Han er oppgitt. Den erfarne Equinor-tillitsvalgte Per Steinar Stamnes har vært med på mye. Han har vært oppgitt før. Særlig oppgitt var han da det stormet som verst under Helge Lund. Det endte med at Stamnes i Aftenbladet uttrykte mistillit til den tidligere konsernsjefen. Men så gikk det bedre. Opplevelsen var at tonen ble en annen da Eldar Sætre tok over høsten 2014. Nå har det snudd. – Vi var på vei. Men så viser det seg at involvering av ansatte går i feil retning. Nå blir vi utfordret igjen. Så det er ikke god stemning om dagen, sier Stamnes. I begynnelsen av februar sto hele konsernledelsen i Equinor foran investorer, analytikere og presse i London for å fortelle om framtidsutsikter- og planer. De hadde levert de beste resultaltene på lang tid. Pengene renner inn i Equinor-kassen. Selskapet har aldri produsert så mye olje og gass – og lover å øke produksjonen på norsk sokkel til rekordnivå i 2025. Samtidig gjentok konsernledelsen lovnaden om at kostnadene knyttet til denne produksjonen ikke skal øke fra nivået i 2017. Da kostet ett fat olje i snitt 4,8 dollar å produsere – en reduksjon på 37 prosent fra toppåret 2014. Men nå har det snudd. I Equinors årsrapport som ble lagt fram fredag, har produksjonskosten per fat gått opp til 5,2 dollar – en økning på ni prosent. Nå har sokkelleder Per Steinar Stamnes i Industri Energi og andre tillitsvalgte i Equinor fått presentert hva denne økningen betyr for aktiviteten på norsk sokkel: Utgiftene skal ned med ti prosent og nye kutt på til sammen 4,5 milliarder kroner venter. – Da oljeprisen sank og inntektene våre stupte, skrudde vi igjen på vedlikeholdet. Men det er nå en gang sånn at vi må holde plattformene våre i god stand. Vi må begynne å vedlikeholde utstyr igjen for å unngå at det skal ødelegges eller ruste i stykker. Så kommer dette fra Eldar Sætre. Ennå vet vi vi ikke hva det betyr, men vi vet av erfaring at det vil komme noe som innebærer færre ansatte og dårligere vedlikehold og – eller – mer utsetting av vedlikeholdet til leverandør. – Sætre har jo uttalt at han ikke vil godta at utgiftene øker igjen? – Jeg er heller ikke glad for at utgiftene øker på min gamle bil, men sånn er det når du har en gammel Polo. Hvis jeg skal bruke den, må den holdes ved like, sier Stamnes. Terje Enes, leder i Safe i Equinor, frykter nye bemanningsreduksjoner på norsk sokkel. Foto: Kristian Jacobsen Frykter bemmanningsreduksjon For nylig gjenvalgt Safe-leder Terje Enes i Equinor var det skuffende at konserndirektør Arne Sigve Nylund valgte å stå ved gjennomføringen av bemanningskutt på sokkelen (UPN) også i 2019. – Noen stillinger holdes igjen, men det er på ingen måte nok. Vi ser at folk ute på plattformene merker trykket. Det kniper i hver avdeling. Vi er ikke fornøyd med situasjonen i det hele tatt, sier Enes. At UPN i Equinor nå må kutte med ytterligere 4,5 milliarder kroner, ser Enes mørkt på. – Foreløpig har de kun kommet med tall, ikke hvor kuttene skal tas. Vi frykter det verste, at det igjen vil bli bemanningsreduksjoner, sier Enes. Han beskriver samarbeidsklimaet med ledelsen som greit. – Det betyr ikke at vi er enige i alt som skjer. Vi blir i alt for liten grad tatt hensyn til, sier Enes. I London fastholdt Eldar Sætre, konsernsjef, og Arne Sigve Nylund, sjef for norsk sokkel, lovnaden om at utgiftene skal holdes på 2017-nivå. – Norsk sokkel må forbedres At Equinor vil holde kostnadsnivået på 2017-nivå, varslet