Totalt vil endringen fra Statoil til Equinor koste mellom 230 til 250 millioner kroner, sier Sætre til Aftenbladet.
– Dette er et utgangspunkt. Men vi vil selvfølgelig gjøre mye for å gjøre kostnadene nede.
– Vi kommer ikke til å skifte kjeledresser før de er slitt ut, for eksempel.
Sætre mener at selv om dette vil koste en del, tror han det er viktig for selskapet.
– Vi skifter ikke navn fordi vi vil endre strategi, vi skifter navn fordi vi er i endring.
Obladi olblada
Sætre er i toppform når han presenterer det nye navnet. På pressekonferansen slår han spøker om Beatles-sanger og prosessen rundt det å velge nytt navn.
– Jeg har vært en del av denne prosessen selv. Det var veldig mange navn som ble diskutert. Vi ønsket et navn som var tidløst og ikke opportunistisk. Noen navn i denne prosessen kom fort og gikk fort. Litt som obladi oblada, som ikke er en av de beste Beatles-sangene, sier han.
– Det tar tid å bli vant til et nytt navn. Det vet alle som har gitt navn til et nytt barn eller giftet seg. Jeg forventer ikke at dette blir kjærlighet ved første blikk. Det vil ta litt tid å bli vant til. Men vi håper at det blir det samme for andre som for oss når det får litt tid til å modne.
– Du er i godt humør i dag?
– Ja dette er vår dag.
Statoils rundt 20.000 ansatte ble tatt på senga av navnendringen til Equinor.
– Det blir nok en del sterke følelser i starten, sa konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige.
Les hele saken hos Aftenbladet.
«Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering» skriver selskapet i en pressemelding.
Navneforslaget vil tas opp på Statoils generalforsamling 15. mai. Den norske regjeringen vil stemme for endringen, opplyser oljeminister Terje Søviknes (Frp).
– Regjeringen gir sin fulle støtte til Statoil-styrets forslag om å skifte navn fra Statoil til Equinor, og vil stemme for forslaget på Statoils generalforsamling. Beslutningen reflekterer at Statoil er i ferd med å utvikle seg til et bredt energiselskap, i tråd med den globale utviklingen i energisektoren, sier han.
Snudde på en halvtime
En halvtime etter at Arbederpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide omtalte navneskiftet som «friskt», ringte han tilbake til Dagens Næringsliv og meddelte at partiet har endret syn på saken.
– Det å skifte navn på et selskap med så mye historie er et så viktig spørsmål at det tillegger generalforsamlingen å bestemme over, og er ikke noe styret bare kan bestemme. Statoil er mer enn seg selv, det er et selskap som forteller en historie om hvordan Norge håndterte det å bli et oljerikt land uten å gå på de samme tabbene som mange andre land som er rike på naturressurser, sier Barth Eide.
– Jåleri
Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Barth Eide opplyser at Terje Søviknes må komme til Stortinget og drøfte endringen, og sikre enighet med stortingsflertallet. Det er ikke noe regjeringen bare kan vedta uten å snakke med Stortinget, legger han til.
Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp), som leder næringskomiteen, skriver på Facebook at det nye navnet «tar avstand fra selskapets historie, hva de driver med og hvem de er». Han omtaler skiftet som «jåleri». Også i Fremskrittspartiet reageres det.
– Ærlig talt så høres det ut som de har drukket en mikstur av grønt skifte og nytale. Hvorfor bytte et kjent, stolt navn, spør stortingsrepresentant og leder av Utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp) på Facebook.
NITO og ZERO fornøyde
Miljøstiftelsen ZERO mener signaleffekten av at Statoil skifter navn er historisk.
– Å gå bort fra «oil» i navnet signaliserer at de forlater tanken om at olje for alltid vil være kjernevirksomheten. Navneskiftet signaliserer at de tar inn over seg endringene som skjer i verdens energimarkeder, og at vekst innenfor andre, fornybare energikilder er avgjørende for selskapets langsiktige overlevelse. Det er bra både for klima og AS Norge, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO.
