Den oppjekkbare riggen Mærsk Intrepid hadde i utgangspunktet kontrakt på Martin Linge-feltet til april 2019.
Nå ha Equinor valgt å benytte seg av to én-måneders opsjoner, og deretter starte på en ny kontrakt fra 1. juni til 31. oktober 2019.
Det skriver Equinor i en pressemelding fredag.
I tillegg får Mærsk Intrepid fire nye to-måneders opsjoner.
Verdien på den faste delen av ny kontrakt er beregnet til om lag 40 millioner dollar, tilsvarende 327 millioner norske kroner.
Riggen vil ifølge selskapet bli brukt til å øke sengekapasitet, men kan også brukes til borerelaterte oppgaver.
I statsbudsjettet for 2019 kom det frem at kostnadsestimatene for Martin Line øker med ytterligere fem milliarder sammenlignet med i fjor.
Den totale kostnadsoverskridelsen er på 17,4 milliarder kroner.
Equinor sikret seg operatørskapet i Martin Linge-prosjektet fra Total i november i fjor. Formelt overtok de som operatør i mars i år.
Martin Linge har gitt mer jobb en ventet til Rosenberg-verftet i Stavanger. På forhånd estimerte Rosenberg rundt 40.000 arbeidstimer ved land, nå ser det ut til å bli over 50.000 timer.
Prosafe er tildelt en ny kontrakt for riggen Safe Zephyrus av BP.
Det opplyser Prosafe i en børsmelding onsdag ettermiddag.
Boligriggen som nå er på Johan Sverdrup går rett til Clair Ridge-plattformen vest for Shetland i britisk sektor av Nordsjøen, etter endt arbeid på Johan Sverdrup-feltet i mai 2019.
Den nye kontrakten har en verdi på 19 millioner dollar, og strekker seg over fem måneder med en opsjon på ytterligere én måned.
I mai mønstret de første 150 offshorearbeiderne på boligriggen, før den ble slept ut i Nordsjøen.
På det meste vil 2400 personer fra Equinor og levererandører, fordelt på tre skift, ha sin arbeidsplass ute på Johan Sverdrup-feltet.
Oppdraget er i britisk sektor av Nordsjøen.
Far Symphony starter oppdraget nå i midten av november, og skal fortsette å forsyne Fairfields britisk-baserte operasjoner, slik skipet har gjort siden april 2017.
Normand Aurora-kontrakten begynner i midten av januar 2019.
Feltet ligger i områdene Mississippi Canyon og Atwater Valley i Mexicogolfen.
Undersøkelsene er ventet å begynne i fjerde kvartal 2018. De vil levere de endelige dataene til kunder i første kvartal 2020.
I børsmeldingen betegner TGS området som et frodig område med både åpent område, eksisterende produserende felt og nye funn. Seismiske data skaffes gjennom Fairfield Geotechnologies 4C nodale innsamlingsverktøy.
WesternGeco, som er Schlumbergers innhentingsselskap, skal etter planen selges til Shearwater Geoservices i løpet av året.
– På kort sikt trur vi ikkje ratane vil kome særleg høgare, seier prosjektleiar Magnus Kjemphol Lohne i Rystad Energy til Nett.no.
I dag var han i Ålesund for å presenterer Rystad Energy sin årlege rapport over utviklinga i aktiviteten i offshore oljeutvinning, som analyseselskapet lagar for Norwep.
Norwep er ein organisasjon som jobbar for å fremje eksport av norsk utstyr og tenester til olje- og vindkraftbransjen.
Fleire år med vekst
I rapporten kjem Rystad Energy med prognoser for utvikling fram til og med 2022.
– Vi er veldig positive no, seier Kjemphol Lohne.
Det blir investeringsvekst i offshore oljeutvinning i alle oljeregionane i verda. Veksten vil variere mellom 12 prosent årleg (Nord Amerika og Midtausten) og fem prosent (Afrika) fram til og med 2022.
Treng fleire skip
Konsekvensen av investeringsauken er mellom anna at det blir bruk for fleire offshorefarty.
– Frå dagens nivå ventar vi auka etterspørsel i alle segment, seier Kjemphol Lohne.
Problemet, sett frå reiarane si side, er at det framleis er overskot av skip. Det er så stort at reiarane ikkje kan vente eit løft i ratane på kort sikt, eitt til to år fram i tid, etter Kjemphol Lohne si vurdering.
På mellomlang sikt har selskapet positive forventningar også på reiarane sine vegne.
