Kategoriarkiv: Offshore.no

Slik vil de droppe is fra laksekassene

Dagens nyheter En nordisk prosjektgruppe har nå funnet et alternativ til å drasse på tonn med is når man transporterer fisk. Det heter subchilling. Teknologien er utviklet på Island og går ut på å kjøle ned fisk i stedet for å fryse den. For laks er frysepunktet 2,3 minus celsius, mens subchilling stopper på 1,5 minusgrader. Albert Högnason fra islandske Skaginn3X, er teknologiutvikler i prosjektet. – Det er en virkelig stor forandring. Bare se til Nord-Norge, hvor de transporterer fisk hver dag, hele uken. Lastebilene inneholder 20 prosent is, sier Högnasson. Nordic Innovation har delfinansiert prosjektet. Innovasjonsrådgiver Elisabeth Smith sier man vil få en kjempestor miljøgevinst når man dropper isen, ved å spare CO2 på fly og frakt. – I tillegg viser det seg at det gir et mye ferskere produkt, sier hun. Forsker på Nofima Bjørn Tore Rotabakk har forsket på subchilling og lignende mekanismer i 15 år. Han sier at det er flere potensielle svar på hvorfor dette ikke er gjort før. Det ene har med tradisjon å gjøre. Fiskere og fiskehandlere over hele verden er vant med islagte kasser med fisk. At isen har klart seg, betyr at fisken fortsatt er fersk. Er isen borte, kaster man også fisken. Få også med deg: Femårsklassingen av leteriggen Borgland Dolphin endte med konkurs for Bergen Group Hanøytangen. Nå saksøker en av underleverandørene i prosjektet den tidligere styrelederen. Rederiet Eidesvik Offshore har signert en intensjonsavtale med Seabed Geosolution for bruk av Subsea Viking og Vantage. Kontrakten er ventet å vare ut 2018, og oppstart er henholdsvis i slutten av januar og begynnelsen av februar. Adonis leverer HR-system til franske Ponant. Selskapet skal bruke systemet på sine fem luksus-cruiseskip. Droner, datadrevet finans og David (28) vekket mest oppsikt i 2017. Her får du en gjensyn med de mest leste teknologiartiklene i 2017. Norge eksporterte 2,6 millioner tonn sjømat for 94,5 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3 prosent fra rekordåret 2016, ifølge Norges sjømatråd. To ansatte ved ConocoPhillips ønsket å redusere sine stillinger offshore til 50% på grunn av omsorg av barn under ti år. Saken endte i Arbeidstilsynes tvistenemd. ConocoPhillips godtar konklusjonen, som gikk i de ansattes favør, fra nemden. (Petro.no) En to kilometer lang del av en av ringveiene i den kinesiske storbyen Jinan er nå belagt med solcelle-panel. Veien åpnet like før nyttår, og skal produsere en million kWh og kraften skal brukes til å drive belysningen på veien. (Teknisk Ukeblad) Teknologiselskapet Maindeck lanserte sin nye digitale plattform like før jul. Nå har de hanket inn sin første storkunde: Wilhelmsen Ship Managment. Maindecks verktøy skal gi redere muligheten til å enkelt kontrollere prosjektspesifikasjoner på store skip. (Shifter) Stein Ivar Bye går fra Exxon Mobile til det svenske petroleumsselskapet Preem. Han vil blant annet være ansvarlig for vareforsyning, marked, raffinering og bærekraftig utvikling. (Dagens Industri) Håkon Aglen Fredriksen i investeringsselskapet Broodstock Capital mener leverandørindustrien til lakseoppdrett er i en tidlig utviklingsfase, og vil rette investeringer på en milliard kroner i deres retning. (iLaks) Mye tyder på at tankrederne vil få det tungt, også i 2018, skriver kommentator Bjørn Henning Grandal. – Opec og Russlands mål om å redusere lageroverskuddene er kanskje den største flaskehalsen. (Finansavisen) Teknologiselskapet TERP har hentet inn nye fem millioner gjennom investorer og Innovasjon Norge. Selskapet, som satser på interaktive lærebøker, er nå verdt 17,5 mill. (Finansavisen)

