Like før klokken 06 fredag morgen fikk Hovedredningssentralen melding om at et tankskipet «Ionian Star» hadde mistet motorkraft fire kilometer vest for Fedje, og drev mot land. Skipet har 19 personer om bord.
Flere andre fartøy i området, kom til blant annet et Kystvaktskipet KV «Senja» og slepefartøyet «Vivax».
– Vivax fikk festet slep og klarte å holde tankskipet stabilt, forteller vakthavende redningsleder Johan Mannsåker ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge.
Skipet har nå fått motorkraften tilbake, og går for egen maskin inn mot Sløvåg i følge med de andre fartøyene.
Sløvåg var også det opprinnelige målet for tankskipet, som ikke har last om bord.
Redningshelikopter er underveis fra Florø, melder Hovedredningssentralen.
Utslipp fra internasjonal skipsfart tilsvarer mellom 2 og 3 prosent av globale utslipp. Forventningene er at dette vil øke ytterligere om ikke man setter i verks tiltak.
FNs sjøfartsorganisasjon IMO vil halvere dagens utslipp før 2050. Hvordan de skal klare dette er tema for dagens frokostmøte som du kan se i avspilleren over.
Skipsfartens Paris?avtale: Visjon om en verdensflåte uten utslipp, fagdirektør Klima? og miljødepartementet og leder av IMO?forhandlingene, Sveinung Oftedal.
Internasjonal skipsfart i dag: Hva betyr klimavisjonen for en næring som ingen land har ansvar for utslippene fra? Harald Solberg, administrerende direktør Norges rederiforbund.
Norge skal halvere utslippene fra egen skipsfart allerede i 2030 – hvor mange liter fossilt drivstoff i fergene, hurtigbåtene, supplyskip og fiskefartøy må erstattes av noe annet? Kjetil Martinsen, DNV GL.
Batteri, hydrogen, biogass eller ammoniakk? Hvilke løsninger har potensial til å ta skipsfarten mot nullutslipp? Anders Valland, SINTEF Ocean.
Norges maritime næring er verdensledende på å ta i bruk ny teknologi. Hvilke nullutslippsteknologier satser næringen på i dag og hvilke nye kommer til å vokse de neste tiårene? Jane C. S. Jünger, Wärstsilä Norge.
Det er mer enn 40 år siden Kurt Rune Andreassen satte sine bein på industriområdet på Ågotnes for første gang.
– Det var som å lande på månen. Jeg hadde aldri sett noe lignende og lurte på hvordan jeg skulle få dette til, sier han.
Andreassen begynte i selskapet som økonomimedarbeider, men ble etter hvert svært involvert i driften.
– Vi hadde noe som het lørdagsvakt, hvor man fungerte som operasjonssjef på basen. Når helgen kom kunne man plutselig jobbe med alt mulig, ta imot båter og betale ut lønn i kontanter til mannskap for eksempel.
Oljestril
Fredag har Andreassen sin siste arbeidsdag som øverste sjef på Coast Center Base (CCB).
Men selv om han nå gir stafettpinnen videre til Øyvind Langedal etter 21 år, har han ingen planer om å ligge på sofaen.
– Jeg skal fortsette å jobbe deltid med godshavnen og har syv styreverv som tar litt tid. Ellers har jeg seks barnebarn, et naust jeg skal stelle med, og en hytte i Jølster som jeg gjerne skulle reist til litt oftere, sier Andreassen.
65-åringen blir fortsatt å treffe på basen flere dager i uken.
– Men jeg har ingen planer om å bli en syvende far i huset. Jeg skal helt ut av driften, og føler meg veldig trygg når det er Øyvind som skal overta. Det har vært planen i mange år, sier han.
Langedal kommer fra jobben som sjef for CCB Mongstad, som ble kjøpt av selskapet i 2015.
Kurt Rune Andreassen. Foto: Eirik Brekke
«Sulten og tørst – CCB først»
Fra kontoret på Ågotnes er det utsikt til riggene «COSL Innovator» og «Stena Don» som ligger til kai på Ågotnes.
I løpet av neste uke kommer også den nye superriggen «Deepsea Nordkapp» og muligens enda en rigg som Andreassen fortsatt er litt hemmelighetsfull om.
