Nigeria har beordret en rekke oljeselskaper til å betale opp mot 20 milliarder dollar i skatt. Dette er summen myndighetene mener selskapene skylder lokale delstater, melder Reuters.
Equinor er sammen med Shell, Chevron, Exxon Mobil, Eni og Total på listen over selskaper som har mottatt det skriftlige skattekravet. Hver av selskapene skal ha blitt krevd mellom 2,5 og 5 milliarder dollar, tilsvarende 21,6 til 43,2 milliarder norske kroner, skriver E24.
Talsmann for Equinors internasjonale virksomhet, Erik Haaland, sier til avisen at selskapet avviser kravet.
Gjør ingen avsetning
– Vi kommenterer ikke detaljene, men flere operatører har fått tilsvarende krav med utgangspunkt i en sak mellom myndighetene i Nigeria og lokale myndigheter i deler av landet. Vår vurdering er at det ikke er noe hold i dette kravet, og vi gjør ingen avsetning i regnskapet, sier Haaland til E24.
Til Reuters opplyser Exxon Mobil at de nå «vurderer saken», mens Shell, Total, Eni, Chevron og nigerianske myndigheter ikke ønsket å gi noen kommenterer.
Skattekravet kommer etter enighet mellom den nigerianske regjeringen og lokale delstater i fjor om fordelingen av inntektene fra landets olje- og gassproduksjon, skriver nyhetsbyrået. Der skal partene ha blitt enige om at staten skulle utbetale flere milliarder dollar til de aktuelle delstatene.
Bruk av legemidler kalt kitinsyntesehemmere, som påvirker lusas evne til å skifte skall, gikk ned med 25 prosent i 2018. Det ble også brukt 20 prosent mindre hydrogenperoksid.
Siden 2015 er bruken av de to typene lakselusmidler redusert med henholdsvis 90 og 80 prosent, ifølge interesseorganisasjonen.
Lusetallene i fjor var totalt sett lavere eller på samme nivå som året før, men det er noen forskjeller. I Midt-Norge og på Vestlandet var det en økning i lusenivåene på ettersommeren og høsten, men økningen var liten i forhold til tidligere år, ifølge Sjømat Norge.
Organisasjonens fagsjef Ketil Rykhus sier det er motiverende å se resultatene av tiltakene mot lakselus.
– Havbruksbedriftene blir stadig flinkere til å holde lave nivåer og benytter mekaniske metoder og bruk av rensefisk fremfor legemidler. Men det er fortsatt mulig å bli bedre, samtidig som vi må ha fokus på fiskevelferden og reduksjon i dødeligheten. Vi må hele tiden jakte på forbedringer i alle deler av produksjonen, sier Rykhus.
I stedet for å bruke legemidler, benytter oppdrettsnæringen mer og mer mekaniske metoder for å få bukt med lusa. Disse er imidlertid skadelig for fisken og er en viktig årsak til at mange fisk dør, påpekte Veterinærinstituttet i sin fiskehelserapport i fjor.
Les også: Fremdeles mye laks som dør i merdene
Selskapene vil levere tjenester til moderne borerigger, jack-ups og produksjonsskip, såkalte FPSO.
– Vi ser på dette som en fantastisk mulighet. Samtidig er vi veldig klar over at det er et tøft marked, sier Oddbjørn Haukøy, administrerende direktør i PSW Group til Sysla.
Les også: Hit skal plattformer dra for å dø
PSW skal drive inspeksjon, reparasjon og vedlikehold av borerigger, boreskip, bolig- og støttrigger og fartøy skriver selskapet. Wergeland Group skal stå for byggingen av selve dokken.
Blir ikke noe samlebånd
Tørrdokken blir 200 meter lang, over 100 meter bred og vil få en dybde på 25 meter. Størrelsen gjør at den vil kunne ta i mot det meste av fartøyer i Norge.
Les også: Gulen kan bli havvind-mekka
Haukøy forteller at prosjektet skal ende med et topp moderne og effektivt verft, som også skal ha mulighet til å gjennomføre krevende løfteoperasjoner i forbindelse med arbeid på riggene. Blant annet skal de kunne bytte og vedlikeholde «thrusterne».
Les også: PSW Group sikret seg Faroe-avtale
– Vi har lagt mye fokus på effektiv og sikker logistikk. Kostnaden for kundene våre ved å ikke ha riggene i arbeid er selvsagt stor. Det blir ikke et samlebånd, men vi tror at vårt effektive arbeid vil gi hyppigere besøk, sier Haukøy.
Står ferdig neste år
Også markedet for vedlikehold av jack-up-rigger håper Haukøy de nå vil få en større del av. Ifølge han blir det egne fasiliteter for vedlikehold av disse riggene på området.
Byggingen av den gigantiske tørrdokken er allerede i gang, og etter planen skal den stå ferdig i midten av neste år.
Haukøy vil ikke ut med prislappen på prosjektet på nåværende tidspunkt, men sier det er et betydelig beløp.
Oljefeltet Maria til Wintershall på Haltenbanken i Norskehavet er bygd ut med to såkalte havbunnsrammer, skriver Aftenbladet. Produksjonen sendes videre til Kristin-plattformen til Equinor.
Eller det som skulle vært produksjonen. For akkurat nå er Maria-feltet stengt ned, skriver Dagens Næringsliv.
