Sjøfartsdirektoratet tror det er flere svovelsyndere der ute som slipper gjennom den noe begrensede kontrollen de har i dag.
For å ta rederier i å slippe ut for høye verdier av den giftige svovelgassen er det et håndholdt spektrometer som brukes, og dermed kan skipene kun tas når de ligger til kai.
I Danmark har de tatt i bruk en relativt ny form for sensor, en slags “nese” de har festet til Storebæltsbroen mellom Nyborg og Korsør. Den kan oppdage om skip som passerer under broen bruker feil type drivstoff.
Color Line fikk flere ublide møter med denne “nesen” sommeren 2016, og resultatet ble tidenes største svovelbot.
I Norge finnes det ikke noe slikt, men nå utvider Sjøfartsdirektoratet kampen mot svovelsyndere med denne:
Sjøfartsdirektoratet skal bruke denne typen droner i kamp mot svovelsyndere. Foto: Sjøfartsdirektoratet
Fakta
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Klar ved kai for svovel-visitt
Det nye svovelregelverket, som trådte i kraft i 2015 (se faktaboks) går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff er redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området). Så langt er 12 rederier tatt for brudd på regelverket.
– Vi jobber hele tiden med å effektivisere og utvide kontrollene. Siden svovelutslipp er skadelig for luftkvaliteten er det viktig for oss å ha gode systemer som fanger opp de som ikke overholder kravene, sier Alf Tore Sørheim, avdelingsdirektør for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet.
De har nå inngått et samarbeid med Kystverket og Kystvakten om å bruke deres droner i kampen mot svovelsynderne.
Les også: Han fikk den første svovelstraffen
– Dette blir en ganske stor endring i måten å jobbe på. Kystvakten blir vår forlengede arm, og kontrollområdet vårt vil dermed øke kraftig.
Dronene skal legge seg bak skip, og “sniffe” eksos fra skorsteinen via en sensor som henger under dronen. I de tilfellene hvor den oppdager for høye svovelverdier, gir Kystvakten beskjed til Sjøfartsdirektoratet, som kan hive seg rundt og stå klar ved kaien for en uanmeldt visitt når skipet legger til.
– Å sjekke med droner først gjør at vi jobber mer risikobasert og effektivt. Vi trenger altså ikke gå ombord i fartøyer som har kommet seg gjennom Kystvaktens dronekontroll, sier Sørheim.
Trapper opp i år
Prosjektet er ennå i startfasen.
– Vi har vært ute én prøvetur så langt, for blant annet å teste manøvreringsegenskaper og hvorvidt sensoren klarte å fange opp svovelverdier. Så langt ser det veldig lovende ut, sier Sørheim.
Svoveldirektivet har halvert dansk svovelforurensing
Planen er å bli ferdig med testing før sommeren. Om alt går som det skal håper Sjøfartsdirektoratet å ha tilgang på til sammen fem droner med påmonterte svovelsensorer, som skal patruljere i norsk farvann.
Direktoratet har varslet at de trapper opp kontrolleringen i år, også før dronene skal ut i drift.
De har allerede tre saker i år hvor de har forhåndsvarslet rederier om overtredelsegebyr, og venter å dele ut langt flere bøter enn tidligere år.
Dagens nyhetsbrev
Den siste i rekken som har fått svovelbot fra Sjøfartsdirektoratet er Kiel-fergen til Color Line, Color Magic.
600.000 kroner har rederiet fått i bot for til sammen fem overtredelser av reglene om skipsdrift, i henhold til skipssikkerhetsloven og miljøsikkerhetsforskriften. Overtredelsene skal ha skjedd i løpet av kun én sommer.
Les mer om bakgrunnen her.
Dette er den største boten de har utsendt etter at det nye svovelregelverket trådte i kraft i 2015. Color Line har klaget på boten, siden de mener at de ikke har gjort noe galt.
Regelverket går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Ifølge Color Line er grunnen til at de flere ganger slo ut på en målestasjon i Danmark slik:
– For det første var kjølvannsinntakene våre blitt tilgrodd av skjell, så det ikke kom nok vann gjennom. I tillegg hadde i tekniske problemer med eksosgass-analysatorene, som viste seg å ikke være pålitelige i en periode. Vi har brukt ganske mye ressurser på å fikse begge deler, Svein Sørensen, daglig leder i Color Marine verksted AS.