Daglig leder i Zero, Marius Holm. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO), som har 1.300 medlemmer i Statoil, er også godt fornøyd med Equinor.
– Det henspiller på likevekt og balanse og har også med seg det norske. Vi ønsket et navn som viser at vi er i transisjon til et bredt energiselskap, som driver med mye mer enn olje og gass. Og det har vi fått til, sier NITOs konserntillitsvalgt i Statoil, Stig Lægreid.
Historisk dag
Statoils konsernsjef Eldar Sætre betegner det som en historisk dag for selskapet.
– I nesten 50 år har Statoil tjent oss vel som et flott navn. Men når vi ser fram mot de neste 50 årene, den globale energiomleggingen og hvordan vi utvikler oss som et bredt energiselskap, har det blitt naturlig å endre navnet vårt. Navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden, sier konsernsjef Eldar Sætre.
«Vi bytter snart navn til Equina og vil da bli å finne på Equina.no», opplyser Christine Siljedal, som står bak Equinor.no, på egne nettsider.
Equinor har fram til i dag vært en veterinær og dyrekiropraktor, men blir altså nå navnet til et av verdens største energiselskap – når Statoils generalforsamling etter all sannsynlighet godkjenner navneforslaget 15. mai.
Det er ikke kjent hvor mye Statoil betalte Siljedal for domenet til nettsiden equinor.no. Siljedal har eiet domenet siden 2010.
Veterinær- og dyrepraktortjenesten la ut følgende melding på Facebook natt til torsdag:
Det kommer ikke mange detaljer fra subsea-selskapet Subsea 7 når de i dag annonserte at det har fått tilslag på en kontrakt med verdi på mellom 50 og 150 millioner USD, ifølge en børsmelding. I norske kroner tilsvarer dette opptil 1,16 mrd.
Selskapet beskriver ikke oppdraget utover at det handler om en konvensjonell kontrakt i grunt vann, planlagt til 2019.
Konsernsjef Eldar Sætre skal holde en tale til alle Statoils rundt 20.000 ansatte fra Forus torsdag ettermiddag. Dette skal skje via videooverføring, skriver Stavanger Aftenblad.
Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil var helt uforberedt da han sent onsdag kveld ble varslet om at noe stort skulle skje.
Torsdag morgen kom meldingen om at Statoil skal hete Equinor i framtiden.
– Jeg tygger på navnet «Eqiunor… det kom litt overraskende, sier han.
– Sterke følelser
Betydningen av navnet med «equi» som kommer av «equal» – likhet – og «nor», som sier noe om hvor selskapet kommer fra, er viktig, mener han.
– Det gamle navnet er jo satt sammen av «stat» og «olje», så det er jo den betydningen en vil fjerne, sier Teige.
Han kjenner ikke til at noen tillitsvalgte eller ansatte har vært med på å jobbe fram det nye navnet.
– Hvordan blir navnendringen mottatt blant de ansatte, tror du?
– Det blir nok sterke følelser i starten. «Statoil» er det navnet en har forholdt seg til siden en ble født omtrent. Nå må en vende seg til noe nytt. Jeg tror at når de får tenkt seg om, ser mange at dette har noe for seg, sier Teige.
Statoil i 30 land
Statoil driver sin virksomhet i over 30 land over hele verden, og i flere av verdens viktigste olje- og gassprovinser. Over 20.000 ansatte jobber i Nord- og Sør Amerika, Asia, Afrika, Oceana, Europa, og framfor alt i Norge.
– Sætre holder en tale torsdag ettermiddag, det blir et globalt møte med alle ansatte. Han skal snakke om selskapets strategi, en ny retning. Selskapet skal bli et breiere energiselskap. Vi går blant annet inn i sol og vind, sier Teige.