Pengeflaum
Under oljeboomen som vart fram til ut i 2014 krympa kontantstraumen til oljeselskap sjølv om oljeprisen var over 100 dollar fatet. Grunnen var uvanleg høge investeringar og stigande kostnadar.
No fell kostnadane, investeringane er ikkje like høge og oljeprisen har stige. Resultatet er at oljeselskapa fyller opp kassa. Kontantstraumen er rekordhøg, i følgje Kjemphol Lohne.
– Dei er meir profitable no, på 70 dollar fatet, enn dei klarte i 2011 med over 100 dollar fatet, seier han.
Prisauke
Etter at oljeprisen starta å falle i sommaren 2014 tok det eitt og eit halv år før den nådde botnen, i januar 2016. Då var den godt nede på 28-talet. Etterpå har prisen stige rundt 200 prosent, og er no rundt 84 dollar fatet.
Rystad Energy trur på ytterlegare prisauke, til rundt 87 dollar fatet, fram mot 2020. Deretter vil det kom ein forsiktig nedgang, etter analyseselskapet si vurdering.
Opnar kontor i Ålesund
Rystad Energy har spesialisert seg på å analysere oljemarknaden og aktørane i marknaden.
Selskapet har hovudkontor i Oslo og kontor i Houston, Singapore, London, New York, Sydney, Moskva, Rio de Janeiro, Tokyo, Dubai, Stavanger og Bangalore, og snart også i Ålesund.
Kjemphol Lohne blir i første omgang åleine på kontoret. Poenget med å vere i Ålesund er å arbeide tettare opp mot reiarane og det maritime miljøet.
Nylig ble det kjent at Lundin Norway øker anslagene etter produksjonstesting i Alta-området i Barentshavet.
I den forbindelsen sa sjef for selskapet, Kristin Færøvik, til Dagens Næringsliv at utbygging dermed har blitt mer sannsynlig.
Men motstanden mot leteaktiviten i Barentshavet er stor. Om vi skal lykkes med klimamålene, må utslippene ned. Det er stor usikkerhet rundt hvor høy verdi oljen vil ha i fremtiden, og mange mener det er et økonomisk sjansespill å lete etter olje og gass i Barentshavet.
– De som sier det, har sin egen agenda, som er forskjellig fra vår. Kanskje ønsker de ikke olje- og gassutvinning i det hele tatt? Der er ikke vi, sier Færøvik til Sysla.
Få med deg podkasten Det vi lever av! Denne episoden handler nettopp om den økonomiske risikoen i Barentshavet:
– Alta-oljen er meget god
Hun mener at det hele begynner med en grunnleggende overbevisning om at verden kommer til å etterspørre olje.
– Det er det første du må teste. Og så må du, når du nærmer deg en investeringsbeslutning, ha en formening om hva slags pris du kan forvente å få i dette markedet. Og for å si det sånn – kvaliteten på Alta-oljen er meget god, sier hun.
Les også: Trapper opp jakten på et oljeeventyr i Barentshavet
I motsetning til andre steder på norsk sokkel, er det lite infrastruktur i Barentshavet.
– Det er lenger fra markedet og logistikk blir jo gjerne litt dyrere fordi man er lenger fra de store leverandørene. Når det er sagt – jo flere felt som kommer i drift eller under utbygging, jo bedre blir det, sier hun.
Hun peker på Johan Castberg, som er under utbygging. I tillegg er Snøhvit og Goliat i produksjon.
– Wisting kommer kanskje, og så har du Alta. Så det begynner å bli kritisk masse. Og det bidrar selvfølgelig til en bedre økonomi i driftsfasen for enkelte tjenester, sier hun.
Kan bruke skip
Færøvik mener transport av olje kan løses på flere måter.
– En måte er med skip til markedet. Transportløsning er noe vi tar høyde for når vi regner på prosjektøkonomien, understreker hun.
Manglende infrastruktur for gasseksport er i dag ikke en veldig relevant problemstilling for Alta, mener hun.
– Vi har såpass lite gass at vi vil ikke være avhengig av noen eksportløsning for gass slik vi ser det i dag. Vi kan fort få brukt den selv, sier hun.
– Ikke noe mystisk
Tøffe værforhold i Barentshavet trekkes også fram som som en risikofaktor. Men Færøvik mener det ikke er så annerledes å lete i dette området.
– Det er litt mørkere om vinteren og litt lysere om sommeren, og så er det litt kaldere på enkelte tider av året, men bortsett fra det er det ikke noe annerledes enn å lete i Nordsjøen. Det kan til og med være atskillig bedre værforhold enn i Norskehavet, som kan være mye røffere. Det å lete etter olje og gass i Barentshavet er ikke noe spesielt eller noe mystisk, sier Lundin-sjefen.
