Dermed kan boringen av letebrønnen gå som planlagt.
– Regjeringen har åpenbart ikke tatt innover seg alvoret i klimakrisen vi befinner oss i. Siden den opprinnelige tillatelsen ble gitt, har det kommet en ny klimarapport som fastslår at vi har elleve år på å halvere klimagassutslippene, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.
Miljøvernorganisasjonen aksjonerte tidligere denne uken mot riggen West Hercules, som skal gjennomføre boringen. Riggen ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark
Brønnen ligger nordøst i Barentshavet, om lag 420 kilometer utenfor kysten av Finnmark. I leteområdet er havdypet 239 meter. Boringen starter tidligst i begynnelsen av mai og er anslått til å pågå i 55 døgn.
Ifølge Greenpeace er dette den nordligste oljelisensen som noensinne har blitt utdelt i Norge. Miljøvernorganisasjonen påpeker at letebrønnen ligger i den biologisk viktige iskantsonen og midt i et sjøfugltrekk.
Barentshavet
Brønnen ligger nordøst i Barentshavet, om lag 420 kilometer utenfor kysten av Finnmark. I leteområdet er havdypet 239 meter.
Brønnen skal bores med West Hercules, en halvt nedsenkbar boreinnretning operert av Seadrill. Boringen starter tidligst i begynnelsen av mai og er anslått til å pågå i 55 døgn.
Det er anslått at to tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Leteaktiviteten er høy – og oljeselskapene bruker milliarder i denne fasen. Er det fremtidsrettet, eller et økonomisk sjansespill? Det er tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
I et brev fra Olje- og energidepartementet til Chevron 28. september, står det at Chevron har overført sin andel på 20 prosent i Korpfjell-prosjektet i Barentshavet til DNO, skriver Aftenbladet.
«Chevron Norway avslutter sin aktivitet i Norge og forlater norsk sokkel for godt», skriver departementet i brevet som Reuters har fått innsyn i.
Korpfjell-operatør Equinor gjorde ikke storfunn på det omstridte feltet i 2017.
Det var på forhånd knyttet store forventninger til Korpfjell, og Oljedirektoratet-direktør Bente Nyland omtalte på forhånd den første Korpfjell-brønnen som årets viktigste i 2017.
Store internasjonale selskaper som ExxonMobil, BP, Shell og Chevron har alle bygget ned virksomheten sin på norsk sokkel over flere år.
Ifølge Reuters forsøker Chevron også å selge seg ut av britisk sokkel for å fokusere på amerikansk landproduksjon og Tengiz-feltet i Kasakhstan.
Chevron er én av de tidligere syv store internasjonale oljeselskapene som dominerte verdens oljeproduksjon i 1960-årene.
De andre syv selskapene i den eksklusive klubben «De syv søstre» var Shell, Exxon (nå ExxonMobil), Mobil (nå ExxonMobil), BP, Amoco (nå BP) og Texaco (nå Chevron).
Chevrons tilstedeværelse på norsk sokkel går helt tilbake til 1960-årene, da de var en av flere utenlandske giganter som lette etter olje på Svalbard.
Amerikanske Caltex, et samarbeid mellom Standard Oil of California (senere Chevron) og Texaco, fikk eneretten til oljeleting og produksjon på Svalbard i 1960.
Boringen ble avsluttet i 1966 uten hell. Chevron Norge ble stiftet i 1978.
Statoil har fullført boringen av brønnen Koigen Central i Barentshavet, om lag 100 kilometer nordvest for Johan Castberg-funnet.
Brønnen var tørr og befester dermed en skuffende Statoil-kampanje i de nordligste områdene av sokkelen.
Skuffende resultat for Statoil i Barentshavet
– Vi har ikke fått den uttellingen vi håpet på, med tanke på at målet var et funn som kunne gi en ny selvstendig feltutbygging, sier Statoil-talsmann Morten Eek til Dagens Næringsliv.