Adonis leverer HR-system til Ponant

Det er det norske IT-selskapet drevet fra Kvinnherad som skal levere nytt HR-system til Ponant. Systemet er laget for å håndtere personal- og lønningssystemer i cruiserederiet. Ponant er et fransk cruiserederi med fem skip per i dag. Selskapet har som mål å ha ni skip innen 2019. Kontraktsverdi er ikke oppgitt.

Eidesvik med avtale for to skip

Rederiet Eidesvik Offshore har signert en intensjonsavtale med Seabed Geosolution for bruk av Subsea Viking og Vantage. Kontraktsoppstart er henholdsvis i slutten av januar og begynnelsen av februar. Kontraktslengden er ventet å være ut 2018. I børsmeldingen skriver selskapet at de kommersielle betingelsene er konfidensielle mellom partene. Eidesvik har vært nær konkurs, men kom 5. januar frem til en løsning med kreditorene sine som skal holde dem flytende i nærmeste fremtid. Etter lengre forhandlinger kom partene frem til en midlertidig løsning om avdragreduksjoner fra bankene, samt 150 ferske millioner i egenkapital fra eierne. I mars i fjor fikk rederiet slettet 120 millioner i obligasjonsgjeld. Det skjedde like etter at 30 sjøfolk måtte gå.

Disse teknologi-sakene ble mest lest i fjor

Dette er Sysla Teknologi-sakene som ble mest lest i 2017: 1. Drone på snor Tross gjentatte tap i pitche-konkurranser, sluttet Andrea Holvik Thorson aldri å tro på konseptet om en drone på snor. Kort forklart består konseptet til 26-åringen fra Bergen og kollegene av en line som festes på stolper eller trær i to ender. På linen monteres et motorisert stativ, som holder et kamera på undersiden. Det er ikke bare hos Syslas lesere at idéen vekket interesse. Da de søkte om 30.000 dollar i crowdfunding, fikk de inn det på fire minutter. 2. Klynge-status i boks Finans-teknologi er tema som man har kunnet lese mye om i våre spalter det siste året. I oktober fikk den nye finansteknologi-klyngen Finance Innovation formell status som Arena-klynge.   3. Det nordmenn ikke kan 28 år gamle David Lara Arango fra Colombia kan noe alt for få nordmenn kan, meldte vi like før jul. På kort tid er saken om den unge maskinlæringseksperten fra Sør-Amerika blitt en av årets mest leste saker. – Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn i saken. 4. Gjorde det personlig I en av flere saker som kom ut av vårt Sysla Live-arrangement om finansteknologi i oktober, uttalte investor, seriegründer og styremedlem i Finance Innovation Henrik Lie-Nielsen, at han var redd for om det ville finnes noe for barna hans å gjøre i Bergen om 10-20 år. Dette dro han frem som en av hovedgrunnene til at han engasjerer seg i finansklyngen. 5. Vil sende studenter til havs Under Sysla Live på Ocean 2017 i november, snakket Roxel-sjef Dag Øyvind Meling for første gang om detaljene i utviklingskonsesjonen deres som ligger til behabandling hos Fiskeridirektoratet. Han vil ikke bare driver oppdrett fra gamle oljerigger til havs. Han vil også bruke den ledige kapasiteten på riggene til forskning og utdanning.  Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din! .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET 6. Fikk “push” av oljekrisen Oljeserviceselskapet PSW Group, med hovedkontor på Mongstad utenfor Bergen, har spesialisert seg på å støtte bore- og havbunnsoperasjoner på norsk sokkel. De har brukt oljekrisen til å utvikle en helt ny “capping stack”-teknologi. – Det handler om å posisjonere oss innenfor flere segmenter for å få større bredde og flere bein å stå på, sier Oddbjørn Haukøy, som nå har begynt å ansette folk igjen. 7. Digitalt tull I podkast-serien “De nye digitalsjefene” har vi snakket med flere av landets digitalsjefer. I mange av episodene, som du kan høre her, snakker vi blant annet om begrepet “digital”. En av dem som mener ordet allerede er passé, er CDO i Wilhelmsen, Inge André Sandvik.  8. Kan en liten dings bli større enn Google? Selskapet Disruptive Technologies fikk mye oppmerksomhet i løpet av fjoråret. Allerede i april var selskapets toppsjef, Erik Fossum Færevaag, gjest i vår podkast: Sysla Teknologi. Hør hvordan han da beskrev planene om å erobre tingenes internett fra Norge, du også.  Podcast link 9. Et nødvendig spark bak Oljekrisen har vært steintøff for mange. Men også nødvendig, mener Cognite-sjef John Markus Lervik. På Sysla Live under Atea Community sa mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkkes Aker BP at han ble overrasket over hvor dårlig det stod til i oljebransjen på ett område. 10. Stigende strømpriser Innen 1. januar neste år skal alle norske husstander ha installert en automatisk strømmåler. Det vil gi helt nye muligheter for selskaper og myndigheter til å hente inn forbruksdata. En av konsekvensene blir trolig høyere strømpriser på visse tidspunkt av døgnet, mener både myndigheter og næring.