Med potensielt fire rigger inne blir det full aktivitet på basen gjennom påsken. Men jobbing i høytiden er ikke noe nytt på Ågotnes.
– Et gammelt slagord på kaien er «sulten og tørst – CCB først». Det sier noe om hvordan de ansatte alltid trår til når vi får oppdrag, og gjerne jobber dag og natt, sier Andreassen.
Under hans ledelse har basen utviklet seg fra å være en rein forsyningsbase til å satse tungt på subsea og riggvedlikehold. Nylig signerte de også kontrakt med forsvaret om å bli sivil avlastningshavn, og det første militærfartøyet er allerede på plass.
Den tyngste dagen
Siden starten i 1974 har det vært mange oppturer og nedturer som øverste sjef for selskapet.
Andreassen minnes den tyngste dagen i sjefsstolen, da Equinor (tidligere Statoil) flyttet forsyningsaktiviteten for feltene i Nordsjøen fra Ågotnes til Mongstad.
Equinor utgjorde hele baseaktiviteten på Ågotnes, og 150 av de 250 ansatte mistet jobben.
CCB-sjefen var i et møte med Equinor og en rekke andre selskaper da han fikk den endelige beskjeden om at Ågotnes var ute.
– Det var som om de sa til et meieri at de ikke skulle få melk lenger. Det var ekstremt krevende, sier Andreassen.
Selskapet ble tvunget til å tenke helt nytt.
– Fortsatt er vi ikke helt ferdige med omstillingen, sier Andreassen.
Rigget for fremtiden
I dag er selskapet medeier i baser langs hele norskekysten og Las Palmas på Kanariøyene. Etter gjentatte omstillinger de siste årene har omsetningen stabilisert seg på rundt 800 millioner kroner.
Ettermarkedstjenester til oljebransjen utgjør fortsatt den største aktiviteten på CCB. Men den avtroppende sjefen tror nye trender, som kontinuerlig klassing av rigger, vil føre til at de sjeldnere kommer inn for vedlikehold.
– Det er ikke sikkert at det vil være en industriklynge her i fremtiden, men det vil alltid være aktivitet på området.
Hvordan offshore-klyngen på Sotra vil se ut om 20 år er han usikker på.
– Jeg registrerer jo at dagens unge streiker for klima, og vi skal jo ikke leve evig av oljen, men jeg tror vi kommer til å holde på å mange år til.
At godshavnen skal etableres her, vil også garantere aktivitet på Ågotnes, påpeker han.
– Det er noe jeg har jobbet for i over 20 år. Det var en av de viktigste signaturene å få på plass før jeg ga meg, sier han.
Kurt Rune Andreassen. Foto: Eirik Brekke
Tror på fornybar
Selskapet har også sikret seg et større landområde på Vindeneskvarven, som ligger vest for basen.
– Jeg er veldig glad i Mark Twain-sitatet: «Kjøp land! De har sluttet å lage det.» Det kommer til å skje store ting her i årene fremover. I et evighetsperspektiv vil Ågotnes være attraktivt på grunn av beliggenheten, sier Andreassen og peker på den nyinnkjøpte holmen som han ser fra kontoret.
Gjennom mer enn 20 år som sjef har han også vært med på feilslåtte satsinger, som da flytedokken plutselig sank første gang de skulle ta den i bruk.
Den historiske dokken, som er over 100 år gammel, ligger fortsatt på havbunnen og det er fortsatt uklart om og hvordan den kan heves.
Tidlig på 2000-tallet satset også selskapet friskt på naturgass og investerte i Kollsnes Næringspark, uten at det ble den store suksessen de hadde håpet på.
Men Andreassen tror fortsatt det kan ligge store forretningsmuligheter på Kollsnes, spesielt med tanke på fornybar energi.
– Det kan bli et eldorado for CO2-lagring og produksjon av hydrogen. Hvis vi får dette til vil det ikke bare være de norske oljeselskapene som kaster seg på fornybar energi, det vil komme internasjonale selskaper fra hele verden for å investere, sier han.
