Kategoriarkiv: Offshore.no

Unisea fra Skudeneshavn skal inn alle Tidewater-skipene

– Dette er blant de største kontraktene vi har signert, sier Kurt Roar Wilhelmsen, daglig leder og største eier i Unisea, til Sysla. Les også: UniSea leverer til Solstad Farstad Selskapet leverer programvare som sikrer korrekt rapportering innenfor helse, miljø og sikkerhet, i tillegg til administrative støttesystemer. Kort fortalt hjelper programmet med særegne arbeidsprosesser innenfor offshore-skipsfart. Fakta Forlenge Lukke Unisea AS Leverer software-løsninger til offshore-rederier over hele verden. Omsatte for 36,3 millioner i 2017. Resultat før skatt i 2017: 4,7 millioner. 28 ansatte ved kontoret i Skudeneshavn. Største eiere er Vilhelmsen AS (41,3 prosent) og Garms Holding AS (23,4 prosent) Fikk nylig kontrakt av verdens største offshore-rederi. Nå skal selskapet levere tjenester til samtlige av Tidewaters 273 skip og 25 kontorer over hele verden. Er inne i «alle» norske offshore-rederi – Vi hjelper selskaper med digitalisering, og gir dem muligheten til å bruke minst mulig ressurser på mest mulig effektiv drift, forteller Wilhelmsen. Unisea leverer et tjuetalls software-produkter rettet inn mot offshore-industrien, og har allerede et stort samarbeid med Global Maritime gjennom et produkt for dynamisk posisjonering, som blant andre Solstad Offshore bruker. Les også: Global Maritime “tar over” flåten til Solstad Farstad Forretningsideen om datasystemene kom til Wilhelmsen for nesten 30 år siden. Siden den gang har selskapet kapret så og si alle offshore-rederier i Norge. – På slutten av 90-tallet så vi en rekke mindre selskaper som kunne få problemer med kravene til standardisering og rapportering. I dag er vi ledende i Norge og har stort sett alle offshore-rederier som kunder, forteller Wilhelmsen. Han eier 41 prosent av selskapet som i dag teller 28 ansatte, og omsatte for nærmere 36 millioner kroner i fjor. Tette linjer mellom kunde og utvikling Lederen av selskapet mener Unisea valgte rett da de rendyrket arbeidet innen en helt spesiell bransje. – For å vinne frem må man enten være generell og stor, eller liten og spesiell. Vi klarte å bli best innenfor en nisje og er ledende i Norge, sier han. Selskapet valgte seg «high end» skipsfart og offshore-industri. Nå kan de juble over å ha kapret verdens største aktør innen offshore-skipsfart. Ifølge Wilhelmsen har avstanden mellom kunden og produktutvikling mye å si for at det lille selskapet skulle klare å kapre giganter som Tidewater. – Jeg har stor tro på at man kan ha en lønnsom butikk i Norge uten å «outsource» til India. Vi har alle ansatte under samme tak, og tette linjer mellom kundeutvikling og software-teamet. Det gir oss en viktig konkurransefordel, mener Wilhelmsen. Et av få selskaper Da Den norske nobelkomiteen tildelte Liu Xiaobo fredsprisen i 2010, ble det skapt en isfront mellom Norge og Kina. Unisea, derimot, var en av få aktører som nådde gjennom. I slutten av 2014 signerte selskapet en avtale med det statlige kinesiske subsea-selskapet Cooec Subsea, et av datterselskapene til det statlige kinesiske oljeselskapet Cnooc. Les også: Denne kinesiske båten får norske systemer om bord – Vi er veldig stolt over å ha en avtale med en stor kinesisk aktør, og veldig stolt over at vi klarte det midt under blokaden, forteller Wilhelmsen.