Behovet for nye folk i året som kommer, er størst på ingeniørsiden, ifølge undersøkelsen bransjeorganisasjonen har gjennomført.
– Olje- og gassindustrien står foran spennende utfordringer. Vi har ambisjon om å ligge blant de fremste i verden i bruk av digitale løsninger. Mange oppgaver skal automatiseres. Dette er spennende faglige utfordringer, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Rundspørringen er gjort i forbindelse med organisasjonens årskonferanse, som starter i Oslo torsdag. Bransjen har vært gjennom noen krevende år med fallende oljepriser. Kostnadskutt har bidratt til at det er mulig å gjennomføre prosjekter til lavere pris, noe som har ført til økt aktivitet, ifølge organisasjonen.
– Denne industrien drives fremover av kompetanse. Nå står vi foran en ny tid hvor vi skal ta i bruk ny teknologi og samtidig løfte næringen inn i lavutslipp-samfunnet. Da trenger vi de klokeste hodene, og de mest motiverte ungdommene, sier Schjøtt-Pedersen.
Til tross for optimismen i undersøkelsen, er ikke bildet entydig positivt for alle, og Norsk olje og gass påpeker at bemanningsbehovet varierer fra bedrift til bedrift.
Sluttpakkene kan bli på opp mot fem årslønner pluss halvannen million kroner i kompensasjon for bortfall av AFP-rettigheter, skrev Dagens Næringsliv. Med den særegne petroleumsskatten på 78 prosent, er det indirekte staten som dekker brorparten av sluttpakkene når de kostnadsføres i bedriftens regnskap.
– Er de oppgitte størrelsene på kompensasjoner i selskapet riktig fremstår de for meg til å være helt ute av proporsjoner, skriver politisk rådgiver Christian Haugen (Frp) i en epost til Dagens Næringsliv. Han understreker samtidig at denne typen avtaler ikke er noe departementet har noe med å gjøre.
Total ønsker ikke å kommentere detaljene i sluttpakkene.
Klaus Mohn, professor petroleumsøkonomi, tror skattenivået kan ha noe med størrelsen på sluttpakkene å gjøre.
– Insentivene til å spare en krone er skarpere hvis du får beholde mer av gevinsten selv.
Mohn sier samtidig at det er grunn til å tro at ansatte i oljenæringen ikke vil være den samme lønnsandelen som de har vært. Dersom lønnsomheten og aktiviteten ikke fortsetter å være like høy, vil det trolig påvirke lønnsutviklingen forklarer han.
Det skriver selskapet i en melding torsdag.
I meldingen skriver Statoil:
– Verden er i endring, og det er Statoil også. Den største omleggingen av energisystemene i moderne tid er i gang, og vi vil være en pådriver for denne utviklingen. Vår strategi ligger fast, og navnet Equinor reflekterer endringer som allerede er igangsatt, uttaler Statoils styreleder Jon Erik Reinhardsen i meldingen.
– Navnet understøtter strategien vi la frem i fjor for sikker drift, høy verdiskaping og lave utslipp.
Navneendringen ble foreslått av styret i Statoil, og vil bli fremmet til Statoils generalforsamling 15. mai.
Regjeringen støtter navneendringen og kommer til å stemme ja, ifølge selskapet
– Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering, skriver Statoil.v
Petoro, som skal ivareta statens direkte-eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet, presenterte i dag resultatene for 2017. Driftsresultatet for 2017 ble 99 mrd. kroner, en økning på 73 prosent fra året før og en økning på 11 prosent fra 2015.
Staten kunne hente ut 87 mrd. kroner fra olje- og gasselskapene, noe som tilsvarer omtrent 6 prosent av statsbudsjettet, mot 66 mrd. kroner i 2016.
Hvis vi ser bort fra kriseåret 2016 hvor de samlede eksportinntektene fra olje- og gassproduksjonen var på 352 mrd. kroner, så var inntektene i 2017 de laveste siden 2004. Samtidig er økningen fra 2016 på rundt 17 prosent.