Hun mener Barentshavet har masse spennende areal igjen å lete på.
– At Barentshavet kommer til å fortsette å utvikle seg, har jeg stor tro på. Men det er selvfølgelig avhengig av at selskapene fortsetter å lete. Og det skal Lundin bidra til, sier Færøvik.
I et brev fra Olje- og energidepartementet til Chevron 28. september, står det at Chevron har overført sin andel på 20 prosent i Korpfjell-prosjektet i Barentshavet til DNO, skriver Aftenbladet.
«Chevron Norway avslutter sin aktivitet i Norge og forlater norsk sokkel for godt», skriver departementet i brevet som Reuters har fått innsyn i.
Korpfjell-operatør Equinor gjorde ikke storfunn på det omstridte feltet i 2017.
Det var på forhånd knyttet store forventninger til Korpfjell, og Oljedirektoratet-direktør Bente Nyland omtalte på forhånd den første Korpfjell-brønnen som årets viktigste i 2017.
Store internasjonale selskaper som ExxonMobil, BP, Shell og Chevron har alle bygget ned virksomheten sin på norsk sokkel over flere år.
Ifølge Reuters forsøker Chevron også å selge seg ut av britisk sokkel for å fokusere på amerikansk landproduksjon og Tengiz-feltet i Kasakhstan.
Chevron er én av de tidligere syv store internasjonale oljeselskapene som dominerte verdens oljeproduksjon i 1960-årene.
De andre syv selskapene i den eksklusive klubben «De syv søstre» var Shell, Exxon (nå ExxonMobil), Mobil (nå ExxonMobil), BP, Amoco (nå BP) og Texaco (nå Chevron).
Chevrons tilstedeværelse på norsk sokkel går helt tilbake til 1960-årene, da de var en av flere utenlandske giganter som lette etter olje på Svalbard.
Amerikanske Caltex, et samarbeid mellom Standard Oil of California (senere Chevron) og Texaco, fikk eneretten til oljeleting og produksjon på Svalbard i 1960.
Boringen ble avsluttet i 1966 uten hell. Chevron Norge ble stiftet i 1978.
Produksjonen ble stengt ned på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen natt til torsdag etter strømbrudd, melder VG.
43 personer ble evakuert til B- og C-plattformen.
Det er uvisst når produksjonen starter opp igjen, og personellet kan flyttes tilbake til plattformen, skriver avisen.
Saken oppdateres.
Selskapet skal gjøre seismiske 3D-undersøkelser av havbunnen i Middelhavet og Sørøst-Asia. Seismiske undersøkelser kan avdekke om det er olje i områdene.
Begge kontraktene begynner i fjerde kvartal 2018. Kontrakten i Middelhavet er på to måneder, mens det sørøstasiatiske arbeidet er ventet å ta fem måneder.
Det er skipet Polar Empress som skal undersøke et 1.300 kvadratkilometer stort felt i Middelhavet.
I Sørøst-Asia skal Polar Duchess undersøke to områder, totalt på 8.000 kvadratkilometer.
Shearwater GeoServices er eid av GC Rieber Shipping og Rasmussengruppen.
– Vi bør fase ut norsk oljeproduksjon på en planlagt måte fra en topp i 2020 til ingenting i 2040, sier Randers til NRK. Han er tidligere rektor ved BI og ledet Lavutslippsutvalget.
Oljeproduksjonen er Norges viktigste inntektskilde i dag. Petroleum skaffer landet rundt 442 milliarder kroner i eksportinntekter i året og sysselsetter 170.000 mennesker.
Randers mener at det norske samfunnet ikke tar innover seg at om verden skal nå klimamålene som er fastsatt, vil bransjen bli ulønnsom.
– Man må rett og slett slutte å bruke kull, olje og gass, sier Randers.
Tidligere denne uka varslet FNs klimapanel at verden bare har rundt ti år på seg til å hindre at temperaturøkningen blir på mer enn 1,5 grader og slik hindre en katastrofal global krise.
Randers mener at man nå må bruke oljepengene til å omskolere 10.000 mennesker i året og flytte dem til andre områder der samfunnet trenger folk, som helse, omsorg, forskning, utdanning og reiseliv.
Regjeringen mener på sin side at utsagnet er hårreisende.
– Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at å fase ut statens suverent største inntektskilde vil påvirke norsk velstandsnivå, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp).