Torsdag la seismikkselskapet Polarcus frem rapporten for andre kvartal.
Det viser at selskapet hadde en samlet omsetning på 44,6 millioner dollar, opp fra 36,1 millioner dollar fra samme periode i fjor.
Selskapet tapte 761.000 dollar på driften, mot et underskudd på 28,5 millioner i andre kvartal 2017.
Resultatet etter skatt var minus 8,1 millioner dollar, mot tapet på 33,7 millioner i fjorårets kvartal.
Seismikkselskapet skriver at det er fornøyde med resultatet i andre kvartal, og gleder seg over styrket aktivitet i markedet.
Polarcus leverte også sterke tall for flåteutnyttelse, som viser en utnyttelsesgrad på 85 prosent, en oppgang på 75 prosent fra samme tid i fjor.
Eivind Volstads selskap Volstad Shipping eier og driver tråleren Volstad gjennom datterselskapet Volstad as, og har management på ett offshoreskip.
I starten av 2017 eide Volstad Shipping tre plattformforsyningsskip og ett konstruksjon/subseaskip. Våren 2017 ble alle solgt, og Volstad var ute av eiersiden i offshorebransjen.
Det skriver Nett.no.
Nesten alle tapene på offshoresatsingen ble tatt i 2015 og 2016. Sammen med gode inntekter fra fiskeri gjorde det at konsernet fikk et positivt driftsresultat, og et underskudd før skatt på 8,9 millioner kroner – mot minus 275,5 millioner i 2016 (se tabell).
Les også hvordan det gikk for Volstad Shipping i 2016
Siktet mot fisk
Volstads mål etter at oljeprisen falt og markedet for offshorebåter krympet var å komme seg ut av offshore og berge tråleren. Som en del av refinansieringen ble Volstad Shipping delt i ett fiskebåtrederi og ett offshorerederi i 2016, før alle offshorebåtene ble solgt i fjor.
Les mer: Volstad deler selskapet
Nedturen i offshore har falt sammen med gode tider i fiskeri, og fiskebåtrederiet Volstad hadde 27 millioner kroner i overskudd av 150 millioner kroner i driftsinntekter i 2017.
Vant voldgiftsak
I vår falt også avgjørelsen i en strid som utløste store problemer for selskapet.
Selskapet DeepOcean avbrøt en kontrakt om å leie skipet Volstad Surveyor i februar 2016. Det var før tiden, og Volstad Shipping reiste voldgiftssak med krav om erstatning med begrunnelse at DeepOcean ikke hadde grunnlag for å avbryte kontrakten.
Les også: Volstad i kontraktskrangel
Voldgiftretten var enig med Volstad og DeepOcean ble dømt til å betale i alt 65 millioner i kompensasjon til Volstad Shipping. 13 millioner av erstatningsbeløpet er inntektsført i 2017.
Verdt minst 450 millioner
Den bokførte egenkaptialen i Volstad Shipping-konsernet er minus 253,9 millionar kroner.
Men megleranslag på tråler og rettigheter til fisket ble ved årsskiftet satt til mellom 940 og 990 millioner kroner. Det gjør at den verdijusterte egenkapitalen – reelle markedsverdier minus gjeld – er på mellom 450 og 500 millioner kroner, i følge selskapet.
Konsernet reduserte rentebærende gjeld fra knappe 1,2 milliarder til 542,2 millioner kroner i løpet av 2017, etter salg av skip og ettergivelse av obligasjonsgjeld på 55 millioner kroner.
Torsdag legger Equinor frem resultatene for andre kvartal.
Selskapet melder om et justert driftsresultat på 4,3 milliarder dollar, opp fra 3 milliarder dollar for samme periode i fjor.
Justert driftsresultat etter skatt var 1,7 milliarder dollar, opp fra 13 milliarder dollar i samme periode i fjor, og inkluderer reversering av en avsetning i Angola på 0,7 milliarder dollar.
Det justerte resultatet i andre kvartal er det beste selskapet har hatt siden 2014, like før oljeprisen falt og førte til en nedtur, skriver E24.
Høyere priser for både væsker og gass, sammen med høy produksjon, bidro til økningen.
Rekordhøy internasjonal produksjon
Ifølge selskapet er resultatene i andre kvartal preget av solide resultater og kontantstrøm fra driften, og sterkt justert driftsresultat etter skatt, rekordhøy internasjonal produksjon, verdiskapende transaksjoner og høy prosjektaktivitet.
– Vi skaper verdi ved høyere priser, og leverer solide resultater og kontantstrøm fra driften. Dette kvartalet leverer vi meget sterke resultater fra vår internasjonale virksomhet, mens nye felt, økt vedlikehold og en del kvartalsspesifikke elementer bidrar til noe høyere kostnader på norsk sokkel, sier konsernsjef Eldar Sætre, i børsmeldingen.
