Kategoriarkiv: Vedlikehold

Bygger Europas største tørrdokk

Selskapene vil levere tjenester til moderne borerigger, jack-ups og produksjonsskip, såkalte FPSO. – Vi ser på dette som en fantastisk mulighet. Samtidig er vi veldig klar over at det er et tøft marked, sier Oddbjørn Haukøy, administrerende direktør i PSW Group til Sysla. Les også: Hit skal plattformer dra for å dø PSW skal drive inspeksjon, reparasjon og vedlikehold av borerigger, boreskip, bolig- og støttrigger og fartøy skriver selskapet. Wergeland Group skal stå for byggingen av selve dokken. Blir ikke noe samlebånd Tørrdokken blir 200 meter lang, over 100 meter bred og vil få en dybde på 25 meter. Størrelsen gjør at den vil kunne ta i mot det meste av fartøyer i Norge. Les også: Gulen kan bli havvind-mekka Haukøy forteller at prosjektet skal ende med et topp moderne og effektivt verft, som også skal ha mulighet til å gjennomføre krevende løfteoperasjoner i forbindelse med arbeid på riggene. Blant annet skal de kunne bytte og vedlikeholde «thrusterne». Les også: PSW Group sikret seg Faroe-avtale – Vi har lagt mye fokus på effektiv og sikker logistikk. Kostnaden for kundene våre ved å ikke ha riggene i arbeid er selvsagt stor. Det blir ikke et samlebånd, men vi tror at vårt effektive arbeid vil gi hyppigere besøk, sier Haukøy. Står ferdig neste år Også markedet for vedlikehold av jack-up-rigger håper Haukøy de nå vil få en større del av. Ifølge han blir det egne fasiliteter for vedlikehold av disse riggene på området. Byggingen av den gigantiske tørrdokken er allerede i gang, og etter planen skal den stå ferdig i midten av neste år. Haukøy vil ikke ut med prislappen på prosjektet på nåværende tidspunkt, men sier det er et betydelig beløp.

