Kategoriarkiv: Offshore.no

Ellingsen Seafood gir de ansatte 100.000 kroner hver i julebonus

Totalt betaler altså Skrova-oppdretteren ut ti millioner kroner i ekstra julepenger til alle de ansatte. – Årsaken er at vi nok en gang får et veldig godt år, skriver daglig leder Line Ellingsen i en e-post til iLaks om bakgrunnen for den store julegaven. Beslutningen om å dele ut bonuser ble tatt under et styremøte i november. Fakta Ellingsen Seafood startet som et tradisjonelt fiskebruk på Skrova i Lofoten i 1947, men har utviklet seg til et av Nord-Norges største havbruksselskaper. Det familieeide selkapet har hovedvekt på oppdrett, slakting, salg og eksport av laks. I sesong produserer de også hvitfisk – saltet eller tørket, i tillegg til mottak av hval. Ellingsen Seafood AS har egen smoltproduksjon i selskapet Silver Seed, og  11 tillatelser med produksjon i Vågan, Flakstad, Tjeldsund, Hadsel, Lødingen og Tysfjord kommuner. Det var Bladet Vesterålen som omtalte saken først. Den familieeide bedriften bygger for tiden et nytt settefiskanlegg til 300 millioner kroner, som er omtalt som selskapets «største enkeltinvestering noen gang». Line Ellingsen. Foto: Ellingsen Seafood – Til tross for denne investeringen er det et ønske om å dele et godt resultat med alle våre ansatte, som gjør en formidabel jobb hver eneste dag, skriver Ellingsen videre. Hun sier videre at de har betalt ut slike bonuser de siste årene, men ikke i denne størrelsesorden. Les også: Oppdrettsfirma gir ansatte 220.000 kroner i bonus Gir 88.500 kroner i bonus til de ansatte  

300 dager med jobb til Deepsea Atlantic

Equinor har fått samtykke til bruk av den flyttbare boreinnretningen Deepsea Atlantic til bore- og brønnoperasjoner på Fram-feltet. Det melder Petroleumstilsynet onsdag. Framfeltet ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, 20 kilometer nord fra Troll. Boringen starter etter planen i begynnelsen av januar 2019, og er ventet å være i 300 dager. Deepsea Atlantic er for tiden til 10-års klassing på CCB på Ågotnes, og 250 personer vil jobbe gjennom julen.

Solstad ett steg nærmere løsning på 30 mrd. kroner stor gjeldsfloke

Norges største offshorerederi fikk mer enn to tredjedeler av obligasjonseierne med på å lempe på kravene: Solstad melder i dag at obligasjonseierne har sagt ja til å avstå fra å få utbetalt renter på den drøye milliarden de har lånt rederiet. Fra og med i morgen slutter rentene å løpe, og avtalen kan gjelde inntil ett år. Aksepten deres beror på at bankene går med på det samme, og lar være å kreve renter og avdrag fra Skudeneshavn-rederiet. Disse forhandlingene pågår, og Solstad melder i dag at de vil komme tilbake med mer informasjon. Dagens melding kommer etter at Solstad i oktober varslet at de måtte forhandle med sine kreditorer for å bedre likviditetssituasjonen i selskapet. Fire siloer Solstad Offshore består fortsatt av fire såkalte siloer, som hver inneholder de fire rederiene som ble fusjonert sammen i fjor sommer. Betalingslettelsene det nå forhandles om vil ikke gjelde for datterselskapene Solship 1 Invest AS, Solship 3 Invest AS og deres datterselskaper. I Solship 1 Invest ligger gamle Rem Offshore, som ble fusjonert inn i Solstad i 2016, som det første selskapet Solstad tok over med Aker i ryggen. I Solship 3 Invest ligger gamle Deep Sea Supply, som John Fredriksen brakte til bordet da han gikk inn på eiersiden i Solstad gjennom Hemen Holding. 30 milliarder i gjeld Rapporten for Solstads tredje kvartal ble frigitt 7. november. Der meldte de om drøye 30 milliarder kroner i gjeld. Norges største offshorerederi forverret det negative resultatet fra tredje kvartal i fjor. Driftsresultatet før nedskrivning er derimot i bedring, og ender på 329,9 millioner norske kroner, opp fra 243,6 millioner norske kroner på samme tid i fjor. Omsetningen er stabilt på 1,4 milliarder kroner. I resultat før skatt i tredje kvartal endte selskapet på minus 446,6 millioner kroner, ned fra negative 369,5 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.