Ventet kraftig hopp
I forkant ventet analytikerne et kraftig hopp fra oljegiganten.
Det var ventet at Equinor skulle oppnå et justert resultat før skatt på 4,5 milliarder dollar, om lag 36,5 milliarder kroner med dagens kurs, i andre kvartal. Det ville vært en oppgang på 50 prosent fra tre milliarder i samme periode i fjor.
Oppgaven ble spådd som følge av bedringen i oljeprisen som har skjedd siden den gang.
Analytikerne ventet at Equinor solgte oljen fra norsk sokkel for 68,3 dollar per fat i snitt i andre kvartal i år, mot 45,1 dollar per fat i fjor. Utenlands forventes det at selskapet fikk 65,5 dollar per fat i snitt, mot 43,7 dollar per fat i fjor.
Det er spesielt virksomheten på norsk sokkel som trekker opp.
Det er ventet at snittproduksjonen i årets andre kvartal var 2,04 millioner fat oljeekvivalenter daglig. Tilsvarende tall i samme periode i fjor var 1,99 millioner fat daglig.
Dagens nyhetsbrev
I et intervju med Aftenposten sender Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik et stikk i retning Equinor, og sier at de er stolte av å utvinne olje og gass.
– Vi driver ikke grønnmaling, sier Hersvik.
Det er på mange måter det samme som Equinor har sagt etter navnebyttet fra Statoil. Derimot kommer distanseringen fra et annet ståsted.
Les også: Nerden som vil endre oljebransjen
Equinor kritisert
Equinor har blitt hardt kritisert for skape et inntrykk av at de er langt mer miljøvennlig og rettet mot fornybar energiutvinning, enn de egentlig er.
20 av selskapets 500 investeringsmilliarder gikk til fornybarprosjekter mellom 2012 til 2016, og leder i Naturvernforbundet. Silje Lundberg, forklarte Statoils navneskifte til Equnior med at de prøver å fremstå som et grønt selskap.
– Men det de driver med er en grønnvasking av den virksomheten de har. De er ikke et fornybart selskap, fordi investeringene er så utrolig små, sa Lundberg.
Karl Johnny Hersvik i mener derimot at oljebransjen ikke er flinke nok til å vise verdiskapingen fra olje i Norge, og prøver ikke å skjule det.
– Vi skaper enorme verdier for samfunnet, staten og aksjonærene. Mitt viktigste bidrag er å gjøre inntektene til Norge så høye som mulig og dermed overgangen til et grønnere samfunn så glatt som mulig. Det gjør vi gjennom forbedringer, å redusere kostnader og øke produktiviteten. Jeg gjentar det gjerne: Vi er stolte av å være et olje- og gasselskap, sier sjefen for det Kjell Inge Røkke-kontrollerte oljeselskapet
I morgen blir Equinors første kvartalsresultat etter navnebyttet offentliggjort. Aker BP på sin side leverte et skuffende resultat i andre kvartal 2018, med et resultat etter skatt på 136 millioner dollar, godt under analytikernes forventning på 162 millioner dollar.
Hersvik ble intervjuet på Sysla Live i februar. Hør intervjuet her:
Podcast link
Les også:
Wellesley Petroleum, operatør for utvinningstillatelse 925, er i ferd med å avslutte boring av undersøkelsesbrønn 35/12-7 i nær Grosbeak i Nordsjøen etter at brønnen klassifiseres som tørr. (Oljedirektoratet)
Rystad Energy vokser kraftig. I 2017 noterte selskapet seg for nok et rekordår, og har en omsetning på over 200 millioner kroner. Dette er en økning på 26 prosent sammenlignet med året før. (DN)
North Energy har kjøpt 802.897 aksjer i Reach Subsea til kurs 2,6817 per aksje. Etter transaksjonen har North Energy 41,4 millioner aksjer i selskapet, tilsvarende 28,9 prosent. (Oslobørs)
Boringen av Verbier-brønnen i den britiske delen av Nordsjøen, utsettes med noen måneder. Planen var å bore dette kvartalet, men operatør Equinor har besluttet at det utsettes til slutten av 2018. (Petro)
Ettervirkningene av oljekrisen bidro til at IKM Gruppen i fjor leverte et underskudd på 173 millioner kroner før skatt. Oljeservicekonsernet klarte ikke bedre driftsresultatet, mange effektiviseringstiltak til tross. (DN)
Amerikanske oljelagre falt med 3,16 millioner fat i forrige uke, viser tall fra American Petroleum (API). Bensinlagrene falt med 4,87 millioner fat, mens destillatlagrene falt med 1,32 millioner fat, skriver E24 som siterer Marketwatch.