CCB-sjefen kjenner de fleste på Ågotnes. Foto: Eirik Brekke
Det bekrefter selskapet, der Aker og Kjell Inge Røkke gjennom The Resource Group TRG AS eier halvparten hver, i en børsmelding torsdag.
– Dette er en stor dag for Aker Energy og våre partnere. Etter en enorm laginnsats og sterkt samarbeid med partnere og ghanesiske myndigheter, har vi nå overlevert en helhetlig plan for utvikling og drift, sier Aker Energy-sjef Jan Arve Haugan i meldingen.
– Planen vil, for den er godkjent, sikre en effektiv utvikling og produksjon av Pecan-feltet og videre optimisme for Deepwater Tano/Cape Three-blokken på en måte som vil skape verdier for Ghanas befolkning, oss og våre partnere, fortsetter han.
Investerer milliarder
Utbyggingsplanene ble levert til Ghanas energiminister John Peter Amewu, som er svært fornøyd med å ha nådd det han betegner som en milepæl. Han sier at Pecan-feltet, som blir det fjerde produserende oljefeltet offshore i Ghana, vil komme folket i Ghana sterkt til gode.
Ifølge børsmeldingen vil Aker Energy investere rundt 4,4 millioner dollar på utviklingen og utbyggingen i første fase av Pecan-feltet, som ligger omtrent 166 kilometer sørvest for Takoradi i Ghana.
Det tilsvarer 38 milliarder norske kroner.
344 millioner fat
Det anslås at hovedfeltet har en størrelse på 450 til 550 millioner fat oljeekvivalenter, men ifølge selskapet anslås det at 344 millioner fat olje fra et produksjonsskip vil utvinnes i den første fasen. Det er ventet at platåutvinningen vil være på 110.000 fat per dag. Produksjonen fra feltet er ventet å pågå i mer enn 25 år.
Dersom feltet bygges videre ut, mener selskapet at feltets volum da har potensial til å øke til 600-1.000 millioner fat.
Det er den mest brukte medikamentfrie metoden for å avluse oppdrettslaks som viser seg å påføre laksen smerter. Mattilsynet ber nå oppdrettere om å ta hensyn til resultatene i undersøkelsen.
I 2018 ble det gjennomført 1.370 varmtvannsbehandlinger for å fjerne lakselus hos oppdrettslaks. Det utgjorde 68 prosent av alle medikamentfrie behandlinger.
Varmtvannsbehandling innebærer at oppdrettsfisken overføres til et vannbad som vanligvis holder mellom 28 og 34 grader. Fisken blir liggende i dette vannbadet i rundt 30 sekunder.
Det er tidligere kjent at slik behandling kan gi risiko for skade og økt dødelighet, noe som var bakgrunnen for at Mattilsynet ba Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet om å vurdere om varmtvannsbehandling påfører fisken smerte.
Les også: Disse måtene å avluse på gir størst sjanse for at laksen dør
Svømte i sirkel
Resultatene fra forsøkene viser at oppdrettslaksen reagerte med tydelig smerteatferd. Noen av symptomene var høy svømmehastighet, kollisjon med veggene i karet og hoderisting.
Etter hvert brøt fisken overflaten, svømte i sirkel og i noen tilfeller ble det observert sideveis bøying av kroppen. Denne atferden fortsatte til fisken mistet likevekt og endte liggende urørlig på siden. Forskerne mener at økt skadefrekvens og dødelighet ved varmtvannsbehandling kan skyldes stress og panikkreaksjoner på grunn av det varme vannet.
Nye retningslinjer
– Oppdretterne og andre som gjennomfører lakselusbehandling med varmtvann må ta hensyn til denne nye kunnskapen. Ansvaret for fiskevelferden ligger hos oppdretterne. De skal sørge for at fiskens helse og velferd er vurdert før enhver form for behandling, sier Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet.
Mattilsynet vil nå utarbeide nye retningslinjer for hvordan inspektører skal følge opp varmtvannsbehandling spesielt. Etter påske vil tilsynet invitere aktørene i oppdrettsnæringen til et møte.
– Jeg er glad for at Bristow Norway nå gir de ansatte tariffavtale. Ordinær drift fra basene i Hammerfest og Vardø vil gjenopptas i løpet av helgen, sier Parats forhandler Lars Petter Larsen.