Nå selger pumpegiganten oppetid

Pumpegiganten Framo er verdensledende innenfor næringer som har vært gjennom store endringer de siste årene. Kriseår og digitalisering har tvunget frem nye måter å jobbe på. I slutten av august inngikk selskapet en helt ny type kontrakt, som utfordrer deres tradisjonelle forretningsmodell. – Kan digitalisering bedre arbeidsmiljøet i oljesektoren? – På en måte selger vi oppetid. Vi har også spøkt med at vi på sikt kommer til å selge kjølevann, fordi de pumpene som er omfattet i denne kontrakten leverer kjølevann til plattformen, sier Morten Sivertsen, som jobber med kundestøtte innen olje og gass. Skal jobbe smartere Det er med Aker BP og IT-selskapet Cognite at Framo har inngått en såkalt smartkontrakt. Den innebærer at selskapet får tilgang til sanntidsdata fra eget utstyr på plattformer i Nordsjøen, og mottar betaling basert på ytelse. Fakta Forlenge Lukke Ytelsesbaserte forretningsmodeller Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppmuntrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester til kunder. Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse eller leveranse, har både kjøper og selger større insentiv til å forbedre produktene. Hensikten med denne type forretningsmodell er å betale for det som blir levert, som for eksempel oppetid. Flymotorfabrikanten Rolls-Royce PLC regnes som ett av de første selskapene til å ta i bruk denne typen forretningsmodell. Rolls-Royce PLCs “Power by the Hour”-kontrakter med flyselskapene går ut på at flymotorfabrikanten får betalt for kontinuerlig oppetid, i stedet for salg av motorer og vedlikehold. Denne type kontrakter reduserer uforutsette kostnader ved vedlikehold. Utfordringen ved ytelsesbaserte forretningsmodeller er at det krever store mengder informasjon, og hvordan tjenestene skal prises. Kilde: The Strategy and Tactics of pricing, Nagle and Müller (2018)/Rolls-Royce   Hensikten med å samle inn data er å kunne predikere behovet for vedlikehold på pumpene, og møte krav til driftspålitelighet. – Data må være som oksygen i luften. Alltid tilgjengelig. Selskapet har definert noen parametere som de mener er viktig for å sikre oppetid, og bruker algoritmer og maskinlæring for å understøtte vedlikeholdsaktivitetene. – Hele tankegangen er at vi skal jobbe smartere, sier Sivertsen. Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppfordrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester. Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse, har både kjøpe og selger større insentiver til å forbedre produktene. Flytter risiko til leverandørene Forretningsmodellen har blant annet blitt benyttet av flymotorfabrikanter, men er ny i oljeindustrien. Det man gjør ved å bruke ytelsesbaserte forretningsmodeller er å flytte risikoen til leverandørene i betydelig grad, og dermed øke forutsigbarheten for kunden, forteller Lasse Lien, som er professor i strategi ved Norges Handelshøyskolen. – Den som leverer har gjerne den fremste ekspertisen og påvirkningsmuligheten, og det kan derfor være mer effektiv og de bærer mye av risikoen. Samtidig vil leverandørene ha sterke insentiver til å levere det kontrakten tilsier, og man får en mer effektiv fordeling av risiko, sier han. Ifølge Lien er har digitalisering ført til at muligheten for å benytte nye forretningsmodeller er blitt større. – Rommet du kan innovere i er blitt enormt mye større. Samtidig er det både gulrot og pisk. Man har sett at oppsiden av nye forretningsmodeller kan være enormt stor, ved at de mest verdifulle bedriftene i verden er et resultat av nye forretningsmodeller. Samtidig har det ført til at store, etablerte foretak utkonkurreres fullstendig, sier han. Ivar Aasen-plattformen i Nordsjøen pumper mer enn bare olje. Herfra sendes også store mengder data tilbake til fastlandet. Foto: Aker BP. – Klarer ikke se konsekvensene Tradisjonelt sett gjøres utskiftninger og vedlikehold på utstyret til Framo hvert femte år, og medfører store kostnader for oljeselskapene. Med nøye overvåking av utstyret håper selskapet å kunne utsette vedlikeholdsintervallene, og unngå havari. Såkalte smartkontrakter er bare begynnelsen på de store endringene som ny teknologi fører med seg i oljebransjen, mener Sivertsen. På sikt ser selskapet for seg at kundene vil komme til å lease pumpene, og betale en årlig sum for den mengden kjølevann de trenger. – For store konsern er det nødvendig å eie alt utstyr, men de vil likevel ha behov for tjenesten. Leasing av utstyr vil også være nyttig for Framo, da vi kan bruke pumpene et annet sted etter at leieperioden er over, sier Sivertsen. Hvor styr betydning denne utvikling vil få for bransjen og selskapet, er de usikker på. – Vi klarer ikke helt å se konsekvensene av en sånn type ordning ennå. Vi driver fortsatt veldig tradisjonelt med forespørsel- og tilbudssekvens, og så selger vi service etterpå. Men vi føler oss ganske sikre på at dette vil endre seg, sier Sivertsen. Morten Sivertsen jobber med kundestøtte innen olje og gass i Framo. Foto: Framo Flere utfordringer Smartkontraktene har vekket stor oppsikt i bransjen, og Sivertsen forteller om stor interesse både internt i selskapet og fra andre aktører i bransjen. Men en helt ny kontrakt byr også på flere utfordringer. Fakta Forlenge Lukke Framo Bergensbasert industrikonsern som leverer pumper og service til offshore- og maritim næring, Etablert av Frank Mohn i 1938 Det meste av pumpeproduksjonen foregår på Fusa og Flatøy I April 2014 ble det kjent at det svenske konsernet Alfa Laval hadde kjøpt Frank Mohn AS for 13 milliarder kroner. Selskapet har om lag 1200 ansatte – Det har vært krevende å fastsette de kommersielle vilkårene. Nå bruker vi tid på å få det rette grunnlaget for å drifte en smartkontrakt, både rent praktisk og kommersielt. Oppetid er viktig for oljeselskapene, samtidig vil de ikke øke kostnadene sine utover det de er i dag. Vi opplever at det fremdeles er et veldig sterkt kostnadsfokus i bransjen, sier han. Framo er leverandør til om lag 350 olje- og gassinstallasjoner, og mottar så langt sanntidsdata fra Ivar Aasen, Alvheim og Skarv. På sikt håper selskapet å kunne bruke informasjonen til å kjenne igjen vedlikeholdsmønstre. Hvis en pumpe feiler på ett felt, håper de teknologien kan brukes til å kjenne ingen mønstre for å unngå at det samme skjer på et annet. – Deling av data er ikke vanskelig, men det er ikke så lett å gi den fra seg igjen. Når vi har kjørt den gjennom våre algoritmer og maskinlæring ønsker vi å beholde rettighetene. Hvem som skal eie dataen er også noe vi jobber med å avklare, sier Sivertsen. Få også med deg: Her sparer oljeselskapene millioner av kroner Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger – Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen 

