Maria-feltet ble satt i drift like før nyttår i 2017, om lag ett år tidligere og 20 rimeligere enn planlagt. Prosjektet var det første operatør Wintershall tok helt fra funn til drift på norsk sokkel, og var svært prestisjefylt for det tyske selskapet.
Men siden har ikke ting gått som planlagt. I februar ble feltet stengt på grunn av lav produksjon. Ifølge Dagens Næringsliv er oljereservene redusert med 71 prosent, fra 207 millioner til 60 millioner fat. Årsaken er at det er vanskeligere å få opp oljen enn ventet.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
– Det som har skjedd, er skuffende. Vi vet at det er risiko knyttet til grunnforholdene på olje- og gassfelt, men det er en nedtur når risikoen materialiserer seg på denne måten. Jeg ville foretrukket at det ikke skjedde, men nå må vi se framover, sier konsernsjef Mario Mehren til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Skal slås sammen med DEA
Ingen hast
Selskapet gjennomfører flere tiltak for å bedre situasjonen. Blant annet skal det mot slutten av året bores to nye produksjonsbrønner. Først skal det hentes inn mer data om forholdene på feltet.
Det er foreløpig uvisst når feltet blir satt i produksjon igjen.
– Det kommer litt an på resultatene av undersøkelsene vi gjør nå. Det er viktigere at vi tar de riktige beslutningene på lang sikt enn at vi kommer fortest mulig i gang igjen. Oljen er der – vi må bare finne ut hvordan vi skal få den opp, sier Mehren.
– Wintershall kommer ikke til å investere i fornybar energi
Han er ikke bekymret for at problemene svekker Wintershalls rykte i Norge.
– Ikke blant de som kjenner oljeindustrien. Jeg tror vi bedømmes for hvordan vi håndterer situasjonen, og vi viser etter min mening at vi reagerer raskt, sier Mehren.
Går ekstra runde
Wintershall har for tiden en ny utbygging på gang i Norge. Nova-feltet i Nordsjøen bygges ut på lignende vis som Maria, med stålrammer på havbunnen tilknyttet felt som allerede er i produksjon. Mehren frykter likevel ikke at det skal bli trøbbel også for Nova.
– Grunnforholdene på de to feltene kan ikke sammenlignes. Som ved alle prosjekter har vi risiko også der, men det er en annen type risiko. Utbyggingen går som planlagt og vil forhåpentligvis gjennomføres uten overraskelser, sier Mehren.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Han vedgår imidlertid at selskapet tar noen forholdsregler.
– Vi lærer jo av det som har skjedd. Vi går en ekstra runde på Nova og ser hva som kan skje. Dermed har vi klar plan B og C, sier Mehren.
Nova-feltet skal etter planen starte produksjonen i 2021.
I fjor var Wintershall operatør for et av de største funnene på norsk sokkel. Foreløpige estimater viser at Balderbrå-funnet i Norskehavet kan inneholde opptil 19 milliarder standard kubikkmeter gass.
– Vi fortsetter nå analysene for å klargjøre potensialet. Så langt ser det lovende ut. I løpet av årets første halvår kan vi trolig si mer om hvorvidt dette kan bli en utbygging. Det tror vi på, sier Mehren.
Fusjon snart i mål
I desember 2017 ble det kjent at Wintershall og den tyske konkurrenten DEA skal slås sammen. Fusjonen har gått treigere enn ventet, men nærmer seg nå målstreken. Selskapene venter på en godkjenning fra meksikanske myndigheter før den siste sluttfasen kan starte.
– Vi er i rute for å fullføre fusjonen innen utgangen av juni, sier Mehren, som også blir konsernsjef i det nye selskapet.
Fusjonen med DEA tar lenger tid enn Wintershall trodde
I februar ble det kjent at 200 jobber forsvinner i Norge som følge av sammenslåingen. Det gjelder både fast stillinger og innleide medarbeidere. Nedbemanningen skyldes blant annet at det blir en del overlappende stillinger når de to selskapene blir ett.
