Sals og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft har registrert i alt 45 kontraktar på over 50 millionar kroner pr. kontrakt hos norske verft, så langt i år, skriv Nett.no.
Samla ordreinngang er 23 milliardar kroner.
Verfta er langt føre 2017-nivået. Då blei det offentleggjort 47 kontraktar for i alt 15,5 milliardar kroner, i heile 2017.
Tynt utover
10 av dei 23 milliard kronene det er skrive kontrakt for så langt i år gjeld tre kystvaktskip og to cruisefarty til Viking. Alle skal utrustast av Vard.
Det betyr at resten av oppdraga, 40 i alt, er fordelt tynt ut over resten av verftsnæringa.
Det bekymrar, skriv Asle B. Strønen, administrerande direktør i Norske Skipsverft i ein epost til NETT NO.
– Sett i dette bildet er Norske Skipsverft bekymret for enhver nybyggingskontrakt som plasseres utenlands, skriv Strønen.
100 milliardar
Ordreboka for norske skipsverft omfatter pr. i dag 100 farty med ein samla verdi på cirka 50 milliardar kroner, i følgje Norske Skipsverft.
Cirka en fjerdepart er fiskebåtar, anslår Norske Skipsverft.
Ordremassen er også prega av mange cruise- og ekspedisjonsskip. Cruiseskip utgjer no nesten halvparten av verdien på skip som er bestilt og under bygging i Noreg.
I midten av august fikk flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni.
Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner.
Nå er årsaken til ulykken avdekket, skriver danske Metal-supply.dk.
Defekt ventil
En defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken.
I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift.
– Dersom denne hadde fungert kunne man forhindret ulykken, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør ved Hirtshals Yards til bransjenettstedet.
Brohus forteller videre at Hirtshals Havn så på kameraene at noe var galt med flytedokken, men at dokken allerede hadde for sterk slagside da det ble oppdaget.
– Hadde vi vært der, kunne vi ha reddet den, sier han.
Her krenger dokken:
Ny kantringsalarm
Den 82 meter lange flytedokken er fortsatt ikke ferdig reparert, men ventes å være i drift igjen i løpet av noen måneder.
Verftet skal også oppgradere sikkerheten med ekstra kantringsalarm, med mobilforbindelse.
Ringnotsnurperen «Hardhaus» var inne for maling og klassearbeid de ulykken skjedde.
Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet.
– Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august.
Masten på Hardhaus var knekt rett av. Akrivfoto: Eirik Brekke
– God fremdrift
Snurperen, som skulle ha fisket makrell og sild i høst, har vært til reparasjon i Fredrikshavn.
Reder Inge Møgster forteller at de håper å få båten hjem til jul.
– Det er god fremdrift med reparasjonene. Båten er ferdig malt og mastre er kommet på plass igjen, maskineriet er de også kommet langt med, så nå begynner den å se ut som den skal gjøre, sier han.
Hvis alt går etter planen skal båten være klar igjen til 1. desember, forteller rederen.
Hardhaus-rederiet fikk overført løyve fra Fiskeridirektoratet til å overføre kvotene til båten «Harvest».
Sålangt har markellfisket vært godt, forteller Møgster.
– Det begynte treigt, men plutselig viste makrellen seg nede i Nordsjøen. Vi har fisket en god del, nå gjenstår om lag 1000 tonn av makrellkvoten, så skal vi fiske 3500 tonn NVG-sild etterpå.
Etter å ha vunnet flere anbudskontrakter investerer ferge- og hurtigbåtrederiet Norled over 2 milliarder kroner i flåten, skriver Finansavisen.
– Dette er det største byggeprogrammet i Norleds 163 år lange historie, sier Lars Jacob Engelsen, viseadministerende direktør til avisen.
Rederiet skal bygge 13 nye fartøy, åtte ferger og fem hurtigbåter.
Satser på strøm
Alle hurtigbåtene skal bygges ved norske verft. To skal bygges av GS Marine i Gursken på Sunnmøre, og to av Oma Båtbyggeri på Stord.
To av hurtigbåtene bygges med hybridteknologi, og blir de første i verden i sitt slag.
Av de åtte fergene er det kun én som bygges i Norge. Westcon i Ølen skal bygge en såkalt enskrogs pendelferge i aluminium, som skal være den første i sitt slag.
Nyvinningen skal ta over etter MF Ampere, som var verdens første batteridrevne bilferge. Fergen skal overleveres før november 2019, og settes inn i drift fra januar 2019.
På strekningen Mannheller-Fondnes vil det komme batteriferger som tar 120 biler hver, mens det på trekantsambandet Hella-Vangsnes-Dragsvik blir satt inn tre batteriferger med en samlet kapasitet på om lag 200 biler.
De andre fergene settes inn på strekningene Voldsfjorden, Solavågen-Festøya og Hjellestad-Klokkarvik.
Fergene skal i hovedsak driftes på ren strøm, og leveres med hybrid fremdriftsmaskineri.