Streiken har pågått i fire uker, etter at meklingen hos Riksmekleren ikke førte fram i februar. Siden den gang har fire redningsmenn vært i streik, og det har ikke vært noen redningsmenn ved basene i Hammerfest og Vardø.
Stridens kjerne har vært uenighet om tariffavtale og arbeidsvilkår for de ansatte. Ifølge Parats forhandler vil ikke Bristow Norway og NHO inngå tariffavtale med bestemmelser og vilkår som er vanlig for andre redningsmenn i Norge.
Les også: 200 offshore-arbeidere må ta båt til jobb på grunn av streik
Ifølge Larsen har partene blitt enige om en treårig tariffavtale.
– Vi har også blitt enige om at tariffavtalen omfatter forutsigbarhet for turnusordning og eventuelle endringer av tjenestesteder, sier Larsen i en pressemelding.
Bristow Norway har ansvaret for SAR-operasjoner (search and rescue) i Hammerfest, Vardø og på Ekofisk.
Redningsmennene er besetningsmedlemmer på redningshelikopter og har ansvaret for det redningstekniske arbeidet.
I en akuttsituasjon er det disse som evakuerer pasienter ved heisoperasjoner fra båter, eller fra sjøen, under krevende forhold. I tillegg assisteres sykepleiere og annet helsepersonell.
Så langt har nærmere 2 millioner av oss sett NRK serien Lykkeland. Vi har sett scenen der Vegard Hoel, som spiller den handlekraftige Stavanger- ordføreren Arne Rettedal, oppsummerer starten på det norske oljeeventyret: «Vi lever på det mest spennende stedet, I den mest spennende tiden i verden. Akkurat nå!» Da gassflammen ble tent på Ekofisk i 1969, endret det landet vårt dramatisk.
Norge gikk fra å være en stor sjøfartsnasjon til også å bli en stor olje- og gass nasjon. Det norske oljeeventyret ble til virkelighet fordi vi allerede hadde opparbeidet oss stor maritim kompetanse, hvor våre egne sjøfolk og skipsverft bygget de første riggene og oljeplattformene.
Ny stor omstilling
Nå, 50 år senere, går vi nok en stor omstilling i møte. Klimaendringene påvirker alle jordens økosystemer, og de fatale konsekvensene krever målrettet handling fra de vi har valgt til å være våre fremste, folkevalgte ledere.
Vi som jobber i den maritime klyngen har derfor store forventinger når regjeringen skal presentere sin handlingsplan for en grønnere skipsfart. En ambisiøs plan vil gi Norge, som er verdensledende på maritime grønne løsninger, en unik mulighet til å bruke eksisterende kompetanse til å utvikle ny teknologi og nye løsninger.
Dette er våre anbefalinger til den politiske toppledelsen:
Miljøkrav i alle offentlige anbudsprosesser: Med Ampere viste industrien på Vestlandet at elektrifisering var mulig, og over 70 elektriske ferjer vil være i drift langs kysten innen 2021. Skiftet i fergesektoren er et eksempel på hvordan et stortingsvedtak om nullutslipp skaper nye markeder og setter fart på teknologiutviklingen.
Strengere krav til aktiviteter utført under lisensene som tildeles på norsk sokkel: Tilgjengelig teknologi tilsier at det er på høy tid å stille strengere krav til selskapene som står for leting, utbygging og drift av oljefelt på norsk sokkel. Vi anbefaler miljøvekting i innkjøp av maritime logistikktjenester, etter samme modell som Statens Vegvesen har benyttet i fergeanbudene.
Miljøkrav til boreoperasjoner på norsk sokkel: Borerigger benytter store mengder marin diesel på feltet under boreoperasjoner. Her er det stort potensiale for utslippskutt gjennom blant annet elektrifisering. Ved tildeling av utvinningstillatelser anbefaler vi å stille krav til miljøvekting for tildeling av borekontrakter.