Ulstein bygger et 100 meter langt skip til havvindmarkedet

Ulstein Verft har fått kontrakt for et nybygg av det tyske familieselskapet Bernhard Schulte. Båtbyggerne i Ulsteinvik skal bygge et serviceoperasjonsskip (SOV) av typen Ulstein SX195, som er utviklet av Ulstein Design And Solutions. Fartøyet skal støtte opp under vedlikeholdsarbeidet som GE Renawable Energy har på den tyske vindfarmen Merkur Offshore. Fakta Forlenge Lukke Ulstein Group Morselskap i et konsern bestående av flere maritime selskaper. Konsernet spesialiserer seg på skipsdesign, maritime løsninger, skipsbygging og shipping. Familieeid selskap, etablert på Sunnmøre i 1917. Har om lag 600 ansattte i seks land, med hovedkontor i Ulsteinvik. Hadde i 2016 et driftsresultat (EBIT) på minus 247 214 kroner. Årsresultatet samme år endte på minus 468 604. Kilde: Ulstein.com – Fornybar energi er svært viktig for oss Prosjektet er utviklet i samarbeid med Windea Offshore – Bernhard Schulte sin partner på havvindprosjekter. – Vi har jobbet tett og godt sammen på to tidligere prosjekter, og begge disse fartøyene fungerer svært godt i operasjon, sier Bernhard Schulte-sjef Matthias Müller i en melding. Konsernsjefen i Ulstein Group, Gunvor Ulstein, uttaler i samme melding at fornybar energi og bærekraftig vekst er svært viktig for konsernet. – Vi ser fram til å jobbe sammen med Berhhard Schulte, som er en svært pålitelig og viktig aktør innen dette feltet, sier Ulstein. Tredje skip til havvind-jobb siden 2016 Dette blir deres tredje serviceoperasjonsskip til Bernhard Schulte, og det skal leveres i starten av 2020. De to første skipene ble levert i 2016 og 2017. Fartøyet måler 93,4 meter i lengde og 18 meter i bredde. 120 personer kan arbeide på skipet til enhver til, som er særlig spesialisert for arbeid mot offshorevind innen drift og vedlikehold eller konstruksjonstøtte under barske værforhold. Tidligere denne måneden sikret Ulstein Verft seg nybyggavtale for en 149,9 meter lang og 31 meter bred kabellegger til franske Nexans Subsea Operations. Kontrakten skulle egentlig til Kroatia.