Fakta
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Skal fusjonere med DEA
Etter oppstarten av oljefeltet på slutten av 2017, var operatør Wintershall fornøyd og skrøt av at de hadde fått produksjon ett år foran skjema og til 20 prosent under budsjett. Maria-feltet var selskapets flagskip i Norge.
– Maria er veldig spesielt for Wintershall Norge. Selskapet har utviklet mange felt globalt, men det er første gang det skjer i Norge. Det er nesten som å følge et barns oppvekst – nå er det klart til å stå på egne bein og produsere, sa Hugo Dijkgraaf, norgessjef i Wintershall, i et intervju med Sysla.
Nedslående
Men siden har det ikke vært mye å skryte av. Oljereservene er blitt redusert fra 207 millioner fat ved oppstart til 60 millioner fat nå, viser nye tall fra Oljedirektoratet. DN viser til at dette med dagens oljepris utgjør en brutto salgsverdi på 80 milliarder kroner.
Fusjonen med DEA tar lenger tid enn Wintershall trodde
Til avisen skriver Wintershall at produksjonen det første året har vært nedslående fra Maria-feltet. Oljereservene er redusert fordi selskapet sliter med å få produsert nok – og på slutten av 2018 var den på mindre enn 20.000 fat daglig. Planen har vært å pumpe vann inn i feltet for å holde trykket oppe og presse oljen mot produksjonsbrønnene, men metoden har ikke fungert.
Wintershall skriver at oljefeltet nå er stengt for at selskapet bedre skal forstå reservoaret. Oljeselskapet vil iverksette flere tiltak, og skal blant annet bore flere brønner i løpet av året.
Maria-feltet hadde et anslag på 180 millioner fat utvinnbar olje i planen for utbygging og drift. Dette ble altså oppjustert – før anslaget ble kraftig nedjusert. Oljedirektoratet sier til DN at det har vært usikkerhet ved anslagene, men at selskapet nå jobber for å få reservene opp igjen til nivåene i planen som myndighetene godkjente for feltet.
Nærings- og fiskeridepartementet vil ha en ny runde om slaktebåten Norwegian Gannet skal få lov til å levere såkalt produksjonsfisk i Danmark.
– Vi ble overrasket over at saken ble avgjort uten at departementet fikk legge frem sin side av saken. Vi er svært opptatt av at kvaliteten på sjømaten er høy, og at vi opprettholder det gode omdømmet som norsk fisk har i utlandet. Vi fastholder at denne forskriften stiller krav til at produksjonsfisk må sorteres i Norge, og bestrider derfor tingrettens kjennelse, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en melding.
Det var i januar at Bergen tingrett besluttet en midlertidig forføyning mot Nærings- og fiskeridepartementet, som ga Hav Line tillatelse til å levere produksjonsfisk i Danmark.
Produksjonsfisk er fisk med synlige sår, skader eller misdannelser.
Saken oppdateres.
I høst ble det kjent at den danske giganten A.P. Møller – Mærsk ville børsnotere datterselskapet Maersk Drilling som et selvstendig selskap.
Nå skjer det. Torsdag melder selskapet at det noteres på Nasdaq-børsen i København. Første handelsdag blir etter planen 4. april.
Samtidig skifter riggselskapet navn. Fra nå skal det hete The Drilling Company of 1972.
Strategiendring
Da den planlagte børsnoteringen ble kjent i august, anslo DNB Market ifølge E24 riggselskapets verdi til 4,5 milliarder kroner.
I august 2017 kvittet Mærsk-konsernet seg med oljevirksomheten da Mærsk Oil ble solgt til Total.
I 2016 ble det kjent at A.P. Møller – Mærsk vil legge om strategien. Konsernet skal rendyrkes som logistikkselskap, og det er grunnen til endringene som gjøres.
Shearwater Geoservices skal gjennomføre et kartleggingsoppdrag for seismikkselskapet TGS i Brasil.
– Shearwater og TGS har et langvarig forhold, og vi er glade for å utvikle dette videre, uttaler Shearwater-sjef Irene Waage Basili i en pressemelding.
Oppdraget skal pågå i åtte måneder. Det er fartøyet Amazon Warrior som skal benyttes.
Ferjeselskapet Fjord 1, med hovedkontor i Florø, hadde i fjor en omsetning på 3,1 milliarder kroner og et resultat før skatt på 675. Det betyr at selskapet satt igjen med nesten 22 kroner for hver hundrelapp som kom inn.
Selskapet har nå en kontraktsportefølje på totalt 22 milliarder kroner.
– De nye anbudskontraktene setter krav til lav- eller nullutslipp og miljøvennlige fartøy, og vi er i gang med å elektrifisere flåten vår. I 2020 vil Fjord 1 ha nærmere 30 elektriske fartøy i drift. Fra 2020 er det oppstart av fire store kontrakter der ytterligere ni samband inngår i tillegg til dagens, uttaler administrerende direktør Dagfinn Neteland i en pressemelding.
Brunvoll skal levere framdrifts- og manøveringssystem til verdens første fullelektriske og autonome skip «Yara Birkeland».
Det skriver selskapet i en pressemelding.
Leveransen fra Brunvoll inkluderer to trekkende azimuth propeller for fremdrift og to tunnel-thrustere for manøvrering som alle skal drives fra en tilhørende batteripakke på 6,8 MWh, skriver selskapet.
Verdien på kontrakten er ikke kjent.
