– Ja, vi treng smolt, og den smolten hentar vi i Norge.
Det seier Arne Geirulv, som er styreleiar i Villa Smolt på Moltu i Herøy, og styreleiar og dagleg leiar i fleire av dei norske selskapa. I tillegg er han styremedlem i morselskapet i Moskva.
43 konsesjonar
Russian Aquaculture er det største russiske oppdrettsselskapet, og produserer i år rundt 18.000 tonn med laks og ørret.
Totalt har selskapet rundt 43 oppdrettskonsesjonar, der dei fleste ligg i Murmansk-området. I tillegg har ein konsesjon for oppdrett av ørret i innsjøar i Karelia.
– Vi har allereie ein kapasitet på 40.000 tonn, slik at vi treng mykje smolt framover, seier Geirulv til Nett.no.
Foto: Kjetil Haanes/Nett.no
Fem millionar Moltu-smolt
Fem milionar av smolten skal kome frå anlegget på Moltu. Her vert det no bygt eit nytt produksjonsbygg, i tillegg til ei rekkje nye oppdrettstankar.
– I løpet av tre veker skal anlegget vere klart til å produsere 2,4 millionar smolt. Målet neste år er å kome opp i fem millionar, seier Geirulv.
Eigar av anlegget er selskapet Øyralaks, som vart starta av Lillestøl-familien på Moltu i 1986.
Selskapet vart først seld til Pan Fish, deretter til Villa Organic, før Salmar overtok i 2013.
Første frakt i mai
Før det russiske selskapet kjøpte selskapet i august i fjor, var det to år med null produksjon på Moltu.
– No satsar vi for fullt på Moltu. Første lasten med smolt skal etter planen fraktast i mai neste år, seier Geirulv.
– Då er smolten rundt 120 til 150 gram.
Han opplyser at i Mumansk-regionen er havtemperaturen så lav om vinteren at det vert berre eit årleg utset av smolt.
– Normalt brukar vi brønnbåtar frå Rostein til å frakte smolten.
Gjekk på ein smell
I tillegg til Moltu-anlegget, har også Russian Aquaculture kjøpt Olden Oppdrettsanlegg, som ligg i Trøndelag. Også her er det ein konsesjon på fem millionar smolt årleg.
Det russiske selskapet vart starta opp i 1987, først som ein importør av norsk sild og makrell.
Men selskapet satsa gradvis meir på oppdrett, før ein gjekk på ein skikkeleg smell i 2015 då mesteparten av oppdrettsfisken på ein av lokalitetane døydde. No vert det på nytt satsa på vekst ved hjelp av norsk smolt.
Store investeringar
Arne Geirulv seier at satsinga vil merkast godt i Norge.
– Hittil har vi kjøpt varer, tenester og utstyr for over 1,1 milliardar kroner i Norge.
– Neste to år er investeringsbudsjettet i Norge på 600 millionar kroner.
Moskva-eigarar
Bak Russian Aquaculture står forretningsmannen og Maksim Vorobyov, der sistnemnde er bror til guvernør i Moskva fylke Andrey Vorobyov.
– Dette er hyggjelege og dyktige forretningsfolk, som har stor tru på satsinga i Norge, seier Arne Geirulv.
Han opplyser at ein er godt i gang med å byggje opp arbeidsstokken på Moltu, der ein vil ha ein stab på 8-10 personar når anlegget er i full produksjon.
Ifølgje heimesida til Russian Aquaculture omsette selskapet i 2017 for 1,6 milliardar kroner, opp frå 0,8 milliardar kroner året før.
Resultatet før skatt var på 0,3 milliardar kroner.
Les også: Her er Norges ti største smoltanlegg
Gassledningen Vestprosess, som går mellom Kollsnes, Stureterminialen og Mongstad, ble stengt etter ulykken. Driften ble stengt på grunn av fare for at eksplosjon på fregatten ville skade røret direkte eller via Stureterminalen, melder NRK.
– Beslutningen var enkel å ta. Vi sender ikke hydrokarboner i retning av det som potensielt kan være en tennkilde, sier kommunikasjonsdirektør Randi Viksund i Gassco – et statlig selskap som har ansvar for transport av gass fra norsk sokkel.
NRK har beregnet at gassledningen ligger rundt 200 meter fra stedet hvor fregatten Helge Ingstad ligger nå.
– Røret er designet for å tåle høye trykk. Vi var aldri veldig bekymret, men vi valgte å stenge ned for å sette sikkerheten først, sier Viksund.
Også Equinor omtaler nedstengningen som er føre var-tiltak.
Mandag morgen opplyser Kystverket at forsvarets innleide selskap Subseapartner har tømt til sammen cirka 150 kubikkmeter med marin diesel, altså 150.000 liter. I helgen beregnet forsvaret at det var 385 kubikkmeter med diesel igjen i tankene.
Samtidig som dieseltankene tømmes, har Kystverkets oljevernfartøy OV Utvær tatt opp om lag 13 kubikkmeter oljeblanding fra havaristen i løpet av helgen.