– Vi tar sikte på å løse det med frivillige ordninger som sluttpakker og tidligpensjon. Det er imidlertid for tidlig å si noe om detaljer knyttet til dette, sier Mehren.
– Jeg kan bekrefte at skipet skal til Vestbase i Kristiansund, sier Jon Mørland, kommunikasjonsrådgiver for Viking Ocean Cruises, som eier «Viking Sky», til Bergens Tidende.
Lørdag ettermiddag sluttet alle de 4 hovedmotorene på det 228 meter lange skipet å virke, da de seilte over Hustadvika utenfor Romsdal.
Det nesten splitter nye fartøyet drev ukontrollert mot land med 1373 personer om bord, og ble stoppet av ankrene bare om lag hundre meter fra grunnene utenfor Hustad.
Etter en dramatisk redningsaksjon fikk slepebåter skipet, som da hadde fått tre av fire motorer i gang, inn til kai i Molde søndag ettermiddag.
Siden har Statens havarikommisjon, politiet, Sjøfartsdirektoratet og klasseselskapet har jobbet med å finne årsaken til blackouten som førte til ulykken.
Ba om seilingstillatelse tirsdag
Tirsdag kveld sier havarikommisjonens Dag Liseth til BT at de begynner å få en klar formening om hva årsaken var, men at noe arbeid gjenstår før de vil konkludere.
– Vi håper å bli ferdige med våre undersøkelser nå i kveld, men kan bli med skipet dersom vi ikke blir ferdige, sier Liseth.
Inntil grunnen til blackouten er kjent, kan ikke rederiet få seilingstillatelse for «Viking Sky».
De kan imidlertid få tillatelse til en såkalt «single voyage» – en enkeltseilas – gitt at de oppfyller visse forutsetninger.
Det ba rederiet Sjøfartsdirektoratet om tirsdag ettermiddag.
– Vi holder på og går gjennom premissene for en slik godkjenning nå, sier avdelingsdirektør Lars Alvestad i Sjøfartsdirektoratet til BT tirsdag kveld.
Han sier at det skal mye til for at rederiet ikke får en slik tillatelse, men at de må være sikre på at sikkerheten ivaretas.
– All den tid vi ikke er sikre på årsaken til ulykken vil det blant annet være krav om at de har med slepebåt, sier Alvestad.
Må over Hustadvika igjen
For å komme seg nordover fra Molde til Kristiansund, må «Viking Sky» passere Hustadvika igjen.
Det må det gjøre med bare ett anker – det andre ble liggende igjen på havbunnen etter at mannskapet måtte kutte kjettingen for å komme seg løs lørdag kveld.
Da cruiseskipet fikk problemer lørdag var det et forrykende uvær på det beryktede havstrekket nordvest for Molde.
Barentswatch sin værmelding for onsdag viser bølger opp mot 5,7 meter (3 meter signifikant) og sørvestlig liten kuling, før vinden skal øke på onsdag kveld.
– De har et værvindu som de vil utnytte, sier Alvestad, som ikke har noen betenkeligheter med å la rederiet flytte skipet, såfremt Sjøfartsdirektoratets krav oppfylles.
– Operasjonen vil gjøres innenfor sikre rammer. Hadde vi vært usikre ville vi ikke vurdert å gi tillatelse.
Søknaden om å flytte skipet ligger nå hos klasseselskapet Lloyds Register. Sjøfartsdirektoratet forventer å få søknaden oversendt og godkjenne den i løpet av onsdag kveld.
Må ha med minst én taubåt
Kystverket har også et ord med i laget når det gjelder seilingstillatelse.
Kommunikasjonsdirektør Solveig Moe Frøland sier til BT at seilasen fra Molde til Kristiansund er klarert med dem.