Cosco sin amerikanske avdeling er ikke i stand til å kommunisere normalt med sine skip, kunder, speditører og havner som følge av angrepet, skriver Journal of Commerce.
Andre deler av Cosco sin virksomhet, som for det meste er i Asia, skal ikke være påvirket og står nå for kommunikasjonen.
Omfanget av angrepet er ikke kjent, men visepresident i Cosco Howard Finkel, forteller til Journal of Commerce at selskapet arbeider med alternative løsninger for å få i gang kommunikasjonslinjene.
Cosco er verdens fjerde største konteinerrederi, og er statseid av Kina.
I juni 2017 ble flere europeiske industriselskaper ble rammet av et omfattende hacker-angrep, deriblant Mærsk, og kostet selskapet millarder.
Angrepet gjorde at kunder av Mærsk ikke kunne booke plass på selskapets skip. Flere havner ble stengt, og skip lastet manuelt, som førte til store forsinkelser og problemer.
Dataangrepet som rammet flere av Europas industribedrifter var et såkalt “ransomware“-angrep, noe som innbærer at inntrengere sikrer seg data fra offeret. Det kreves tradisjonelt deretter løsepenger for at disse dataene skal frigis igjen.
Fire personer omkom på norske næringsfartøy i første halvår i år.
Felles for dem alle er at de jobbet på fiskefartøy, viser Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk.
Antall dødsulykker viser ingen tilbakegang. De fire omkomne hittil i år er det samme antall dødsulykker som i 2017 og 2016.
En av de som mistet livet i år var en utenlandsk fisker som arbeidet på et større fiskefartøy, skriver Sjøfartsdirektoratet.
To fiskere falt over bord
“Han entret en lastetank som skulle luftes ut, mistet bevisstheten på grunn av oksygenmangel, falt ned i tanken og ble liggende med ansiktet i rester fra lasten.”
Videre var det to hendelser der fiskerne har falt over bord. Et av fartøyene drev med garnfiske og det andre krabbefiske.
Den fjerde dødsulykken skjedde da at fartøy gikk ned med fisker om bord.
Oversikten viser også at det har vært 106 arbeidsulykker i år, omtrent likt som ved samme periode i fjor. Da ble det registrert 115 ulykker med personskade.
Lars Alvestad. Foto: Sjøfartsdirektoratet
– 1 av 5 ulykker i havbruksnæringen
– Det er gledelig at vi ser en liten nedgang på antall personulykker, men vi hadde ønsket en betydelig større nedgang på arbeidsulykker, og spesielt på antall omkomne, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad i en melding.
Alvestad mener at det totale antall personulykker er uakseptabelt høyt, og tror det er nødvendig å minne både de på land og om bord at sikkerheten må tas på alvor.
– For øvrig har vi merket oss at omkring 20 prosent av det samlede antall innrapporterte ulykker har tilknytning til havbruksnæringen, sier han.
Dobbelt så mange branner
Halvårsstatistikken viser at antallet skipsulykker har gått litt ned fra 127 i 2016 og 124 i 2017 til 110 i 2018.
Grunnstøtinger er som tidligere den vanligste årsaken, med 42 tilfeller mot 52 i samme periode i 2017.
Antallet branner har doblet seg, fra 6 i 2017 til 12 i 2018. Fem av brannene fant sted på fiskefartøy der ett av fartøyene gikk tapt, mens det andre slapp fra det med mindre skader.
Fem andre branntilfeller fant sted på lasteskip, to av dem førte til alvorlige skader på skipet. De siste to skjedde på passasjerskip, med mindre materielle skader.
– Etter at Sjøfartsdirektoratet hadde brann om bord som fokusområde i 2014, så vi en tilbakegang i antall branner på fartøy. Det er ikke hyggelig at vi nå igjen ser en økning, sier Alvestad.
Færre kontaktskader
Kontaktskader, slik som sammenstøt med kaier og broer, har det derimot blitt litt mindre av de siste årene.
Det er registrert 18 kontaktskader hittil i år, mot 22 i 2017 og 23 i 2016.
“Når det gjelder øvrige typer hendelser fordeler de seg omtrent likt med foregående år”, skriver Sjøfartsdirektoratet.
96,4 prosent av aksjonærene stemte for planen om å ta Vard av børs i Singapore under generalforsamlingen tirsdag.
Det skriver selskapet i en børsmelding.
3,57 prosent stemte imot.