Det er forventet fint vær i området både mandag og tirsdag, og arbeidet fortsetter.
Forsvaret opplyser at det har vært mindre bevegelser i skipet det siste døgnet.
– Det ble innført stopp i dykkeoperasjoner klokka 17 søndag ettermiddag på grunn av endringen i krengevinkelen på fartøyet. De siste 12 timene har fartøysbevegelsene vært minimale og man sikter på å gjenoppta dykkeoperasjoner i morgentimene mandag, skriver Forsvaret.
Flytedokken som gikk ned på Ågotnes mandag formiddag ble bygget ved Wallsend-verftet ved Tyne-elven nær Newcastle, og ferdigstilt i 1912.
Med navnet Medway Dock AFD4 ble den overlevert til den britiske marinen, etter at daværende krigsminister Winston Churchill bestilte dokken i 1911.
Dokken hadde en løftekapasitet på 32 000 tonn og en lengde på 207 meter. På tidspunktet var den verdens største flytedokk.
– Den ble bygget og ferdigstilt i 1912 og hadde etter det en flakkende tilværelse, forteller Asbjørn Algrøy, daglig leder i Marin Eiendomsutvikling.
Les også: Flytedokk har gått ned på Ågotnes
Hugget opp tyske marinefartøy
Flytedokken var i krigstjeneste i både første og andre verdenskrig. Under første verdenskrig ble den brukt til å utruste skip fra den britiske marinen. Etter krigen ble den brukt til å hugge tyste marinefartøy.
Fakta
Forlenge
Lukke
Den historiske dokken
Bygget i England i 1911 etter å ha blitt kontrahert av daværende krigsminister Winston Churchill.
Bygget av Swan, Hunter & Wigham Richardson Ltd. Sto ferdig bygget i 1912.
Løftekapasitet: 32 000 tonn
Lengde: 207 meter
Har vært i bruk følgende steder:
1912 British Royal Navy
1946 Metal Industries, Faslane
1948 Rotterdam Dry Dock, Rotterdam; renamed PRINS BERNHARD DOCK (or NO 8)
1984 Gotaverken Finnboda, Stockholm
1994 Bergen Group Shipyard, Laksevag, Bergen
Fra 1948 stod dokken i Rotterdam i Nederland hvor den ble elektrifisert, og ble siden solgt til Gøtaverftet i Sverige. Da det svenske verftet gikk konkurs i 1991 endte dokken opp hos BMW Laksevåg.
Les også: Så dokken gå ned: – Plutselig la den seg over på siden og gikk til bunns
– Dokken skulle egentlig til Mexico, men selskapet som hadde kjøpt den gikk konkurs nærmest på veien dit. Da endte det med at det bergenske verftet Mjellem og Karlsen anskaffet dokken, forteller Algrøy.
Dokken inneholdt blant annet en gammel dampmaskin fra 1912 som ble brukt til å fotrenge vann ut av dokken. Da dokken lå på Laksevåg ble de «nye» pumpene fra 1937 brukt.
Les også: – Vi var på vei inn i dokken da vi fikk beskjed om å evakuere
Se video av den historiske dokken:
?
Solgt til CCB etter 23 år på Laksevåg
Flytedokken lå på Laksevåg i 23 år frem til august 2017, da den ble solgt til CCB på Ågotnes.
– CCB rustet den opp betydelig etter at vi solgte dokken til dem, forteller Algrøy som ikke vil fortelle hverken hvor mye CCB brukte på opprustningen eller hva de betalte for den.
Etter at CCB anskaffet dokken var planen å bruke den til å vedlikeholde skip og fartøy, noe som var et nytt område for dem.
Etter planen skulle dokken brukes til vedlikeholdstjenester i stor skala rettet mot skip og fartøy fra hele kysten av Norge. I fjor høst ble dokken ankret opp på CCB, og gikk gjennom et omfattende vedlikeholdsprogram, i tillegg til at den ble malt utvendig.
En flytedokk gikk ned på Ågotnes mandag formiddag. Skipet Norwegian Gannet var på vei inn i dokken, og kaptein Sigmund Våge var på broen da dokken begynte å synke.
Sigmund Våge er kaptein på Norwegian Gannet. Foto: Privat
– Vi var på vei inn i dokken da vi fikk beskjed om å evakuere, og komme oss ut, sier han.
Tekniske problemer
Båten fikk beskjed om at det var tekniske problemer med dokken.
– Vi kom oss ut uten problemer, og det ser ut til at det har gått fint med båten, sier Våge.
Ifølge politiet gikk både flytedokken og en lekter til bunns ved CCB-basen.
Årsaken til ulykken er ikke kjent og ingen personer skal ha blitt skadet.
Dokken har sunket. Foto: 2211-tipser
– Aldri sett maken
Det var 19 personer om bord i båten da ulykken skjedde. Et mannskap på 18 og 1 person fra CCB-basen.