– Vi har satt krav om minst én taubåt med tilstrekkelig kapasitet som settes fast og følger etter mens fartøyet går for egen maskin. Vi har også anbefalt ytterligere en taubåt til selve havneoperasjonen i Kristiansund.
Det er bestilt los fra Kvitsøy losformidling, som skal komme om bord fra Kristiansund losstasjon.
Tidspunktet for avgang som er angitt i bestillingen er klokken 04.30 natt til onsdag.
Det vil være opp til losen og kapteinen om bord i skipet å legge opp ruteplanen for seilasen.
I luftlinje er det 50 kilometer fra Molde til Kristiansund, men seilasen blir minst dobbelt så lang, da skipet først må sørover ut siste del av Romsdalsfjorden før det kan seile vestover, og dreie nordover over Hustadvika og til Kristiansund.
Johannes Østensjø kjøper bemanningsselskapet Norwegian Maritime Services.
Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
Norwegian Maritime Services leverer bemanning til rederier i Norge, og har hovedkontor på Åkrehamn med avdelingskontorer i Polen, Litauen og på Filippinene.
300 sjøfolk jobber i Norwegian Maritime Services, samt en administrasjon på 20 personer.
Bemanningsselskapet som ble etablert i 2005 vil bli drevet videre som et selvstendig selskap med egen ledelse i Østensjø-gruppen.
Kontrollene ble utført i ukene 10, 11 og 12 av medarbeidere fra Arbeidstilsynet, skatteetaten, Nav og politiet, opplyser A-krimsenteret i Nordland.
– For å kunne fange opp omfanget av denne typen kriminalitet har flere etater gått sammen i et tverretatlig samarbeid, ledet av A-krimsenteret i Nordland. Hovedmålene for kontrollene som har vært gjennomført i fiskeribransjen, har vært å få en oversikt over næringens bruk av utenlandsk arbeidskraft, identifisere og beskrive fremtredende modus knyttet til arbeidslivskriminalitet, samt identifisere og ta ut useriøse aktører i næringen, sier koordinerende leder Per Thomassen.
Timelønn ned i 71 kroner
Kontrollørene fant flere kritikkverdige forhold ved kontroll av forlegninger, blant annet når det gjaldt brannverninstruksen. De avdekket også brudd på antall lovlige timer i løpet av arbeidsdagen, samt brudd på arbeidstidsbestemmelser og hviletid.
Flere steder ble det opplyst at arbeiderne hadde 7–8 euro – eller 71–81 kroner – i timebetaling. Dette er under minstelønn for bransjen. Flere opplyste også at de ikke får overtidsbetaling, ifølge A-krimsenteret.
Kontrollørene opplevde noen steder at arbeidstakere hadde forsvunnet fra virksomheten før kontrollen, og ved ett bruk forsvant tolv utenlandske arbeidere dagen etter at myndighetene hadde pratet med dem og gjennomført kontroll.
Nav vil etter kontrollene utrede mellom fem og ti saker for mulig trygdesvindel.
Fiskeriministeren prioriterer
– Resultatet er skuffende. Dette viser at kampen mot kriminalitet i fiskerinæringen er viktig. Det er et arbeid jeg fortsatt vil prioritere, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
Han peker på at kontrollen blant annet avdekket flere tilfeller av sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven.
– I torskesesongen er det stort behov for arbeidskraft i næringen, og mange kommer fra land som Litauen, Romania og Polen. Jeg forventer at aktørene er seriøse, og at spillereglene for arbeidslivet blir fulgt. Det handler om den enkelte arbeidstaker og om lik konkurranse for alle, sier Nesvik.
Det børsnoterte Bergensselskapet TTS Group melder tirsdag at selskapet har fått to kontrakter på levering av skipsheiser og relatert utstyr.
Verdien på kontraktene er tilsammen 75 millioner kroner, skriver selskapet i en børsmelding.
Den største av kontraktene er på noe selskapet kaller «fluid bed»-overføringssystem. Systemet skal transportere skip trygt mellom skipsheisen og tørrdokk på land, skrive selskapet.