Ny rekord på norsk sjømateksport

Det tilsvarer en økning på 3 milliarder kroner, og en volumøkning på 7 prosent fra 2016. – 2017 var nok et fantastisk år for norsk sjømateksport. Eksportverdien økte med 3 prosent, og vi ser en vekst i verdi og volum til oversjøiske markeder i Asia og USA. Samtidig var eksporten til EU uforandret fra 2016, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd. Norge har eksportert én million tonn fisk fra havbruk for 67,7 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3,6 prosent fra 2016. Fra fiskeri har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat for 26,8 milliarder kroner, som er en økning på 2,4 prosent. Laksen ga største verdier Laks var langt vei den viktigste arten for norsk sjømateksport i 2017, og sto for 68 prosent av den totale eksportverdien. Det tilsvarer over 64 millioner kroner. Økte priser på laks for forbrukere har hatt innvirkning på eksporten, og redusert etterspørselen etter laks i Europa. – Siden Europa er det dominerende markedet for norsk laks, får en reduksjon i laksesalget stor innvirkning på eksportprisen. Dette har bidratt til lavere laksepriser i andre halvår, sier Larsen. Også torsk og makrell var viktige for eksporten. Ørret bidro derimot til å trekke ned volumet, og eksport fra havbruk blir dermed uendret fra 2016. Færre norske produsenter som satser på ørret, samt bortfall av det russiske markedet er noen av grunnene til nedgangen. – For hvitfisk ser vi at økt verdi skyldes økt eksportvolum, men det er forskjell mellom artene. Norske eksportører fikk blant annet bedre betalt for de fleste produkter av torsk i 2017 sammenlignet med 2016, sier Larsen. Viktige markeder USA, Kina og Vietnam er de største vekstmarkedene i 2017. Norge har eksportert 539.000 tonn sjømat for 18,7 milliarder kroner til Asia i 2017, en økning på 8 prosent fra året før. – Økt sjømatkonsum i Asia er drevet av økt kjøpekraft i en voksende middelklasse og forbedret distribusjon. Vi forventer at veksten vil fortsette å øke fremover og et eksempel er potensialet til Kina, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Kina, Sigmund Bjørgo. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er fornøyd med resultatet. – Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Og årets eksportrekord befester næringens posisjon. Regjeringens ambisjon er at sjømatnæringen skal vokse og skape flere arbeidsplasser, sier han.