Trosser underskudd og satser på flere ansettelser

Halvannet år har gått siden Fabtech tok over Akers verksted på Ågotnes. Siden den gang har de vokst fra 12 til 26 faste ansatte. – Det har absolutt gått veien. I sommer og  på ettersommeren sto det litt stille, men på slutten av året var det veldig travelt, forteller Strindberg. Les også: Han trodde han måtte starte uken på Nav. Nå har han jobb. Etter å ha vært gjennom sitt første hele regnskapsår, går de i minus. Det ser ikke Strindberg på som et problem. – Vi har tapt noen millioner, men ikke mer enn budsjettert. Vi ser ikke på det som tap når vi har investert i utstyr og folk. Vi tenker heller at vi er klare for det markedet vi forventer, sier han.  Fakta Forlenge Lukke Fabtech Startet opp i 2016, da de tok over Akers verksted på CCB-basen på Ågotnes Har i dag 26 faste ansatte Fabtechs fagområde er innen produksjon av rørsystemer og stålstrukturer. I tillegg utfører de alle typer testing og mekanisk reparasjon og installasjon. Strindberg mener overtakelsen av verkstedet skjedde på et gunstig tidspunkt. – I gode tider hadde man kanskje betalt titalls millioner, men vi fikk en god avtale og slapp en dyr inngangspris, sier han. Terje Ulstein er HMS-koordinator og operatør i Fabtech. Foto: Sigrid Haaland Ansatte er eiere 16 av de ansatte er aksjonærer. Blant dem er operatør og HMS-koordinator Terje Ulstein.  – Det handler om å støtte opp om en arbeidsplass. Man står ekstra på, slik at flere kan få arbeid på sikt, forteller han. Og det er nettopp det som er planen – Strindberg seg for seg flere ansettelser i 2018. – Jeg er ikke overrasket om vi har ansatt mellom fem og ti nye i løpet av året. I tillegg kommer innleide, vi har mye arbeid fra april til juni. Les også: Nå er oljebedriftene de mest optimistiske Han har jobbet i bransjen i 25 år, og bestandig sett at olje- og gassbransjen er syklisk innenfor året. – Derfor kan jeg ha is i magen og ansette i rolige perioder, slik vi gjorde i høst, forteller han. Gert Chr. Strindberg jakter sveisere til Fabtech. Her er 25 år gamle Torill Olsen. Foto: Sigrid Haaland Vanskelig å finne sveisere Fabtech-sjefen sier det begynner å bli vanskelig å få tak i de beste fagarbeiderne nå. Torill Olsen er sveiser hos Fabtech. Foto: Sigrid Haaland – Spesielt er det vanskelig å finne sveisere med rett kompetanse. Vi fikk gode folk fra Aker-verkstedet, men nå er det ikke flere sveisere igjen blant de tidligere ansatte. Vi har hatt folk inne og testet dem, men noen har vi måttet sende hjem igjen. Det er strenge kvalitetskrav og krav til testing og dokumentasjon innen vårt marked og ikke minst innen subsea, sier Strindberg. Les også: Subsea-leverandør: – Vi har tapt penger så det hyler 25 år gamle Torill Olsen er blant sveiserne som har sluppet gjennom nåløyet. Da hun mistet jobben i Frank Mohn, vurderte hun videreutdanning. Så dukket muligheten hos Fabtech opp. Siden oppstart har hun tatt fire nye sertifikater. – Jeg synes det er trivelig her. Jeg liker at man kan jobbe selvstendig, forteller hun. Sparket inn dører Strindberg forteller at han har stortrivdes som sjef for det nye verkstedet. Utfordringen har vært å komme i posisjon hos nye kunder.  – Aker-verkstedet leverte hovedsakelig internt til Aker, da vi overtok måtte vi finne nye kunder og vise hva vi er gode for. Det å sparke inn dører er utfordrende, men gøy, sier han. Strindberg forteller at han har stor tro både på markedet og bransjen, og at han bruker millioner av egne penger på Fabtech. – Vi ser bedring i markedet med tanke på oljepris og kontraktstildelinger, nå er det mer vedlikeholdsarbeid som blir utført og i tillegg kommer mange stanser onshore og offshore i løpet av året. Så vi er optimister, sier han.

CCB sikret seg viktig subseakontrakt i Kirkenes

Coast Center Base (CCB) har blitt tildelt kontrakt fra Statoil for demobilisering, lagring, preservering, vedlikehold, modifisering og klargjøring av subseautstyr (undervannsutstyr) i Kirkenes. Prosjektet har oppstart i månedsskiftet oktober/november 2017. Det kommer frem i en pressemelding onsdag. I løpet av de neste ukene skal utstyret hentes opp fra bunnen av Barentshavet og fraktes til Kirkenes. Dette har vært brukt i forbindelse med årets letekampanje i Barentshavet og prosjektet i Kirkenes vil foregå frem til oppstart av neste kampanje våren 2018. – Et meget viktig og spennende oppdrag, vi er svært glade for denne tildelingen fra Statoil, sier Cristian Valdes Carter fra CCB, som vil utføre dette oppdraget sammen med Maritime Industrial Cluster Kirkenes (MICK). Tett samarbeid Prosjektet skal utføres i Kimek og Kirkenesbase sine fasiliteter i Kirkenes. Kimek og Kirkenesbase blir også sentrale samarbeidspartnere i gjennomføringen av prosjektet, heter det i pressemeldingen. – Dette prosjektet er et godt eksempel på utvikling av gode og kostnadseffektive løsninger gjennom samarbeid. Vi ser veldig frem til å samarbeide med Statoil og leverandørindustri om dette prosjektet, sier administrerende direktør i Kimek, Greger Mannsverk. Viktig tildeling – For CCB var denne tildelingen viktig både for videreutviklingen av våre tjenester innen subsea-segmentet, og for videreutviklingen av næringsklusteret i Kirkenes, sier Cristian Valdes Carter. CCB har de siste årene satset sterkt på subsea-vedlikeholdstjenester gjennom etableringen av CCB Subsea. – Vårt tilbud til Statoil fokuserte på de fasiliteter og den kompetanse som er tilgjengelig i Kirkenes, og denne tildelingen er en klar annerkjennelse av dette. Vi er stolte over at CCB og Kirkenes blir de første til å lande og vedlikeholde den nye generasjonen subsea-utstyr, avslutter Carter.