Det italienske verftskonsernet Fincanteri mangler 2,98 prosent av aksjene i Vard for å passere 90 prosent eierskap, som vil gjøre det mulig å tvangsutløse resten av eierne, skriver Nett.no.
Fincanteri vil gjøre Vard til et heleid datterselskap og kom allerede høsten 2016 med et bud på alle aksjene i Vard.
Fincanteri eide da 55 prosent av Vard.
Budet verdsatte Vard til 1,7 milliarder kroner, men fikk ikke den mottagelsen Fincanteri hadde håpet på. Fristen for å takke ja til budet ble utsatt flere ganger. Etter at fristen var ute fortsatte Fincanteri å kjøpe små aksjeporter over børs før selskapet tidligere i år la frem budet på nytt.
Tomme vannmagasiner har ført til at strømprisene allerede er mer enn dobbelt så høye som i fjor på samme tid, og prisene er nå på vinternivå.
– Vi har en prognose som gir en gjennomsnittlig strømpris på omtrent 50 øre for siste halvår i år. sier senioranalytiker Odd Gunnar Jakobsen i Wattsight til NRK.
Magasinene ikke fylt opp
Årsaken er veldig lite vann i vannmagasinene. Da blir det mindre vann å tappe til strømproduksjon.
– Vi kan gå en ganske spennende vinter i møte, sier Jakobsen som ser få muligheter for en normalisering av strømprisene nå.
– Vi må nok ha nesten en dobling av nedbøren over en periode for å få fylt opp vannmagasinene, tror han.
Den snørike vinteren fylte ikke opp vannmagasinene slik mange trodde. Forklaringen er ifølge NRK at en del av snøen la seg i lavlandet, og ikke i høyden der vannmagasinene ligger. I tillegg har vann som kunne blitt milliarder kilowattimer strøm, fordampet samtidig som regnet har uteblitt.
Krever avgiftskutt
Energi Norge mener stortingsflertallet har brukt årene med lave strømpriser til å øke elavgiften. 35 prosent av strømregningen er nå avgifter til staten. Nå forlanger de kutt.
– Elavgiften er den første som bør kuttes. Bare den utgjør nå over 14 milliarder kroner, inkludert moms, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Han peker på at elavgiften alene har økt 60 prosent på ti år og mener politikerne må tøyle sin iver etter å skattlegge miljøvennlig strøm. Men statssekretær Petter Kvinge Tvedt (Frp) i Finansdepartementet vil ikke love lavere elavgift.
– Sist gang vi satte opp elavgiften reelt var i 2016. Elavgiften skal skaffe staten inntekter til veier, skoler, sykehus, forsvar og politi, samt bidra til redusert forbruk av strøm, sier Petter Kvinge Tvedt til NRK.
Solstad Farstad har inngått kontrakt med Magseis ASA for CSV-skipet Normand Australis.
Skipet skal jobbe i Sørøst-Asia i tre måneder fra tredje kvartal 2018.
Det skriver Solstad Farstad i en børsmelding onsdag.
Samtidig melder selskapet at Prysmian Powelink Srl har utløst en opsjon for CSV-skipet Normand Pacific.
Kontrakten blir dermed forlenget til 31 oktober 2019.
Fredag sist uke meldte Solstad Farstad at de hadde kommet til enighet med kreditorene om å restrukturerer gjelden til Deep Sea Supply-delen av det fusjonerte storselskapet.
Avtalen innebærer at 48 millioner dollar som Solship Invest 3 skal betale til kreditorene, får utsatt betalingsfrist til 31. desember 2019. Samtidig får Solship Invest 3 et lån på 27 millioner dollar.
Det skriver NRK på et tidspunkt der store deler av Norge er inne i en tørkeperiode. Månedene mai, juni og juli i år er så langt tørrere enn de samme månedene i den rekordtørre sommeren i 1947.
– Det er kjempetørt. To av de tre elvekraftverkene våre står. Det finnes ikke vann i elvene, sier daglig leder Stig Falling i det Ålesund-baserte kraftselskapet Tafjord Kraft til kanalen.
Også Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), Eidsiva Vannkraft, og Trønderenergi forteller om lite tilfang av vann. Ifølge kommunikasjonsrådgiver Tore Wuttudal har ikke tilsiget av vann til magasinene i Trøndelag vært så lave siden 1958.
– Vi produserer langt under det som er normalt. Det er stans ved noen kraftverk, mens andre går som normalt, sier Wuttudal.
Historisk høye strømpriser bidrar til å begrense tapet for kraftprodusentene. SSB meldte tidligere denne måneden om en kostnadsoppgang for strøm og nettleie på 30,7 prosent i juni sammenlignet med samme måned i 2017.