Krav om nullutslipp i alle nye hurtigbåt-anbud: De neste seks årene skal rundt 75 hurtigbåtruter ut på anbud. Disse båtene står i dag for store utslipp, og vi kan ikke akseptere nye tiår med gammel teknologi. Handlingsplanen for grønn skipsfart må sette tydelig retning for at alle nye anbud for hurtigbåter sikrer at den beste miljøløsningen vinner frem. Industrien er også avhengig av at det blir lagt til rette for pilotert ny teknologi i offentlige samband.
Elektrifisering av kystfiskeflåten: I følge en rapport utarbeidet av Siemens, Bellona, NELFO og Elektroforeningen kan 3000 fiskebåter halvere sine utslipp gjennom elektrifisering. En slik omstilling vil gi positive ringvirkninger med potensiale for 3.000 nye varige arbeidsplasser. I tråd med rapporten bør regjeringen legge til rette for en omlegging fra subsidiering av fossilt drivstoff til investeringsstøtte for ny miljøvennlig teknologi.
Strengere miljøkrav til havbruksnæringen: Havbruksnæringen har over 1.200 lokasjoner langs hele kysten. Elektrifisering av oppdrettsanlegg gir store utslippskutt, og denne omstillingen er godt i gang. På fartøyssiden går utviklingen derimot sakte, til tross for at teknologien er klar og demonstrert. For å få til et teknologiskifte anbefaler vi at de stilles klimakrav til alle operasjoner i nye havbrukskonsesjoner, og en innfasing av miljøkrav i eksisterende konsesjoner.
Strengere krav til cruisevirksomhet langs hele kysten: Det er forventet stor vekst i cruiseturisme i årene som kommer. Med sin unike natur er Norge i god posisjon til å stille krav som gjør at kun de beste skipene sendes til kysten vår. Vedtaket om utslippsfrie verdensarvfjorder fra 2026 bør utvides til å gjelde alle turistfjorder for å forhindre flytting av forurensingsproblemet fra verdensarvfjorder til andre fjorder. Vi anbefaler at Sjøfartsdirektoratet sitt nye regelverk for utslipp til luft og sjø må utvides til å gjelde hele kysten og at ECA-sonen må utvides til nord for 62 breddegrad.
Krav om utslippsfrie havner innen 2030: Det må innføres krav til nullutslipp for alle havner fra 2030. Dette kan vi oppnå ved å bygge ut infrastruktur for ladestrøm, landstrøm og nullutslippsdrivstoff som for eksempel hydrogen. Kravene må innbefatte inn og utseiling, drift av havnen, og transport til og fra havnen. Videre må det innføres miljødifferensiering av havneavgiftene, slik at det blir lønnsomt å legge om til utslippsfrie løsninger. Og så må havnen gis juridisk rett til å innføre lokale begrensninger.
Utbygging av infrastruktur for fornybar energi: Det grønne skiftet i skipsfarten er avhengig av en infrastruktur for fornybar energi. Strømnettet langs kysten må oppgraderes med tilstrekkelig kapasitet og som et minimum må det bygges ut ladestrømanlegg i de fem havnene der Kystruten trenger lading fra 2021. Videre pågår det utvikling av hydrogenskip innen cruise, hurtigbåt og ferjer. Regjeringen må gjennom politikk og virkemidler bidra til at et tilstrekkelig antall brukere velger hydrogen slik at de første produksjonsanleggene kan realiseres.
Forsterk den maritime klyngen som en motor for innovasjon og skaperkraft: Først ute med å benytte naturgass som drivstoff på skip, spisskompetanse på dynamisk posisjonering, størst på elektrifisering av skip, først i verden med flytende hydrogen på skip, verdens første autonome skip, og så videre. Listen viser hvilke posisjon den norske maritime klyngen har og som vi må bygge videre på. Men pilot- og demonstrasjonsfasen er fortsatt en flaskehals. Derfor er det er behov for en kraftig opptrapping av støtteordninger til pilot- og demonstrasjonsfartøy.
Ifølge Environmental Ship Index (ESI) er 39 av verdens 50 mest miljøvennlige skip bygget på norske verft. IMO 2050-målet om å kutte klimagassutslippene med 50% fra verdens skipsfart vil gi enorme eksportmuligheter for Norsk maritim teknologi. Dette er en gylden mulighet som regjeringen kan forsterke med handlingsplanen for grønn skipsfart.