Selskapet har imidlertid allerede signalisert at det vil gjøre nye forsøk i Barentshavet neste år.
Store forhåpninger
Da Statoil startet boringen av totalt fem brønner i Barentshavet i vår, var det første gang på over to år at selskapet leter etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord.
– Det er flere grunner til at vi har hatt et opphold i letingen i Barentshavet. Vi har brukt tiden til å ta skikkelig lærdom fra forrige runde og å tolke seismiske data, sier konserndirektør for leting, sa Tim Dodson, konserndirektør for leting, til Sysla før letingen startet.
Dodson la ikke skjul på at Statoil hadde høye forventninger til årets leting i de aller nordligste havområdene.
Resultatet av de øvrige øvrige tre brønnene som er gjort kjent, ble som følger:
Blåmann: Gassfunn på 1,5-3 milliarder standard kubikkmeter gass. Kan gi ekstra ressurser til Snøhvit, men resultatet var skuffende for Statoil
Gemini nord: Gassfunn på 0,4 – 1 milliarder standard kubikkmeter gass, ikke drivverdig funn.
Kayak: Oljefunn på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat. Kan gå inn som ekstraressurser i Johan Castberg-funnet. Den mest vellykkede brønnen i årets letekampanje.
Korpfjell: Brønnen det var stilt størst forventninger til, men resultatet ble et lite, ikke drivverdig funn
Brønnene i Barentshavet er boret av flyteriggen Songa Enabler, som nå skal jobbe for Aker BP på Skarv-feltet.
Dagens nyhetsbrev
Jakten på olje i Barentshavet startet i sommer. Nå er resultatet klart, og det er skuffende.
Men Statoil vil likevel ikke kaste inn håndkleet, ifølge E24. Neste år fortsetter boringen både der og i andre prospekter lengst nord på norsk sokkel.
– Det er viktig å forstå at man ikke kan trekke en bastant konklusjon etter å ha boret én brønn, sier Statoils letesjef for norsk og britisk sokkel, Jez Averty, til E24.
Lundin er blant partnerne i funnet, og resultatet gjør at Lundin-aksjen har falt på børsen i dag, skriver Hegnar.no. Lundin-sjef Alex Schneiter sier til Nyhetsbyrån Direkt at han mener børsfallet er overdrevet.
Greenpeace klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i området, men Klima- og miljødepartementet avviste klagen.
Les også:
Plattformdekket til Aasta Hansteen er snart på vei til Norge. Avreise fra verftet blir i løpet av september.
Statoil frykter for konkurransedyktigheten hvis Miljødirektoratet finner ut at utslippene ved oljeraffineriet på Mongstad ikke er forsvarlige for miljøet.
Jørgen L. Jørgensen i Ross Offshore har kuttet to tredjedeler av ansatte, men ser nå bedring i bransjen, skriver DN.
Det er sendt begjæring om rettslig granskning av Oceanteam. – Vi krever en uavhengig gjennomgåelse av flere disposisjoner i selskapet, sier aksjonær Roger Nymo til Finansavisen.
BW Offshore kan vise til fremgang resultatmessig i andre kvartal, men noe nedgang på inntektssiden.
Norshore måtte overlate sitt eneste boreskip til kreditorene for to år siden. Nå begjæres selskapet konkurs, ifølge Finansavisen.
Noe å by på
I går kom nyheten om at COSL Drilling skal ansette 250 nye riggarbeidere. Årsaken er at begge riggene COSL Pioneer og COSL Innovator har fått nye kontrakter. Men ratene er fremdeles ikke bærekraftige, understreker administrerende direktør Jørgen Arnesen i COSL Drilling.
Han er likevel forsiktig optimist ettersom det aldri har vært travlere på anbudsfronten. Her kan du se snarveien olje- og energiminister Terje Søviknes (på krykker) tok ned fra Cosl Innovator i går.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Statoil og partnerne håpet på storfunn i Korpfjell-brønnen, den første som er boret i Barentshavet sørøst.