Brann på Tjeldbergodden – alle ansatte evakuert

– Vi har fått melding om at det brenner i et teknisk rom. Brannen skal ikke ha spredt seg, sier operasjonsleder Tor André Gram Franck i Møre og Romsdal politidistrikt til NTB. Driften er stanset, og alle ansatte er evakuert. Industrivernet og brannvesenet arbeider på stedet for å få kontroll på brannen. På Tjeldbergodden finnes både metanolfabrikk, gassmottaksanlegg og luftgassfabrikk. Anlegget eies av Petoro, Equinor, ConocoPhillips, Eni og Aga, ifølge Equinors hjemmesider. Gassen fra Heidrun-feltet kommer inn til industrianlegget.

Havila-båt har arbeid til juli

Havila Shipping opplyser i en børsmelding onsdag at PSV-en Havila Fortune har fått forlenget kontrak med seks måneder, til slutten av juni 2019. Kontrakten er med det Ulstein-baserte seismikkselskapet Axxis Geo Solutions, som satsar stort på nodeseismikk. Har du fått med deg den siste episoden av podkasten Det vi lever av? Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ. Burde vi satse hardere på hydrogen som energibærer?

EU struper kullsubsidiene

EUs medlemsland betaler hvert eneste år milliarder av euro til kullkraftverk for at de skal stå i beredskap til å kunne produsere ekstra kraft på kort varsel hvis det trengs. Men nå skal subsidiene fases ut. Det er klart etter at EU-parlamentet, EUs ministerråd og EU-kommisjonen natt til onsdag kom til enighet om et kompromiss i saken etter to år med forhandlinger. De nye reglene skal tre i kraft i 2025. Smutthull EU vil fra da av forby subsidier til kraftverk som slipper ut mer enn 550 gram CO2 per kilowattime energi som produseres. Det betyr i praksis at kullkraftverk ikke lenger kan motta statsstøtte for å stå i beredskap. EU har likevel lagt inn et smutthull ved å åpne for unntak for kullkraftverk som inngår nye kontrakter innen utgangen av 2019. Et viktig framskritt, selv om EU burde gått enda hardere til verks, mener Wendel Trio, Europa-direktør i klimaorganisasjonen CAN. – Løkken strammes, og det er tydelig at kull er på vei ut. Nå øker presset på EUs medlemsland for å akselerere overgangen til grønn energi, sier han. Les også: Vil ta EU mot nullutslepp i 2050

Westcon og Ocean Installer sikrer seg «prestisjeoppdrag» på Johan Castberg

Tirsdag kveld meldte Ocean Installer at selskapet har blitt tildelt arbeid på Johan Castberg-feltet for Equinor. Les også: Nå har Kværner startet byggingen av prestisjeprosjektet Johan Castberg Arbeidet består av forankring, tauing og tilkobling av den flytende produksjons-enheten som skal brukes i Barentshavet. Johan Castberg-feltet. Illustrasjon: Equinor Dette er den første jobben av denne typen med en flytende produksjonsenhet som selskapet gjør, forteller Olav Haugland, administrerende direktør i Ocean Installer. Les mer om Johan Castberg-feltet i faktaboksen under:  Fakta Forlenge Lukke Johan Castberg Oljefeltet ligger i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest. Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet (FPSO) tilknyttet et havbunnsanlegg. Totalt investeringsanslag til i underkant 50 milliarder kroner. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat olje. Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år. Castberg-feltet ligger i utvinningstillatelse 532. Partnere er Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 %. – Tildelingen er et betydelig skritt i retning av Ocean Installers mål om å tilby komplette utviklingsløsninger for felt for våre under, sier han. Westcon vinner EPC-kontrakt Kontrakten til Ocean Installer har fått følger. Onsdag morgen melder Westcon Yards at de har sikret seg jobb for Ocean Installer. Selskapet skal levere 22 subsea-ankre som skal brukes på Castberg. Les også: – Castberg har en lang og til dels vond historie Kontrakten Til Westcon er en såkalte EPC-kontrakt som innebærer ingeniørtjenester, innkjøp og konstruksjon. Tirsdag signerte verftet kontrakten med undervanns-entreprenøren Ocean Installer. Produksjonen skal foregå ved Westcons verft på Helgeland. Les også: Norsk teknologi skal bidra til økt utvinning på Johan Castberg-feltet Hver at de 22 ankrene veier opp mot 50 tonn inkluder ballast, og i løpet av våren 2020 skal de ligge på bunnen av Barentshavet. – En førjulsgave til Nord-Norge Daglig leder ved Westcon Helgeland Arnt Skogsøy beskriver kontrakten som et prestisjeoppdrag. – Dette er en fantastisk førjulsgave til hele Nord-Norge, og Helgeland spesielt. Vi har jobbet målrettet med å posisjonere oss for nettopp denne typen oppdrag over flere år, blant annet gjennom betydelige investeringer i en produksjonslinje for slike sugeangre, sier Arnt Skogsøy, daglig leder ved Westcon Helgeland Han anslår at kontrakten vil gi arbeid til 20 årsverk i kontraktsperioden. – Foruten den direkte og indirekte verdiskapningen som følge av denne avtalen, bidrar det til å ytterligere posisjonere Helgeland som en region for oppdrag innen offshorebransjen, sier han. Ifølge Westcon er nasjonal sysselsetting for utbyggingen anslått til rundt 47.000 årsverk, og omtrent 1800 av disse årsverkene kommer fra Nord-Norge. Produksjonsstart i 2022 Ocean Installer starter opp arbeidet umiddelbart, og skal jobbe med prosjektet til den flytende produksjons-enheten er i produksjon på feltet i 2022. Forberedelsene til forankring skjer i 2020, og enheten taues ut og kobles til to år senere. Les også: Johan Castberg fortsetter å drysse over norske selskaper Johan Castberg-feltet ligger omtrent 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet og består av de tre funnene Skrugard, Havis og Drivis. Equinor er operatør på feltet. Equinor har beregnet at feltet vil i sin levetid produsere mellom 400 og 650 millioner fat olje. Tilsammen skal operatøren bruke 49 milliarder kroner på utbyggingen av feltet. — Har du fått med deg den siste episoden av podkasten Det vi lever av? Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ. Burde vi satse hardere på hydrogen som energibærer?