Nordland Ap snur om oljeboring i Lofoten – sier nei

Vedtaket ble gjort sent lørdag kveld på et ekstraordinært møte i Nordland Ap for å vedta programmene for fylkesvalget til neste høst. Et overveldende flertall i fylkespartiet sa ja til å legge bort kravet om konsekvensutredning i sitt partiprogram for 2019. – Vi har gjort et historisk vedtak – et vedtak for fisken og framtida, sier ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Vågan, Lena Amalie Hamnes, til NRK. Også leder i Nordland Arbeiderparti, Bjørnar Skjæran, har vært imot å utrede oljeboring i Lofoten. – Denne saken om konsekvensutredning ønsker vi å legge bort. Vi har andre store og viktige saker når vi nå skal bygge framtidas Nordland. Vi kan ikke bruke mer ressurser på denne saken, sier Skæran. Bodøs ordfører Ida Maria Pinnerød sier til Avisa Nordland at hun sakte, men sikkert har snudd i saken. I sommer kom hun fram til at det riktige var å si nei. Få Facebook skriver hun blant annet at «I dag har vi i Nordland Arbeiderparti flyttet politikk”. – Dramatisk Frps Terje Halleland, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, mener vedtaket innebærer en «dramatisk endring» av Arbeiderpartiets oljepolitikk. – Nå ønsker ikke lenger Ap at utviklingen i petroleumsnæringen skal basere seg på kunnskap, men på følelser, skriver han i en epost til NTB. Han mener at vedtaket er helt uholdbart å forholde seg til for oljenæringen, som er avhengig av store investeringer og inntjening over en lang tidshorisont. – At Nordland samtidig vil pålegge petroleumsnæringen langt større og varige ringvirkninger og arbeidsplasser i sin landsdel, viser at det er et politisk parti som har forlatt virkeligheten, sier Halleland. Hans partikollega Roy Steffensen mener vedtaket ikke er til å forstå. – Olje- og gassnæringen har vært et eventyr for mitt fylke Rogaland, men også for Norge. Det har bidratt til vekst, velferd, verdiskapning og hundretusenvis av lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Arbeiderpartiet i Nordland sier nå nei takk til å til og med finne ut om det er mulig for dem å oppleve det samme som Rogaland. Uforståelig, sier Steffensen. I strid med vedtak Vedtaket i fylkespartiet er stikk i strid med Aps landsmøtevedtak fra 2017. På Aps landsstyremøte i vår ble vedtaket omgjort til at man skulle åpne områdene sør for Lofoten for en utredning, men verne områdene nord i Lofoten, Vesterålen og Senja. I august snudde imidlertid flere lokallag i Nordland Ap i saken og ville nekte all utredning, også sør for Lofoten, og i september viste en meningsmåling at et flertall av Ap-velgerne i Nordland er helt imot en konsekvensutredning.

Sola TS brukte morselampe for å advare KNM Helge Ingstad

Like etter avgang frå fekk mannskapet på Sola TS øye på eit fartøy foran dei i Hjeltefjorden. Brua kalla opp trafikksentralen på Fedje (Fedje VTS) for informasjon om fartøyet. Det fekk dei ikkje. Då satte Sola TS på ei såkalla Aldis-lampe, ei lampe som blinkar morsekode, for å gjere fartøy oppmerksam på den fullasta oljetankaren som kom. Det kjem fram i rapporten til losen, som Sysla har fått innsyn i. Aldis-lamper er brukt i skipsfart i over 100 år, men er mindre brukt i dag, då nyare teknologi som radiokommunikasjon, radar og AIS (automatisk identifikasjonssystem) betrar tryggleiken til sjøs. Denne natta var AIS-sendaren til KNM «Helge Ingstad» slått av. Les også: Dette vet vi om tankskipet Såg grøn og raud lanterne Like etter Sola TS tente lampa, såg dei både grøn og raud lanterne på fartøyet forut. Når ein kan sjå begge lanternene, tyder det på at dei to fartøya var på direkte kollisjonskurs. Kort tid etter var kun den grøne lanterna synleg, og Fedje VTS infomerte om at det ukjende fartøyet var KNM «Helge Ingstad». Då forandra Sola TS sin kurs med ti grader mot styrbord, for å få ein direkte nordleg kurs. Samstundes tok dei kontakt med fregatten, og ba ho om å gå styrbord. Dei fekk til svar at dei ikkje kunne gjere det, ifølgje losen. BT har tidlegare omtalt at det var ein halv nautisk mil eller 900 meter frå land på Ådnesflua og kollisjonsstaden. Etter at dei fekk svar frå KNM «Helge Ingstad», slo dei full bakk i maskinen. Det betyr at dei brukte all motorkraft for å få skipet til å stoppe. Eit så stort skip i fart bruker lang tid på å stoppe. Fregatten blei kalla opp ein gong til, til ingen nytte. Oljetankaren traff styrbord side på milliardfregatten, og lagde minst ei stor flenge i skroget på krigsskipet. Les også: Rapport: Dette er skadene på oljetankeren «Sola TS» Hull i skroget på Sola TS. Foto: Kystverket Losplikt Oljetankarar er pliktige til å ha los om bord på vei ut frå Sture til dei når åpent farvann. Ifølgje losdirektør Erik Freberg Blom er det los om bord på skip frå Stureterminalen nesten dagleg, avhengig av produksjonen på Sture. Denne losen fekk oppdraget frå Kvitsøy losformidling klokka 01.20 natt til 8. november. Han drog frå Mongstad klokka 01.50, og gjekk om bord i skipet på Stureterminalen klokka 02.50. Sysla har tidlegare skrevet at losen blir eit nøkkelvitne når politiet og Havarikommisjonen gjer sine undersøkingar av hendinga. Losen var tilbake på jobb søndag etter ulykka. – Han viser mest medfølelse med mannskapet på Helge Ingstad. Det er der hans tanker er, sier losdirektør Erik Freberg til Sysla 13. november. Skipet var på kontrakt med Equinor, og fraktet olje mellom Stureterminalen og Storbritannia.