Den andre kontrakten er for en av selskapets Syncrolift-skipsheiser til et verft.
Ifølge TTS skal tjenestene og produktene leveres i 2020 og 2021.
De 16 eierkommunene til Lyse-konsernet kan glede seg over et samlet utbytte på 550 millioner og totale utbetalinger på 715 millioner for 2018, skriver Stavanger Aftenblad.
Underliggende driftsresultat i konsernet var 3 milliarder, og resultat før skatt 2,4 milliarder kroner.
Lyse-konsernet fikk et årsresultat på 1,1 milliard , og et underliggende driftsresultat på 3,1 milliarder kroner i 2018. Årsresultatet er 878 millioner kroner lavere enn i 2017, men det underliggende driftsresultatet viser en forbedring fra året før på 1,2 milliarder kroner.
Driftsresultatet er justert for urealisert verdiendringer på finansielle instrumenter og vesentlige engangsposter.
Resultat før skatt på 2,4 millioner kroner er 364 millioner kroner lavere enn året før.
Lyse-konsernet skriver i en melding til media «at resultatet reflekterer en rekordhøy vannkraftproduksjon og god operasjonell drift i alle forretningsområdene. Lyse sitt totale bidrag til det offentlige som eierkommuner, vertskommuner og stat for 2018 er på 2,1 milliarder kroner.»
Inntekter over 10 milliarder
Totale inntekter i det offentlig eide konsernet var på 10,27 milliarder i 2018, mot 8,66 milliarder i 2017. Dette er en økning fra 2017 på 1,6 milliarder som er på 18,6 prosent.
Selskapets aksjonærer er 16 kommuner i Sør-Rogaland. Styret foreslår at det utbetales 550 millioner kroner i utbytte til de 16 eierkommunene, 50 millioner mer enn året før. Se nedenfor.
Lyse-konsernet ble etablert i 1998 etter en fusjon av flere energiselskaper i Sør-Rogaland. Energiselskapene har røtter helt tilbake til 1909.
Energiproduksjon, El-nettvirksomhet og telekommunikasjon er de tre hovedområdene til konsernet.
Energi bidrar mest
Energivirksomheten: Det underliggende driftsresultatet var 2478 millioner kroner, mot 1327 millioner i 2017. Kraftproduksjonen i 2018 nådde rekordhøye 7,5 TWh.
1 TWh, en terawattime, er en milliard kilowattimer.
Konsernet melder allerede nå at betydelig mindre vann i magasinene ved inngangen til 2019 enn på samme tid i fjor, trolig vil føre til lavere produksjon i 2019.
De øvrige virksomhetene innen energiområdet som energisalg, gass- og biogass og fjernvarme og fjernkjøling, leverte alle forbedret underliggende resultat i 2018 sammenlignet med 2017.
Lyse har 11 heleide kraftverk, samt eierandeler i Sira-Kvina, Ulla-Førre og Jørpeland Kraft, og er den 6. største vannkraftprodusenten i Norge når vi måler produksjonsvolum.
El-nettvirksomheten: Underliggende driftsresultat fra virksomheten var på 199 millioner kroner, mot 242 millioner i 2017. En prinsippendring på behandling av anleggsbidrag forklarer reduksjonen i resultat fra 2017 til 2018. Korrigert for prinsippendringen har elnettvirksomheten en forsiktig forbedring i underliggende driftsresultat, melder Lyse.
Lyse har ansvaret for både utbygging, vedlikehold og daglig drift av strømnettet i sitt nedslagsfelt.
Fikk over 42000 nye Altibox-kunder
Televirksomheten: Her fortsetter veksten. Konsernet fikk 42 478 nye Altibox-kunder i 2018.