Sjøfartsdirektoratet har ikke godkjent klagen, og saken vil bli avgjort av Klima- og miljødepartementet.
Color Magic er langt fra det eneste rederiet som har mottatt svovelbøter fra Sjøfartsdirektoratet. Her er oversikten over alle utgitte bøter frem til februar 2018:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Vi har ytterligere tre saker hvor vi har forhåndsvarslet rederiet om et mulig overtredelsegebyr for brudd på svovelregler, sier Sørensen i Sjøfartsdirektoratet.
Color Line-skipet markerte årets første bot. Med flere saker under behandling og økt kontrollvirksomhet venter direktoratet en økning i svovelgebyr i 2018.
Få også med deg:
Petoro leverte 87 milliarder kroner til statskassen i 2017, opp 21 milliarder fra 2016. – Vi er inne i en oppgangstid, sier administrerende direktør Grethe Moen.
Vindparkene som anlegges i Norge er i stor grad betalt av strømkundene. Til nå har de bidratt med tilsammen 6,2 milliarder, og mesteparten har gått til Sverige.
Et flertall på landsstyremøtet i Arbeiderpartiet sier et betinget ja til norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer.
Da oljekrisen kom, snudde Norwegian Weather Protection (NWP) i Knarvik seg raskt. Nå har de tredoblet omsetningen på to år.
Total E&P Norge AS satser på å redusere staben med mellom 50 og 70 stillinger når de blir til ett selskap sammen med Maersk Oil Norway. Ansatte som er villig til å slutte i oljeselskapet kan få inntil fem årslønner, pluss halvannen million fra arbeidsgiveren som takk. Staten tar det meste av regningen.
Grimstad-rederiet JJ Ugland flagger PSV Evita fra Norge til Storbritannia og bringer ombord Øst-Europeisk mannskap. Flere sjøfolk må gå, og forhandlingene er i gang. (Trade Winds)
Eksportprisen for fersk eller kjølt laks steg 3,7 prosent sammenlignet med forrige uke til 67,57 kroner per kilo, det skriver SSB i sin ukentlige oppdatering. Samtidig som prisen stiger øker også kvantumet med 3,9 prosent. (SSB)
Når myndighetene bare tildelte halvparten så stor kapasitet som Aker og Norway Royal Salmon ønsket seg, velger Aker å takke for seg. Aker Solutions skal imidlertid fortsatt arbeide for å realisere drømmen om fiskeoppdrett til havs. (E24)
Ungarske MOL skal i gang med en borekampanje på Mandalhøgda sør i Nordsjøen. Potensialet er på 434 millioner fat. (Petro.no)
Oceanteam er supendert fra Oslo børs. Bakgrunnen er en melding fra Finanstilsynet som kom tirsdag kveld hvor det kom frem at Oceanteam ASA har gitt mangelfull informasjon som kan være villedende for investorer i en melding 24. februar, hvor selskapet rapporterte om sitt resultat for 2017. (E24)
Verdien på bulk-skipene har økt med 433 milliarder: Ny oversikt fra Vesselsvalue, omtalt på Hegnar.no, viser at verdien på bulkskipene har skutt i været siden 2015.
48 sjøfolk må gå på land når to av båtene som Remøy Shipping har driftsansvaret for, NAO Prospector og NAO Guardian, om kort tid skifter til britisk flagg. (Vestlandsnytt)
Solstad Farstad vil endre vilkårene i et obligasjonslån knyttet til Deep Sea Supply-flåten slik at et eventuelt mislighold ikke skal ramme andre deler av rederiet. (Finansavisen)
I februar i år sendte Sjøfartsdirektoratet ut et straffegebyr på 600.000 kroner til Color Line for gjentatte brudd på svovelreglene. Det er den største boten de har utsendt etter at det nye svovelregelverket trådte i kraft i 2015 (se faktaboks under).
Regelverket går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Fakta
Forlenge
Lukke
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Ifølge Sjøfartsdirektoratet begynte det hele med at de mottok en rapport fra danske myndigheter sommeren 2016 om at fartøyet Color Magic hadde slått ut tre ganger på en dansk målestasjon for svovel på Storebæltsbroen. Den forbinder øyene Fyn i Nyborg og Sjælland i Korsør.