Oljeprisen under 60 dollar fatet

Fredag ettermiddag har oljeprisen falt med fire prosent. Den er nå på 59,49 dollar fatet. Sist gang oljeprisen var så lav, var i oktober i fjor. Prisfallet forklares blant annet som en konsekvens av at USAs president Donald Trump har gjort unntak for flere land, som inntil videre får importere olje fra Iran. Tidligere i år varslet Trump at USA gjeninnførte sanksjoner mot landet, fordi han mente de hadde brutt atomavtalen.  

Rapport: Dette er skadene på oljetankeren «Sola TS»

Etter kollisjonen mellom KNM «Helge Ingstad» og oljetankeren «Sola TS» utenfor Sture i Øygarden morgenen 8. november, ble skadene på oljetankeren inspisert av DNV GL. Sysla har fått innsyn i rapporten fra DNV GL, som beskriver tidligere ukjente detaljer om hvilke skader tankskipet fikk av kollisjonen: Et hull på 90×60 centimeter i platene på styrbord side, på høyde med ankerfestet. Skaden var omtrent tre meter under hoveddekket. Gjerdet på styrbord side var bøyd flere steder i den øvre delen. Ankerfestet var skjøvet inn og hadde et hull på den øvre delen. Som følge av kollisjonen ble ankeret og ankerfestet dratt omtrent 20 meter fra ankervinsjen. Ankervinsjen var sikret med bremse på, og ankerstopper var på. Etter skaden kunne ankervinsjen ikke opereres, og kjettingstopperen var bøyd. Serviceselskapet MacGregor har vært om bord i fartøyet for undersøkelser, og fant ankervinsjen ute av drift, og sannsynligvis er den hydrauliske motoren skadet. Les også: Med denne kjettingen skal de heve vraket av KNM Helge Ingstad Skadene på «Sola TS». Fotograf: Bjørn Erik Larsen / Bergens Tidende Ligger i Gdansk Den 249 meter lange oljetankeren var fullastet med olje da det kolliderte. Etter DNV GLs inspeksjon fikk skipet tillatelse til å seile én enkel reise til et skipsverft for reparasjon, etter avlossing av oljen. Sola TS losset av olje på Tetney-terminalen i Storbritannia, og ligger nå til reparasjon ved et skipsverft i Gdansk. Les også: Fartøyet kan løfte 4000 tonn. Nå er det på vei til havariområdet. – En del arbeid Sysla har vært i kontakt med selskapets forsikringsselskap, men de ønsker ikke å kommentere hvor mye det vil koste å reparere skadene. Heller ikke rederiet Tsakos Columbia Shipping sin talsperson Patrick Adamson vil fortelle hvor dyrt det blir å reparere skadene. – Skadene var godt over vannlinjen, som gjorde at skipet var stabilt. Det er ikke en enorm reparasjon, men det trengs en del arbeid. Jeg har ingen informasjon om kostnadene, sier han til Sysla. Reparasjonene er ventet å ta mellom 10 og 14 dager. Tankskipet var på oppdrag for Equinor da det kolliderte klokken 04.02 eller 04.03 morgenen 8. november.

Bergingen av Helge Ingstad vil koste minst 70 millioner kroner

Det er det trondheimsbaserte selskapet Boa Management som har fått oppdraget, som ifølge anbudsprotokollen vil koste minst 70 millioner. Forsvaret bekrefter prislappen, melder avisen. Bergingen innebærer først å heve og deretter slepe fregatten til Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern. Onsdag denne uken ankom løftekranen Rambiz Hanøytangen til Askøy. Den skal heve fregatten sammen med kranbåten Gulliver. Det er foreløpig uklart når selve hevingen av fregatten vil starte, men fra og med midten av neste uke kan det blåse opp til liten storm i området. Før fregatten kan heves, må den imidlertid tømmes for drivstoff. Fartøyet har over 460.000 liter med marin diesel i tanken. Utsatte tømming Etter å ha vært utsatt flere ganger, var tømmingen av drivstoff fremdeles ikke i gang fredag formiddag. – Det tar tid å identifisere riktige punkter på utsiden av skroget for å sikre rett posisjon for montering av slanger. Tømmingen vil uansett ta lengre tid enn én natt når den starter, skriver kommunikasjonssjef Hilde Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell i en SMS til NTB. Hundrevis av liter Tømmingen vil skje ved å bore hull fra utsiden og inn i drivstofftankene og utføres for å redusere risikoen for utslipp i forbindelse med hevingen av fregatten. Forsvaret er ansvarlig for nødlossingen, mens Kystverket har tilsyn med operasjonen – samt den pågående oljevernaksjonen. Kystverket har tidligere opplyst at det er for tidlig å si noe om hvor lang tid tømmingen av drivstofftankene vil ta.