10. Krympende funn
Oljefunnene på norsk sokkel har krympet dramatisk siden oljeeventyret startet på 60-tallet. Siden 1990 har det kun vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen, viser en oversikt fra Oljedirektoratet. Det er særlig én graf som får oljebransjen til å kaldsvette.
9. Tårnet som gikk i bakken
I sommer kom monotårnet fra Varg A-installasjonen inn til Kværner på Stord. I september ble plattformtårnet veltet over på siden for at Kværner skulle kunne fortsette demoleringen. Tårnet hadde en vekt på 1900 tonn, og videoen av tårnet som veltet ble klikket på over 40.000 ganger.
8. De beste leteresultatene på åtte år
Ikke siden gigantfunnet Sverdrup hadde undersøkelsesbrønnene på sokkelen vært så effektive som første halvdel av 2018. Da hadde hver undersøkelsesbrønn i snitt gjort funn på cirka 33 millioner oljefat. I tillegg hadde oljeprisen økt fra 40 dollar fatet i 2015 til 70 dollar fatet.
7. Podkast-premiere
I begynnelsen av juli lanserte Sysla podkasten Det vi lever av. Den første episoden som omhandlet den amerikanske skiferoljen, ligger på en syvende plass på denne listen. – Vi har aldri sett dette før. Det er en helt ny verden, sa professor og prorektor ved NHH, Linda Nøstbakken.
6. Plattform på plass
– Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra, sa Helge Hagen i daværende Statoil til Sysla i april. Da hadde de endelig fått festet Aasta Hansteen-plattformen i 17 anker på 1300 meters dyp.
5. En bøtte med kaldt vann i hodet
Da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, gjestet Sysla Live i juni, fortalte hun om hvordan de hadde klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler. Da de fortalte leverandørene hvilke forventninger de hadde til kostnadsnivå, opplevde noen det som en kalddusj.
4. Kjempet seg til storkontrakt
Oljenedturen ble knallhard for den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes. De halverte inntektene sine, og måtte legge ned flere avdelingskontorer. Av de 52 som arbeidet der før oljesmellen, var 19 igjen i juni i år. Men så kom heldigvis en gladnyhet.
3. Plattform til salgs
– Vi har aldri solgt noe som dette før, sa Vegard Henaug, direktør i Integrated Cooperative Solutions til Sysla i mai. Selskapet stod for auksjonen av boligmodulen til den nedlagte plattformen Albuskjell. Auksjonshuset hadde solgt tusenvis av tonn med stål og hadde nettopp gjort unna tre subseastrukturer for Equinor, men hadde aldri solgt en plattform. Boligmodulen lå ute med en reservasjonspris på 2,5 millioner.
2. Protest mot reisekostnader
I mars samlet oljearbeidere seg i protest mot at nyansatte i Kaefer Energy skulle betale reisekostnader selv. Selskapet opplyste den gang at de bruker 30 millioner hvert år på ansattes reiser mellom helikopterbase og hjemsted. Disse kostnadene selskapet ville de ikke ta for nyansatte.
1. Det enorme slepet
Den aller mest leste offshore-saken i Sysla i 2018 var slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen. Det var den mest omfattende taueoperasjonen som var gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Nylig ble det kjent at Lundin Norway øker anslagene etter produksjonstesting i Alta-området i Barentshavet.
I den forbindelsen sa sjef for selskapet, Kristin Færøvik, til Dagens Næringsliv at utbygging dermed har blitt mer sannsynlig.
Men motstanden mot leteaktiviten i Barentshavet er stor. Om vi skal lykkes med klimamålene, må utslippene ned. Det er stor usikkerhet rundt hvor høy verdi oljen vil ha i fremtiden, og mange mener det er et økonomisk sjansespill å lete etter olje og gass i Barentshavet.
– De som sier det, har sin egen agenda, som er forskjellig fra vår. Kanskje ønsker de ikke olje- og gassutvinning i det hele tatt? Der er ikke vi, sier Færøvik til Sysla.
Få med deg podkasten Det vi lever av! Denne episoden handler nettopp om den økonomiske risikoen i Barentshavet:
– Alta-oljen er meget god
Hun mener at det hele begynner med en grunnleggende overbevisning om at verden kommer til å etterspørre olje.
– Det er det første du må teste. Og så må du, når du nærmer deg en investeringsbeslutning, ha en formening om hva slags pris du kan forvente å få i dette markedet. Og for å si det sånn – kvaliteten på Alta-oljen er meget god, sier hun.
Les også: Trapper opp jakten på et oljeeventyr i Barentshavet
I motsetning til andre steder på norsk sokkel, er det lite infrastruktur i Barentshavet.
– Det er lenger fra markedet og logistikk blir jo gjerne litt dyrere fordi man er lenger fra de store leverandørene. Når det er sagt – jo flere felt som kommer i drift eller under utbygging, jo bedre blir det, sier hun.
Hun peker på Johan Castberg, som er under utbygging. I tillegg er Snøhvit og Goliat i produksjon.