Kraftig reduksjon i EUs torskekvoter i Nordsjøen og Skagerrak

Ifølge en pressemelding fra det danske utenriksdepartementet er deres fiskeriminister Eva Kjer Hansen tilfreds med resultatet, selv om det innebærer at danske fiskere må akseptere at torskekvoten i Nordsjøen er satt ned med 35 prosent, mens reduksjonen i Skagerrak er på hele 47 prosent – nesten halvert kvote. Dette skal være helt nødvendig for å sikre bærekraftig utvikling. – En rekke av kvotene som er viktige for dansk fiske, kommer til å øke i 2019. Samtidig har vi redusert andre kvoter for at sikre bærekraftig utnyttelse av en rekke bestander, sier fiskeriministeren. Blant artene som det skal fiskes mer av er lysing (også kalt hake). Der er kvoten økt med 37 prosent. Ål, som er en truet art i Europa, var også del av forhandlingene natt til onsdag. Her ble ministrene enige om at kravet om å avstå fra fiske i tre måneder nå også skal omfatte Middelhavet. Kjer Hansen kaller det et skritt i riktig renting, men savner tiltak for å beskytte også ferskvannsål.

Mener fregatt-ulykken er årsak til lavere oljeproduksjon i november

I november 2018 ble det i gjennomsnitt produsert 1.880.000 fat olje, naturgass og kondensat. Det melder oljedirektoratet onsdag morgen. Sammenlignet med oktober er dette en oppgang på 22.000 fat per dag. Tilsammen ble det eksportert 10,2 milliarder standard kubikkmeter gass, og 1.500.000 fat olje i november. Produksjonen av olje ligger omtrent 4 prosent under estimatene som Oljedirektoratet hadde fra før, og vel under 4,5 prosent under årsprognosen for 2018. Skylder på fregatt-ulykken Oljedirektoratet mener at Helge Ingstad-ulykken er noe av grunnen til at produksjonen er lavere enn de hadde ventet. «Dei viktigaste årsakene til at produksjonen i november er lågare enn venta er nedstengning på Sture og Kollsnes ifm fregattulykka og tekniske problem på nokre felt», skriver oljedirektoratet.  Les også: Tankskip og fregatt kolliderte ved Stureterminalen Produksjonen ved Edvard Grieg, Ivar Aasen, Oseberg, Grane og Troll A ble stanset som følge av at Stureterminalen og Kollsnes-anlegget ble stengt da KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden. Produksjonen ved feltene kom opp igjen seinere samme dag. Les også: Starter opp igjen Sture, Kollsnes og oljefeltene Equinor valgte å stenge Stureterminalen som et føre-var-tiltak. Da ble også Kollsnes-anlegget stengt. Etter Sysla sine egne beregninger produserte de fem feltene, som ble stengt som følge av fregatt-ulykken, i snitt for 500 millioner kroner dagen på samme tid i fjor.