Saksøker tidligere Bergen Group-topp for inntil 35 millioner kroner

Rogaland-firmaet Maritime Construction Solutions (MCS) mener å ha tapt cirka 50 millioner kroner på arbeidet de gjorde på riggen Borgland Dolphin for Bergen Group Hanøytangen (BGHT) i slutten av 2014. Noe av pengene har MCS fått igjen fra konkursboet, etter at Bergen Group-selskapet slo seg konkurs i 2015. Resten, 35 millioner pluss renter, vil styreleder Ingolf Midttveit ha av den tidligere styrelederen og daglige lederen i Bergen Group Hanøytangen, Asle Solheim. Det er reglene i aksjeloven som åpner for at styremedlemmer i selskap kan bli holdt økonomisk ansvarlig (se fakta). Solheim aviser at det foreligger noe grunnlag for å holde ham erstatningsansvarlig. Den sivile rettssaken starter i Stavanger tingrett 15.januar. – Skyldes uaktsomhet fra MCS sin side Fakta Styreansvar Erstatningsansvaret fremgår av aksjelovens kapittel 17. Alle medlemmer av et selskaps styre eller bedriftsforsamling, også ansatte representantene, kan bli erstatningsansvarlige for sine handlinger eller unn latelser som tillitsvalgte. Erstatningsansvar kan oppstå for tap påført selskapet, selskapets aksjonærer og utenforstående. For å bli ansvarlig må man ha utvist forsett («med vitende og vilje») eller uaktsomhet («burde ha skjønt»). Kilde: www.jusstorget.no Lovdata  – Asle Solheim har handlet i strid med en rekke regler han som daglig leder og styreleder i Bergen Group Hanøytangen var forpliktet til å følge. Det skriver saksøkers advokat Ellen Cecilie Mostad i advokatfirmaet Haver i sluttinnlegget som er sendt til Stavanger tingrett. Solheims advokat Reidar Smedsvig i Arntzen de Besche krever i sitt sluttinnlegg at Solheim frifinnes, og at MCS erstatter saksomkostningene. Solheim og advokaten mener MCS kan takke seg selv for situasjonen de havnet i: “(…) det eventuelle tapet MCS er påført, og med stor sannsynlighet også den etterfølgende konkursen i BGHT og det tapet øvrige kreditorer dermed et påført, i stor grad skyldes uaktsomhet og vesentlig mislighold fra MCS sin side under inngåelsen og den delvise gjennomføringen av kontrakten med BGHT.” – Ser frem til å få saken belyst Verken Midttveit i MCS eller Solheim, som gikk av som styreleder i BGHT høsten 2015, ønsker å kommentere saken. MCS’ advokat Ellen Cecilie Mostad er også ordknapp, men forklarer hvorfor de saksøker Solheim personlig. – Et styremedlem i et aksjeselskap er personlig ansvarlig for å utføre styrevervet på en aktsom måte, både overfor selskapets aksjonærer og overfor selskapets leverandører og kreditorer. Vår klient er påført et betydelig tap i forbindelse med en kontrakt de inngikk med Bergen Group Hanøytangen AS på et tidspunkt da Asle Solheim var styreleder og daglig leder i Hanøytangen og konsernsjef i Bergen Group-konsernet, sier Mostad til Sysla. – Utover det ønsker jeg ikke å forhåndsprosedere saken i media, men vår klient ser frem til å få saken