– Wisting kommer kanskje, og så har du Alta. Så det begynner å bli kritisk masse. Og det bidrar selvfølgelig til en bedre økonomi i driftsfasen for enkelte tjenester, sier hun.
Kan bruke skip
Færøvik mener transport av olje kan løses på flere måter.
– En måte er med skip til markedet. Transportløsning er noe vi tar høyde for når vi regner på prosjektøkonomien, understreker hun.
Manglende infrastruktur for gasseksport er i dag ikke en veldig relevant problemstilling for Alta, mener hun.
– Vi har såpass lite gass at vi vil ikke være avhengig av noen eksportløsning for gass slik vi ser det i dag. Vi kan fort få brukt den selv, sier hun.
– Ikke noe mystisk
Tøffe værforhold i Barentshavet trekkes også fram som som en risikofaktor. Men Færøvik mener det ikke er så annerledes å lete i dette området.
– Det er litt mørkere om vinteren og litt lysere om sommeren, og så er det litt kaldere på enkelte tider av året, men bortsett fra det er det ikke noe annerledes enn å lete i Nordsjøen. Det kan til og med være atskillig bedre værforhold enn i Norskehavet, som kan være mye røffere. Det å lete etter olje og gass i Barentshavet er ikke noe spesielt eller noe mystisk, sier Lundin-sjefen.
Hun mener Barentshavet har masse spennende areal igjen å lete på.
– At Barentshavet kommer til å fortsette å utvikle seg, har jeg stor tro på. Men det er selvfølgelig avhengig av at selskapene fortsetter å lete. Og det skal Lundin bidra til, sier Færøvik.
6. februar 2016: Oljeprisen vaker rundt 30 dollar fatet, og bransjen har nærmest gått inn i et vakuum. Oljefat til over 100 dollar virker flere lysår unna. Men i Brønnøysund tikker et nytt selskap inn i registeret. Navnet lyder Tyr Exploration.
16. oktober 2017: – Vi traff bunnen ganske godt, da, sier Harald Østby og ler.
Operasjonsdirektøren i det ferske leteselskapet har sammen med de tre kollegene i Oslo-avdelingen nylig flyttet inn i nye lokaler på Lysaker. De resterende seks ansatte sitter i Trondheim. Et dream team ifølge Østby.
– Vi har ingen planer om å bli veldig mange, og dette er ikke ti hvilke som helst personer. De har til sammen 207 års erfaring innen leting på norsk sokkel, forteller direktøren.
– Noen må finne oljen
Sterk fagkunnskap internt og hos investorer, korte prosesser, raske beslutninger og flat struktur der alle ansatte føler de er med på beslutningene. Slik oppsummerer administrerende direktør, Tomas Kjennerud, det som skal kjennetegne Tyr Exploration når de nå skal jobbe seg inn på norsk sokkel.
Med over ti år bak seg i konsulentselskapet Exploro, er han og Østby «lommekjente» på norsk sokkel. Målet nå er å være med og bore sin første brønn i 2018. Ikke beskjedent for et selskap som er i støpeskjeen.
Les også: Nå vil de mindre selskapene inn på norsk sokkel
– Det kommer til å bli et jag etter å finne olje om ikke lenge, så timingen vår tror jeg er usedvanlig lur. Med våre ti ansatte dekker vi alt som trengs å dekkes som partner i letefasen, sier Kjennerud.
Finansdirektør Sjur Børve følger opp:
– Vi er alene om å være et nytt leteselskap, og har troen på det. Det er mange innen produksjon som ikke har leteavdeling, men noen må finne oljen også.
Positiv mottakelse
Tyr Explorations først mål, er imidlertid å bli prekvalifisert. Søknaden ble oversendt til OED i oktober i fjor. Svaret forventes å komme i januar.
Seniorgeolog i Tyr Explorations, Astri Rørnes, sturderer seismikk. Foto: Audun Hageskal
– Hvert år kommer vi til å søke på opptil fem spennende muligheter i de forhåndsdefinerte leteområdene, og håper å være med på en til tre brønner i året. Vi har levert søknader allerede, og en av disse er sammen med en stor internasjonal operatør. På lang sikt er målet å søke operatørskap og være operatør i letefasen, sier Kjennerud.
– Det er ikke noen dødsdato dersom vi ikke skulle få tilslag i januar, da vil vi isteden bli pre-kvalifiserte når vi går inn i vår første brønn, understreker Østby.
Velger med omhu
Norskehavet og Nordsjøen er områdene selskapet retter øynene mot. Barentshavet anser de foreløpig som for lite lønnsomt for en aktør av deres størrelse, mye grunnet manglende infrastruktur.
I forbindelse med søknaden om å få være med i tildeling av forhåndsdefinerte områder er allerede 50 millioner kroner betalt inn. I tillegg sitter selskapet med et letelån på 100 millioner. Men investorene er på god vei inn.
– Det er nok lettere å få investorer nå, men vi opplever at det er mest interesse hos de som faktisk kan noe om olje. Det har vi også hatt fokus på – vi velger investorer, i likhet med ansatte, med omhu, understreker Børve.