Resultatet ble imidlertid bare et lite, ikke-drivverdig gassfunn.
– Korpfjell er en sjeldent stor struktur på norsk sokkel og har vært omfattet av stor interesse. Det har fra mange hold blitt knyttet spenning til resultatet av den første brønnen i dette nye området i Barentshavet. Det har derfor vært viktig for oss å få gjennomført denne boringen, sier Jez Averty, Statoils letedirektør i Norge og UK.
– Resultatet er selvsagt skuffende, men det er alt for tidlig å trekke konklusjoner om hva dette betyr for potensialet i Barentshavet sørøst, sier Averty.
Prøver igjen neste år
Averty peker på at man sjelden treffer på første forsøk i et helt nytt område.
– Det ble boret 33 brønner før man gjorde det første kommersielle funnet i norsk del av Nordsjøen. Selv om vi har lært mye siden 1969, er leting slik at vi ikke kan forvente at den første brønnen gir alle svarene. Så hva dette resultatet betyr for det totale ressurspotensialet i Barentshavet sørøst kan vi si først etter videre utforskning, fremholder han.
I pressemeldingen understreker Statoil at selskapet planlegger å lete i Barentshavet sørøst også neste år.
Av 13 planlagte letebrønner i Barnetshavet i år, gjenstår nå seks. I fire brønner er det gjort funn, en brønn er avgrenset, mens to har vært tørre.
Se mer info nederst i saken.
Songa Enabler er nå i gang med å bore Korpfjell-brønnen. Brønnen er den fjerde av Statoils fem letebrønner i Barentshavet i år. I tillegg gjenstår Koigen Central.
Korpfjell er selve rosinen i pølsa i årets letekampanje.
Brønnen ligger over 400 kilometer fra land, i Barentshavet sørøst, der regjeringen først i 2015 åpnet for å dele ut letelisenser. Dermed er det aldri tidligere boret etter olje i dette området.
– Korpfjell er et spennende prospekt, men det er stor usikkerhet rundt hva vi finner der. Vi har stor tro på potsensialet for denne brønnen, men det er også en mulighet at vi ikke finne noe. Når en går inn i et nytt område er usikkerheten større, og vi må balansere forventningene våre, sier pressekontakt i Statoil, Erik Haaland til Sysla.
Ingen store funn til nå
Forrige uke meldte Statoil om et lite funn i den tredje brønnen i årets letekampanje, Gemini Nord. Brønnen påviste litt gass og bittelitt olje.
– Ambisjonen for brønnen var å påvise ytterligere oljeressurser i nærheten av Wisting-funnet, men som for Blåmann-brønnen, fant vi gass, sa Jez Averty, letedirektør for Norge og Storbritannia i Statoil i en pressemelding.
Statoil mener det er for tidlig å trekke en konklusjon på hvorvidt letingen har innfridd forventingene i Barentshav-kampanjen.
– Vi har boret tre av fem brønner, hvor vi har gjort funn i alle. Nå gjenstår to spennende brønner, sier Haaland.
Langsiktig perspektiv
Da Statoil boret Blåmann, var det første gang på over to år at selskapet lette etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord.
I juli meldte selskapet også om et nytt funn i Kayak-prospektet. Funnet er på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat og kan gi verdifulle tilleggsvolumer til Johan Castberg.
– Er Statoil avhengig av store funn for å gå videre med leting i Barentshavet, eller vil dere fortsette uavhengig av funn?
– Vi har et langsiktig perspektiv på Barentshavet. Det er kun boret 130 brønner i et havområde som er mye større enn Nordsjøen. Vi tror fortsatt det er muligheter der, og vil ha leteaktivitet i årene fremover.
Leteplanene for 2018 er ikke konkludert, og Haaland ønsker derfor ikke å si noe konkret rundt neste år.