Lyses egeneide andel av disse er 305.947. Televirksomheten leverer et underliggende driftsresultat før avskrivninger på 1276 millioner kroner, mot 796 millioner i 2017. Underliggende driftsresultat ble 510 millioner kroner, mot 433 millioner i 2017. Hovedforklaringen på forbedringen i resultatet er at Viken Fiber ble konsolidert inn i Lyse-konsernet fra og med desember 2017.
Konsernet har lagt fiber mellom nettstasjoner og har gjennom Altibox-partnerskapet over 536.280 kunder som har tilgang til tv-tjeneste, bredbåndstelefoni og internett.
Innen fornybar og regulerbar vannkraft er Lyse en nasjonal aktør, og konsernet er nasjonalt ledende på fiberbredbånd.
Milliondryss til 16 eierkommuner
Styret foreslår at det utbetales 550 millioner kroner i utbytte til de 16 eierkommunene. I 2018 mottok kommunene i tillegg 100 millioner kroner i avdrag og 65 millioner kroner i renter på ansvarlig lån.
Totale utbetalinger til eierkommunene på 715 millioner kroner fordeles slik:
Stavanger kommune: 312 163 500 kr
Sandnes kommune: 139 593 000 kr
Sola kommune: 62 474 000 kr
Time kommune: 41 683 000 kr
Klepp kommune: 30 226 000 kr
Hå kommune: 27 052 500 kr
Randaberg kommune: 23 436 000 kr
Eigersund kommune: 21 091 500 kr
Strand kommune: 18 097 000 kr
Rennesøy kommune: 8 219 000 kr
Hjelmeland kommune: 7 104 500 kr
Gjesdal kommune: 6 668 500 kr
Finnøy kommune: 6 497 000 kr
Lund kommune: 5 096 000 kr
Bjerkreim kommune: 3 659 500 kr
Kvitsøy kommune: 1 665 500 kr
Betaler 1,4 milliarder i skatt og bidrag
Lyse-konsernet er blant de største skattyterne i Rogaland. Totale skatter og konsesjonsbaserte ordninger utgjør totalt 1,4 milliarder kroner for 2018. Ordinær selskapsskatt er på 528 millioner, grunnrenteskatten på 720 millioner kroner og konsesjonsavgifter og eiendomsskatt på 161 millioner kroner.
Grunnrente, som vi også kan kalle for en naturressursrente, er innført for å «fange opp» avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer, og er en skatt på utnyttelse av en begrenset naturressurs.
Olje- og gassvirksomheten helt nord i Norge har økt betydelig de siste årene etter at norske myndigheter har åpnet for mer leting og produksjon. Enkelte av leteboringene innebærer høy miljørisiko, mener Riksrevisjonen.
Nå kritiserer de samarbeidet mellom de ulike statlige organisasjoner, og samarbeidet mellom dem og oljeselskapene.
– Det er kritikkverdig at myndighetene ikke samarbeider bedre for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt i petroleumsvirksomheten, sier riksrevisor Per Kristian Foss i en melding tirsdag.
Har ikke utstyr tilpasset norske forhold
Et svært tøft klima i kombinasjon med mørketid og dårlig utbygget infrastruktur gjør det komplisert å håndtere en situasjon med utslipp, mener Riksrevisjonen.
Deres undersøkelser viser at det finnes nok oljevernressurser, men at utstyret ikke er tilpasset til de røffe forholdene helt nord i Norge. Hvordan en krise i Barentshavet ville utspilt seg er det ingen som vet. Det er foreløpig ikke gjennomført noen tester av oljevernet i de forholdene som eksisterer der.
«Det er ikke bekreftet med øvelser at oljevernet vil fungere som planlagt i farvann med is», skriver Riksrevisjonen.
Også Miljøverndirektoratet får kritikk for manglende oppfølging av miljøtiltak når man bygger ut sokkelen i Barentshavet.
– Det er viktig at miljømyndighetene er mer aktive tidligere når oljeselskapene planlegger utbyggingen, og Oljedirektoratet må involvere Miljødirektoratet tettere for å vurdere kostnader og nytte av miljøtiltak, skriver direktoratet.