Her seiler plattformdekket til Johan Sverdrup fra Sør-Korea

Prosessplattforms-dekket til Johan Sverdrup er ferdig bygget og testet på Samsung Heavy industries-verftet i Sør Korea. Nå er den på vei mot Norge som passasjer i det enorme frakteskipet Boskalis Vanguard. Det melder Equinor i en melding i onsdag morgen. Prosjektdirektør for Johan Sverdrup, Trond Bokn, forteller at plattform-dekket blir levert i henhold til plan og uten noen alvorlige hendelser. Trond Bokn er prosjektdirektør for Johan Sverdrup-utbyggingen. Foto: Adrian Søgnen / Sysla – Slike leveranser er særdeles viktig for at Johan Sverdrup skal kunne få en sikker oppstart i november 2019, sier Bokn. 17 millioner arbeidstimer Det er Aker Solutions som har stått for prosjektering og innkjøp i forbindelse med byggingen av plattformdekket. Er Sverdrup-feltet det siste gigantfeltet på norsk sokkel? Hør episoden av «Det vi lever av» under:  Verftet i Sør-Korea har tidligere bygget stigerørsplattformen til Johan Sverdrup-feltet. Ifølge Equinor ble den da bygget på rekordtid, under budsjett og uten en alvorlig hendelse. Totalt har de to plattformdekkene kostet selskapet 17 millioner arbeidstimer. Prosessplattformen ble i stor grad ferdigstilt i Sør-Korea, og testet utallige ganger, før den seilte avgårde mot Norge. Dette gjør det mulig for Equinor å teste flere systemer enn det som kan gjøres etter installasjon offshore. – Dette gir oss større trygghet på kvaliteten på arbeidet som har blitt gjort, og er spesielt viktig for å sikre planen fram mot oppstart av feltet neste år, sier Jill Sale, prosjektleder for prosessplattformen og ansvarlig for Johan Sverdrup-prosjektet i Sør-Korea. Må innom Kværner på Stord Akkurat nå seiler plattformen som passasjer ombord i Boskalis Vanguard. Skipet er verdens største tungtransportfartøy, ifølge Equinor. Kværner, Stord. Foto: Adrian Søgnen Men arbeidet med å ferdigstille plattformen er ikke over enda. Før plattform-dekket kan monteres sammen med de andre delene av Johan Sverdrup må det innom Kværner på Stord. Her skal det blant annet monteres to pidestallkraner. Løfteskip til 18 milliarder For å nå den endelige destinasjonen skal Equinor for tredje gang ta i bruk verdens største løfteskip, Pioneering Spirit. Den planlagte turen fra Boknafjorden og ut til felt skal skje en gang på våren 2019. Se video fra da boreplattformen til Johan Sverdrup ble løftet ombord i skipet: Skipet, som også fraktet boreplattformen til Sverdrup, er verdens største fartøy for frakting av konstruksjoner, og var opprinnelig bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen. Fartøyet kostet i sin tid 2.4 milliarder euro å bygge – som tilsvarer rundt 18 milliarder norske kroner. Da boreplattformen ble fraktet ut til Johan Sverdrup var det første gang en nybygget plattform ble seilt ut til felt. Skipets løftekapasitet er ifølge rederiet 48.000 tonn. Equinor har i løpet av 2018 fraktet to plattformdekk med skipet. Les mer om Pioneering Spirit i faktaboksen under:  Fakta Forlenge Lukke Pioneering Spirit Tungløftefartøy eid av sveitsbaserte Allseas Group Fartøyet har vært karakterisert som en krysning mellom et skip og en massiv robot kan frakte overbygg på 48.000 tonn. Det katamaran-lignende fartøyet kostet 2.4 milliarder euro, og er bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen. Skipet fikk opprinnelig navn etter den nederlandske mariningeniøren Pieter Schelte Hereema, som er Allseas’ grunnleggeren Edward Hereemas far. Pieter Schelte Hereema regnes som en pioner innen offshore olje og gassindustrien, men ble dømt for krigsforbrytelser med 1,5 år i fengsel for hans engasjement som offiser i nazistenes Waffen-SS under krigen. Etter heftige protester ble skipet omdøpt til Pioneering Spirit. Prosessplattformen som kommer ombord våren 2019 er med sine 26.000 tonn det tyngste plattformdekket Equinor har fraktet til felt med dette skipet. Pioneering Spirit har blant annet fjernet skandaleplattformen Yme i 2016, som siden 2012 hadde ligget forlatt i Nordsjøen. Yme fjernes av Pioneering Spirit. Foto: Allseas Group Turen fra Sør-Korea markerer slutten på et hektisk år for prosjektdirektøren ved Johan Sverdrup-feltet. – 2018 har vært et meget hektisk og viktig år for Johan Sverdrup. Året har vært spesielt preget av alt installasjonsarbeidet ute i havet – med trolig mer installasjonsaktivitet i én sesong enn for noe annet prosjekt på norsk sokkel tidligere, sier Bokn. Les flere saker fra Sysla om Johan Sverdrup: Les også: Nå reiser de første offshorearbeiderne til Johan Sverdrup Les også: Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene Les også: Johan Sverdrup mer verdt enn først antatt