Vil bli mer miljøvennlige
Samtidig som rederiet bygger en rekke nye fartøy oppgraderes også deler av den eksisterende flåten for å bli mer miljøvennlig.
Eldre hurtigbåter får nye og mer miljøvennlige motorer, som skal redusere CO2-utslippet med 80 prosent.
MF Folgefonn er den første fergen som er bygget om til hybriddrift med induktiv lading og autodokking.
Norled, som er en av landets første fergeoperatører og nummer fem i verden innen hurtigbåt, ønsker å være en pådriver for bruk av grønn teknologi.
Men å kutte ut diesel fullstendig har rederiet foreløpig ikke tro på.
– I dag er ren batteridrift bare mulig på korte strekninger. Går du for utelukkende batteridrift, betyr redusert fart blant annet på grunn av vektutfordringer. Da må rutestrukturen endres, slik at batteridrift kan tilpasses. Et annet alternativ som diskuteres, er fremdrift basert på hydrogen. Da må også infrastrukturen på land være på plass. Men vi beveger oss i riktig retning hele tiden, sier Bjørn Egil Søndenå, som er regionsjef i Norled.
Mens resultatutviklingen fra 2015 til 2016 pekte riktig vei ble det et tilbakeslag for verftene fra 2016 til 2017.
Det samlede underskuddet før skatt ble nesten doblet, til 707 millioner kroner.
Se oversikt øverst i saken og klikk på lenken her for å for mer detaljert regnskapsinformasjon for alle verftene for 2017 og 2016.
Asle Strønen. Foto: Ogne Øyehaug
– Årsresultatene for 2016 og 2017 viser at skipsbygging er en krevende geskjeft, sier administerende direktør Asle Strønen i salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft.
Store trekker ned
Alle de store skipsbyggingsselskapene trekker ned; Vard, Kleven Verft/Myklebust Verft (som nå ikke lenger er i samme konsern), Ulstein Verft og Havyard.
Mest på pluss-siden er Aas Mek. Verksted på Vestnes, som har levert solide overskudd i flere år.
Kontrakter for 23 milliarder kroner
Hittil i år har norske verft offentliggjort kontrakter for 42 skip for 23 milliarder kroner, i følge norske skipsverft.
I hele 2017 ble det offentligjort kontrakter for bygging av 47 skip for tilsammen 15,5 millioner kroner.
(Tallene omfatter bare kontrakter for skip til over 50 millioner kroner)
Strønen sier norske verft regner på en rekke oppdrag, men at konkurransen om jobben er svært tøff.
Cruise teller mest
I dag er det cruisefartøyer som dominerer ordreboken for bransjen.
– Hvis vi trekker cruisesegmentet og de tre kystvaktskipene ut fra statistikken, utgjør den resterende ordreinngangen et antall på 34 enheter til en samlet verdi av vel ni milliarder kroner. Snittprisen på disse er da cirka 275 millioner kroner. Dette bildet viser både hvor viktig cruise er for norsk maritim næring og hvordan industrien ligger an i forhold til foregående år. Sammenholdt med samme periode i fjor, og med fratrekk av cruisesegmentet, var det like langt i 2017 kontrahert 28 skip, også da til nær ni milliarder kroner. Snittprisen i den perioden var cirka 320 millioner kroner, sier Strønen.
Ønsker seg mer
Strønen skulle gjerne sett mer av andre oppdrag enn crusiseskip.
– Selv om hele næringen er glad for cruisekontraktene, kan vi som industri ikke si oss fornøyd med at den øvrige ordreinngang er ni milliarder kroner i årets ni første måneder.Prispresset er betydelig og den internasjonale konkurransen steinhard. Avhengig av hvilken nisje man opererer i, preges resultatene av en tøff konkurransesituasjon, sier han.
Nordea rår norske reiarar til å ikkje signere kontrakt om bygging av skip i Tyrkia no, på grunn av den store politiske og økonomiske uvissa knytt til situasjonen i Tyrkia, skriv Nett.no.
I følgje banken vil europiske bankar ikkje stille garantiar for forskotbetaling til tyrkiske verft.
Les også: Slik påvirkes norske redere av Tyrkia-krisen
– Vi anbefalar våre kundar å avvente Tyrkia, seier Mads Erik Eriksson i Nordea.
Han arbeider med internasjonal handel, og har på kort tid sett eit kraftig forverring i vilkåra for tyrkisk økonomi.
– Det som har skjedd dei siste vekene er at europeiske bankar har slutta at ta risiko på tyrkiske bankar, seier Eriksson.
Ikkje problem
Bakgrunnen er den politiske konflikten mellom USA og Tyrkia, på toppen av fallet i den tyrkiske valutaen og uvisse om den politiske og økonomiske utviklinga i Tyrkia.
Sakir Erdogan, direktør for forretningsutvikling i Tersan Shipyard, seier han verftet ikkje har kjent på problem og at ein kunde så seint som i førre veke fekk garantien på plass som sikrar at verftet kan gå i gang med kontrakten.