– Det er kjekkere å bygge enn å rive ned

– Jeg var med på å si opp mye folk da markedet forsvant. Det var ganske tungt. Nå er jeg i en næring som er positiv vekst, og en bedrift som lever godt med gode strategier, holdninger og historie. Det er veldig kjekt, sier Vedeler. 1. juni i fjor ble han administrerende direktør i Frydenbø Industri. Da kom han fra Aker Solutions og MHWirth. – Det er kjekkere å bygge i stedet for å rive ned, sier han. Skulle satse innen offshore For to år siden flyttet Frydenbø Industri lokalene sine til Hanøytangen på Askøy. Bedriften, som leverer motorer og vedlikehold til mindre skip, planla å få en fot innen markedet for offshorefartøy. Slik har det foreløpig ikke blitt. 135 offshorefartøy ligger i opplag, ingen nye bygges. – Vi er definitivt ikke utsolgt på kapasitet. Litt av motivasjonen for å bygge anlegget her, var å gjøre mer innen offshore. Det har av naturlige grunner ikke materialisert seg, men ligger som et potensial når offshorenæringen tar seg opp igjen, sier Vedeler. Fakta Forlenge Lukke Frydenbø Group: Tre divisjoner: Bil & Marine, Eiendom og Industri Familieeid konsern som går tilbake til 1916. Begynte med slip og mekanisk verksted. Hovedkontor i Bergen Frydenbø Industri har 111 ansatte, 42 av dem er i bergensområdet. Endte i pluss Frydenbø Industri holder til i Oslo, Ålesund og Øksfjord, i tillegg til Bergen og Askøy. Konsernet som helhet hadde inntekter på 348 millioner kroner i fjor, og et resultat før skatt på 4,5 millioner. – Vi har ambisjoner om å levere bedre resultater i år, sier toppsjefen. De gode tidene innen oppdrettsnæringen gir nemlig vekst hos Frydenbø Industri. Hovedsatsningen er båter opp til 35 meter, og mange av arbeidsbåtene i oppdrettsnæringen er innenfor denne størrelsen. – Vi opplever en boom innen oppdrett. Fra 2015 til 2016 hadde vi en god vekst på 17 prosent, og vi ser en tilsvarende vekst i år, sier Vedeler. Vokser innen service Alle de fire lokasjonene til Frydenbø Industri har jevn vekst, bortsett fra den i Ålesund. – Der er skipsbyggingsindustrien på bunn, og prisene dumpes, noe som er en utfordring, sier Vedeler. 25 prosent av omsetningen kommer fra motorsalg. Resten er service og vedlikehold, og det er her veksten er størst. Vedeler har ikke gitt opp muligheten for å kunne levere til offshorefartøy etter hvert. – Det virker som om det er en utflating i det markedet nå. Ut fra det våre samarbeidspartnere opplever, er det tydelig at ting beveger seg i riktig retning, sier Vedeler. Han tror ikke på noen stor vekst i år, men at det kan komme fra 2018. Planen er at 15 prosent av omsetningen skal komme fra offshore innen 2022. – Det er et etterslep innen vedlikehold som må tas igjen, markedet vil komme tilbake, sier han.