Båten ligger nå et stykke utenfor basen, og avventer videre beskjed.
– Heldigvis gikk alt bra med både mannskap og båt. Det er dramatisk når en dokk går ned, jeg har aldri sett maken, sier kapteinen.
Den gamle dokken på Laksevåg gikk ned ved Ågotnes mandag. Arkivfoto: Sysla
Administrerende direktør ved CCB-basen Kurt Rune Andreassen forteller til Sysla at de hadde planlagt en dokkingoperasjon av skipet hele helgen.
– Vi har gjort undersøkelser, stresstestet og forberedt oss. For meg er det en gåte at dette kunne skje, sier Andreassen, som er på vei til Ågotnes mandag formiddag.
Slakter laks om bord
Norwegian Gannet er fortsatt i en testfase, og hadde derfor ikke fullt mannskap om bord.
– Vi skulle bare inn til en sjekk i dokken, sier Våge.
Den splitter nye båten har slakteri om bord, noe som betyr at den kan frakte fisk rett fra merdene og ikke gå til land. Skipet ble døpt i Bergen 17. november.
En ny lakseterminal er bygget i Hirtshals, hvor den ferdige slaktede fisken skal tas imot og settes på trailere.
Første tur ut til oppdrettsanleggene og videre til Danmark er planlagt i desember.
Nødetatene og redningsskøyten er på vei til CCB-basen på Ågotnes, melder politiet på Twitter.
Ulykken ble meldt klokken 11.28.
#Sotra #Ågotnes kl 1128: Nødetatene + redningskøyten på vei til CCB. Meldt om en kran som har veltet utover sjø. Observert flere personer i vannet.
— Vest politidistrikt (@politivest) November 26, 2018
Vet du noe om saken? Tips oss på redaksjonen@sysla.no.
Mandagens kjennelse i en domstol i Marseille er den første i sitt slag i fransk rettsvesen.
Les også: Slik skal svovelsyndere fakkes fra luften
Ifølge domstolen lot kapteinen på cruiseskipet Azura, som eies av det britisk-amerikanske rederiet P & O Cruises, skipet forbrenne drivstoff som igjen førte til altfor høye utslipp av svovel.
Les også: Rekordstor bot til Color Line
Utslippene ble registrert i mars i år i forbindelse med en stikkprøve der det også ble avdekket at skipet hadde uautorisert bunkerolje om bord.
Franske myndigheter har skjerpet kampen mot forurensende utslipp fra cruiseskip, og det førte til at påtalemyndigheten tok ut tiltale mot kapteinen på Azura.
Hverken i 2017 eller i 2018 klarte oljebransjen å få fylt opp alle læreplassene innen de oljerelaterte fagene, skriver bransjeforeningen Norsk olje og gass:
I 2017 var det 98 læreplasser – og 80 elever som fullførte to års videregående skole.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljerelaterte fag
Utdanningsprogram: VG1 Elektro, VG1 Teknikk og industriell produksjon, VG2 Automasjon, VG2 Industriteknikk, VG2 Brønnteknikk
Lærefag: Fjernstyrte undervannsoperasjoner, laboratorium, sementering, mekanisk kabel, kveilerør, boring, havbunnsinstallasjon, komplettering, elektrisk kabel og kran- og løfteoperasjoner.
I 2018 var antall læreplasser 84 – og antall elever 75.
– Vi får ikke nok lærlinger i år i forhold til behovet. Havet er Norges viktigste arbeidsgiver, og det skal vi være i fremtiden også, sier daglig elder Fride Solbakken i Maritimt Forum til Stavanger Aftenblad.
Nå prøver bransjen å bøte på mangelen. Sist uke var over 400 10.-klassinger fra 22 skoler i Sør-Rogaland samlet på Norsk Oljemuseum for yrkesmesse for offshore og maritime fag.
Der møtte de blant annet HR-ansvarlig Debbie Liastøl fra Schlumberger.
– Vi ønsker å nå ut til elevene og vise at vi har et kontinuerlig behov for yrkesfaglig personell. Det er mange muligheter dersom man velger yrkesfaglig utdanning. Det stopper ikke nødvendigvis med fagbrev. Man kan også gå videre med studiespesialisering og gå videre på universitet dersom man ønsker det, sier huni meldigen fra Norsk olje og gass.
– Marin forsøpling er blant de raskest voksende miljøproblemene verden står overfor. Hvert minutt havner 15 tonn avfall i havene. Dette må vi sette en stopper for, sier utviklingsminister Nikolai Astrup (H).
Norge har tatt initiativ til å gjøre forebygging av marin forsøpling og mikroplast til en del av Verdensbankens nye havfond.
Giverne har så langt forpliktet seg til å støtte fondet, som har fått navnet Problue, med over 900 millioner kroner, ifølge Utenriksdepartementet.
På en konferanse i Kenyas hovedstad Nairobi skal Astrup skal senere mandag signere en avtale med Verdensbanken om støtte til forebygging av marin forsøpling.
