant annet krav til skadestabilitet, brannsikring og lignende. Hvor stor ombygging og utskifting av utstyr som skal til er avhengig av skipenes faktiske tilstand og utstyrsnivå.
Ombyggingskostnaden overgår skipsverdien
Kostnadene for de skip som i dag ikke oppfyller Polarkoden og SOLAS-krav, vil variere avhengig av hva slags sertifikat skipet har, skipets alder og størrelse. Analysebyrået Menon har ifølge Isaksen beregnet ombyggingskostnader ut fra en tenkt ombygging av et skip med en «eksisterende EU klasse-C»-standard, med lengde i underkant av 40 meter og med kapasitet på 90 passasjerer.
Ombyggingskostnaden er estimert å ligge rundt 9.500.000 kr for å oppnå en SOLAS-standard for skip i polare farvann.
– For de skipene som har lavest sikkerhetsstandard i dag, vil ombyggingskostnadene kunne overstige skipsverdien, sier Isaksen.
– Er forskriftsendringens formål å få disse fem båtene vekk fra Svalbard?
– Nei, det er en heving av standarden for skipene som skal seile i våre mest sårbare naturområder, sier Isaksen.
Regelverket har ikke vært strengt nok
Han viser til at passasjertrafikken til Svalbard har økt betydelig de siste årene, og forventes å øke ytterligere.
I 2008 ble det totalt fraktet 38.737 passasjerer til øygruppen med oversjøiske cruiseskip og ekspedisjonsskip. I fjor var antallet økt til 66.900.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Konsekvensene av en ulykke ved øygruppen vil være store, både med tanke på skader på miljøet og mennesker.
– Grunnen til at denne regelendringen kommer nå, er at regelverket ikke har vært strengt nok. Hvis vi ikke gjør dette nå, kan det komme flere skip med lav sikkerhetsstandard i fremtiden.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Forskriften fastsettes 7 juni 2019 og vil tre i kraft 1. januar 2020. Det er fastsatt en overgangsordning på fem år som gir rederiene mulighet til å planlegge innfasingen av nye regler og eventuelt fordele kostnadene ut over flere år.
Skipstrafikken for frakt av turister på Svalbard har økt betraktelig de siste ti årene.
Mellom 2008 og 2018 doblet antallet ekspedisjonscruise seg. I tillegg økte antallet passasjerer med 72 prosent i samme periode.
Det viser tall fra Sysselmannen.
Nå ønsker regjeringen å øke sikkerheten til passasjerer ved å innføre nye regler for passasjerskip som ferdes rundt Svalbard.
Fem skip får skjerpede krav
De fleste skip som seiler på Svalbard i dag, vil bare måtte gjøre mindre operasjonelle endringer, om noe, for å oppfylle regelverket.
For dem vil ikke regelendringen medføre større kostnadsendringer.
– Men så er det en del som opererer rundt Svalbard, og som ikke oppfyller SOLAS og Polarkoden. De vil få skjerpede krav, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix / NPK
Per i dag gjelder dette fem skip – to norske og tre utenlandske. De vil måtte gjennomføre store ombygginger for å oppfylle regelverket.
Skipene det gjelder er: Langøysund (Norge), Polargirl (Norge), Aurora Explorer (Færøyene), Billefjord (Færøyene) og Noorderlicht (Nederland).
De fem fartøyene som er nevnt har i dag ikke et SOLAS-sertifikat og tilfredsstiller ikke alle krav som kreves for å få et polarsertifikat.
Det betyr blant annet at de må gjøre endringer for å tilfredsstille blant annet krav til skadestabilitet, brannsikring og lignende. Hvor stor ombygging og utskifting av utstyr som skal til er avhengig av skipenes faktiske tilstand og utstyrsnivå.
Ombyggingskostnaden overgår skipsverdien
Kostnadene for de skip som i dag ikke oppfyller Polarkoden og SOLAS-krav, vil variere avhengig av hva slags sertifikat skipet har, skipets alder og størrelse. Analysebyrået Menon har ifølge Isaksen beregnet ombyggingskostnader ut fra en tenkt ombygging av et skip med en «eksisterende EU klasse-C»-standard, med lengde i underkant av 40 meter og med kapasitet på 90 passasjerer.
Ombyggingskostnaden er estimert å ligge rundt 9.500.000 kr for å oppnå en SOLAS-standard for skip i polare farvann.
– For de skipene som har lavest sikkerhetsstandard i dag, vil ombyggingskostnadene kunne overstige skipsverdien, sier Isaksen.
– Er forskriftsendringens formål å få disse fem båtene vekk fra Svalbard?
– Nei, det er en heving av standarden for skipene som skal seile i våre mest sårbare naturområder, sier Isaksen.
Regelverket har ikke vært strengt nok
Han viser til at passasjertrafikken til Svalbard har økt betydelig de siste årene, og forventes å øke ytterligere.
I 2008 ble det totalt fraktet 38.737 passasjerer til øygruppen med oversjøiske cruiseskip og ekspedisjonsskip. I fjor var antallet økt til 66.900.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Konsekvensene av en ulykke ved øygruppen vil være store, både med tanke på skader på miljøet og mennesker.
– Grunnen til at denne regelendringen kommer nå, er at regelverket ikke har vært strengt nok. Hvis vi ikke gjør dette nå, kan det komme flere skip med lav sikkerhetsstandard i fremtiden.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Forskriften fastsettes 7 juni 2019 og vil tre i kraft 1. januar 2020. Det er fastsatt en overgangsordning på fem år som gir rederiene mulighet til å planlegge innfasingen av nye regler og eventuelt fordele kostnadene ut over flere år.