«Vi lever på det mest spennende stedet, I den mest spennende tiden i verden. Akkurat nå!»
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Etter fire uker med streik som følge av brutte forhandlinger hos Riksmekleren i februar, skal partene på nytt møtes hos Riksmekleren.
Les også: 200 offshorearbeidere må ta båt til jobb på grunn av streik
Årsaken til streiken ligger i uenigheter om tariffavtale og arbeidsvilkår for de ansatte redningsarbeiderne i Bristow Norway.
– Streikeviljen er fortsatt stor
Parat mener Bristow Norway og NHO ikke vil inngå tariffavtale med like bestemmelser og vilkår som andre redningsmenn i Norge har. Riksmekleren konstaterte 27. februar i år at partene stod for langt fra hverandre til at det kunne legges frem et forslag som kunne forventes å godtas av begge parter.
Les også: Må frakte riggarbeidere med supplybåt på grunn av streik
Parat skriver torsdag at de ønsker en løsning på konflikten.
– Streikeviljen er fortsatt stor, men vi er selvfølgelig interessert i å finne en løsning, sier Parats forhandler Lars Petter Larsen i en melding.
Totalt er det tatt ut fire redningsarbeidere i streik. Konsekvensen er at de ikke finnes redningsarbeidere ved basene i Hammerfest og Vardø.
Får konsekvenser for helikoptertrafikken offshore
Dette har fått konsekvenser for Equinor som har måttet seile sine ansatte frem og tilbake til riggen West Hercules med supply-båter.
Bristow Norway har ansvaret for flere SAR-operasjoner (søk og rednings-operasjoner) på norsk sokkel. Redningsmennene om bord er nøkkelpersoner i redningsarbeidet, og uten dem kan ikke den normale helikoptertrafikken i området operere.
Boreriggen West Hercules under boring i Barentshavet. Foto: Ole Jørgen Bratland
– I en akuttsituasjon er det disse som evakuerer pasienter ved heisoperasjoner fra båter, eller fra sjøen, under krevende forhold. I tillegg assisteres sykepleiere og annet helsepersonell, sa Larsen i en tidligere melding.
Ordinær medisinsk evakuering fra offshore installasjonene opprettholdes.
Sysla meldte tidlig i forløpet av streiken at Equinor måtte frakte sine arbeidere med supply-båter til riggen West Hercules på Gjøkåsen-feltet i Barentshavet på grunn av streiken.
Opp mot 18 timers reisevei til jobb
Selskapet bekreftet til Sysla for litt over en uke siden at det til nå er 200 riggarbeidere som har måttet ta til takke med sjøveien til felt. Totalt er det snakk om ti båtanløp.
Skandi Mongstad ved Norne. Skipet har bistått med frakt av personell til riggen West Hercules. Arkivfoto: Equinor
Seilasen til felt tar mellom tolv og atten timer, som er betydelig lengre enn tiden det tar å fly personell til felt.
– Vi har tre fartøyer som støtter riggen og to av disse har blitt brukt til å frakte mannskap frem og tilbake, sa talsperson i Equinor Morten Eek til Sysla forrige fredag.
Offshore-skipene «Skandi Mongstad», «North Barents» og «Rem Hrist» er støttefartøy, og frakter normalt forsyninger til riggen.
Når det planlagte mannskapsbytte i første del av streiken var gjennomført hadde de to sistnevnte skipene fraktet totalt 80 personer til land og hentet 90 personer til riggen.
Båtene har seilt turer med mellom 7 og 25 rigg-arbeidere som passasjerer på hver tur, meldte Equinor.
Odfjell Drilling venter på to nye rigger i løpet av 2019. Den splitter nye Deepsea Nordkapp er i skrivende stund på vei fra verftet i Sør Korea, og 19. mars signerte selskapet en management-avtale med CIMC Raffels for riggen Beacon Atlantic.
Les også: Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh mener selskapet trenger mer kapasitet.
For å dekke mannskapsbehovet skal Odfjell Drilling nå ansette 200 i løpet av sommeren, skriver selskapet i en melding.