Kilde: SSB. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
De økte inntektene for Petoro skyldes i hovedsak økt oljepris, rekordhøy gassproduksjon og effektivisering.
– Vi er inne i en oppgangstid, nå gjelder det å sikre fortsatt effektiv drift og legge grunnlaget for fremtidig produksjon med å finne mer olje og gass, sier Grethe Moen, administrerende direktørt i Petoro til Aftenbladet.
Europeisk gassetterspørsel fortsetter å øke, dels på grunn av høyere kullpriser og at kullkraftverk blir faset ut. Norge dekker nå 25 prosent av EUs gassetterspørsel.
For lav leteaktivitet
– Leteaktiviteten er for lav og må bli intensivert. Etter at store prosjekter som Sverdrup, Castberg og Snorre trenger vi nye prosjekter, skrev Petoro i forkant av presentasjonen ifølge Reuters.
Prognosene viser at Norge skal produserer fire millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2018, ifølge oljedirektoratet. Videre viser tallene at produksjonen skal øke frem mot 2022, opp mot 2005-nivå med 4,41 millioner fat oljeekvivalenter per dag.
Kilde: Oljedirektoratet. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
Petoro skriver at det er nødvendig å lete etter flere profitable ressurser om oljeproduksjonen skal holde seg på dagens nivå etter 2025.
– Letingen i Barentshavet sommeren 2017 var en skuffelse, men vi er bare så vidt i gang med kartleggingen av dette spennende leteområdet. Størrelsen på nye funn er også fallende, da er det gledelig at det i 2018 er planlagt flere letebrønner enn på mange år. Petoro er med i rundt 20 av disse, sier Moen til Aftenbladet.
Få også med deg:
Total E&P Norge AS satser på å redusere staben med mellom 50 og 70 stillinger når de blir til ett selskap sammen med Maersk Oil Norway.
Selskapet skal i gang med en borekampanje på Mandalhøgda sør i Nordsjøen. Potensialet er på 434 millioner fat. (Petro.no)
Bakgrunnen er en melding fra Finanstilsynet som kom tirsdag kveld hvor det kom frem at Oceanteam ASA har gitt mangelfull informasjon som kan være villedende for investorer i en melding 24. februar, hvor selskapet rapporterte om sitt resultat for 2017. (E24)
Solstad Farstad vil endre vilkårene i et obligasjonslån knyttet til Deep Sea Supply-flåten slik at et eventuelt mislighold ikke skal ramme andre deler av rederiet. (Finansavisen)
Ansatte som er villig til å slutte i oljeselskapet Total i Norge, kan få inntil fem årslønner pluss halvannen million fra arbeidsgiveren som takk. Staten tar det meste av regningen. (DN)
Skulle selge, vil helst beholdeMidt i den verste krisen i olje og offshore på flere tiår har Boa Offshore-reder Ole T. Bjørnevik forsøkt å slanke balansen gjennom å selge gruppens to ankerhåndteringsbåter. Men ingen har vært villig til å betale nok til å dekke gjelden. Og etter hva Finansavisen erfarer vil Bjørnevik egentlig beholde skipene. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyhetsbrev
Den siste i rekken som har fått svovelbot fra Sjøfartsdirektoratet er Kiel-fergen til Color Line, Color Magic.
600.000 kroner har rederiet fått i bot for til sammen fem overtredelser av reglene om skipsdrift, i henhold til skipssikkerhetsloven og miljøsikkerhetsforskriften. Overtredelsene skal ha skjedd i løpet av kun én sommer.
Les mer om bakgrunnen her.
Dette er den største boten de har utsendt etter at det nye svovelregelverket trådte i kraft i 2015. Color Line har klaget på boten, siden de mener at de ikke har gjort noe galt.