Les også: Ervik bygger to nye autolinebåter i Tyrkia
– Vi har eit stor mengde prosjekt under bygging for kundar i Noreg. Vi merkar ikkje noko til desse vanskane, seier Erdogan.
Han trur det er snakk om ei kortvarig uro.
– Min spådom er at det ikkje er snakk om ein langvarig eller mellomlang turbulens, knappast ein kortvarig, seier Erdogan.
15 skip under bygging
Tersan Shipyard var første gang på Nor-Fishing i 2012 som det første verftet frå Tyrkia.
I år er fire tyrkiske verft på plass. På topp har åtte verft frå Tyrkia vore samla på Nor-Fishing, men byggearbeida på messeormrådet i år har reduserte plassen og det har vore med på å redusere deltakinga frå Tyrkia, trur Erdogan.
Tersan Shipyard har 15 skip under bygging, 11 av dei for norske kundar.
I år ligger konsernet an til å passerer en halv milliard kroner i driftsinntekter for første gang, skriver Nett.no.
Brødrene Aa har levert to båter i år og har ytterligere tre som skal leveres i løpet av året.
Neste år skal to hurtigbåter leveres og selskapet har en intensjonsavtale om å bygge et tredje karbonfiberskip for The Fjords.
Fra før har selskapet karbonskipene Vision of the Fjords og Future of the Fjords.
I gjennomsnitt leverer selskapet en båt hver tidende uke.
Det familieeide Hyen-verftet har hatt en grønn satsting og fått internasjonal oppmerksomhet for blant annet fartøyet «Vision of the Fjords».
Vard har et driftsresultat på minus 133 millioner for andre kvartal, mot minus fire millioner for samme periode i fjor.
Resultatet før skatt er på minus 314 millioner, mot minus 70 millioner for andre kvartal i 2017.
Ifølge Nett.no skyldes nedgangen i resultatene at verdier på bestilte skip har gått ned, samt et bokført valutatap på 110 millioner etter et byggelån til verftet Vard Pomar i Brasil.
Ordrebok på 44 skip
Vard har to skip som er klassifisert som under arbeid og et som er klassifisert som ferdig. Da verdiene ikke er som forventet da kontraktene ble inngått, bokfører Vard et tap på 122 millioner kroner på skipene.
Det er ikke kjent hvem som bestilte skipene, men Island Offshore fikk utsatt levering av offshoreskip fra Vard da offshorekrisen kom.
Et av disse ble nylig overtatt av Island Offshore etter ombygging til bruk i vindkraftindustrien.
Ved utgangen av første halvår hadde Vard en ordrebok på 19,1 millioner kroner, sammenlignet med 13,2 millioner samme til i fjor.
Ordreboken består av 44 skip, 29 med Vard-design.
Kontrakter for 10,1 milliarder
Så langt i år har verftskjempen offentliggjort kontrakter for 10,1 milliarder kroner.
Onsdag ble det kjent at den norske verftskjempen blir tatt av børs i Singapore.
Vard eier fem skipsverft i Norge, to i Brasil, to i Romania og ett i Vietnam.
De norske verftene heter Vard Aukra, Vard Brattvaag, Vard Brevik, Vard Langsten og Vard Søviknes.
96,4 prosent av aksjonærene stemte for planen om å ta Vard av børs i Singapore under generalforsamlingen tirsdag.
Det skriver selskapet i en børsmelding.
3,57 prosent stemte imot.
Det italienske verftskonsernet Fincanteri mangler 2,98 prosent av aksjene i Vard for å passere 90 prosent eierskap, som vil gjøre det mulig å tvangsutløse resten av eierne, skriver Nett.no.
Fincanteri vil gjøre Vard til et heleid datterselskap og kom allerede høsten 2016 med et bud på alle aksjene i Vard.
Fincanteri eide da 55 prosent av Vard.
Budet verdsatte Vard til 1,7 milliarder kroner, men fikk ikke den mottagelsen Fincanteri hadde håpet på. Fristen for å takke ja til budet ble utsatt flere ganger. Etter at fristen var ute fortsatte Fincanteri å kjøpe små aksjeporter over børs før selskapet tidligere i år la frem budet på nytt.
I andre kvartal hadde Philly Shipyard (tidligere Aker Philadelphia Shipyard) inntekter på 40,4 millioner dollar, og utgifter på 40,2 millioner dollar.
Det ga et driftsoverskudd før avskrivininger på 200.000 dollar.
Etter avskrivninger og finansutgifter hadde verftet et resultat før skatt på minus 1,9 millioner dollar, og etter skatt var tapet på 2 millioner dollar.
I kvartalsfremleggelsen melder selskapet at de har inngått en ikke-bindende intensjonsavtale med en ikke navngitt kunde for bygging av to nye skip.
Dette er gode nyheter for verftet som er i ferd med å ferdigstille to konteinerskip for Matson, og ikke har flere kontrakter på bygging av skip etter det.
Verftet melder at de som følge av dette har vært nødt til å permittere 25 prosent av de ansatte i flere runder i 2018, og at de forventer betydelige tap i 2018 og 2019.