selskapet allerede i februar i fjor, påpeker talsperson Morten Eek. – Så dette er ikke noe nytt. Ser vi på prognosene for de neste to til tre årene betyr det at driftskostnadene må ned med rundt ti prosent. Og for norsk sokkel betyr det 4,5 milliarder kroner, sier han. Eek viser til at Equinor så langt ikke har satt i gang noe prosjekt for hvordan 4,5 milliarder skal kuttes. – Vi er tidlig i prosessen og har ikke konkretisert dette detaljert ennå. Men dette handler om å holde norsk sokkel konkurransedyktig. Da må kostnadene reduseres. Eek stiller seg uforstående til at de ikke er opptatt av sikkerhet og vedlikehold. Han kjenner seg heller ikke igjen i at partssamarbeidet ikke fungerer. – Hvis partssamarbeid handler om å ta hensyn til råd og innspill som kommer, og gjøre beslutninger basert på involvering og i et fornuftig og sikkert tempo, da fungerer det, sier Eek. Han nevner logistikk, driftsmodifikasjoner, utnytte felles vedlikeholdsmodell og andre driftsforberedelser som områder det vil være naturlig å se på. – Og da også bemanning? – Det er så tidlig at det kan vi ikke gå inn på nå, men det er ingen planer om det nå. De siste årene har bemanning vært sentralt når vi har sett på driftskostnadene, sammen med andre ting. Målet er ikke å ta bort aktiviteter som gir verdi, og vi driver jo en stor rekruttering av rundt 100 fagarbeidere til sokkelen bare i år. Vi mener at tilpasningene så langt har vært nødvendige, for å sikre et bemanningsnivå som speiler den aktiviteten vi forventer på sokkelen framover. Dette gjør vi uten oppsigelser eller sluttpakker, men gjennom naturlig avgang og overføring av ressurser til nye felt. – Tillitsvalgte kommer med kritikk av samarbeidsklimaet i Equinor nå. Hvordan ser dere på det? – I en krevende tid for industrien har vi klart å bli mer konkurransedyktig. Så har det vært uenighet hvordan dette skal gjennomføres. Nå mener vi at det fortsatt er rom for å ta ned kostnaden, og at vi er nødt til å gjøre det for endre norsk sokkel for framtiden. Vi skal ikke underslå at det til tider har vært krevende diskusjoner, men vi opplever at samarbeidsklimaet i all hovedsak er godt, og det er ikke noen grunn til at det ikke skal være det i det videre arbeidet med å forbedre norsk sokkel ytterligere.

Toppsjefen i Aker BP, Karl Johnny Hersvik, sitter igjen med totalt rundt 16 millioner kroner i årslønn. Det kommer frem fra selskapets årsrapport, som ble offentliggjort mandag. Til sammenligning tjente konsernsjefen i Equinor, Eldar Sætre, 16,8 millioner i 2018. Det var et kraftig hopp på 1,8 millioner kroner fra 2017. Les også: Eldar Sætre tjente 16,8 millioner i fjor Hersviks lønn er delt opp i fastlønn på 783.000 dollar, i tillegg til bonus på 1.187.000 dollar. Marginal lønnsøkning for Hersvik I 2017 tjente Hersvik nærmere 15,7 millioner kroner, noe som gir han et lønnshopp på knappe to prosent. Aker BP hadde en omsetning på 3,7 milliarder dollar i 2018, som er et hopp fra 2017-omsetningen på 2,5 milliarder dollar. Selskapets årsresultat før skatt endte på 476 millioner dollar, mot 275 millioner i 2017. Se tabellen under for hva de andre topplederne i Aker BP tjente i 2018: !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();  