De nyansatte vil jobbe innenfor boring, maritim og teknisk drift. I tillegg trenger Odfjell nye folk til administrasjonen for å støtte den økende aktiviteten i Nordsjøen, skriver selskapet.
Det var Hegnar.no som først meldte om saken.
Deepsea Nordkapp på tre måneders seillas til Norge
Deepsea Nordkapp har allerede vært på en snart tre måneders reise fra Samsung-verftet i Sør-Korea. I starten av april er det ventet av den nye riggen ankommer Ågotnes utenfor Bergen.
Les også: Tror 2019 blir året da riggbransjen gjør comeback
Der skal den gjennom et tre ukers verkstedsopphold før den går i arbeid for Aker BP i Nordsjøen.
Beacon Atlantic skal ut arbeid for Neptune Energy som tildelte selskapet en kontrakt for boring av seks brønner. Begge riggene er nybygd og spesielt tilpasset krevende forhold.
Tidligere denne måneden møttes to av Odfjell Drillings arbeidshester «tilfeldig» rett sør for ekvator utenfor kysten av Gabon.
Deepsea Stavanger og Deepsea Nordkapp møtes rett sør for ekvator utenfor kysten av Afrika. Foto: Odfjell Drilling
Deepsea Stavanger var på tur hjem fra Sør-Afrika etter et historisk boreoppdrag da den møtte Deepsea Nordkapp, den flunkende ny hars-environment riggen.
Les også: Odfjell Drilling og CIMC Offshore skal bore seks brønner for Neptune
– Det var tilfeldig og veldig artig at riggene møttes. Årsaken er at nybygget Deepsea Nordkapp er en smule raskere enn Deepsea Stavanger, forteller Kjetil Gjersdal, som er driftsdirektør i Odfjell Drilling, til Sysla.
Nå er riggene innom Las Palmas før de sammen setter kursen mot Norge.
Hadde behov for mer kapasitet
– Vi trenger et par-tre rigger til, i løpet av et års tid, sa Simen Lieungh, administrerende Odfjell Drilling til Sysla da vi møtte han under Hordaland på Børs i august i fjor.
Da krisen traff selskapet forsøkte de på beste vis å holde riggene i gang, og unngå å legge dem i opplag. Slik klarte de å beholde store ordrereserver gjennom kriseårene, sa han.
Administrerende direktør i Odfjell Drilling, Simen Lieungh. Foto: Adrian B. Søgnen
– Da helvetet kom, besluttet vi at vi for en hver pris skulle holde riggene i gang. Ikke sett riggene i opplag, da kommer de aldri ut igjen, sa vi. Vi greide det, og vant Sverdrup og Maria. Jeg er grå i håret og har sett nedturer før, sa han i sin presentasjon.
2019 kan bli året da riggbransjen gjør comeback
I starten av februar publiserte revisjonsselskapet EY sin årlige oljeserviceanalyse som spådde en betydelig økonomisk opptur for bedriftene som leverer varer og tjenester til oljeselskapene.
Størst blir veksten i riggbransjen, der det ventes at omsetningen samlet vil øke med 10 prosent.
– Riggoperatørene vil stå for det meste av framgangen. Men også bedriftene som selger utstyr og serviceoppdrag til dem, vil ta del i oppturen, sa EY-partner Espen Norheim til Sysla.
Oljeleverandørene sliter med å tjene nok penger
– Dette segmentet falt omtrent tilsvarende fra 2016 til 2017, så det blir stort sett bare snakk om å hente inn det tapte, sier Norheim.
Enda bedre neste år
Odfjell Drilling er et av riggselskapene som ble hardt rammet av oljekrisen. Flere hundre medarbeidere måtte gå. Toppsjef Simen Lieungh bekreftet til Sysla tidligere i år at det nå ser lysere ut.
– Jeg forventer at markedet blir bedre i år. Spesielt på norsk sokkel er det mye aktivitet nå. Det betyr høyere leiepriser og lengre kontrakter, sa han.
Rigger i opplag i skipavika. Foto: Jon Ingemundsen
Lieungh har enda større tro på neste år.
– Det blir en vesentlig forbedring de neste to årene. For vår del tror jeg det blir enda mer synlig i 2020 enn i år.