Regelverket går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Ifølge Color Line er grunnen til at de flere ganger slo ut på en målestasjon i Danmark slik:
– For det første var kjølvannsinntakene våre blitt tilgrodd av skjell, så det ikke kom nok vann gjennom. I tillegg hadde i tekniske problemer med eksosgass-analysatorene, som viste seg å ikke være pålitelige i en periode. Vi har brukt ganske mye ressurser på å fikse begge deler, Svein Sørensen, daglig leder i Color Marine verksted AS.
Sjøfartsdirektoratet har ikke godkjent klagen, og saken vil bli avgjort av Klima- og miljødepartementet.
Color Magic er langt fra det eneste rederiet som har mottatt svovelbøter fra Sjøfartsdirektoratet. Her er oversikten over alle utgitte bøter frem til februar 2018:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Vi har ytterligere tre saker hvor vi har forhåndsvarslet rederiet om et mulig overtredelsegebyr for brudd på svovelregler, sier Sørensen i Sjøfartsdirektoratet.
Color Line-skipet markerte årets første bot. Med flere saker under behandling og økt kontrollvirksomhet venter direktoratet en økning i svovelgebyr i 2018.
Få også med deg:
Petoro leverte 87 milliarder kroner til statskassen i 2017, opp 21 milliarder fra 2016. – Vi er inne i en oppgangstid, sier administrerende direktør Grethe Moen.
Vindparkene som anlegges i Norge er i stor grad betalt av strømkundene. Til nå har de bidratt med tilsammen 6,2 milliarder, og mesteparten har gått til Sverige.
Et flertall på landsstyremøtet i Arbeiderpartiet sier et betinget ja til norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer.
Da oljekrisen kom, snudde Norwegian Weather Protection (NWP) i Knarvik seg raskt. Nå har de tredoblet omsetningen på to år.
Total E&P Norge AS satser på å redusere staben med mellom 50 og 70 stillinger når de blir til ett selskap sammen med Maersk Oil Norway. Ansatte som er villig til å slutte i oljeselskapet kan få inntil fem årslønner, pluss halvannen million fra arbeidsgiveren som takk. Staten tar det meste av regningen.
Grimstad-rederiet JJ Ugland flagger PSV Evita fra Norge til Storbritannia og bringer ombord Øst-Europeisk mannskap. Flere sjøfolk må gå, og forhandlingene er i gang. (Trade Winds)
Eksportprisen for fersk eller kjølt laks steg 3,7 prosent sammenlignet med forrige uke til 67,57 kroner per kilo, det skriver SSB i sin ukentlige oppdatering. Samtidig som prisen stiger øker også kvantumet med 3,9 prosent. (SSB)
Når myndighetene bare tildelte halvparten så stor kapasitet som Aker og Norway Royal Salmon ønsket seg, velger Aker å takke for seg. Aker Solutions skal imidlertid fortsatt arbeide for å realisere drømmen om fiskeoppdrett til havs. (E24)
Ungarske MOL skal i gang med en borekampanje på Mandalhøgda sør i Nordsjøen. Potensialet er på 434 millioner fat. (Petro.no)
Oceanteam er supendert fra Oslo børs. Bakgrunnen er en melding fra Finanstilsynet som kom tirsdag kveld hvor det kom frem at Oceanteam ASA har gitt mangelfull informasjon som kan være villedende for investorer i en melding 24. februar, hvor selskapet rapporterte om sitt resultat for 2017. (E24)
Verdien på bulk-skipene har økt med 433 milliarder: Ny oversikt fra Vesselsvalue, omtalt på Hegnar.no, viser at verdien på bulkskipene har skutt i været siden 2015.
48 sjøfolk må gå på land når to av båtene som Remøy Shipping har driftsansvaret for, NAO Prospector og NAO Guardian, om kort tid skifter til britisk flagg. (Vestlandsnytt)
Solstad Farstad vil endre vilkårene i et obligasjonslån knyttet til Deep Sea Supply-flåten slik at et eventuelt mislighold ikke skal ramme andre deler av rederiet. (Finansavisen)