belyst i sin fulle bredde i retten, sier hun. – Brukte selskapet for å redde Bergen Group Av sluttinnlegget går det frem at MCS hevder BGHT hadde betydelig negativ egenkapital da de inngikk kontrakten med MCS, og at “selskapet var uten relevant støtte fra Bergen Group-konsernet, som selv var i økonomisk krise”. Videre hevder saksøkeren at Solheim som styreleder i selskapet egentlig overlot arbeidsoppgavene rollen medfører til konsernstyret i morselskapet, Bergen Group ASA, og at de igjen brukte det heleide datterselskapet i “et forsøk på å løse konsernets likviditetsutfordringer”. De øvrige punktene Solheim saksøkes for er brudd på informasjonsregelen i regnskapsloven, manglende etablering av “lukket betalingssystem” og brudd på opplysnings- og lojalitetsplikten ved kontraktsinngåelse, i tillegg til flere punkter som gjelder urettmessig heving av kontrakt. – MCS selv skyld i problemene Asle Solheim opplyser til Sysla at dette for hans del dreier seg om en forsikringssak. Hans advokat Reidar Smedsvig forklarer at dette har bakgrunn i at hans klient hadde en styreansvarsforsikring da han satt som styreleder i Bergen Group Hanøytangen. – Vil det si at Solheim ikke må betale noe dersom saksøker får medhold? – Vi legger til grunn at han skal frifinnes. Utover det legger vi til grunn at det er forsikringsselskapet som skal betale dersom vi ikke skulle få medhold. Forsikringsselskapet er ikke part i retten, men kostnadene dekkes av dem, sier Smedsvig, som ikke ønsker å kommentere saken utover det. – Vår posisjon er at dette er en sak vi fører i retten, og ikke i media. – Prøvde å løse situasjonen Av sluttinnlegget til Smedsvig går det frem at de hevder beslutningen om å heve kontrakten med MCS skjedde etter omfattende og langvarige problemer med manglende kapasitet og kvalitet på MCS sin utførelse av arbeidet. De hevder også at BGHT forgjeves hadde iverksatt betydelige tiltak for å avhjelpe situasjonen, og skriver at den endelige beslutningen om heving skjedde etter sterkt påtrykk fra oppdragsgiveren og i samsvar med et klart råd fra prosjektorganiasjonen. Risikoen i prosjektet burde heller ikke komme som noen overraskelse, mener Solheims advokat. “I dette tilfellet var det klare forhold knyttet til tidligere kontraktsarbeid MCS hadde utført for BGHT, offentlig tilgiengelig informasjon om BGHT og konsernet, samt vilkårene i kontrakten mellom BGHT og MCS som klart tilsa at risikoen for MCS ikke var ubetydelig”, skriver Smedvig i sluttinnlegget, og fortsetter: “MCS kan ikke i ettertid holde Solheim ansvarlig for at den risikoen som MCS derved aksepterte faktisk ble realisert.” Riggjobb gikk skeis Bakteppet i denne saken er at den børsnoterte verftsgruppen Bergen Group i 2013 bestemte seg for å satse på offshore-markedet, etter å ha lidd store tap. Det heleide datterselskapet Bergen Group Hanøytangen, bygget rundt en enorm tørrdokk på Hanøytangen utenfor Bergen, skulle være