På grunnlag av den rapporten gjennomførte direktoratet et uanmeldt tilsyn på skipet hvor de hentet ut loggbøker.
Les også: Tar i bruk nytt våpen for å avsløre svovelsynderne
Senere den sommeren fikk de en ny rapport fra samme målestasjon som viste to nye tilfeller fra det samme skipet. Da direktoratet kontaktet danske myndigheter fikk de beskjed om ytterligere fire tilfeller hvor Color Magic hadde for høyt svovelinnhold i utslippene. Dette omtaler direktoratet i sitt magasin Navigare.
Color Magic går i rute mellom Oslo og Kiel i Tyskland.
STOREBÆLTSBROEN: Fra denne broen mener danske myndigheter å ha registrert for høyt innhold av svovel i drivstoffet til Kiel-fergen Color Magic.
– Minst fem regelbrudd på én sommer
Sett i lys av informasjonen fra målestasjonen på Storebæltsbroen, og fra overvåkingsloggen ombord, la Sjøfartsdirektoratet til grunn at Color Magic sitt reelle utslipp av svoveloksider oversteg grensene ved minst fem anledninger sommeren 2016.
– Vi sender over gebyret til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse så raskt som mulig. Det er vanskelig å si nøyaktig, men avgjørelsen ligger nok noen måneder frem i tid, sier Kjetil B. Sørensen som er seniorrådgiver ved avdelingen for regelverk og internasjonalt arbeid i Sjøfartsdirektoratet.
Han bekrefter at Color Line-boten er den største de har gitt siden Svoveldirektivet trådte i kraft 1. januar 2015.
Kartet viser grensene for området i Nord-Europa hvor det er påbudt med redusert svovelinnhold i drivstoffet.
Color Line er uenig
Color Line har sendt inn klage på straffegebyret.
– Vi føler ikke at vi har gjort noe galt, sier Svein Sørensen, daglig leder i Color Marine verksted AS.
Ifølge Color Line er grunnen til at de slo ut på målingene todelt.
– For det første var sjølvannsinntakene våre blitt tilgrodd av skjell, så det ikke kom nok vann gjennom. I tillegg hadde i tekniske problemer med eksosgass-analysatorene, som viste seg å ikke være pålitelige i en periode. Vi har brukt ganske mye ressurser på å fikse begge deler, sier Sørensen.
Les også: Han fikk den første svovelstraffen
Verken han eller konserndirektør i Color Line Marine, Jan Helge Pile, ønsker å kommentere saken utover dette, og henviser til klagen.
– Siden vi har sendt inn en klage ønsker vi ikke å prosedere saken før den er behandlet, sier Pile.
Sjøfartsdirektoratet har ikke godkjent klagen, og sender derfor saken videre til Klima- og miljødepartementet.
Color Group, som er morselskapet til Color Line, presenterte et heftig årsresultat for 2017 tidligere denne måneden, med nesten 5 milliarder kroner i inntekter.
Selskapet har gått nær en milliard i pluss før skatt de siste to årene. Samtidig varslet de at de utsetter børsnoteringen av selskapet.
Sendt ut 12 svovelbøter
I 2015, året Svoveldirektivet trådte i kraft, fakket inspektørene 11 svovelsyndere etter å ha gjennomført 200 drivstoffprøver. Det året sendte Sjøfartsdirektoratet ut 5 straffegebyr i størrelsesorden fra 100.000 kroner til 250.000.
Året etter ble det sendt ut fire gebyrer på 200.000 til 500.000. I 2017 ble det gitt ut to bøter på henholdsvis 200.000 og 400.000.
Det er altså utsendt 12 straffegebyr totalt.
– Vi har ytterligere tre saker hvor vi har forhåndsvarslet rederiet om et mulig overtredelsegebyr for brudd på svovelregler, sier Sørensen i Sjøfartsdirektoratet.
Color Line-skipet markerte årets første bot. Med flere saker under behandling og økt kontrollvirksomhet venter direktoratet en økning i svovelgebyr i 2018.
Les også: Svoveldirektivet halverte dansk svovelforurensing
Strengere svovelkrav fra 2020