– Boreprogrammet har til nå gått som planlagt uten uforutsette hendelser, noe vi er veldig fornøyde med. Det er et resultat av god planlegging og erfaring.
Lundin skal lete mer
Hos Lundin pågår også en omfattende letekampanje i Barentshavet, hvor de tidligere har gjort funnene Alta og Gohta. Så langt i år har selskapet gjort funn i Filicudi. Selskapet boret tørt på Gohta 3, mens to brønner ble boret på Alta 4, den ene en separat sidestegsbrønn.
På planen for resten av 2017 har Lundin Børselv (PL609), Hufsa (PL533) og Hurri (PL533) helt på tampen av året. De til sammen syv nevnte brønnene er alle egenopererte av Lundin.
Eni boret i mars tørt på Boné-prospektet. Selskapet skal bore Goliat Eye (PL697) senere i år.
Oljedirektoratet varsler i dag at de har gitt boretillatelse for brønn 7435/12-1 i utvinningsløyve 859.
Korpfjell-brønnen er en del av Statoils leteprogram på fem brønner i Barentshavet, og er en av dem det er størst forventninger til, skriver E24.
Petroleumstilsynet ga sin tillatelse tidligere i sommer.
Brønnen som skal bores ligger i det nordlige området av Barentshavet Sørøst, 37 kilometer fra den russiske grensen og 415 kilometer fra det norske fastlandet.
Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen.
Statoil Petroleum AS er operatør med en del på 30 prosent. De andre rettighetshaverne Chevron Norge AS (20 prosent), Petoro AS (20 prosent), ConocoPhillips Skandinavia (15 prosent) og Lundin Norway AS (15 prosent).
Utvinningstillatelse 859 ble tildelt i 23. konsesjonsrunde i 2016. Dette er den første brønnen som blir boret i denne utvinningstillatelsen, ifølge Oljedirektoratet.
Petroleumstilsynet har gitt Statoil tillatelse til å bore i prospektet Korpfjell i Barentshavet, skriver Aftenbladet.
Brønnen som skal bores ligger i det nordlige området av Barentshavet Sørøst, 37 kilometer fra den russiske grensen og 415 kilometer fra det norske fastlandet.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Det blir den nordligste letebrønnen som er boret på norsk sokkel.
Boringen skal etter planen starte i slutten av juni, og vil vare i rundt 30 dager. Det er riggen Songa Enabler som skal bore brønnen.
Korpfjell er en av to omstridte brønner Statoil skal bore i Barentshavet i sommer. Den andre heter Gemini Nord, og selskapet fikk tillatelse til å bore denne brønnen tidligere denne måneden.
Søksmål
Sammen med Natur og ungdom har Greenpeace saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet. Saken skal opp for retten i november
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
De mener at staten, gjennom disse tildelingene, har brutt med Grunnlovens paragraf 112. Denne slår fast at staten har ansvaret for å verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Bakgrunnen for søksmålet er utdelingene av nye letearealer i Barentshavet gjennom den 23. konsesjonsrunden.
Greenpeace eier fire aksjer i Statoil. Derfor fremmet de i mai på generalforsamlingen et forslag om å utsette boringen av de to brønnene Korpfjell og Gemini til gyldigheten av boringene er avklart i retten.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Generalforsamlingen fulgte Statoil-styrets anbefaling og stemte mot forslaget fra Greenpeace.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Interessen for å lete i Barentshavet fortsetter å stige. Bare i år planlegges det 13 letebrønner og nå kaster enda et oljeselskapet seg inn i jakten i nord. Fra før har både Statoil, Lundin Norway og Eni Norge varslet storsatsing i nord. AkerBP har nå gått ut i markedet og sjekker tilgjengeligheten på en rigg […]
Innlegget AkerBP girer opp i Barentshavet – jakter rigg dukket først opp på Petro.no.