Vil være krevende å koordinere en aksjon
De viser til at det er oljeselskapene som har hovedansvaret ved behov for beredskap, men at også staten og kommunen har et viktig ansvar.
Det er Kystverket som skal ta ledelsen ved en oljevernaksjon, men de kjenner dårlig til oljeselskapenes beredskapsplaner, mener Riksrevisjonen.
Hvor grensene mellom statlig organisasjoner og kommunal beredskap går, er heller ikke tydelig nok.
– Miljødirektoratet, som stiller krav til beredskapen, og Kystverket, som har ansvar for den nasjonale oljevernberedskapen, samarbeider ikke godt nok. Ved en ulykke vil det også være krevende å koordinere de private og offentlige aktørene, påpeker Foss.
– Adrenalinnivået var høyt. Det var en god porsjon flaks i tillegg til at folk i alle ledd gjorde som de skulle, sier statslos Inge Lockert til Vesterålen Online.
Den finske kapteinens avgjørelse var i tråd med de rådene han fikk av de to norske losene som var om bord. Lockert hadde vært om bord sammen med sin kollega siden cruiseskipet la fra kai i Tromsø da fartøyet sendte ut mayday-signal i 14-tiden lørdag, skriver NRK.
Teknisk systemsvikt
Skipet fikk store problemer på Hustadvika sørvest for Kristiansund. Ifølge losen ville båten klart seg fint forbi det åpne og farlige havstykket dersom den ikke hadde fått motorhavari.
– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruta. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sier Lockert.
Det skal ha vært en teknisk systemsvikt som førte til overbelastning på skipsmotorene, ifølge kilder NRK har vært i kontakt med.
– I og med at alle dieselmotorene stanset, så er en slik svikt absolutt et mulig scenario, sier avdelingsleder Alexander Granslo ved skipsoffisersutdanningen ved Fagskolen i Troms.
Kjøling
Professor og studieprogramleder Eilif Pedersen for maritim teknikk ved NTNU understreker at det fort blir spekulasjoner om mulige årsakssammenhenger når man ikke har nok kjennskap til skipet og hva som kan ha utløst en slik hendelse.
– Men av de mer plausible mulighetene er motorhavari på grunn av manglende kjøling. Svært mange av systemene som motoren er avhengig av for å kunne drive propellene med tilstrekkelig kraft, krever god kontroll med temperaturene på motoren og i smøroljen, sier han.
Han legger til at det også er en rekke andre muligheter, som problemer med brenseloljesystemene, smøreoljesystemet og de elektriske kraftoverføringssystemene.
Det er utvinningstillatelsene PL 263 D og PL 263 E som Pandion Energy nå kjøper en femtedel av fra Equinor. Prospektet Appolonia er en del av kjøpet, melder selskapet tirsdag morgen.
– Appolonia prospektet, som strekker seg inn i begge utvinningstillatelser, er lokalisert i en petroleumsrik provins med mange felt og funn og er et verdifullt bidrag til vår voksende portefølje av attraktive letemuligheter, sier Jan Christian Ellefsen, administrerende direktør i Pandion Energy.
Dette er det tredje kjøpet av andeler i letelisenser for selskapet.
Pandion Energy eier fra før 10 prosent i Valhall-området og 20 prosent i Duva-utbyggingen. I tillegg har selskapet flere eierandeler i andre letelisenser på norsk sokkel.
– Tildelingen av prosjektet fra Equinor legger til enda et oppdrag til får omfattende 4D og isometriske program for sommeren 2019, sier Irene Waage Basili, administrerende direktør i Shearwater i en børsmelding.
Selskapet skal gjennomføre en 4D seisimisk undersøkelse på Troll-feltet, som opereres av Equinor. Petoro og Equinor eier mesteparten av feltet.
Undersøkelsene skal skje denne sommeren, skriver selskapet.
Hvor mye selskapet får for jobben er ikke opplyst i meldingen.