spydspissen i satsingen, som Atle Solheim ble hyret inn for å lede. Borgland Dolphin i tørrdokken på Hanøytangen. De nye planene ble aldri den suksessen Bergen Group hadde håpet. Offshore-markedet stupte som en følge av fall i oljeprisen høsten 2014. Omtrent samtidig landet BGHT sin første store kontrakt: femårsklassingen av Fred. Olsen Energy sin nesten 40 år gamle leterigg Borgland Dolphin. Prosjektet skulle ta 90 dager, men var ikke ferdig før det var gått drøye fem måneder – i februar 2015. Jobben medførte betydelige tap for BGHT og underleverandørene. I september samme erklærte styret i BGHT selskapet konkurs. Noen måneder tidligere hadde Asle Solheim varslet at han ville gå av som styreleder og daglig leder i Bergen Group Hanøytangen, etter drøye to år ved roret. 95 millioner i uavklarte krav Oppryddingsarbeidet etter konkursen er fortsatt ikke ferdig. Bostyrer i konkursboet, advokat Gunnar Haahjem, sier de i dag er ferdig med cirka 75 prosent av bobehandlingen. – Det som gjenstår er en del krav som er bestridt av boet, hvor vi ikke har fått god nok dokumentasjon enda. Det er en håndfull krav, og en del av disse vil nok gå via rettsapparatet før vi får en endelig avklaring, sier han. De bestridte kravene beløper seg til over 95 millioner kroner. Haahjem beskriver bobehandlingen som svært kompleks. – Det er også store beløper det er snakk om, siden prosessen med å klasse Borgland Dolphin tok lenger tid enn planlagt, sier advokaten, som blir kalt inn som vitne i rettssaken mot Asle Solheim. – Insolvent våren 2015 Et av spørsmålene han nok vil få, er når Bergen Group Hanøytangen ble insolvent, altså på hvilket tidspunkt de ikke lenger evnet å betale det de skyldte kreditorene sine. – I den første rapporten fra borevisoren settes insolvenstidspunktet til utpå våren 2015, sier Haahjem. Det er flere måneder etter at BGHT hadde hevet kontrakten med MCS. I en voldgiftsak mellom konkursboet i BGHT og Fred. Olsen Energy, som endte med at sistnevnte måtte betale 60 millioner kroner til konkursboet, kom det frem opplysninger som vil kunne tenkes å ha betydning for fastsettelsen av dette tidspunktet. Hahhjem sier at verken han eller borevisor har gjort noen oppdatert vurdering av insolvenstidspunktet etter dette. – Det er mulig det vil bli gjort, men foreløpig er det ikke det. – Halvparten endte med domfellelse Antall saker der styremedlemmer blir saksøkt, stiger kraftig. I 2015 gikk advokatfirmaet Schjødt gjennom alle rettssaker hvor styreansvar har vært påberopt i perioden 2000 – 2014. De fant at det var avsagt minst 150 slike dommer i løpet av de 15 årene, og at halvparten ble avsagt i løpet av de siste fire årene i perioden. Av dommene advokatfirmaet så på, endte cirka halvparten med at styremedlemmer ble dømt som ansvarlige. Det er satt av nesten tre uker til rettssaken mellom MCS og Asle Solheim, hvor retten skal høre forklaringen til 15 vitner og 2 sakkyndige.