Middelhavskontrakt til DOF Subsea

DOF Subsea har vunnet kontrakt for rørinspeksjon av Transmediterranean Pipeline Company Limited (TMPC), melder selskapet i en pressemelding. Arbeidet skal utføres i tredje kvartal 2017, og omhandler inspeksjon av fem undersjøiske rørledninger mellom Sicilia og Tunisia. Les også: DOF Subsea låner 1,5 milliarder MV Geousund skal fullføre arbeidet på rørledningsnettet, som totalt strekker seg over 750 kilometer. – Godt fornøyde DOF Subsea utførte et lignende oppdrag for TMPC i 2014. – Vi er godt fornøyde med å ha vunnet denne kontrakten av TMPC. Vi har et godt forhold til selskapet og ser frem til å utføre et oppdrag som har flere likhetstrekk med det vi har gjort for dem tidligere, sier daglig leder i DOF Subsea, Robert Gillespie.

Denne brakk av på Gullfaks A etter gasslekkasje

15. mai rundt klokken 17.30 ble det oppdaget en gasslekkasje i et brenngassfilter for en generator på Gullfaks A. Det lakk ut mindre enn 0,1 kg/s gass, lekkasjen ble oppdaget tidlig, og det førte til tennkildeutkobling og brannpumpestart. Filteret ble umiddelbart stengt av fra kontrollrom og trykkavlastet. Ingen ble mønstret og produksjonen ble ikke stengt ned, skriver Aftenbladet. Etter lekkasjen, 16. og 17. mai, ble kapslingen på brenngassfilteret demontert og det ble funnet et hull i en korrodert rørstuss. Etter at en med håndmakt tok tak i rørstussen, brakk denne av, forteller pressetalsmann i Statoil Morten Eek. – Fire av seks brenngassfiltere var byttet ut da lekkasjen skjedde. De to gjenværende, inkludert det som fikk lekkasje, skulle byttes i sommer. En intern gransking for å kartlegge årsaksforhold og sikre læring startet 18. mai. Hans Fjære Øvrum, hovedverneombud på Gullfaks A-plattformen, sier de må vente på den endelige konklusjonen av granskningen for å få vite årsaken til gasslekkasjen. Men han sier at denne hendelsen er et godt eksempel på problemet med at ting ikke blir vedlikeholdt på Gullfaks-plattformene. Hans Fjære Øvrum, hovedverneombud på Gullfaks A-plattformen. Foto: Privat – Korrosjonen ble avdekket i 2011, men den har ikke blitt gjort noe med, noe som også har hatt sammenheng med kostkutt. Det har blitt kuttet i malingsprogrammer og vi lar det forfalle, sier han. Den tekniske tilstanden på innretningene er i en negativ spiral, mener representanter for de ansatte i arbeidsmiljøutvalget på de tre plattformene på Gullfaksfeltet. Allerede før gasslekkasjen hadde de sendt brev til Petroleumstilsynet. Der tar de opp flere forhold de mener øker faren for en storulykke. – Vi har et økonomisk styrt vedlikehold, som ikke er styrt etter behov, sier Øvrum. Det kuttes for eksempel 30 prosent det ene året, og så nye 30 prosent neste året, før man ser på konsekvensen på den tekniske tilstanden. Les hele artikkelen på Aftenbladet.

Wärtsilä forlenger service-avtale med cruiserederi

Wärtsilä og USA-baserte Norwegian Cruise Line Holding forlenget den eksisterende serviceavtalen i mai. Wärtsilä skal sørge for vedlikehold på de 45 Wärtsilä-motorene på Norwegian Cruise Lines skip. Kontrakten omfatter planlagt vedlikehold, reservedeler, treningsprogram, årlig tilsyn og månedlige gjennomganger. – Vi er glade for å fortsette forbedringen av operasjonell pålitelighet og tilgjengelighet på Norwegian Cruise Lines fartøy, sier direktør Walter Reggente i Wärtsilä Services i en pressemelding. Norwegian Cruise Line Holdings er morselskapet til Norwegian Cruise Line, Oceania Cruises og Regent Seven Seas Cruises. – Vi er glade for å fornye vårt partnerskap med Wärtsilä etter å ha jobbet sammen de siste fem årene, sier direktør Robuin Lindsay i Norwegian Cruise Line Holdings i meldingen.