Kommunaldepartementet har gjennomgått Fylkesmannens behandling av saken etter at kommunen ba departementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak. Torsdag ble det klart at byggearbeidet fortsetter, noe som skuffer kommunen.
– Man blir alltid skuffet når man prøver en sak og ikke får medhold. Men dette er en meget spesiell sak. Vi mener vi har begrunnet godt at fristen for dispensasjonen var utløpt, sier Frøya-ordfører Berit Flåmo til Adresseavisen.
Hun vil nå lese gjennom den 17 sider lange begrunnelsen fra Kommunaldepartementet.
– Den skal jeg nå lese grundig for å skjønne begrunnelsen. Det samme gjør også vår advokat, og vi vil legge fram betraktninger om veien videre for formannskapet i møtet kommende tirsdag, sier Flåmo.
– Trønderenergi ble hindret
– Dette har først og fremst handlet om treårsfristen for å igangsette tiltak. Vi mener at Trønderenergi har forsøkt å sette i gang innen fristen, men er blitt hindret i det, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til NTB.
De har mottatt en rekke innspill i saken, som Mæland sier at de har lagt til grunn for vurderingen. Videre sier Mæland at Frøya kommune er en viktig stemme i saken.
– De er en aktiv part i saken. De sa ja, men så ombestemte de seg. Det er en ærlig sak. Men det har ført til situasjonen vi er i nå, sier hun.
Langvarig prosess
I april i år vedtok kommunestyret i Frøya at dispensasjonen de ga til utbygging i 2016, ikke lenger var gyldig. Dette vedtaket klaget Trønderenergi inn for Fylkesmannen, som 10. mai avgjorde at kommunens vedtak ikke var gyldig. Da Trønderenergi skulle begynne arbeidet, var aksjonistene på plass. Det har også vært hærverk på området.
Utbyggingen på Frøya har vært svært omstridt i mange år. Konsesjonen ble gitt for seks år siden etter mange utsettelser og reviderte konsesjonssøknader. Den første søknaden om konsesjon kom i 2005.
Protestene kom umiddelbart, og da kraftselskapene skulle markere starten på vindkraftutbyggingen i april 2013, tok aksjonister fra Nei til vindkraftverk på Frøya oppstilling og blokkerte anleggsstarten fysisk.
Delte meninger
Trønderenergi er fornøyde med torsdagens kunngjøring og varsler at de vil starte opp byggearbeidet så raskt som mulig.
– Kommunaldepartementet har hatt en grundig gjennomgang av saken, og vi er glade for at gjennomgangen bekrefter Fylkesmannens vedtak, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Trønderenergi til NRK.
Nå som utbyggingen starter opp igjen, varsler aksjonistene at de akter å fortsette kampen mot vindkraftutbyggingen.
– Vi kommer til å la advokaten vår se på svaret fra departementet for å se om det er noe mer vi kan gjøre der. Ellers er vi klare for ny kamp etter noen dager med hvile, sier Eskild Sandvik, som leder aksjonsgruppa Nei til vindkraftverk, til NRK.
Les også: Klimatopp: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
– På grunn av dårlige værforhold i Nordsjøen har man måttet kansellere en rekke avganger, sier Morten Eek til Sysla.
Equinor melder på heliport.no sine nettsider at dagens turer er kansellert på grunn av vær.
Eek sier videre at man ber folk møte til avtalt tid og forholde seg til informasjonen som blir gitt.
Torsdag har det vært kraftig regn, torden og høye temperaturer. Dette har ført til mye lyn og torden i Nordsjøen.
De dårlige værforholdene skaper store problemer for helikoptertrafikken til og fra oljeinstallasjoner på norsk sokkel.
Fredag morgen og formiddag var alle avganger fra Sola og Flesland utsatt.
Like etter klokken 14 viser oversikten på heliport.no at nesten alle avgangene fra Flesland og en rekke avganger fra Sola er kansellert. 12 av avgangene fra Stavanger som skulle hatt avreise tidligere i dag er merket med «Mer info klokken 15:00»
Problemene rammer blant annet avganger til Ekofisk-området, Johan Sverdrup, Gullfaks og Statfjord.
I slutten av mai i år brøt Industri Energi forhandlingene med Norges Rederiforbund. Tema for forhandlingene var lønnsoppgjøret på flyteriggavtalen.
– Våre medlemmer og tillitsvalgte har tatt stort ansvar gjennom årene med krise. Riggnæringen er nå på vei opp, da er det rett og rimelig at vi skal ha kompensert, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi i en pressemelding.
Avtalen gjelder for medlemmer som jobber på flyttbare offshoreinnretninger og plattformboring på permanent plasserte innretninger på norsk sokkel.
Les også: Brudd i forhandlingene mellom flyteriggansatte og Rederiforbundet
Da forhandlingsbruddet var et faktum valgte Industri Energi å si opp flyteriggavtalen dagen etter. Oppsigelsestiden for avtalen er på to uker, og utløpsdato blir dermed 13. juni. Riksmekleren har gitt forbud mot arbeidsstans før meklingen er avsluttet.
I dag melder forbundet at de er innkalt til mekling hos Riksmekleren 27. juni. Blir ikke partene enige før midnatt natt til 28. juni vil det bli streik, advarer forbundet.
Les også: Disse feltene kan bli rammet av streik
De fleste medlemmene som kan bli tatt ut i streik er ansatt i Equinor, men også selskapene Aker BP, Vår Energi og Shell kan bli rammet.
Se hvilke installasjoner som kan bli rammet i oversikten under:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