Vil eksportere superkjølt laks til japanske sushirestauranter

I flere år har flere nordiske selskaper og forskningsinstitusjoner arbeidet med et såkalt subchilling-prosjekt. Subchilling betyr å kjøle ned fisk, men ikke å fryse den helt. Det er forsøkt på både villfisk og oppdrettslaks. Nå har de testet ut teknologien i industriell skala, og resultatene er oppløftende, skal man tro Nordic Innovation som har delfinansiert prosjektet. Slik fungerer det Et vanlig kjølerom har en maksgrense på fire varmegrader. Det vanlige er å legge laksen på is i kjølerommet.  I dette tilfellet kjøles laksen ned til 1,5 minusgrader i kjernen. Frysepunktet for laksen er på 2,3 minusgrader, forteller Albert Högnason fra islandske Skaginn3X, som er teknologiutvikler i prosjektet. På denne måten fryses bare 20 prosent av vannet i fisken. – Vi vil ikke krystallisere kjøttet. Det blir mer energi i kjøttet, sier Högnason. Ved 1,5 minusgrader vil man utsette rigor mortis, altså dødsstivhet, den stive perioden fisken går inn i etter den er slaktet. Etter rigor mortis er den bøyelig igjen, og kan fileteres. Når dette gjøres senere, har forskerne funnet ut at kjøttet har vanskeligere for å revne.  Teknologien er dyr, ifølge Högnasson. Han vil ikke gå i detaljer på hvordan de klarer det, men kan avsløre at de legger fisken i vann som holder 2-3 minusgrader. Vannet beveger seg hurtig, og fryser derfor ikke. Fakta Forlenge Lukke Subchilling av fisk Teknologi utviklet på Island. Kjøler ned fisk i stedet for å fryse den. For laks er frysepunktet 2,3 minus celsius, mens subchilling stopper på 1,5 minusgrader. Gir store kostnadsbesparelser og miljøgevinster. Viser økning i kvalitet mot fisk kjølt på is. Samarbeid mellom Nordic Innovation, Grieg Seafood Finnmark (NO), Matis (IS), Skaginn (IS), Fisk Seafood (IS), Iceprotein (IS), Hätälä (FIN), Norway Seafood (DK), Rannis (IS). Kostnadsramme på 8 millioner kroner. – En virkelig stor forandring Både Högnasson og Smith er begeistret over hva de har fått til i prosjektet.  – Det er en virkelig stor forandring. Bare se til Nord-Norge, hvor de transporterer fisk hver dag, hele uken. Lastebilene inneholder 20 prosent is, sier Högnasson. – I stedet for å drasse på isen over mange tusen kilometer, vil man nå kunne kjøle ned fisken på en annen måte. Da vil man få en kjempestor miljøgevinst, ved å spare CO2 på fly og frakt. I tillegg viser det seg at det gir et mye ferskere produkt, sier Elisabeth Smith, innovasjonsrådgiver i Nordic Innovation. De er underlagt Nordisk råd, og har gått inn med fire millioner kroner i prosjektet. Grieg Seafoods har ledet forsøket, og har gått inn med like mye penger. Elisabeth Smith. Foto: Nordic Innovation Derfor har de ikke gjort det før Men det høres jo for godt ut, for enkelt ut til å være sant. Hvorfor har man ikke gjort dette over hele linjen, og benyttet seg av ferskere fisk og mindre fotavtrykk (eller større andel av fisk i lasten, om man vil) før? Forsker på Nofima Bjørn Tore Rotabakk har forsket på subchilling og lignende mekanismer i 15 år. Han sier at det er flere potensielle svar på hvorfor dette ikke er gjort før. Det ene har med tradisjon å gjøre, hvor kundene som kjøper fisk og produsenten egentlig er fornøyd med hvordan det fungerer. – Fiskeribransjen er en relativt konservativ bransje, sier han. Fiskere og fiskehandlere over hele verden er vant med islagte kasser med fisk. At isen har klart seg, betyr at fisken fortsatt er fersk. Er isen borte, kaster man også fisken. – Det ligger en forsikring i at isen er der. Hvis aggregatet på en trailer svikter, eller det i omlastning ikke er et kjølerom, er det fortsatt is der. Det tror jeg er vanskelig for mange å gi slipp på, sier Rotabakk. Investeringen i utstyr er også kostbar. Likevel ser han optimistisk på rapporten til Nordic Innovation. – Resultatene er gode. Regnestykket er at du får mindre transport, da du ikke skal ha is som skal transporteres til kontinentet. Og det er bevist at du får bedre kvalitet, sier forskeren.