Det er en feilslutning at Norge må stanse med oljeproduksjon av hensyn til klimaet, mener et utvalg ledet av Sp-nestleder Ola Borten Moe. Nå har sentralstyret i Senterpartiet grepet inn og moderert kapitlet om norsk olje- og gassproduksjon i innstillingen som skal opp på landsmøtet til helga. Rapporten «Norsk verdiskapning på norske ressurser» er utarbeidet av et utvalg som har vurdert hvordan vi kan tjene mer på naturressursene vi har tilgjengelig. – Det hevdes med jevne mellomrom at Norge bør slutte å produsere olje og gass av hensyn til klimaet. Dette er en feilslutning, skriver utvalget i kapitlet «Norsk næringsliv i lavutslippssamfunnet». Utvalget har vært ledet av nestleder Ola Borten Moe, tidligere olje- og energiminister og medeier i oljeselskapet Okea. Forslaget om å fortsette med uforminsket styrke i den norske olje- og gassvirksomheten, går rett inn i klimauenigheten i Sp. Flere framstående partimedlemmer har vært kritiske til at partiet i praktisk politikk gjør lite for å fremme et mer klimavennlig samfunn. Utvalget framholder i rapporten at det er lite som tyder på at den internasjonale etterspørselen etter fossilt brennstoff blir mindre hvis Norge alene trapper ned sin petroleumsproduksjon. – Også innenfor rammen av Parisavtalen vil det fortsatt være stort behov for olje og gass fram mot 2050, heter det. Fjerne omstridt setning Sentralstyret vil erstatte hele avsnittet med en betydelig mer moderat tekst, hvor det blant annet blir påpekt at «norsk olje og gass slipper ut like mye klimagasser når den forbrennes», og «vi må bruke dagens inntekter målrettet for å utvikle produkter som kan erstatte fossile energikilder og produkter». – Vi har gjort en justering for å få fram bredden i politikken, hvor vi også trekker inn partiprogrammet for stortingsperioden. Her står det blant annet at Sp går inn for at Norge skal bort fra fossile energibærere. Dette er helt vanlig prosess inn mot et landsmøte, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Han understreker at endringsforslagene kommer fra et enstemmig sentralstyre, og dermed at også Ola Borten Moe også stiller seg bak dem. – Vi har funnet bedre formuleringer, så man ikke får inntrykk av at olje- og gasspolitikken ikke har betydning for klimaet, sier han. Vil slette hele avsnittet Av endringsforslagene i forkant av landsmøtet, er det andre deler av partiet som vil legge en enda større demper på utvalgets ønske om å beskytte norsk olje- og gassnæring. Oslo Sp foreslår å stryke hele avsnittet, mens Buskerud Sp vil ha inn en understreking av at «1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel viser at bruken av fossil energi må fases ut» og legge til etter avsnittet at «omleggingen fra kull eller andre forurensende kilder bør helst gå rett over til fornybar energi istedenfor omveien om mindre forurensende fossile kilder». Formuleringen kan leses som et spark til utvalgets påstand om at norsk gass erstatter kull i noen europeiske land og derfor bidrar til det utvalget kaller klimaomstilling. – Vi foreslo å fase ut leterefusjonsordninga for olje. Og at vi heller må bruke disse pengene på fornybar energi, sier fylkesgruppeleder Viel Jaren Heitmann til Vårt Land. Det er usikkert om Buskerud vil opprettholde sitt forslag etter at sentralstyret kom med sitt forslag til kompromiss, ifølge avisen. I tillegg til formuleringene i rapporten om verdiskapning, er det kommet inn forslag til klimaresolusjoner fra åtte fylkeslag, i tillegg til Senterungdommen, Senterkvinnene og en gruppe på fire av Sps stortingsrepresentanter. Lengst går Oslo, som skriver at det bør vurderes å sette en sluttdato for norsk oljeproduksjon.