Klimaendringene tapper havet for oksygen

Områdene omtrent uten oksygen er blitt fire ganger så store siden 1950, ifølge en ny studie. I disse områdene, som ligger nær kysten mange steder i verden, er det også svært lite liv. Det anslås at områder med svært lite oksygen nær kystene har blitt ti ganger så store i samme periode. I alle verdens hav sett under ett har slike områder vokst med 16 prosent – og de dekker nå et areal større enn Nord-Amerika og Afrika til sammen. Utviklingen kan få dramatiske konsekvenser for livet i havet, og for fiskerinæringen i mange land. – Alvorlige konsekvenser Denise Breitburg fra Smithsonian Environmental Research Center, som har ledet arbeidet med den nye studien, sier oksygentap i havet er blitt knyttet til masseutryddelser av arter tidligere i jordas historie. – Med den nåværende utviklingen er det dit vi er på vei. Men konsekvensene for mennesker er så alvorlige at det er vanskelig å forestille seg at det vil gå så langt, sier Breitburg til avisaThe Guardian. At global oppvarming og forurensing fra landbruket kan tappe havet for oksygen, har vært kjent lenge. Men den nye studien, som er publisert i forskningstidsskriftet Science, skal være den mest omfattende undersøkelsen av fenomenet så langt. – Tapet av oksygen i havet er en av de mest alvorlige konsekvensene av menneskelig aktivitet for miljøet på jorda, sier Breitburg. Forurensing fra landbruket Når vann blir varmere, kan det ikke lenger holde på like mye oksygen som før. Global oppvarming forandrer i tillegg havstrømmene – noe som gjør at oksygenrikt vann mange steder holder seg nær overflaten i stedet for å synke nedover i havet. Forurensing fra landbruket kan i tillegg føre til oppblomstring av alger og bakterier som bruker opp oksygenet. At det finnes områder med lite oksygen ute på det åpne havet, er i utgangspunktet normalt. Men disse områdene har vokst betydelig, og utviklingen vil høyst sannsynlig fortsette hvis ikke effektive tiltak iverksettes for å hindre forurensing og stanse den globale oppvarmingen. Livsviktig Samlet sett er det så langt blitt 2 prosent mindre oksygen i havet siden 1950, ifølge den nye studien. I likhet med mennesker og dyr på land er fisk og andre dyr i havet avhengig av oksygen for å leve. – Hvis du ikke kan puste, er det ingenting annet som betyr noe. Det beskriver situasjonen, sier Breitburg. Enkelte mikroorganismer trives godt i havvann med lite oksygen. Men en del av disse organismene produserer store mengder lystgass – som bidrar til å forsterke den globale oppvarmingen. Overfiske og koralldød Klimaendringer og forurensing skader livet i havet også på en lang rekke andre måter enn at oksygennivået synker. Plastforurensingen i sjøen har fått et enormt omfang, og noen anslag tyder på at det kan være mer plast enn fisk i havet i 2050. Den globale oppvarmingen og stigende temperaturer i sjøen gjør stor skade på tropiske koraller, og forskere frykter at de aller fleste korallrevene kan være ødelagt om noen tiår. I tillegg blir havvannet surere på grunn av de menneskeskapte utslippene av CO2 – noe som kan skade mange ulike typer havlevende dyr. Og overfiske har ført til kollaps i fiskebestander en rekke steder på kloden.

California vil stanse Trumps oljeplaner utenfor USAs vestkyst

I 1969 ble kysten ved Santa Barbara sør i California rammet av det som da var den største oljekatastrofen i USAs historie. Siden har både miljøvernene og politikere sørget for å få på plass et omfattende regelverk som gjør det svært vanskelig, hvis ikke umulig, for Trump-administrasjonen å starte den omstridte oljeletingen. Trump-administrasjonens plan ble lagt fram av innenriksdepartementet torsdag. Den innebærer at store områder i Atlanterhavet, Stillehavet og Arktis åpnes for oljeleting. Men planen har møtt massiv kritikk både blant miljøvernere og politikere. Guvernør sier nei Californias guvernør Jerry Brown sier han vil gjøre det som trengs for å hindre at det igjen letes etter olje utenfor vestkysten av USA. Guvernørene i Washington og Oregon, begge delstater langs USAs vestkyst, har kommet med samme beskjed. Både byråkrater, naturverngrupper og analytikere i oljeindustrien sier at California har et solid regelverk og en rekke juridiske verktøy til å hindre at Trumps oljeeventyr blir en realitet. En av grunnene er at delstatene kontrollerer farvannet som ligger nærmest kysten, noe som gjøre det umulig for oljeselskapene å bygge oljerørledninger som eventuelt skal knytte plattformene sammen med raffinerier og transportsentre på land, såfremt delstatene ikke sier ja. – Dyr affære – Operatører opererer vanligvis ikke utenfor delstater som ikke ønsker produksjon, sier Kevin Book, analytiker ved ClearView Energy Partners i Washington. Oljeselskapene kan eventuelt omgå problemet ved å bruke skip til å frakte oljen i føderalt farvann i stedet for i farvannene som er under delstatenes kontroll. Men ifølge Book vil oljeutvinningen bli svært dyr som følge av alle problemene selskapene risikerer å støte på. Men dagens oljepriser går regnestykket ikke opp, framholder analytikeren.