De siste brikkene begynner å falle på plass for Johan Sverdrup-utbyggingens første fase. Nå er prosessplattformen på vei fra Stord til feltet – noen dager senere enn opprinnelig planlagt. 600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen Plattformen ble løftet på plass på fartøyet Pioneering Spirit i helgen, og satte mandag kurs sørover mot Johan Sverdrup. Der skal plattformdekket etter planen løftes på plass på understellet tirsdag. – Det kommer litt an på været, men akkurat nå ser det ut for at vi får et vindu tirsdag, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor. Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene Når prosessplattformen er på plass, skal Pioneering Spirit tilbake til Stord for å hente boligplattformen, som er den siste byggesteinen i utbyggingens første fase. I forrige uke markerte også Rosenberg i Stavanger at bedriften er ferdig med å bygge tre gangbroer og to fakkeltårn til Johan Sverdrup. En bro og en fakkel er allerede plassert på feltet. Mandag drar ytterligere en bro og en fakkel mot feltet, mens den siste fraktes dit når boligplattformen er på vei. Se video: Video: Equinor

– Lauritz Løvø har helt rett i at det ikke er bærekraft over tid, hvis ikke hele verdikjeden tjener penger. Men hvis den positive leteaktiviteten på norsk sokkel fortsetter, vil det gi mer aktivitet og bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier Breistein til Aftenbladet. Han er selv direktør i Jostein Kvamme-eide Sub Sea Services AS i Dusavik i Stavanger – én av mange bedrifter som, i likhet med Malm Orstad, har fått merke oljenedturen. Omsetningen i selskapet sank fra 323,5 millioner kroner i 2014 til 126,2 i 2017. Det har ført Sub Sea Services inn i nye bransjer. – Må omstille oss – Vi har ikke tatt sjansen på å være en nisjebedrift som utelukkende er avhengig av oljebransjen, sa Breistein i et intervju med Aftenbladet høsten 2017. – I dag står eksport for 50 prosent av vår omsetning. Det handler hovedsakelig om produkter og løsninger til drillingselskaper. Både vi og resten av bransjen må fortsette jobben med omstilling, slik at vi har flere bein å stå på, sier Breistein til Aftenbladet. – Konstruktivt innspill Administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, mener det er viktig at leverandørindustrien har rom for å utvikle seg. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er administrerende direktør i oljeselskapenes bransjeorganisasjon, Norsk olje og gass. Foto: Kristian Jacobsen – Det er gjennom lønnsomhet og kreativitet de kan utvikle den teknologien det er så viktig at vi er i front med å utvikle. Dette er oljeselskapene opptatt av, sier Schjøtt-Pedersen til Aftenbladet. – Direktøren i Malm Orstad mener prispresset har gått for langt? – Jeg opplever Løvøs innspill som konstruktivt og mener dette er noe vi skal diskutere i næringen. Men vi hører med jevne mellomrom at leverandørene opplever av at det er der kostnadsreduksjonen skjer. Oljeselskapene mener på sin side at dette handler om omstilling, at man klarer å kutte kostnader gjennom nye måter å jobbe på. I enkelte deler av verdikjeden kan det nok også ha vært en overkapasitet som kan føles tung når tidene forandrer seg, sier Schjøtt-Pedersen. – Ta det opp – Ett av Løvøs poeng er at en beskjed fra toppen om å kutte kostnader ikke nødvendigvis blir godt nok nyansert og kommunisert nedover i organisasjonsleddene? – Hvis dette er opplevelsen, er det viktig å ta det opp med det selskapet det gjelder. Jeg tenker at oljeselskapene ønsker å ha en god dialog om dette. – Og dét tror du leverandørene tør å gjøre? – Det bør de. Ingen kan påstå at Ståle Kyllingstad ikke har fått kontrakter med Equinor, og ingen kan påstå at Ståle Kyllingstad ikke har kritisert Equinor, sier Karl Eirik Scjøtt-Pedersen. Ståle Kyllingstad er eier av oljeservicekonsernet IKM.